2. Komiteens merknader
2.1 Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun, og representanten Ellen Chr Christiansen, ser positivt på en ytterligere internasjonalisering av utdanningen. Etter komiteens mening skal utdanning i utlandet ikke bare være et virkemiddel for å kompensere for manglende utdanningskapasitet i Norge. Det skal også være et av flere strategiske virkemidler for å internasjonalisere norsk samfunnsliv og å utvikle våre fagmiljøer og vår kompetanse i takt med verden for øvrig. Komiteen mener at økt kjennskap til språk, forståelse for andre samfunn og kulturer og opprettelse av personlige relasjoner mellom Norge og andre land kan komme til nytte innen forskning og utdanning, næringsliv og samfunnsliv for øvrig. Det er derfor etter komiteens mening viktig å stimulere til økt internasjonalisering av høyere utdanning. Komiteen slutter seg til den ambisiøse og positive målsetningen om at 50 % av studentmassen skal ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet. Det er derfor ønskelig med en betydelig økning av antallet studenter ved læresteder innen høyere utdanning i Norge som tar deler av sin utdanning i utlandet.
Komiteen vil imidlertid understreke at en økning i antallet studenter som reiser på utveksling og kortere opphold i utlandet, ikke står i motsetning til at mange velger å ta hele utdanningen i utlandet. Hele gradsstudier og lengre studieopphold i utlandet er viktig for å tilføre kompetanse til Norge.
Komiteen mener at den økonomiske og kulturelle utviklingen i verden tilsier at Norge også mer aktivt må søke å skaffe seg kompetanse fra land utenfor den europeiske kulturkrets. Aktiv stimulering til studier i disse områdene er derfor viktig. Universitetene og høgskolene må utvikle sitt samarbeid med utenlandske læresteder, og norske studenter bør kunne ta ett eller flere semestre av norsk utdanning i utlandet. Samtidig som det stimuleres til økt utdanning i utlandet, ser komiteen det som viktig at det også blir lagt stor vekt på muligheten for at utenlandske studenter kan studere i Norge. Det er i dag et stort misforhold mellom hvor mange norske studenter som reiser ut og hvor mange utenlandske studenter som kommer hit for å studere. Det akademiske miljø har godt av impulser utenfra. Internasjonalisering er ikke bare å sende norske studenter til utlandet, men det er også å internasjonalisere norsk høyere utdanning i Norge f.eks ved at flere utenlendinger studerer her i landet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det derfor må være et hovedmål at det i større grad skal være likeverdighet mellom utveksling av studenter mellom Norge og utlandet.
Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med omtale og tiltak til hvordan en i større grad kan oppnå likeverdighet mellom utenlandske studenter i Norge og norske studenter i utlandet i statsbudsjettet for 1998. »
Komiteens medlem representanten Christiansen vil understreke at de merknader og forslag dette medlem har lagt frem i forbindelse med behandlingen av denne saken, er subsidiære og basert på dagens vedtatte studiefinansieringsordning ut fra det faktum at dette medlems primære standpunkt til hvordan norsk studiefinansiering bør organiseres, ikke har noe flertall.
Dette medlem savner en grundig vurdering av formålet og motivene for studier i utlandet generelt. Dette medlem reagerer på at flere av departementets skisserte mål ikke begrunnes og drøftes. I henhold til meldingen ser det ut til at departementet mener det bør fremmes studiemuligheter i samtlige land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika - uten at det gis noen begrunnelse for et slikt generelt mål. Dette medlem vil også påpeke at departementet til tider uttrykker seg vagere i meldingen enn nødvendig. Mens man i meldingen skriver at flere studenter bør reise til områder som Asia, avgrenser departementet på direkte spørsmål (brev av 14. april 1997) dette til å dreie seg om Sørøst-Asia, Japan, Kina og kanskje noen andre land. Videre gis det i departementets hovedmål ingen signaler på om alle typer studier er ønskelige dersom man reiser til såkalte « utradisjonelle » studiesteder.
Når det gjelder verdien av studier i utlandet, ser dette medlem det som positivt at norske studenter i utlandet lærer seg fremmedspråk og får kunnskap om andre kulturer og samfunnsforhold i tillegg til den rent faglige kunnskapen ved studiet. I tillegg ser dette medlem verdien i at studentene skaffer seg et nettverk med kontakter i utlandet gjennom studietiden, som de selv så vel som fremtidige arbeidsgivere kan dra nytte av. Dette medlem vil i den sammenheng påpeke at enkelte institusjoner i Storbritannia og USA står i en særklasse når det gjelder muligheten til å knytte slike kontakter, og støtter derfor ikke den generelle målsettingen om at antall studenter i disse landene bør reduseres.
