1. Sammendrag

       Stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg fremsatte 21. februar 1997 følgende forslag:

       I begrunnelsen for forslaget vises det til at Skattedirektoratet 21. februar 1997 vedtok nye forskrifter for beskatning av privat bruk av arbeidsgivers PC. Forskriftene innebærer at det blir innført fordelsbeskatning etter skatteloven § 42 første ledd for bruk av arbeidsgivers datamaskin og programvare, når det plasseres i den ansattes hjem. Skattedirektoratet legger til grunn at det aktuelle utstyret og programvaren er egnet til privat bruk og at det er nok til å tilfredsstille kravene i skatteloven § 42 første ledd om at det er en fordel som skal beskattes som skattepliktig inntekt. Skattedirektoratet legger videre til grunn at det er den enkelte ansatte som må bevise at utstyret ikke er brukt til privat bruk for at fordelsbeskatning ikke skal inntre.

       Forslagsstillerne peker på at det norske samfunn gjennomgår en utvikling hvor det ikke lenger er naturlig å ha et skarpt skille mellom utstyr plassert på arbeidsplass og i den ansattes hjem. Ønske om mer fleksibel arbeidstid og arbeidssted gjør at en rekke arbeidstakere i Norge arbeider deler av sin arbeidstid eller i ulønnet tid med utgangspunkt i sitt hjem. Hvis en arbeidsgiver stiller kontor eller arbeidsutstyr til disposisjon for sine ansatte hjemme enten for å gjøre økt fleksibilitet mulig eller for at den ansatte skal tilegne seg kunnskap som for øvrig er nyttig i arbeidet, så bør dette etter forslagsstillernes mening ikke medføre at man fordelsbeskatter en mulig privat bruk av utstyret enten for ansatte eller dennes familie.

       Samtidig er regelverket helt urimelig ved at det praktisk talt er umulig å bevise for den enkelte at en datamaskin, internettabonnement, e-mail o.l. ikke er benyttet til et og annet privat gjøremål.

       Forslagsstillerne vil derfor foreslå at datautstyret som stilles til disposisjon for ansatte i deres eget hjem ikke underlegges fordelsbeskatning, så lenge arbeidsgiveren fortsatt eier utstyret.

       Videre peker forslagsstillerne på at disse forskriftene er et nytt eksempel på at Skattedirektoratet med hjemmel i skatteloven § 42 første ledd innfører kompliserte og etter Foss og Solbergs mening urimelige regler for fordelsbeskatning som gjør vårt skattesystem komplisert og byråkratisk for innrapporteringspliktige. Forslagsstillerne mener derfor det er behov for en gjennomgående drøfting av prinsipper for fordelsbeskatning for ikke-økonomiske ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker i Stortinget for å gi Skattedirektoratet folkevalgte retningslinjer utover skattelovens generelle formulering. Foss og Solberg foreslår at Stortinget ber Regjeringen fremlegge en slik drøftelse knyttet til Revidert nasjonalbudsjett.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at dokumentet i brev av 7. mars 1997 ble forelagt finansministeren til uttalelse. Finansministerens svar av 25. mars 1997 følger som vedlegg til denne innstillingen.

       Komiteen viser til svarbrev fra departementet datert 25. mars 1997, hvor det bekreftes at departementet vil foreta forskriftsendring slik at privat bruk av arbeidsgivers datautstyr ikke skal gjøres til gjenstand for fordelsbeskatning.

       Komiteen gir sin tilslutning til denne vurderingen og forutsetter at dette gjøres med virkning fra og med 1997. På denne bakgrunn vil komiteen foreslå at forslag nr. 1 i Dok.nr.8:49 (1996-1997) vedlegges protokollen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, vil, når det gjelder forslag nr. 2, for det første presisere at det ikke er aktuelt å foreta en generell innskrenkning av skatteplikten for naturalfordeler i tilknytning til arbeidsforhold. På dette punkt er flertallet av samme oppfatning som departementet, slik det kommer til uttrykk i foranrefererte brev.

       Det er prinsipielt viktig å tilstrebe en skattemessig likebehandling av ytelser i arbeidsforhold, enten de gis som lønnsutbetaling, eller ikke-kontante ytelser, dvs. som naturalytelser med et klart økonomisk innhold.

       Flertallet har ulike synspunkter på grensedragning ved utvalgte konkrete fordeler vunnet ved arbeid, men kan ikke anbefale at Regjeringen pålegges en totalgjennomgang både av prinsipper og detaljerte forskrifter for ulike naturalytelser.

