Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Johanne Gaup, Terje Sandkjær og Magnus Stangeland om at det vert etablert tverrfaglege ulykkeskommisjonar til å granske ulykker der tunge kjøretøy er involverte.
Dette dokument
- Innst. S. nr. 166 (1996-1997)
- Kildedok: Dokument nr. 8:37 (1996-97)
- Dato: 22.04.1997
- Utgiver: samferdselskomiteen
- Sidetall: 1
Tilhører sak
Innhold
I Dok.nr.8:37 (1996-1997) fremjer representantane Johanne Gaup, Terje Sandkjær og Magnus Stangeland følgjande forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at det etableres tverrfaglige ulykkeskommisjoner til å granske ulykker der tunge kjøretøyer er involvert. »
Som bakgrunn for forslaget blir det vist til at trafikktryggleiken på vegane er ei stor utfordring og det er viktig at relevante tiltak som kan bidra til auka tryggleik vert sett i verk.
Ulykker med tunge kjøretøy representerer ei særskilt utfordring, ved at konsekvensane ofte blir dramatiske med omsyn til skadar på personar og materiell. Medan vogntog t.d. var innblanda i ca 3 % av alle ulykkene i 1995, representerte desse ulykkene ca 13 % av alle drepte i trafikken same året. Dei innblanda vogntoga forårsaka ca 37 % av ulykkene der meir enn ein trafikant var involvert i 1995.
I satsinga på å begrense tal på tungtrafikkulykker er det svært viktig så nøyaktig som mogleg å finne ut av årsaksamanhengane, for deretter på ein realistisk måte å kunne sette i verk aktuelle tiltak. Ulykkeskommisjonar har fungert ei tid m.a. i Sverige.
Transportnæringa er ein pådrivar for å få etablert ulykkeskommisjonar/ulykkesgrupper/ulykkespatruljer.
Det er viktig at slike kommisjonar får ei samansetjing som gir maksimal moglegheit for innsikt i problematikken.
Talet på slike kommisjonar bør vurderast ut frå at ein kommisjon skal dekke eit formålstenleg tal på ulykker.
Komiteens fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, ser det som viktig å betre trafikktryggleiken. Fleirtalet finn det som særleg viktig å satse på å redusere ulykker, m.a. med tunge kjøretøy fordi ulykker der desse kjøretøya er innblanda ofte får dramatiske konsekvensar med omsyn til skadar på personar og materiell.
Fleirtalet er kjend med at det vert gjennomførd ulykkesanalysegrupper med basis i vegkontor/trafikkstasjon i nokre fylke.
Fleirtalet meiner at oppretting av tverrfaglege ulykkesanalysegrupper er viktig for å finne ut av kva som hende ved ei ulykke, og kva årsaka var. Ved å kartlegge årsaksamanhengane ved ei ulykke så nøyaktig som mogleg, kan ein best iverksette dei rette tiltaka for å redusere talet på ulykker.
Fleirtalet vil difor be departementet syte for at det vert etablert tverrfaglege ulykkesanalysegrupper i ulike delar av landet.
Fleirtalet ser det som nødvendig at ulykkesanalysegruppene får ei brei fagleg samansetting for å få maksimal moglegheit for innsikt i årsaka til ulykka, m.a. er de viktig at gruppa yrkessjåførar er representert der tunge kjøretøy er involverte.
Fleirtalet foreslår:
« Stortinget ber Regjeringa syte for at det vert etablert tverrfaglege ulykkesanalysegrupper til å granske alvorlege ulykker i ulike delar av landet der kjøretøy er involverte. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev av 9. april 1997 til komiteen fra Samferdselsdepartementet.
Disse medlemmer er i likhet med departementet positive til at det foretas utvidede undersøkelser for å få bedre kunnskap om ulykkesårsaker ved spesielle typer ulykker, bl.a. ulykker med tunge kjøretøyer.
Disse medlemmer viser til at ulykkesanalysegrupper er etablert ved tre vegkontorer/trafikkstasjoner, og at ytterligere to fylker starter opp slike grupper i løpet av 1997.
Disse medlemmer har merket seg at bruken av ulykkesanalysegrupper er under vurdering i Vegdirektoratet. Dette gjelder antall ulykkesanalysegrupper, bemanningen av dem og hvilke ulykkestyper som bør studeres.
Disse medlemmer finner derfor ikke å kunne slutte seg til forslaget i Dok.nr.8:37 (1996-1997).
Stortinget ber Regjeringa syte for at det vert etablert tverrfaglege ulykkesanalysegrupper til å granske alvorlege ulykker i ulike delar av landet der kjøretøy er involverte.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 22. april 1997. |
Magnus Stangeland, | May-Helen Molvær Grimstad, | Solveig Torsvik, |
leiar. | ordførar. | sekretær. |
Brev til samferdselskomiteen frå Samferdselsdepartementet dagsett 9. april 1997.
Det vises til brev fra samferdselskomiteen av 20. februar 1997, vedlagt forslag fra stortingsrepresentantene Johanne Gaup, Terje Sandkjær og Magnus Stangeland om at det etableres tverrfaglige ulykkeskommisjoner til å granske ulykker der tunge kjøretøyer er involvert.
Ved ulykker foretas eventuell etterforskning av politiet. Etterforskningen følger en fast struktur, noe som er viktig for å fremskaffe kunnskap om ulykkene. I enkelte tilfeller gjennomfører Statens vegvesen en utvidet undersøkelse av de kjøretøyene som er innblandet i ulykkene.
I alle de nordiske landene har det vært forsøkt med ulykkeskommisjoner i løpet av de siste 30 årene. Evalueringer av norske og svenske forsøk har vist at slike kommisjoner til dels har vært egnet til å få frem den komplekse årsakssammenhengen for den enkelte ulykke. Erfaringene fra de enkelte ulykkene vil imidlertid kunne være vidt forskjellige, og dermed ikke gi entydige svar m.h.t. mer generelle årsakssammenhenger. Det vil derfor være betydelig usikkerhet knyttet til i hvilken grad slike erfaringer gir grunnlag for tiltak for å redusere omfanget av ulykker med tunge kjøretøyer. Ulykkeskommisjoner som skal rykke ut umiddelbart etter ulykker vil i tillegg være svært kostnadskrevende. Undersøkelser på ulykkesstedet er dessuten en politioppgave. En eventuell ulykkeskommisjon vil måtte arbeide i etterkant av politiets undersøkelser, og kan i noen tilfeller føre til at klargjøringen av vegen for annen trafikk, vil bli forsinket. Departementet ser det derfor som lite hensiktsmessig å etablere ulykkeskommisjoner med stående beredskap.
Departementet er imidlertid positiv til at det foretas utvidede undersøkelser av ulykker, for å få bedre kunnskap om ulykkesårsaker ved spesielle typer ulykker, bl.a. ulykker med tunge kjøretøyer. I dag gjennomfører ulykkesanalysegrupper med basis i vegkontor/trafikkstasjon undersøkelser i tre fylker, og i ytterligere to fylker starter slike grupper sitt arbeid i løpet av 1997. Vegdirektoratet vurderer nå bruken av ulykkesanalysegrupper nærmere, både i forhold til i hvilke fylker det eventuelt bør opprettes slike grupper, hvordan gruppene skal bemannes og hvilke ulykkestyper som bør studeres.
Departementet er positiv til at ulykkesanalysegrupper opprettes, men anser at dette må vurderes i samarbeid med vegkontorene i hvert enkelt tilfelle, basert på nytten av slike grupper. Dette vil også bli omtalt i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007.