2.2 Mål og virkemidler
Departementet har skissert følgende hovedmål framover:
| 1. | Støtteordningene skal gi norsk ungdom gode valgmuligheter som alternativ til utdanning i Norge, uavhengig av geografisk og sosial bakgrunn. |
| 2. | Det skal særlig tas sikte på å tilføre landet kompetanse som ikke kan skaffes innenfor det norske utdanningssystemet eller som det er særlig knapphet på i Norge. |
| 3. | Norske utdannings- og forskningsinstitusjoner skal tilføres internasjonal kompetanse gjennom aktive utvekslingsordninger. |
| 4. | Det må legges større vekt på å fremme studiemuligheter utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika. |
| 5. | Andelen som tar delstudier i utlandet skal økes. |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter disse målene og vil spesielt understreke viktigheten av en likeverdig utveksling, en geografisk og sosial spredning og at det legges større vekt på å fremme studiemuligheter utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.
Komiteen legger til grunn at studenter på kortere eller lengre opphold i utlandet skal omfattes av de samme støtteordningene. Studiefinansieringen må dekke de reelle bo- og levekårskostnader i studielandet og være forutsigbare.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil understreke det økende behovet for utradisjonelle kombinasjoner av språkfag og annen yrkesutdanning og mener spesielle støtteordninger under studiefinansieringen bør vurderes som stimulans for å øke interessen for å ta slike kombinasjonsutdanninger.
Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre spesielle støtteordninger for å bidra til utradisjonelle kombinasjoner av språkfag og annen yrkesutdanning. »
Et flertall, medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, vil på nytt understreke at en økt satsing på kortere studieopphold og høyere grads studier ikke må komme som erstatning for, men i tillegg til en fortsatt satsing på hele gradsstudier på lavere nivå, jf. også B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Dette innebærer at det er antallet studenter som tar delstudier i utlandet som bør øke.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at ordningene med gebyrstipend og tilleggsstipend er uoversiktlige, avgrensende for bestemte fag og er endret over tid. Disse medlemmer mener en generell ordning med gebyrstipend som dekker 75 % av skolepengene ved studier i utlandet, bør erstatte dagens ulike støtteordninger som kommer i tillegg til den ordinære utdanningsstøtten. Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til dette nedenfor under kap. 2.5.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen ser ikke på dagens fordelingsmønster norske studenter i utlandet har i forhold til studiested og fag, som ideelt. Disse medlemmer kan imidlertid ikke uten videre slutte seg til samtlige av de hovedmål departementet skisserer. Når det gjelder valg av studium, er disse medlemmer imot statlig styring. Erfaring viser at det offentlige ikke på noen måte er i stand til å se inn i fremtiden og avgjøre hvilke typer utdanning landet vil ha behov for og som det vil være mangel på i fremtiden. Disse medlemmer ser det heller ikke som noe mål å vurdere dette ensidig ut fra hvilken kapasitet det er innenlands på de enkelte studier. Disse medlemmer tror tvert i mot det vil være en fordel at flere har bakgrunn fra andre miljøer enn det norske også innen fag hvor kapasiteten innenlands er bra - eksempelvis innen historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag. Disse medlemmer ønsker derfor ikke å begrense retten til gebyrstipend til særskilte utdanninger.
Disse medlemmer ser det ikke som noe konkret mål å redusere antall studenter i Storbritannia og USA.
Komiteens medlemmer fra Høyre deler departementets ønske om en større geografisk spredning av studentmassen og antar at ulike positive stimuleringstiltak vil kunne bidra til dette. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot reguleringsordninger for å redusere antallet studenter i Storbritannia. Disse medlemmer savner en begrunnelse fra departementet for en slik reduksjon og legger for sin del til grunn at studentenes eget valg av studiested må være avgjørende.
Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til tidligere påpekninger om at enkelte institusjoner i Storbritannia og USA står i en særklasse når det gjelder muligheten til å knytte kontakter. En rekke land - ikke minst Japan, land i Sørøst-Asia og land i den arabiske verden - har lang tradisjon på å sende studenter til disse institusjonene. Eksempel på den typen institusjoner det her tenkes på, er Oxford/Cambridge og lignende institusjoner i Storbritannia og Ivy League/Standford/Berkeley i USA - studiesteder som i innenlandske rangeringer rangere på topp og med meget sterke fagmiljøer. (For øvrig finnes det trolig også en slik rangering i Australia.) Ved disse institusjonene må norske studenter konkurrere på lik linje med alle andre studenter om å komme inn. Skolepengene ved en del av disse institusjonene er høye. Dette medlem mener det bør gis et gebyrstipend på 75 % av skolepengene ved disse institusjonene, begrenset oppad til det en tilsvarende studieplass koster i Norge, kfr. pkt. 2.5. Denne ordningen bør gjelde studier både av høyere og lavere grad. Departementet bør utarbeide en oversikt over institusjonene dette skal gjelde for, basert på de rangeringene av studiestedene som foreligger. Når det gjelder valg av fag, ønsker ikke dette medlem å legge noen begrensninger på dette. For studier ved andre institusjoner i engelskspråklige studieland som Storbritannia, USA og Australia mener dette medlem det bør kunne settes et lavere tak på gebyrstipend. Dette medlem mener imidlertid at en forutsetning for at det skal gis støtte i form av gebyrstipend, må være at norske studenter konkurrerer om studieplassene på lik linje med studenter fra andre land. Når det gjelder institusjoner hvor det drives særskilt rekruttering av norske studenter fordi disse betyr en inntektskilde for universitetet, hvor det enten opereres med kvoteordninger eller hvor det ikke stilles samme krav til samtlige søkere, vil dette medlem ikke gi støtte i form av gebyrstipend.
