Departementet har lagt fram en egen melding om studier i utlandet i samsvar med B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Studenter velger i stor utstrekning å ta hele utdanninger på lavere grads nivå i Skandinavia og i tradisjonelle studieland som USA, Storbritannia og Tyskland. I meldingen drøftes virkemidler for en dreining mot mer utradisjonelle studieland og en sterkere satsning på høgre grads utdanninger og delstudier i utlandet. Departementet gjennomgår også ordningene med botillegg og reisestipend og foreslår endringer for å få et mest mulig likt nivå på støttetildelingen uavhengig av studieland.

       Departementets overordnede mål er at støtteordningene skal gi norsk ungdom gode valgmuligheter som alternativ til utdanning i Norge, uavhengig av geografisk og sosial bakgrunn. Det tas særlig sikte på å tilføre landet kompetanse som ikke kan skaffes innenfor det norske utdanningssystem, eller som det er særlig knapphet på i Norge. Departementet ser det videre som et viktig mål at norske utdannings- og forskningsinstitusjoner blir tilført internasjonal kompetanse gjennom aktiv deltakelse i utvekslingsprogrammer. Det må legges større vekt på å fremme studiemuligheter utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.

       Departementet går inn for å øke andelen studenter som tar deler av sitt studium i utlandet, og legger opp til tiltak som styrker muligheten for en slik utvikling. Blant annet skal ERASMUS-studenter få støtte på linje med andre delstudenter i utlandet. Korte studieopphold som godkjent ledd i norsk utdanning foreslås gitt støtte pr. måned etter samme satser som et fullt semesters opphold. Reisestøtte skal gis til én tur-returreise selv om utenlandsoppholdet er på under 6 måneder. Departementet regner etter dette med en økning til 5.600 semestre pr. år på delstudier i utlandet. Det langsiktige målet er at ca halvparten av alle studenter som fullfører norsk høgre grunnutdanning, har hatt minst ett semester av sin utdanning i andre land. Økt stipendiering av delstudenter i utlandet er på kort sikt finansiert ved reduksjon i midler til reisestøtteordningen og i utdanningsstipend til studenter i utlandet.

       Departementet går inn for aktiv tilrettelegging i en del land, bedret informasjon om utenlandsstudier og en målrettet bruk av midlene med sikte på å få en bredere geografisk og sosial rekruttering. 1,4 mill. kroner foreslås avsatt. To nye stillinger som informasjonsmedarbeidere i ANSA skal opprettes. Videre foreslår departementet at et rådgivende utvalg løpende skal prioritere studier og utvelgelse av læresteder i forhold til særskilt tilrettelegging, bl.a. ved bruk av gebyr- og tilleggsstipendordningene. Som ledd i arbeidet med å spre søkningen til utradisjonelle studieland, samt til land på det europeiske kontinentet, går departementet inn for at det gis inntil kr  10.000 i engangsstipend til forberedende språkkurs. Dette vil gjelde land utenfor Norden med annet undervisningsspråk enn engelsk.

       Departementet drøfter ulike modeller for dekning av levekostnader i land utenfor Norden for å motvirke de ulikheter som er oppstått, OECDs komparative prisindeks gir det beste sammenligningsgrunnlaget for prisnivåforskjeller landene imellom. Departementet legger opp til en beregningsmetode som ivaretar at studenter i utlandet bør leve omtrent på samme nivå som studenter i Norge, at forskjellen i støtte skal gjenspeile forskjellen i levekostnader, og at ordningen skal være forutsigbar og forholdsvis enkel å administrere. Land som ligger på 60 % på OECD-indeksen foreslås satt lik norsk kostnadsnorm. Studielandene foreslås deretter inndelt i blokker med et prosentvis påslag ut fra levekostnadene. Dette vil føre til at USA og Canada svarer til norsk norm, Storbritannia pluss 5 %, Tyskland pluss 10 %, Sveits og Japan pluss 20 %. Høyest kommer Hong Kong med norsk norm pluss 30 %, lavest Øst-Europa med 10 % under norsk norm. Reisestøtten foreslås utvidet til to reiser pr. år, der halvparten gis som stipend og studentflypriser legges til grunn. Støtten gis bare når studenten faktisk reiser mellom studiested og hjemsted, og når utdanningen varer seks måneder eller mer.

