9.1 Sammendrag

Tiltak i Gamlebyen i de nærmeste årene

       Samferdselsdepartementet legger i sin vurdering til grunn at NSB i forbindelse med reguleringsplanvedtaket for Gardermobanens startpunkt ved Etterstad, forpliktet seg til å sette i verk tiltak for å sikre at boligene i Gamlebyen vil få redusert innendørs støy fra all jernbanetrafikk til under 35 dBA før flytogene settes i regulær drift i 1998.

       Støytiltakene er nå kostnadsberegnet til ca 55 mill. kroner, og er i hovedsak en kombinasjon av lave støyskjermer nær støykilden og høyere støyskjermer mot naboene. Løsningen medfører at man i tillegg til effekten på innendørs støy får en reduksjon av jernbanestøy på utendørs oppholdsarealer i Gamlebyen. Tiltakene vil føre til at en får lavere støy fra jernbanen både inne og ute i forhold til dagens situasjon, selv med en økning av trafikken som en følge av flytogene og generell trafikkvekst.

       I tillegg til de støytiltak Jernbaneverket foreslår, vil Samferdselsdepartementet foreslå at det installeres lufteventiler med lydfeller i tråd med Oslo kommunes ønske dersom den byggetekniske standard gjør dette mulig. Tiltaket er kostnadsberegnet til ca 3 mill. kroner.

       Utover støytiltakene foreslår Samferdselsdepartementet tiltak på inntil 20 mill. kroner for å minske barriereeffekten av jernbanen i Gamlebyen. Tiltakene kan f.eks. være bygging av en ny undergang under jernbanen, forbedring av den eksisterende undergangen, forbedring av forholdene for gående og syklende i Oslogate, beplantning og estetisk opprustning e.l. Midlene vil bli foreslått bevilget når nødvendige utredninger er sluttført.

       Etter departementets syn vil tiltakene mot jernbanestøy og mot jernbanen som barriere gi en forbedring av bomiljøet i Gamlebyen.

       Samferdselsdepartementet vil vise til at NSB har forpliktet seg til tiltak som gjør at støy fra jernbane innendørs i Gamlebyen vil ligge godt under den støygrenseverdi for innendørsstøy som Regjeringen har vedtatt for den kommende forskrift etter forurensningsloven. Tiltakene vil også tilfredsstille Miljøverndepartementets retningslinjer for vegtrafikkstøy når det gjelder innendørs gjennomsnittstøy i boliger selv om disse retningslinjene er rettet mot tiltak der det skal bygges nye anlegg.

Samferdselsdepartementets forslag

       Samferdselsdepartementet oppfatter debatten i Stortinget ved behandlingen av Innst.S.nr.178 (1994-1995) og Stortingets vedtak av 15. juni 1995 som et uttrykk for at staten skal delta i et løft for å bedre livsvilkårene for befolkningen i Gamlebyen. Som et bidrag til dette vedtok Stortingets flertall å bygge en jernbanetunnel gjennom Gamlebyen.

       Samferdselsdepartementet foreslår ikke utbygging av noen av de utredede tunnelalternativene eller lokkløsninger.

       Det foreslås en videre planprosess hvor Oslo kommune igangsetter en arealplan etter plan- og bygningsloven for området Gamlebyen/Bjørvika/Bryn med sikte på en avklaring av arealbruk og transportnett i området, og hvor blant andre Jernbaneverket og NSB BA deltar med sikte på en videreutvikling, effektivisering og miljøtilpasning av jernbanen i området. Regjeringen legger til grunn at planarbeidet gjennomføres med så stor framdrift at Regjeringen i løpet av en 4-års periode kan legge fram forslag for Stortinget om tiltak som eventuelt kan bli aktualisert gjennom en slik planprosess. Planen skal også omfatte eventuelle tiltak for videreutvikling, effektivisering og miljøtilpasning av jernbanen i området.

       Samferdselsdepartementet peker på at det de nærmeste årene vil bli gjennomført støytiltak i Gamlebyen for ca 58 mill. kroner i forbindelse med åpningen av Gardermobanen og miljøtiltak for 20 mill. kroner. I statsbudsjettet for 1997 er det avsatt midler til oppstart av arbeidene.

       Samferdselsdepartementet foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til Samferdselsdepartementet i 1997 og som departementet stiller til disposisjon for Jernbaneverket, NSB BA og Statens vegvesen for at de aktivt kan delta i dette planarbeidet. Nødvendige planmidler i de kommende år vil departementet komme tilbake til i budsjettsammenheng.

9.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener at det må foretas en bred gjennomgang og arealplanlegging av området Bjørvika-Gamlebyen-Bryn. Til et slikt arbeid peker komiteen på at staten i samarbeid med Oslo kommune har et spesielt ansvar for å få til en positiv utvikling i nevnte område. Komiteen vil understreke betydningen av at Oslo kommune, som ansvarlig myndighet, setter i gang et arbeid med en omfattende arealplan etter plan- og bygningsloven hvor bl.a. framtidig transportnett ses i sammenheng med arealbruk i området.

