1. Sammendrag

1.1 Riksrevisjonens oppgaver

       Riksrevisjonen har 21. mars 1996 lagt frem melding til Stortinget om virksomheten - Dok.nr.2 (1995-1996).

       Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan i forhold til forvaltningen.

       Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnlovens § 75 k, Lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgave er å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

       Riksrevisjonen har bl.a. ansvar for å:

       I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene skal Riksrevisjonen veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

       Riksrevisjonen oversender Stortinget følgende dokumenter:

Aktuelle utviklingstrekk i forvaltningen

       På flere områder innenfor forvaltningen skjer det endringer som har betydning for Riksrevisjonens arbeid. Spesielt nevnes at nytt økonomireglement for staten ble fastsatt i 1996 og innføring av statens konsernkontoordning.

       Flere statlige virksomheter har i 1996 fått endret organisasjonsform, her nevnes spesielt endret organisasjon for tidligere NSB og Postverket som har hatt særlig betydning for Riksrevisjonen.

       Et økende antall virksomheter endrer eller anskaffer nye edb-baserte økonomisystemer. Kontroll med disse er en ressurskrevende oppgave for Riksrevisjon, særlig etter som kompleksiteten i systemene øker.

       I ny lov om folketrygd (Folketrygdloven) er det klargjort at trygderevisjonen skal være intern revisjon for Rikstrygdeverket og Riksrevisjonen vil fra og med regnskapsåret 1997 ha det fulle revisjonsansvar for trygdeetatens/folketrygdens regnskaper.

       Endringene i departementsstrukturen, med bl.a. etableringen av Planleggings- og samordningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet har medført endringer i Riksrevisjonens interne organisering, med virkning fra 1. januar 1997.

1.2 Organisasjon og personale

       Riksrevisjonens øverste ledelse er et kollegium bestående av fem stortingsoppnevnte riksrevisorer. Det nåværende kollegium er valgt for perioden 1. juli 1994 - 30. juni 1998 og har følgende sammensetning:

       Leder: Tidligere stortingsrepresentant, Bjarne Mørk-Eidem

       Varamedlem: Tidligere stortingsrepresentant, fylkeskultursjef Åse Klundelien

       Nestleder: Tidligere stortingsrepresentant, fylkestannlege Johan Buttedahl

       Varamedlem: Fylkessekretær Inger Reistad

       Medlem: Tidligere stortingsrepresentant, Rikard Olsvik

       Varamedlem: Tidligere stortingsrepresentant, Liv Stubberud

       Medlem: Tidligere stortingsrepresentant, advokat Tore Haugen

       Varamedlem: Tidligere stortingsrepresentant, avdelingssjef Otto Lyng

       Medlem: Tidligere stortingsrepresentant, Hanna Kvanmo

       Varamedlem: Tidligere stortingsrepresentant, Helga Haugen

       Riksrevisjonen fikk endret organisasjon fra 1. januar 1996 med bl.a. egen avdeling for forvaltningsrevisjon og spesialavdeling med bl.a. ansvar for revisjon av statens forretningsvirksomhet og kontroll med forvaltningen av statens eierinteresser i aksjeselskaper, særlovselskaper m.v.

       Et økt arealbehov ved hovedkontoret resulterte i at Riksrevisjonen i november flyttet inn i nye lokaler i Pilestredet 42.

       I 1996 ble revisorene på Hamar samlokalisert, og det arbeides med samlokalisering for de stedlige revisjonene i Trondheim og Bergen.

       Totalt hadde Riksrevisjonen i 1996 en stillingsramme på 443. 420 hjemler var besatt ved årsskiftet og 17 stillinger var under tilsetting (inkludert vikariater). 93 stillinger var knyttet til stedlig revisjon utenfor Oslo. Som følge av målsettingen om spesialisering i forbindelse med omorganiseringen, har Riksrevisjonen forsøkt å rekruttere inn fagspesialister i større grad ved å øke antall rådgiverstillinger. Videre har økt grad av spesialisering medført endring i opplæringsbehovet.

       Den interne kursvirksomheten har vært mindre enn planlagt i 1996 som følge av omorganiseringen.