       Komiteen betrakter spørsmålet om den skattemessige behandling av utdanning i tilknytning til arbeid som vesentlig. I stadig større utstrekning inngår heving av ansattes kompetanse som et viktig innslag i bedriftenes personalpolitikk. Dette kan bl.a. oppnås ved at bedriften dekker de ansattes utgifter ved kurs og studier, enten dette gjelder grunn- eller videreutdanning. Komiteen ønsker derfor en prinsipiell og konkret gjennomgang av ulike opplæringstiltak i forhold til skatteplikten ved naturalytelser. I samsvar med disse synspunkter vil komiteen avvise forslag nr. 2 i Dok.nr.8:49 (1996-1997), men innstille på en fornyet vurdering når det gjelder opplæring/utdanning som helt eller delvis dekkes av arbeidsgiver.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 1998 legge fram en prinsipiell og konkret gjennomgang av skatteplikten når det gjelder opplæring/utdanning som helt eller delvis dekkes av arbeidsgiver. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, er enig i utgangspunktet om skattemessig likebehandling av lønnsutbetaling enten denne skjer som direkte kontantlønn eller i form av naturalytelser som er reell lønn. Disse medlemmer finner det imidlertid lite ønskelig om dette trekkes så langt at det skattemessig straffer arbeidstakere som ønsker å skaffe seg økt kompetanse eller vil benytte arbeidsredskaper til f.eks. hjemmekontor med sikte på mer fleksibel arbeidssted eller arbeidstid. Disse medlemmer finner det uheldig for arbeidstakere så vel som bedriftene at kompliserte og byråkratiske skatte- og innrapporteringsregler vanskeliggjør slike fleksible løsninger. Disse medlemmer mener at forsøket på å pålegge skatteplikt for privat hjemmebruk av arbeidsgivers datamaskin gir en god illustrasjon på behovet for en bredere gjennomgang av prinsippene og reglene for beskatning av ikke-kontante ytelser som arbeidsgiver stiller til disposisjon for at arbeidstager skal kunne utføre sitt arbeid på en mest mulig tilfredsstillende måte. Disse medlemmer mener at målet med en slik gjennomgang bør være forenkling, redusert innrapporteringsplikt og mindre stivbent praktisering av skattereglene.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1998 foreta en gjennomgang og vurdering av fordelsbeskatningen av ikke-kontante goder arbeidsgiver stiller til disposisjon for sine ansatte. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse synes det er behov for en bred gjennomgang av naturalfordelene som ytes i tilknytning til arbeidsforhold. Arbeidsgiver kan forhandle seg fram til betydelige ytelser selv, og arbeidstakere i ulike sjikt kan få ytelser av forskjellig slag. Å oppheve skatteplikten for enkelte ytelser som i dette forslaget, kan skape presedens for behandling av forslag i framtida. Ulik beskatning eller skattefritak på enkeltområder kan få store klassemessige utslag. Dette medlem har merket seg at Finansdepartementet for tiden arbeider med endringer av forskriftene for fordelsbeskatning av privat bruk av arbeidsgivers datatutstyr og vil komme tilbake til saken når forslaget fremmes.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen:

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1998 foreta en gjennomgang og vurdering av fordelsbeskatningen av ikke-kontante goder arbeidsgiver stiller til disposisjon for sine ansatte.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget ber Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 1998 legge fram en prinsipiell og konkret gjennomgang av skatteplikten når det gjelder opplæring/utdanning som helt eller delvis dekkes av arbeidsgiver.

       Dok.nr.8:49 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg om ikke å innføre fordelsbeskatning for datautstyr arbeidsgiver stiller til disposisjon for ansatte til arbeid hjemme og om å fremlegge for Stortinget en prinsipiell drøftelse av bruken av fordelsbeskatning av ikke-økonomiske ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker - vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen v/stortingsrepresentant Eilef A Meland, datert 25. mars 1997:

DOK.NR.8:49 (1996-1997)

       Jeg viser til Deres brev av 7. mars 1997 der det bes om en angivelse av tidspunktet for Finansministerens uttalelse vedrørende de forslag som fremsettes i Dok.nr.8:49 (1996-1997). Min uttalelse gis nå.

1. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers datautstyr hjemme

       Skattedirektoratet har ikke gitt forskrift om fordelsbeskatning av privat bruk av arbeidsgivers datamaskin, men laget utkast til takseringsregler for verdsettelse av den skattepliktige fordel. Skatteplikten for privat fordel i arbeidsforhold følger av de gjeldende regler.

       Finansdepartementet arbeider for tiden med utkast til regler om skattefritak for fordel ved privat bruk av arbeidsgivers datautstyr. Departementet tar sikte på en nærmere regulering i forskrift av 2. september 1977 om skattefritak for visse naturalytelser, og vil fremme forslag til kgl res om forskriftsendring i vår, med virkning fra og med 1997.

       Etter dette er intensjonene i forslag 1 i Dok.nr.8:49 ivaretatt ved Finansdepartementets arbeid med saken. Forslaget anbefales derfor ikke av formelle grunner.

2. Omfanget av fordelsbeskatningen i arbeidsforhold

       Forslag 2 i Dok.nr.8:49 (1996-1997) gjelder etter ordlyden « ikke-økonomiske goder » fra arbeidsgiver, men sikter åpenbart til « ikke-kontante » goder, dvs. naturalytelser. Slike ytelser er klart av økonomisk karakter, men innebærer ingen direkte pengeoverføring. Det er nødvendig med forholdsvis omfattende skatteregler for naturalytelser, jf nedenfor. Ikke-økonomiske goder i vanlig forstand for ansatte, f.eks et velorganisert og trivelig arbeidsmiljø, spennende arbeidsoppgaver, status og titler, oppsigelsesvern osv, faller naturligvis utenfor skattelovens fordelsbegrep.