       Komiteen peker på at området vil kunne gi verdifullt areal til by- og næringsutvikling. Komiteen peker videre på at en helhetlig plan over området vil gi store byutviklingsmuligheter.

       Komiteen understreker at det i en slik planprosess vil være nødvendig at det inngås et forpliktende samarbeid mellom Oslo kommune, Jernbaneverket, NSB BA, Statens vegvesen, Riksantikvaren og bydelsutvalg.

       Komiteen vil understreke at som ledd i en helhetlig og langsiktig arealplan for området, må det vurderes ulike jernbaneløsninger, inkl. jernbanetunnel i Gamlebyen.

       Komiteen viser til at det er vesentlige problemstillinger som må avklares i en slik plan, bl.a. dobbeltspor Oslo-Ski (Hauketo), behov og funksjon for et kollektivknutepunkt på Bryn, framtidig arealbruk og funksjoner for Lodalen/Loenga/Oslo S og Bjørvika/Sørenga/Loenga-Oslo S.

       Det er etter komiteens oppfatning viktig at Jernbaneverket og NSB BA er aktive pådrivere i å utvikle arealer ved Oslo S og Sørenga. Komiteen vektlegger at det må være en oppgave for berørte parter å komme fram til løsninger som kan frigjøre arealer, slik at dette vil være med på å danne grunnlaget for en utvikling av området Bjørvika-Gamlebyen-Bryn som vil være med å heve levevilkårene.

       Komiteen legger vekt på at planprosessen skal gjennomføres med en effektiv framdrift, og mener at forslaget fra Regjeringen om en fireårig planprosess vil gi muligheter for å utvikle konkrete forslag fra en slik planprosess.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å igangsette et større planarbeid for Oslo indre øst, og mener dette arbeidet kan iverksettes uavhengig av om jernbanetrafikken legges i tunnel.

       Komiteen slutter seg til forslag om å bevilge 10 mill. kroner under kap. 1300 ny post 72 Planarbeid Oslo indre øst.

       Komiteen slutter seg for øvrig til de planlagte tiltak for å redusere støynivået i Gamlebyen. Komiteen er også åpen for å iverksette tiltak som kan dempe vibrasjonene, så snart det finnes akseptable løsninger for dette.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

-	« 1. Stortingets vedtak av 15. juni 1995 om at jernbanetrafikken i Gamlebyen legges i tunnel står fast.

-	2. Regjeringen bes utarbeide forslag til løsning basert på de søndre traséalternativer, særlig med hensyn til stigningsforhold i traseene.

-	3. Regjeringen bes fremlegge for Stortinget forslag til løsning senest høsten 1998.»

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets vedtak av 15. juni 1995 ved behandlingen av Innst.S.nr.178 (1994-1995) som lyder:

« 1.	Jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen legges i tunnel. Det bevilges midler til igangsetting av et slikt prosjektarbeid. Midlene avsettes i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1995.

2.	Det forutsettes at Gardermobanen er operativ ved åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen. »

       Flertallet viser til at det nå har gått nærmere to år siden Stortinget fattet sitt vedtak og ett år siden NSBs konsekvensutredning var ferdig. Samtidig er det nå halvannet år til flytogene kjører gjennom Gamlebyen. Flertallet mener det har tatt lang tid før Regjeringen har fremlagt forslag for Stortinget, et forslag som ikke synes å løse problemet i Gamlebyen.

       Flertallet mener derfor Regjeringen må utrede videre ut fra Stortingets vedtak om at jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen legges i tunnel. Flertallet mener at i det videre utredningsarbeidet må det tas utgangspunkt i de søndre alternativer, og som kan gi en tilfredsstillende teknisk og økonomisk løsning.

       Flertallet vil spesielt peke på at stigningsforhold må forbedres, samtidig som det må utarbeides bedre presisjon for kostnadene for prosjektet.

       Flertallet forutsetter at NSBs drift på Oslo S ikke stoppes i anleggsperioden, og at de driftsmessige forhold for NSB ikke forringes etter ferdigstillelse.

       Flertallet mener av hensyn til den videre framdrift i saken at Regjeringen må framlegge saken for Stortinget senest høsten 1998, slik at Stortinget kan ferdigbehandle saken i høstsesjonen 1998.

       Flertallet viser for øvrig til Innst.S.nr.178 (1994-1995) der flertallet uttalte:

« Flertallet vil peke på at ut fra at dette prosjektet er av hensyn til bydelen og Oslo som by, og ikke av hensyn til NSB som transportbedrift, må ikke finansieringen hentes fra NSBs budsjetter. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at utredningen av Gamleby-prosjektet er utført etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger og i henhold til godkjente utredningsprogram. Disse medlemmer vil understreke at slike utredninger, inklusive høringsuttalelser for berørte parter, er lovpålagte som beslutningsgrunnlag for ethvert utbyggingstiltak av den størrelsesorden man her står overfor.