       Et større lederutviklingsprogram for topplederne og mellomlederne startet opp. Programmet ble initiert og utviklet internt, mens den praktiske gjennomføringen ledes av to eksterne konsulenter. Programmet videreføres i 1997 og avsluttes i 1998. Videre nevnes: Arbeid med lokal lønnspolitikk, (spørsmålet om Riksrevisjonens tariffrettslige stilling er ikke endelig avklart), utvikling av et ytelsesvurderingssystem samt et stillingsvurderingssystem som ble tatt i bruk for ledige stillinger i 1996.

       28 tjenestemenn sluttet i 1996, hvorav 8 på grunn av oppnådd pensjonsalder. I forbindelse med omorganiseringen hadde Riksrevisjonen ansettelsesstopp fra mars 1995, og mange stillinger var derfor ledige ved inngangen til 1996. I løpet av året tiltrådte 44 personer etaten, 23 kvinner og 21 menn.

       Riksrevisjonens tilsatte har en bredt sammensatt kompetanse. I de senere år er det i økende grad rekruttert medarbeidere med høyere utdanning.

       Av 420 tilsatte pr. 31. desember 1996 var 210 menn og 210 kvinner.

       Handlingsplan for likestilling er fulgt opp i 1996. Målsettingen om 40 % kvinneandel er nådd i mellomledergruppen. For gruppen hovedrevisor/førstekonsulent er kvinneandelen på 39,6 %. For gruppen revisjonsrådgivere og prosjektledere er kvinneandelen 28,0 %, en økning på ca 5 %.

       Utviklingen for avansement til lederstillinger og høyere saksbehandlerstillinger har de senere år vært positiv. For 1996 er det rapportert i forhold til kjønnsfordeling til særskilte oppgaver internt. For faste stedfortredere i seksjonene er fordelingen 51 % kvinner, og for faglige koordinatorer i seksjonene viser fordelingen 52 % kvinner.

       Sykefraværet i Riksrevisjonen i 1996 var 4,2 % (4,85 %).

1.3 Riksrevisjonens aktiviteter

       Høsten 1996 ble arbeidet med en gjennomgang og vurdering av Riksrevisjonens lov og instruks igangsatt. Det tas sikte på at utredningen skal være ferdig ved årsskiftet 1997-98.

       Arbeidet med evaluering og videreutvikling av Riksrevisjonens revisjonsveiledninger ble igangsatt i 1996 og er planlagt sluttført innen utgangen av 1997.

       Arbeidet med å utvikle et nytt plan- og rapportsystem er igangsatt, dette omfatter også utvikling av et system for vurdering av risiko og vesentlighet på strategisk nivå som skal være et ledelsesverktøy for styring av ressursbruken. Videre er et eget temahefte for revisjon av statlige anskaffelser utarbeidet.

       For å øke effektiviteten er det lagt vekt på å etablere og utvikle videre edb-løsninger for revisjonsarbeidet, bl.a. ved kontroller av skatteligning og merverdiavgift og lønnsrevisjon, samt at det er opprettet elektronisk tilgang til statsregnskapsdata.

       I forbindelse med planleggingen for 1997 er 22,5 hjemler knyttet til nåværende regnskapsrevisjon frigjort. 11 ble frigjort i tilknytning til bortfall av oppgaver i forbindelse med omorganiseringen av NSB og Postverket og de resterende vil være effektiviseringsgevinster knyttet til regnskapsrevisjonen. 11 av disse er overført til forvaltningsrevisjonen, og de resterende hjemler vil bli omdisponert til styrking av en del administrative oppgaver og til overtakelse av revisjonsansvaret for trygdeetaten.

Revisjonsarbeidet

       Organisasjonsendringene har medført at en del stillinger har vært ubesatt deler av året, og dette har hatt konsekvenser for arbeidet i enkelte seksjoner.

       Resultatet av revisjonen viser at kvaliteten på regnskapene gjennomgående er god, selv om enkelte regnskaper har hatt slike mangler at de ikke kunne godkjennes, jf. Dok.nr.1 (1996-1997). Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte etater om de saker som har vært behandlet.

       I Dok.nr.1 (1996-1997) er det tatt opp til sammen 49 saker. Det ble gitt antegnelser til 38 av sakene, 11 saker ble tatt opp til orientering og 11 enkeltsaker oversendt Stortinget i 1996.