       Naturalytelser innebærer altså ikke en fordel i direkte penger, men i form av gjenstander eller tjenester helt eller delvis finansiert av arbeidsgiver. På kapitalvareområdet kan ytelsen stilles til disposisjon enten til eie, eller til bruk ved at eiendomsretten beholdes hos arbeidsgiveren. Dette kan ha betydning for omfang og tidfesting av beskatningen. Framstillingen nedenfor tar sikte på bruk av varer og tjenester, uten å gå inn i de særspørsmål som oppstår når arbeidsgiver overfører selve eiendomsretten til en gjenstand som stilles til disposisjon.

       Ytelser til rent tjenestlig bruk, uten noen privat anvendelse, medfører ingen beskatning, og inngår ikke i begrepet naturalytelser. Et eksempel er fri transport på ren tjenestereise. Det er naturalytelser med et privat bruksområde som reiser skattespørsmål, fordi den ansatte da har en naturalfordel. Noen ganger representerer en slik naturalfordel et privat ekstraforbruk som den ansatte ellers ikke ville ha hatt, men i svært mange tilfeller oppnås en privat besparelse ved at naturalfordelen erstatter egenbetalt privatforbruk.

       Behovet for skatteregler er naturligvis særlig stort for naturalytelser som bare er til privat bruk, altså som ikke angår tjenesten og som representerer et rent lønnstillegg i annen form enn penger. Men det er også behov for skatteregler for naturalytelser som har en større eller mindre tjenestlig grunntilknytning, men som også medfører privat bruk i noen omfang. Skatteplikt i slike tilfeller er nødvendig av hensyn til skattemessig likebehandling av lønnstakere uansett avlønningssystem.

       Et eksempel fra den gjeldende firmabilbeskatningen kan belyse de 3 kategoriene som følger av det ovenstående:

       Det sier seg selv at en generell innskrenkning av skatteplikten til bare å omfatte pengeinntekter, ikke naturalfordeler, ville føre til betydelig forskjellsbehandling av fordeler i arbeidsforhold. De som kunne, ville da be sin arbeidsgiver om å finansiere deres privatforbruk direkte og skattefritt (bolig, bil, klær, kolonialvarer, feriereiser mv), og redusere kontantlønnen tilsvarende. Dette ville være ødeleggende for skattesystemet og provenyet.

       Noen vil hevde at en ihvertfall bør frita den blandede tjeneste- og privatkategori generelt fra fordelsbeskatning, med den begrunnelse at når en grunntilknytning til tjenesten foreligger i form av tjenestebruk, bør en se stort på den ekstra privatbruk og la denne være skattefri. For visse mindre typer ytelser kan nok dette resonnement ha noe for seg, og resonnementet ligger til grunn for en del gjeldende unntak etter dagens regler, jf nedenfor. Men som generelt prinsipp ville også en slik løsning være uakseptabel. En ville da etablere et meget stort hull i skattesystemet, typisk i bl.a. firmabilbeskatningen. Kravet til grunntilknytning til tjenesten ville komme under sterkt press og bli langt vanskeligere å håndheve enn i dag.

       Det klare utgangspunkt må derfor være skatteplikt for naturalytelser som medfører fordel i form av privatbruk. Dette følger også av Innst.S.nr.101 (1995-1996), hvor finanskomiteens flertall uttaler at det « vil fastholde hovedregelen om at alle forhold som oppnås i et arbeidsforhold, også naturalytelser, må anses som skattepliktig vederlag ».

       Begrensninger i skatteplikten for naturalfordeler må ha en tilstrekkelig konkret begrunnelse. Slike begrensninger er det i og for seg mange av. Dette går fram bl.a av den gjeldende naturalytelsesforskrift av 2. september 1977, som vedlegges. Hovedinnholdet i denne forskriften er bestemmelser om skattefritak for særlige oppregnede typer naturalytelser, samt for enkelte pengeytelser. I tillegg er det praktiske håndhevingshensyn som tilsier at en nokså generelt ser bort fra bagatellmessig privatbruk, uten noen uttrykkelig, detaljert regulering av det.

       Enkelte ytterligere begrensninger kan vise seg ønskelig å forskriftsregulere i takt med utviklingen, men dette må vurderes konkret for hvert typetilfelle. Saken som hjemme-PC, jf ovenfor, er et eksempel på det.

       Jeg ser etter dette ikke noe behov for en ytterligere generell drøftelse av skatteplikten for naturalytelser til hel eller delvis privat bruk. En meningsfylt drøftelse må i stedet knyttes til de enkelte typetilfeller av naturalytelser, når utviklingen gir konkret foranledning til det. Jeg anbefaler på denne bakgrunn ikke det foreliggende forslag 2 i Dok.nr.8:49.