Når det gjelder studier i ikke-engelskspråklige land, vil dette medlem stimulere til dette gjennom en innføring av en generell ordning med gebyrstipend på 75 % med samme beløpsmessige begrensning oppad som nevnt ovenfor. Når dette medlem ikke går inn for noen begrensninger på valg av studiested i disse landene, er det for det første fordi studentene her får en verdifull tilleggskunnskap gjennom et ekstra tilleggsspråk, og for det andre fordi terskelen for å velge å studere i disse landene er langt høyere. Dersom det senere skulle oppstå situasjoner hvor antall studenter i enkelte land skulle eksplodere, er dette medlem innstilt på at det må foretas en gjennomgang hvor en begrensning også i disse landene vurderes.
2.3 Rekruttering
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er enig i at sosial og geografisk rekruttering må styrkes.
Flertallet mener informasjon om studier i utlandet er viktig for å øke rekrutteringen. Dessuten vil informasjon være et viktig virkemiddel for å bedre den sosiale og geografiske skjevheten vi finner i rekruttering til utenlandsstudier i dag.
Komiteen vil spesielt understreke viktigheten av at departementet i samarbeid med ANSA, Statens lånekasse for utdanning og rådgiverne i videregående skole legger opp til styrket målrettet informasjon for å gjøre studiemulighetene i utlandet bedre kjent.
Et tiltak vil være at det arrangeres en internasjonaliseringsdag i hvert skoleår ved hver enkelt høyere utdanningsinstitusjon for de videregående skolene i området. En slik dag kan arrangeres som et samarbeidsprosjekt mellom videregående skole, høyere utdanningsinstitusjon, Lånekassen, NEO/NGS, NSU og ANSA.
Komiteen mener videre at Statens informasjonstjeneste må brukes for å informere om studier i utlandet.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil komme tilbake til ytterligere tiltak senere i innstillingen, men vil kort nevne at en styrking av studiefinansieringen generelt vil være et bidrag til økt sosial rekruttering.
Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til at rekruttering til høyere utdanning også innenlands har en skjev fordeling geografisk og sosialt. Dersom det skulle være ønskelig å innføre særlige tiltak for å endre fordelingen, burde dette gjøres på generelt plan og ikke særskilt i forhold til utenlandsstudier. Dette medlem mener for øvrig at dagens studiefinansiering er så god at alle som ønsker det, har økonomisk grunnlag for å studere.
2.4 Spredning av studentmassen
Komiteen er enig i målet om større spredning av studentmassen, både geografisk og på fag og nivå. Komiteen vil poengtere at også Sør- og Mellom-Amerika bør være et prioritert mål for økt spredning i tillegg til de landene som er nevnt av departementet.
Komiteen vil understreke betydningen av utvekslingsavtaler mellom norske og utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner, ikke bare innenfor EU-programmene, men også utenfor Vest-Europa. Det er viktig å sikre en høy gjensidig utnyttelsesgrad av avtalene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil senere i innstillingen komme tilbake til forslag om en stimuleringspott til opprettelse av utvekslingsavtaler med institusjoner i land utenfor Vest-Europa.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, mener studier i fattige land på kvalifiserte studiesteder vil bidra til å styrke Sør-perspektivet i norsk opinion. Flertallet mener det må åpnes for studier også ved afrikanske universitet, og at det gis stipend/lån til slike studier.
Flertallet vil videre be departementet vurdere om kulturutvekslingsavtalene og andre relevante utvekslingsprogram med Sør for studenter og ungdom, kan bidra til økt internasjonalisering og studentutveksling. Flertallet viser til at det er et mål å få økt gjensidig studentutveksling, også med Sør. Flertallet vil be departementet komme tilbake i budsjettproposisjonen for 1998 med en slik vurdering.