I tillegg er følgende saker oversendt Stortinget i 1996 som eget dokumentnummer:

       Dok.nr.3:05 (1995-1996) Riksrevisjonens undersøkelse av rutiner vedrørende kjøp av konsulenttjenester i Nærings- og energidepartementet og underliggende etater

       Dok.nr.3:06 (1995-1996) Riksrevisjonens undersøkelse om forvaltningen av statlige garantiordninger

       Dok.nr.3:07 (1995-1996) En undersøkelse vedrørende statens ordning med driftstilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

       Dok.nr.3:08 (1995-1996) Riksrevisjonens antegnelse vedrørende kontrollen og den overordnede styring med fellesinnkrevingen av skatt og folketrygdavgift

       Dok.nr.3:09 (1995-1996) Riksrevisjonens antegnelse vedrørende habilitetsspørsmål og konsulentbruk knyttet til TRESS-90

       Dok.nr.3:01 (1996-1997) En gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1989-1994 desidert « Til observasjon »

       Dok.nr.3:02 (1996-1997) Riksrevisjonens antegnelse vedrørende skatte- og avgiftsforvaltningen

       Dok.nr.3:03 (1996-1997) Riksrevisjonens antegnelse vedrørende Personalsenteret i Norges Statsbaner

       Dok.nr.3:04 (1996-1997) Riksrevisjonens kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse i saker som gjelder aksjeselskaper, statsforetak og enkelte organer m.v. organisert ved særskilt lov, herunder Norges Bank, for 1995

       Dok.nr.3:05 (1996-1997) Riksrevisjonens undersøkelse av manglende utnyttelse av gitte bevilgninger

       Dok.nr.3:06 (1996-1997) Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingsrutinene i Trygderetten

       Regnskapsrevisjonen er gjennomgående basert på en vurdering av risiko og vesentlighet. Det ble satset særlig på revisjon av anskaffelser i 1996, herunder bl.a. større anskaffelsesprosjekter i Forsvaret, hvor det er tatt opp forhold vedrørende prosjektstyring og kontraktsbetingelser. Under samferdselsområdet er det tatt opp mangler ved økonomistyringen vedrørende flere større veianlegg, herunder anbudsrutiner og kvalitetsrutiner.

       Kontroll med tilskudd har vært et prioritert område, her nevnes spesielt dagpenger til arbeidsledige, og integreringstiltak for integrering av flyktninger, samt undersøkelser av bilateral bistand til to utviklingsland. Undersøkelsene viste bedring i forhold til tidligere.

       Videre har Statens inntekter vært et prioritert område, og kontrollene har avdekket betydelige svakheter innenfor bl.a. skatteområdet.

       Ved kontroller knyttet til edb-baserte økonomisystemer er det i flere tilfeller påvist svakheter.

       Det er videre gjennomført en undersøkelse av lønns- og regnskapssentralene under skattefogdetaten.

       I 1996 har arbeidet med å gi brukstillatelser til edb-baserte økonomisystemer vært ressurskrevende. I forbindelse med innføring av nytt økonomireglement for staten med funksjonelle krav har Riksrevisjonen endret praksis og vil heretter vurdere systemene som del av den planlagte regnskapsrevisjon.

       De gjennomførte ettersynene, 262 i alt, har bl.a. avdekket kassedifferanser og differanser vedrørende bank- og postgirokonti, mangler ved materialforvaltning, svikt i internkontroll og mangelfulle anvisningsrutiner.

       Riksrevisjonen har i 1996 behandlet 43 saker vedrørende avskrivninger av fordringer. Det samlede beløp for disse var ca 2,1 mill. kroner, hvorav ca 1,6 mill. var avskrivninger ved Statens Pensjonskasse.

       Forvaltningsrevisjonsavdelingen har i 1996 arbeidet med i alt 32 prosjekter, totalt 19 hovedprosjekter, dvs. prosjekter der forundersøkelser har vist at det er grunnlag for videre undersøkelser.

       Forvaltningsrevisjonsavdelingen har også en løpende vurdering av flere større statlige utbyggings- og anskaffelsesprosjekter, bl.a. Gardermo-utbyggingen, Forsvarets relokalisering Gardermoen og Nytt Rikshospital.

       Informasjon og veiledning overfor virksomhetene har også vært en prioritert oppgave i det løpende revisjonsarbeidet.

       Riksrevisjonen har også deltatt med observatører i en rekke utviklingsprosjekter i forvaltningen, bl.a. utarbeidelsen av nytt økonomireglement for staten, arbeidet med standardisert kravspesifikasjon for nye økonomisystemer, nytt sentralt statsregnskap, fornyelsesprosjektene i skatteetaten og Rikstrygdeverkets IT-prosjekt. Arbeidet med det nye økonomireglementet har hatt mange berøringspunkter mot Riksrevisjonen, og har vært særlig ressurskrevende.

