Ved EØS-komiteens beslutning nr. 59/96 av 25. oktober 1996 (vedlagt proposisjonen) ble rådsdirektiv 96/9/EF om rettslig vern av databaser tatt inn i EØS-avtalen. Reglene vil inngå i EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett. Beslutningen i EØS-komiteen ble fattet med forbehold om Stortingets godkjenning, fordi gjennomføringen i norsk rett krever lovendring.

       Stortinget inviteres gjennom proposisjonen til å samtykke i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 59/96.

       Direktivteksten i norsk oversettelse følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

       Gjennomføringen av databasedirektivet medfører at det må foretas endringer i lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven). De avveininger som må gjøres i forbindelse med gjennomføringen av direktivet forelegges Stortinget i en egen proposisjon fra Kulturdepartementet.

Forholdet til norsk rett og vurdering i forhold til EØS-avtalen

       I norsk rett reguleres de forhold som direktivet omhandler i lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk. I åndsverkloven er det ingen særskilt lovregulering av databaser, men databaser er vernet etter de generelle regler om vern av åndsverk dersom de alminnelige vilkår for vern av åndsverk er oppfylt. Vernetiden er 70 år etter opphavsmannens død, altså den samme som for tilsvarende databaser etter direktivet. Databaser som ikke regnes som åndsverk kan oppnå vern etter den såkalte « katalogbestemmelsen » i åndsverkloven § 43, som gir 10 års ettergjøringsvern for « formular, katalog, tabell og lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger ... ». For databaser som ikke regnes som åndsverk gir databasedirektivet således fem års lengre vernetid enn det som kan oppnås etter åndsverkloven i dag.

       Regjeringen finner at databasedirektivet ivaretar norske interesser på en tilfredsstillende måte og tilrår på dette grunnlag at Norge godkjenner EØS-komiteens beslutning om å innlemme det i EØS-avtalen.

Administrative og økonomiske konsekvenser

       Databasedirektivet antas ikke å medføre administrative eller budsjettmessige konsekvenser av betydning.