Komiteens medlem representanten Christiansen deler det syn at Norge er tjent med å skaffe seg kompetanse også fra en rekke land utenfor Europa og Nord-Amerika. Dette medlem mener imidlertid at det til syvende og sist må være den enkelte student som velger studiested og fag - enten det skjer i tråd med eller på tvers av uttalte offentlige mål.
Dette medlem har merket seg at departementet i brev av 23. april 1997 deler dette syn og påpeker at valg av fagområder først og fremst er studentens eget valg. Dette medlem mener en naturlig oppfølging av dette ville være å gi gebyrstipend til alle studenter som søker på studier i ikke-engelskspråklige land uansett fagvalg, og vil fremme følgende forslag:
« Med virkning fra studieåret 1998/1999 innføres en generell ordning med gebyrstipend for studier i ikke-engelskspråklige land som dekker 75 % av skolepengene til studier på høyere og lavere grads nivå ved de institusjoner som er/blir godkjent for utdanningsstøtte i Lånekassen. »
Når det gjelder studier i engelskspråklige land, vil dette medlem vise til merknader ovenfor under pkt. 2.2.
2.5 Endring av støtteordningen - høgre utdanning
Levekostnader
Komiteen viser til departementets modell for dekning av levekostnader i land utenfor Norden. Komiteen er positiv til at det blir en lik modell for studenter som studerer i Norge og studenter som studerer i utlandet. Komiteen er videre tilfreds med at departementet har tatt hensyn til at studenter i utlandet har mindre muligheter til ekstrainntekter ut over det Statens lånekasse kan gi dem.
Komiteen vil understreke at beregningsmodellen for tildeling av støtte for å dekke levekostnadene i land utenfor Norden må være basert på en mest mulig objektiv indeks, som i størst mulig grad reflekterer prisnivået i de land studentene studerer i. Komiteen vil understreke at OECD-indeksen som departementet legger til grunn, kan ha svakheter når det gjelder enkelte land og byer. Komiteen ber om at det utarbeides indekser basert på objektive kriterier for alle land med norske studenter, og at det tas hensyn til at prisnivået i enkelte byer kan være høyere enn indeksen for landet for øvrig.
Komiteen vil peke på at indeksen må justeres halvårlig med bakgrunn i valuta- og inflasjonssvingninger, og at tiden fra støtten bestemmes i norske kroner til den utbetales til studenten må være kortest mulig.
Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide objektive indekser for støtte til levekostnader ved studier i alle land utenfor Norden som i størst mulig grad reflekterer prisnivået i det respektive land. Det skal videre tas hensyn til at det for enkelte byer kan være behov for høyere indeks enn for landet for øvrig. Støtten justeres halvårlig med bakgrunn i valuta- og inflasjonssvingninger. »
Komiteens medlem representanten Christiansen vil for øvrig påpeke at statsråden i brev til dette medlem av 14. april 1997 slår fast at statistikken fra OECD dekker alle land med norske studenter, mens den samme statsråden i brev til komiteen av 22. april 1997 skriver at OECD ikke har statistikk for østeuropeiske land. Dette medlem reagerer meget sterkt på at statsråden på denne måten feilinformerer et medlem av Stortinget.
Reisestøtte
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter omleggingen til to tur/retur reiser til studentpris pr. år, men mener at hele reisestøtten skal utbetales som stipend. Flertallet vil videre gå inn for at to tur/retur reiser innenlands til studentpris pr. år til registrert bostedsadresse i Norge fullstipendieres.
Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak:
« Reisestøtten for utenlandsstudenter omlegges til 2 tur/returreiser pr. år til studentpris fra studiested i utlandet til registrert bopel i Norge, og blir utbetalt som stipend. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Christiansen støtter Regjeringens forslag til reisestøtte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil videreføre dagens ordning for utbetaling av reisestøtten, og vil derfor gå imot å overføre administreringen av ordningen til et reisebyrå.
Skolepenger ved gebyrstipend
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gir sin tilslutning til en videreføring av gebyrstipendmodellen. Andre modeller skissert i meldingen vil kunne stå i motstrid til flere av de sentrale målene skissert i meldingen.