       Departementet ser gebyrstipendordningen som det fremste virkemidlet for å få norske studenter til å søke til bestemte fagretninger, land og nivåer. Departementet drøfter ulike sider ved gebyrstipendieringen og mener at denne bør bli mer dynamisk bl.a. i forhold til nye fagdisipliner og spesialiseringer som det norske utdanningssystemet ikke dekker, samt spesialiseringer og spisskompetanse innenfor tradisjonelle fagretninger. Departementet foreslår en klar prøving av gebyrstipendiet mot behovet i Norge, der det tas hensyn til målsettingen om at norske studenter i utlandet i større grad skal ta utdanning på høgre grads nivå og innenfor et større spekter av fag og land enn i dag. Listen over hvilke utdanninger som gir rett til gebyrstipend, bør ut fra dette gjennomgås med tanke på en viss nedbygging på Bachelor-nivå. Departementet regner da med en viss reduksjon i omfanget av gebyrstipendtildelingen.

       Når det gjelder tilleggsstipend, mener departementet at disse bør opprettholdes omtrent på dagens nivå, som et forhøyet gebyrstipend. Fordelingen på fagområder og læresteder bør vurderes løpende med tanke på årlig justering i forhold til behov i Norge. Tilleggsstipendiet bør gis ved læresteder med begrensede opptaksmuligheter og til et avgrenset antall norske studenter hvert sted. Departementet foreslår ellers ulike justeringer i programmet de nærmeste årene, med bl.a. større vekt på Master-nivå. Departementet mener ellers at antall studenter på lavere grads studier i USA ikke bør øke i særlig grad og prioriterer ikke en gjeninnføring av støtte til freshman-året.

       Departementet foreslår kjøp av 88 studieplasser på medisin i utlandet, dvs. en økning på 16 pr. år, jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Dette tiltaket foreslås finansiert gjennom vurderinger av regelverket for tildeling av gebyr- og tilleggsstipend.

       Departementet drøfter i meldingen enkelte spørsmål vedrørende godkjenning av utenlandsk utdanning i forhold til norske grader. Vurderinger om godkjenning av utenlandsk utdanning bør samles og systematiseres av NAIC i en database. Søkere med utenlandsk utdanning bør får opplysninger om nødvendige tilleggskurs/eksamener for å få en grad. Systemet med generelle godkjenninger av utenlandske institusjoner bør gjennomgås med sikte på forenkling. En konvensjon fra Europarådet/UNESCO vedrørende godkjenning er under utarbeidelse og vil kunne bli et godt arbeidsredskap. Men utenlandsk utdanning kan ikke uten videre innpasses i norsk grad etter tid-for-tid prinsippet. Institusjonene skal vurdere om den utenlandske utdanningen er faglig jevngod med deres egen. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om å utarbeide nærmere retningslinjer for arbeidet med godkjenningsspørsmål etter at Stortinget har tatt stilling til mandatet for et Norgesnettråd. Spørsmål om autorisasjonen til å utøve yrke i Norge faller utenfor rammen av meldingen. Kvoteprogrammet for studenter fra Øst- og Sentral-Europa og utviklingsland vil bli vurdert i en egen melding, slik Stortinget har bedt om.

       Departementet vil åpne for en viss økning i mulighetene for internasjonalisering innenfor videregående opplæring. Blant annet skal Lånekassen gi støtte til et begrenset antall elever på yrkesfaglige studieretninger og til lærlinger som tar utenlandsopphold og får opplæringen godkjent. Elever/lærlinger som får utenlandsopphold av minimum tre måneders varighet gjennom Leonardo-ordningen, gis støtte i Lånekassen for dette tidsrommet.

       Departementet mener at de tiltakene som er foreslått i meldingen, vil kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer for utdanning i utlandet.