       Disse medlemmer legger fortsatt til grunn at videre arealplanlegging og utbygging i Gamlebyen skal skje i henhold til norsk lov, herunder plan- og bygningsloven og lov om kulturminner. Disse medlemmer vil understreke den betydningen disse lovverkene har for å sikre bred lokal og samfunnsmessig medvirkning, miljømessige hensyn samt rimelig teknisk og økonomisk forutsigbarhet i tilknytning til større utbyggingstiltak.

       Disse medlemmer viser til komiteens tilslutning til Regjeringens forslag om en helhetlig transport- og arealplan for området Bjørvika-Gamlebyen-Bryn, inklusive ulike jernbaneløsninger og tunnel gjennom Gamlebyen. Disse medlemmer mener at videre utredninger av tunnel bør ta utgangspunkt i de søndre alternativer, med særlig vekt på bedre stigningsforhold. Disse medlemmer viser videre til komiteens påpeking av at det er vesentlige problemstillinger som må avklares i en slik plan, bl.a. dobbeltspor Oslo-Ski (Hauketo), behov og funksjon for et kollektivknutepunkt på Bryn, framtidig arealbruk og funksjoner for Lodalen/Loenga/Oslo S og Bjørvika/Sørenga/Loenga-Oslo S.

       Disse medlemmer mener at videre utredninger av tunnel etter søndre alternativer må ses i sammenheng med disse problemstillingene. Dette bl.a. for å unngå at store deler av befolkningen i Gamlebyen blir utsatt for ekstrabelastninger som følge av flere større og langsiktige anleggs- og tunnelarbeider enn nødvendig, f.eks. i tilknytning til både tunnel gjennom Gamlebyen og innføringen av dobbeltspor mellom Oslo-Ski (Hauketo), men også for å spare tid og sikre en effektiv bruk av ressurser, slik at framtidige investeringer blir realistiske og gir best mulige miljøvirkninger.

       Disse medlemmer forutsetter for øvrig at belastningene for beboerne i området blir akseptable i anleggsperioden, at driften på Oslo S ikke stoppes i anleggsperioden, at de driftsmessige forholdene for NSB BA ikke forringes etter ferdigstillelse og at uerstattelige kulturminner og verneverdig bebyggelse av stor nasjonal verdi blir minst mulig skadelidende. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at både lokale, kommunale, jernbanefaglige og antikvariske myndigheter deltar aktivt i alle faser av det videre utredningsarbeidet, slik at alle relevante hensyn blir vurdert og planprosessen blir mest mulig effektiv og tidsbesparende.

       Disse medlemmer viser til Miljøverndepartementets svar på komiteens spørsmål om plan- og bygningslovens bestemmelser, der det bl.a. heter:

« Etter vår vurdering vil det være mulig å gjennomføre en samordnet areal- og transportplan (kommuneplan, inkludert nødvendige konsekvensutredninger), innenfor en 4 års periode. Erfaringsmessig er en slik samordnet planprosess den raskeste måte å få den nødvendige planavklaring og planvedtak. »

       Disse medlemmer forutsetter at det kan legges fram nye konsekvensutredninger for tunnel gjennom Gamlebyen i løpet av 1998. Konsekvensutredningen bør så langt som mulig samordnes med kommunens pågående arbeid med kommunedelplan for området. Øvrige tiltak for å sanere trafikk, styrke kollektivtransporten og frigjøre arealer for byutvikling legges fram i løpet av en 4-års periode.

       Disse medlemmer vil spesielt understreke at det utfra miljømessige grunner er viktig at Gardermobanen er operativ og flyplasstogene satt i ordinær drift når hovedflyplassen åpner. Hvis flytogene ikke fra første dag fyller sin oppgave både i forhold til reisetid og regularitet, vil risikoen for trafikkbortfall være stor.

10. KOMITEENS TILRÅDING

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

I.

Kap. 1300 (Ny) 72	Planarbeid Oslo indre øst,
	kan overføres, bevilges med	kr	10.000.000

II.

       Stortinget samtykker i at bevilgningen på kap. 1300 post 72 kan av Samferdselsdepartementet disponeres til dekning av utgifter til det planarbeid som Statens vegvesen, Jernbaneverket og NSB BA skal samarbeide med Oslo kommune om, i området Gamlebyen/Bjørvika/Bryn i Oslo, og som det er gjort rede for i St.prp. nr. 33 (1996-1997) og Innst.S.nr.155 (1996-1997).

III.

1.	Stortingets vedtak av 15. juni 1995 om at jernbanetrafikken i Gamlebyen legges i tunnel står fast.

2.	Regjeringen bes utarbeide forslag til løsning basert på de søndre traséalternativer, særlig med hensyn til stigningsforhold i traseene.

3.	Regjeringen bes fremlegge for Stortinget forslag til løsning senest høsten 1998.

Oslo, i samferdselskomiteen, den 9. april 1997.

Magnus Stangeland,	Johan M Nyland,	Solveig Torsvik,
leder.	ordfører.	sekretær.