Disse medlemmer mener at det skal være en viss prøving av gebyrstipendet mot behovet for å tilføre Norge kompetanse på områder hvor det er knapphet i det norske utdanningssystemet. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at dette ikke må gå på bekostning av økt utbygging av studieplasser i Norge.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig i at en gjennomgang av hvilke fag som kvalifiserer for gebyrstipend kan være nødvendig. Disse medlemmer vil imidlertid avvise den innsnevring som departementet tar til orde for. Departementet skriver at det skal foretas en « klar prøving av gebyrstipendet mot behovet i Norge ». Etter disse medlemmers syn vil det være gavnlig at også flere fag enn det i dag gis gebyrstipend til, kommer inn under ordningen. Særlig gjelder dette humanistiske disipliner. Disse medlemmer ser derfor for seg en økning av omfanget av gebyrstipendet i framtida, og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utvide ordningen med gebyrstipend til også å omfatte humanistiske disipliner. »
Dette forslaget vil få subsidiært flertall, jf. merknader fra Høyre nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til ovenstående merknad og vil videreføre gebyrstipendordningen inntil utredningen av en annen ordning er foretatt. Disse medlemmer vil vise til at det i innstillingen fra Nyborg-utvalget i 1992 ble forslått en ordning med et utenlandsstipend på kr 10.000 til alle utenlandsstudenter. Forslaget var koblet med et forslag om ikke å stipendiere skolepenger fullt ut dersom de oversteg kr 10.000, men dekke 75 % av overskytende skolepenger opp til kr 75.000 og 90 % opptil kr 150.000 på Masternivå.
Disse medlemmer viser videre til at Nyborg-utvalget gikk bort fra dette forslaget i si nye utredning i 1994.
Disse medlemmer er kjent med at ANSA har opprettholdt forslaget om en prosentmodell som departementet har beregnet til å koste fra ca 71 mill. til vel 100 mill. kroner mer enn dagens system.
Disse medlemmer ser fordelen i en prosentmodell ved at den reduserer risikoen for økt egenfinansiering av skolepengene, og at den kan stimulere til større spredning av norske studenter til land utenfor Vest-Europa, Storbritannia og USA.
Ulempene er at den er uforutsigbar økonomisk for myndighetene og lite målrettet i forhold til arbeidsmarkedets behov for arbeidskraft, og at den kan åpne for spekulasjon i norske studenters betalingsevne.
Disse medlemmer mener det bør foretas en mer grundig utredning av prosentmodellen, der det trekkes inn begrensninger som f.eks. at det i visse fag er grunn til å tro at utdanningskapasiteten i Norge overstiger behovet for arbeidskraft, at skolepengene ved institusjonen er spesielt høye, og at opptakskravene for norske studenter i betydelig grad avviker fra kravene som stilles til søkere fra andre land.
Disse medlemmene fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede en prosentmodell for tildeling av gebyrstipend som tar hensyn til begrensninger som for eksempel utdanningskapasitet i Norge, nivået på skolepengene og opptakskravene ved lærestedet i utlandet. »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om gebyrstipend og tilleggsstipend ovenfor under kap. 2.2. Disse medlemmer viser til at skolepenger ved mange læresteder har økt mer enn gebyrstipendet. I tillegg er tilretteleggingsprogrammet med få unntak avviklet. Gebyrstipendet dekker derfor sjelden skolepengene. Disse medlemmer mener at dagens ordning med gebyrstipend og tilleggsstipend er altfor lite forutsigbart og at behovet for egenfinansiering kan øke betydelig gjennom studietiden. Disse medlemmer ønsker en omlegging til en ordning med gebyrstipend som dekker 75 % av skolepengene, og som skal omfatte alle universitets- og profesjonsstudier på høyere og lavere gradsnivå innenfor de institusjoner som er/blir godkjent for utdanningsstøtte.
I brev av 18. april 1997 til komiteen opplyser statsråden at årsvirkningen av en slik omlegging innebærer en utgiftsøkning på ca 56 mill. kroner i forhold til dagens ordning med gebyrstipend og tilleggsstipend for utvalgte studier. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Med virkning fra studieåret 1998/99 innføres en generell ordning med gebyrstipend som dekker 75 % av skolepengene ved studier i utlandet på høyere og lavere grads nivå ved de institusjoner som er/blir godkjent for utdanningsstøtte i Lånekassen. »
Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag om innføring av en generell ordning med gebyrstipend på 75 % av skolepengene ved studier i ulandet på høyere og lavere grads nivå. Disse medlemmer konstaterer at en slik omlegging ikke vil oppnå flertall nå og vil derfor gjennom subsidiær stemmegivning støtte ulike forslag om utvidelser og økninger av gebyr- og tilleggsstipend for studier i utlandet.
Komiteens medlem representanten Christiansen vil gå inn for å innføre en ordning hvor gebyrstipendet skal dekke 75 % av skolepengene begrenset oppad til det en tilsvarende studieplass koster i Norge. Eksempelvis bør taket på gebyrstipend ved et siviløkonomstudium settes til det en studieplass ved NHH koster. Dette krever at norske studieinstitusjoner sørger for at det utarbeides reelle kostnadsoversikter over det den enkelte type studieplass koster. Når det gjelder hvem som skal få gebyrstipend, viser dette medlem til sine merknader under pkt. 2.2.