       Medarbeidere i Riksrevisjonen underviser ved en rekke utdanningsinstitusjoner, bl.a. Norges Handelshøyskole, distriktshøgskolene og Forsvarets stabs- og forvaltningsskoler.

       Arbeidet med å utvikle en ny grafisk profil for Riksrevisjonen ble på det nærmeste sluttført i 1996. Det ble etablert en ny praksis med utsendelse av pressemeldinger med et kort sammendrag av saksforholdet ved oversendelse av dokumenter til Stortinget. Ved oversendelse av Dok.nr.1 ble det invitert til pressekonferanse. Det er en økende interesse for Riksrevisjonens virksomhet i media, og enkelte av Riksrevisjonens saker har fått spesielt stor omtale.

1.4 Internasjonalt samarbeid

       Omfanget av Riksrevisjonens internasjonale virksomhet har vært økende i de senere år, og forventes å øke ytterligere i årene fremover. Riksrevisjonen ser det internasjonale samarbeidet som viktig for den faglige utviklingen, her menes spesielt INTOSAI (International Organisation of Supreme Audit Institutions) og EUROSAI (European Organisation of Supreme Audit Institutions).

       Gjennom rekruttering og opplæring kvalifiseres flere medarbeidere for å delta i internasjonalt arbeid, og i 1996 ble koordineringen av Riksrevisjonens internasjonale engasjement styrket.

       INTOSAI Development Initiative (IDI) er et opplæringsprogram rettet mot riksrevisjoner i utviklingslandene. Programkostnader knyttet til virksomheten dekkes ved internasjonale bidrag. IDI-sekretariatet er i dag knyttet til den kanadiske riksrevisjonen, men skal fra 2001 overføres til et annet land. Riksrevisjonen har på forespørsel vurdert spørsmålet om overtakelse av sekretariatet, jf. også INTOSAIs styremøte i juni 1996, og har med forbehold om Stortingets godkjenning stilt seg positiv til dette. Riksrevisjonen har drøftet en slik etablering med Utenriksdepartementet, herunder spørsmålet om finansieringen av driften av sekretariatet og eventuell organisering av sekretariatet i Norge. Det er foreløpig ikke tatt endelig stilling til disse spørsmål.

       Norge deltar som medlem i INTOSAI Working Group on Environmental Auditing. Videre har Riksrevisjonen stilt ressurser i forbindelse med arbeidet med revisjonsstandarder for revisjon av internasjonale organisasjoner i Vest-Europa, styrking av revisjons- og kontrollinstitusjonene i Sentral- og Øst-Europa (SIGMA, OECD/SIGMA). Riksrevisjonen har videre hatt besøk av en delegasjon fra den kinesiske riksrevisjonen - CNAO som ønsket å se på oppbygging av offentlig kontrollvirksomhet.

       Det ble avholdt nordisk revisjonssjefsmøte i Bergen i 1996 hvor internasjonalt samarbeid, revisjon av nordiske institusjoner og prosjekter, revisjon av statlige aksjeselskaper, stiftelser m.m. og revisjonsorganenes utvikling ble drøftet.

       Samarbeidet om revisjon av Leopardprosjektet ble videreført i 1996, samt at et opplegg for revisjon av større materiellanskaffelser innen Forsvaret skal utarbeides.

       Fellesrevisjonen av prosjekttilskudd gitt via UNICEF går mot sluttføring og vil bli rapportert tidlig i 1997.

       Gjennomføringen av det nordiske prosjektet vedrørende en felles undersøkelse om skatte- og avgiftsforvaltningens kontrollvirksomhet startet i 1996.

       Samarbeidet med de baltiske statene fortsatte i 1996 og et nordisk møte ble arrangert i Oslo i januar hvor riksrevisorene fra Estland, Latvia og Litauen var tilstede.

       Riksrevisjonen er for tiden engasjert i revisjonsoppdrag i fire internasjonale organisasjoner i Europa: EFTAs revisjonsstyre (Board of Auditors), Forskningsorganisasjonen CERN, OECD og Meteorologiorganisasjonen EUMETSAT.