Tilleggsstipend
Komiteen vil henvise til svarbrev fra departementet datert 4. april 1997 og innlemme marine ingeniørfag og edb-fag i tilleggsstipendordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil vise til departementets justerte retningslinjer for tildeling av tilleggsstipend. Flertallet vil utvide retningslinjene til også å gjelde særlige utdanninger på Master- og siv.ing.-nivå, hvor det ikke finnes tilfredsstillende utdanningsmuligheter i Norge, som f.eks. tekofaglig ingeniør- og sivilingeniørutdanning.
Flertallet vil understreke at tilleggsstipendordningen må være langsiktig, og at de endringer Lånekassen har tenkt å foreta må varsles i god tid.
Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at også kunstfag og andre humaniora-fag bør inkluderes i tilleggsstipendordningen.
Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) og B.innst.S.nr.II (1996-1997) når det gjelder kjøp av legestudieplasser i utlandet. Departementet foreslår kjøp av i alt 88 studieplasser som vil gi en full helårsvirkning på ca 10,7 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at departementet vil finansiere oppkjøpet gjennom vurderinger av regelverket for tildeling av gebyr- og tilleggsstipend. Flertallet er ikke uenig i dette, men vil også be departementet vurdere om en generell økning av gebyr- og tilleggsstipendiene for legestudier med tilsvarende beløpsramme kan gi bedre effekt i form av at flere kan bli tatt opp på legestudier i ulike land. Det er i dag store forskjeller i nivå på skolepenger, hvor studieplasser i Storbritannia og USA fremstår som særlig dyre i forhold til land som f.eks. Ungarn. Flertallet er opptatt av at denne midlertidige ordningen med økt utdanning av leger i utlandet kan iverksettes raskt, og gir derfor departementet fullmakt til å iverksette en ordning med økt legeutdanning i utlandet i samsvar med komiteens merknader til departementets forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak:
« Regjeringen gis fullmakt til raskt å iverksette tiltak for økt legeutdanning i utlandet av norske studenter i samsvar med merknader i Innst.S.nr.173 (1996-1997). »
Komiteens medlem representanten Christiansen mener en innføring av en ordning med 75 % dekning av skolepengene på så vel lavere som høyere nivå gjør ordningen med tilleggsstipend mindre aktuell. I hovedsak mener dette medlem at det er rimelig at den enkelte student selv dekker de siste 25 % av skolepengekostnadene som en investering i egen fremtid uansett nivå.
Dette medlem støtter ikke forslaget om å kjøpe studieplasser i utlandet. Dersom det er spesielle utdanninger man ønsker at flere studenter skal ta, kan dette gjøres ved å tildele tilleggsstipend knyttet opp mot utdanningstype og evt. spesielle institusjoner.
Når det konkret gjelder studieplasser innen medisin, vil dette medlem vise til at en ordning med gebyrstipend og tilleggsstipend etter dagens ordning vil gi flere studieplasser enn det det koster å kjøpe de 88 studieplassene meldingen foreslår.
Komiteen vil peke på problemet med turnusplasser og godkjenning som ofte møter helsefagutdannede fra utlandet.
Komiteen vil be departementet i samarbeid med Helsedepartementet iverksette tiltak som kan bidra til å løse disse problemene. Dette vil skape større sikkerhet for muligheten til å komme raskt i arbeid hjemme etter endt utdanning for utenlandsstudenter innen helsefag og kan medvirke til at flere velger å ta slik utdanning i utlandet.
Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:
« Stortinget ber Regjeringen iverksette nødvendige tiltak som sikrer tilbud om turnus og autorisasjon for arbeid i Norge for kandidater med helsefagutdanninger fra utlandet. »
Freshman-året
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter departementets vurdering om ikke å gi støtte til freshman-året i USA. Flertallet vil imidlertid peke på at det er usikkerhet om nødvendigheten av et freshman-år for å bli tatt opp på et Bachelor-studium, og vil be departementet komme tilbake med omtale av dette i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil påpeke at departementets påstand om at mange studenter vil kunne tas opp i andre året i USA ved en avleggelse av Advanced Placement-test, ikke på noen måte er dokumentert og at påstanden også bestrides av ANSA. Disse medlemmer ser for øvrig på freshman-året som en integrert del av et fireårsstudium, og vil påpeke at det for muligheten til å knyttet kontakter ikke minst gjennom div. campusaktiviteter ved amerikanske universiteter er viktig å være med fra starten av studiet. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at det gis støtte også til freshman-året ved de universitetene norske studenter gis støtte til i form av gebyrstipend og fremmer følgende forslag:
« Utdanningsstøtte til freshman-året gjeninnføres. »
Søkere under 18 år
Komiteen er kjent med at utenlandske studiesteder tar opp søkere under 18 år til høyere studier etter opptaksprøve. Blant annet gjelder dette kunstfagutdanninger som ballett. Komiteen mener det bør gis unntak fra aldersbestemmelsen om 18 år for lån og stipend for studenter under 18 år som kan komme inn uten generell studiekompetanse etter opptaksprøver.
2.6 Støtte til delstudier i utlandet
Individuelle delstudier
Komiteen mener det er viktig å prioritere delstudier i utlandet og stimulere til at flere studenter tar en del av sin utdanning utenlands. I dag er det norske studiesentre i York, Caen og Kiel. Utdanning ved disse sentrene berettiger støtte selv om kurset er under fire uker. Komiteen mener det er viktig at det stimuleres til etablering av et studiesenter også i et spansktalende land med de samme betingelsene som studiesentrene nevnt ovenfor.
Organiserte utvekslingsprogrammer
Komiteen er positiv til Nordplus-avtalen og er enig i departementets satsing på denne utvekslingsavtalen. Komiteen har mottatt brev 23. april 1997 fra departementet, som opplyser at avtalen er godkjent og trer formelt i kraft 9. mai 1997.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det bør gis stipend til forberedende språkkurs til studier i Finland og Island for å medvirke til god spredning av studenter til alle de nordiske landene under Nordplus-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber departementet vurdere å gi stipend til språkkurs til studier i Finland og Island.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til merknader ovenfor under kap. 2.2 og merknader og forslag under kap. 2.6 nedenfor om stimuleringstiltak for studium i ikke-engelsktalende land.
Flertallet vil foreslå at det opprettes et stimuleringsfond på 25 mill. kroner for å stimulere til at norske institusjoner oppretter gjensidige utvekslingsavtaler med institusjoner utenfor Vest-Europa. På denne måten vil det også bli en større geografisk spredning på de studenter som får muligheten til å studere i Norge. Studieinstitusjoner i Norge kan søke om stimuleringstilskudd for tilrettelegging av studentutveksling og utvikling av internasjonale studietilbud.
Studenter fra Nord-Norge er underrepresentert i andelen studenter som tar utdannelse i utlandet. Flertallet ønsker en større geografisk spredning hos de studenter som tar utdanning i utlandet. Det foreslås derfor at en del av stimuleringsmidlene øremerkes institusjoner i Nord-Norge.
Flertallet foreslår:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et stimuleringsfond for utdanningsinstitusjoner til å utvikle gjensidige utvekslingsavtaler med institusjoner utenfor Vest-Europa. Stimuleringsmidlene knyttes til oppretting av studietilbud og tilrettelegging for studentutveksling i samsvar med merknader i Innst.S.nr.173 (1996-1997). »
2.7 Tilrettelegging og godkjenningsspørsmål
Språkkurs
Komiteen vil understreke viktigheten av språkkurs som tilretteleggingstiltak for studier i utlandet. Komiteen er positiv til at det innføres et stipend til forberedende språkkurs. Dette er et viktig virkemiddel for å få flere til å studere i ikke-engelskpråklige land.
Komiteen mener støtten til språkkurs bør gis som lån som konverteres til stipend ved avlagt avsluttende test/bekreftelse på fullført kurs.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er grunn til å anta at 10.000 kroner ikke er nok til å dekke faktiske utgifter. Flertallet vil derfor øke denne summen til inntil 15.000 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det innføres et stipend på inntil 15.000 kroner til forberedende språkkurs til studier i ikke-engelskspråklige land. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter departementets forslag om et stipend på inntil 10.000 kroner, og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det innføres et stipend på inntil 10.000 kroner til forberedende språkkurs til studier i ikke-engelskspråklige land. »
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke at støtte fortrinnsvis skal gis til språkkurs som tas i det studieland studenten skal studere i.
Godkjenning av utenlandsk utdanning
Godkjenningsordningene er etter komiteens mening viktige for at studier tatt i utlandet skal gi uttelling i det norske utdanningssystemet. I dag er det NAIC ved Universitetet i Oslo og Lånekassen som har hovedansvaret for godkjenning. Hver enkelt institusjon har også fått delegert myndighet til å godkjenne utdanninger (universitetsloven § 48). Denne delegeringsmyndighet er blitt hevdet å fungere tilfeldig.
Departementet tar ikke opp spørsmålet om godkjenning av utenlandsk utdanning for å bli autorisert til utøving av yrke i Norge i meldingen. Komiteen ser imidlertid nære forbindelser mellom dette og godkjenning av utenlandsk utdanning tatt av norske studenter og vil derfor se dette i sammenheng. Godkjenning av utenlandsk utdanning er et stort problem for enkelte som innvandrer til Norge med en utenlandsk utdanning. At mange innvandrere i dag ikke får jobb blir ofte forklart med at arbeidsgiver ikke vet nok om hvilke kvalifikasjoner disse søkerne innehar bl.a. på grunn av manglende godkjenning av utdanningen. Komiteen vil påpeke at det er viktig at Norge gir mulighet for personer med utdanningskompetanse til å delta i et aktivt yrkesliv. Dette blir også behandlet som eget punkt i St.meld. nr. 17 (1996-1997) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.