       Revisjon av det opprinnelige F-16 programmet er nå gjennomført som et samarbeidsprosjekt. Når det gjelder F-16 Mid Life Update har hovedleverandøren Lockheed Martin, med utgangspunkt i amerikansk lov, nektet de europeiske revisjonsinstansene innsyn i MLU-kontraktene fordi avtale om revisjon ikke ble kontraktfestet. På initiativ fra den norske riksrevisjon har imidlertid den amerikanske riksrevisjonen gjennomført en begrenset revisjon på vegne av de europeiske riksrevisjonene av enkelte MLU-kontrakter.

1.5 Budsjett og regnskap

       Årsmeldingen inneholder videre en oversikt over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1996 hvor det bl.a. nevnes at post 11 etter vedtak i Stortinget ble øket med 11,5 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett til dekning av merkostnader i forbindelse med flytting til nye lokaler.

       Regnskapet revideres av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, som Stortingets presidentskap har oppnevnt som revisor. Revisjonsberetning er sendt Stortinget.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Wanja E. Ringen, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, har merket seg endringer innenfor forvaltningen som har betydning for Riksrevisjonens arbeid. Det gjelder bl.a. innføring av nytt økonomireglement for staten, innføring av statens konsernkontoordning, endret organisasjonsform for flere statlige virksomheter og nye edb-baserte økonomisystemer hos virksomheter som Riksrevisjonen har revisjonsansvaret for. Fra 1997 vil Riksrevisjonen også ha det fulle revisjonsansvar for trygdeetatens/folketrygdens regnskaper. Endring i departementsstrukturen har medført endringer i Riksrevisjonens interne organisering.

       Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonens tilsatte har en bredt sammensatt kompetanse og at det i økende grad er rekruttert medarbeidere med høyere utdanning de senere år. Komiteen mener også at det er en riktig utvikling når det blir forsøkt rekruttert inn fagspesialister i større grad ved å øke antall rådgiverstillinger. Komiteen vil understreke det gledelige i at 50 % av de tilsatte er kvinner og at andelen kvinner i gruppen revisjonsrådgivere og prosjektledere har økt med 5 % til 28 %.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil se positivt på at det forsatt arbeides aktivt med å øke kvinneandelen også på dette stillingsnivået.

       Komiteen har merket seg at det legges vekt på å etablere og utvikle videre edb-løsninger for revisjonsarbeidet, bl.a. ved kontroller av skatteligning og merverdiavgift og lønnsrevisjon, samt at det er opprettet elektronisk tilgang til statsregnskapsdata.

       Komiteen har merket seg at det er en økende interesse for Riksrevisjonens virksomhet i media. Komiteen antar at bl.a. to åpne høringer som er gjennomført i saker med utgangspunkt i dokumenter fra Riksrevisjonen kan ha bidratt til dette.

       Komiteen registrerer at Riksrevisjonen på flere områder er kompetanseleverandør også utenfor egen etat i forbindelse med undervisning på høgskolenivå og annen kursvirksomhet.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens internasjonale virksomhet har vært økende i de senere år og at denne forventes å øke ytterligere. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen er blitt forespurt om å overta IDI-sekretariatet, og ser dette som en anerkjennelse til den norske riksrevisjonen. Dette vil videre kunne stimulere den faglige utviklingen og bidra til at Riksrevisjonen blir enda mer attraktiv når det skal rekrutteres ansatte i krevende stillinger. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen evt. kommer tilbake til dette i egen sak.

       Komiteen har registrert problematikken hva gjelder revisjon av F-16 Mid Life Update hvor hovedleverandøren Lockheed Martin, med utgangspunkt i amerikansk lov, har nektet de europeiske revisjonsinstansene innsyn i MLU-kontraktene fordi avtale om revisjon ikke ble kontraktfestet. Komiteen har videre merket seg at den amerikanske riksrevisjonen, etter initiativ fra den norske riksrevisjon har gjennomført en begrenset revisjon på vegne av de europeiske riksrevisjonene av enkelte MLU-kontrakter. Komiteen er av den oppfatning at norske myndigheter må søke å sette som krav at man får rett til innsyn i prosjekter som man er med på å finansiere. Komiteen forventer derfor at det ved fremtidige kontraktsinngåelser i samarbeidsprosjekter av denne type søkes kontraktsfestet revisjonsinstansenes rett til innsyn.

3. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser ellers til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.2 (1996-1997) - om Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1996 - vedlegges protokollen.