Komiteen mener godkjenning skal være et nasjonalt ansvar. Slik som godkjenningssystemet er organisert, blir ikke dette hensynet i stor nok grad ivaretatt.
Komiteen ser at det er kapasitetsproblemer ved den instansen som har hovedansvar for godkjenning, men kan allikevel ikke gå inn for 2 permanente stillinger ved NAIC. Komiteen foreslår at disse stillingene opprettes som engasjementstillinger i påvente av at det blir utredet og fremmet en egen sak om et nasjonalt organ for tilrettelegging og godkjenning av utdanning i Norge og utenlands. I utredningen bør bl.a. følgende vurderes:
| - | opprettelsen av et nasjonalt organ for tilrettelegging av internasjonalisering |
| - | universitetene og høgskolenes rolle som samarbeidspartnere i forhold til internasjonalisering, og da spesielt med hensyn til fellesavtaler med institusjoner i utlandet for gjensidig utveksling av studenter |
| - | godkjenningsordninger av utenlandsk utdanning som skal kvalifisere for norsk arbeidsliv |
| - | Senter for internasjonalt universitetssamarbeid og NAICs rolle i et nasjonalt samarbeid om utvekslings- og godkjenningsordninger |
| - | Norgesnettrådets rolle som et nasjonalt organ i forhold til internasjonalisering |
| - | Et nasjonalt organs rolle i forhold til informasjonstiltak for å sikre bedre sosial og geografisk rekruttering til studier i utlandet. |
Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag, senest våren 1998, om et nasjonalt organ for tilrettelegging for internasjonalisering. Et slikt organ bør også ha ansvaret for godkjenning av utdanning for å bli autorisert for et yrke og godkjenning av nordmenns utdanning i utlandet.»
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningen til NAIC tilsvarende 2 engasjement-stillinger.»
2.8 Støtte til utdanning på videregående nivå
Komiteen er positiv til at det åpnes for større adgang til utveksling med utlandet innen videregående opplæring. Særlig er det positivt at flere elever kan få støtte fra Lånekassen for å ta deler av utdanningen i utlandet. Komiteen vil spesielt framheve det positive ved at det åpnes for at noen lærlinger kan ta hele eller deler av læretida i utlandet. Komiteen vil understreke at dette er ordninger som må gjøres kjent, og at ordningene bør utvides hvis de viser seg å være vellykket.
Komiteen viser til at det er etablert forsøksordninger ved 7 utenlandske skoler der norske elever kan ta ett eller to semester tilpasset en videregående opplæring. Komiteen vil avvente evalueringen av forsøksordningen, men vil signalisere at denne form for internasjonalisering ser komiteen positivt på. Hvis ordningen viser seg å fungere etter hensikten, ber komiteen om at ordningen utvides og at tiltaket gjøres permanent.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at flere organisasjoner har lange tradisjoner både nasjonalt og internasjonalt med studieutveksling av ungdom som bidrar til økt internasjonalisering og kulturforståelse. Ungdom som deltar på slike utvekslingsprogrammer er imidlertid ikke støtteberettiget i Lånekassen til forskjell fra norsk ungdom ved franske gymnas. Flertallet er uenige med departementet i at elever som deltar i utvekslingsprogrammer som f.eks. American Field Service og Youth for Understanding, ikke skal være støtteberettiget.
Flertallet vil foreslå at det innføres en avgrenset forsøksordning med støtte fra Lånekassen til elever som deltar i utvekslingsopphold til medlemsbaserte, frivillige organisasjoner som f.eks. AFS og YFU som ledd i norsk videregående opplæring. Forsøket evalueres etter tre år. Regjeringen bes komme tilbake i budsjettforslag for 1998 med forslag til omfang og økonomiske ordninger for forsøket med sikte på igangsetting fra skoleåret 1998/99.
Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak:
« Stortinget ber Regjeringen innføre en avgrenset forsøksordning med støtte fra Lånekassen til elever som deltar i utvekslingsopphold til medlemsbaserte, frivillige organisasjoner som AFS og YFU som ledd i videregående opplæring, og fremme forslag med sikte på igangsetting fra skoleåret 1998/99. »
2.9 Overgangsordninger
Komiteen ber departementet utarbeide overgangsordninger for de studenter som er inne i et utdanningsløp i utlandet slik at den økonomiske forutsigbarheten for studentene blir slik at ingen av disse studentene skal komme dårligere ut enn i dag.
Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide overgangsordninger for de studenter som er inne i et utdanningsløp i utlandet, slik at den økonomiske forutsigbarheten for studentene blir slik at ingen av disse studentene skal komme dårligere ut enn i dag. »