4.1 Sammendrag

       I den samfunnsøkonomiske beregningen, herunder nytte-/kostnadsanalysen, inngår de konsekvenser som på en metodisk tilfredsstillende måte lar seg prissette i kroner. I dette prosjektet omfatter det konsekvenser i form av anleggskostnader, kjøre- og tidskostnader, ulykkeskostnader, arealgevinster og nærmiljøgevinster.

       Konsekvenser som ikke er verdsatt i kroner, er i hovedsak bomiljø i anleggsfasen, byutvikling, bylandskap, kulturmiljø og konsekvenser definert som « øvrige ». Resultatene av den samfunnsøkonomiske beregningen må derfor i en totalvurdering også sammenholdes med konsekvenser som ikke verdsettes i kroner.

       Konsekvensene i anleggsperioden er fordelt pr. år, i tråd med de angitte anleggsperiodene. Konsekvensene i driftsfasen er beregnet med utgangspunkt i driftssituasjonen i år 2010. Beregningsmessig er det lagt til grunn en driftsperiode på 40 år etter at anleggene er ferdigstilt. Alle verdier angis i 1996-priser og omregnes til nåverdier i 1996, med en kalkulasjonsrente på 7 %. Alle kostnader er vist inklusive skatter og avgifter.

       Resultatet av de samfunnsøkonomiske beregninger går fram av tabellen nedenfor (jf. ellers anleggskostnader i løpende kroner i sammendraget i pkt. 3.1).

Prissatte samfunnsøkonomiske konsekvenser av alternative løsninger i Gamlebyen (nåverdier 96, 1996-priser). Oslo-Ski er beregningsmessig forutsatt bygget. Beløp i mill. kroner.

Nytte-/kostnadselement	N1	N4	M1	M2	S3	S5
Anleggskostnader, nåverdi	-1.953	-2.978	-74	-742	-849	-1.626
Restverdi infrastruktur	21	33	1	7	9	17
Vedlikeholdskostnader
infrastruktur	-4	-13	0	0	-1	-3
Kjørekostnader	0	-44	0	-7	-22	-29
Tidskostnader	-27	-183	0	-46	-101	-160
Ulykkeskostnader	-1	-7	0	-2	0	-6
Nærmiljøgevinster i driftsfasen	69	81	10	84	54	69
Arealgevinster-/kostnader	27	48	0	3	-12	17
Netto nytte	-1 868	-3 063	-63	-703	-921	-1.721
Nytte-/kostnadsbrøken1	0,04	-0,03	0,14	0,05	-0,08	-0,06

1	I disse analysene har en benyttet den tradisjonelle nytte-/kostnadsbrøken, hvor en nytte-/kostnadsbrøk mindre enn 1,0 indikerer at et prosjekt er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

       Resultatene viser at tunnelalternativene har store anleggskostnader og er svært ulønnsomme. Denne konklusjonen er meget robust selv når det tas hensyn til usikkerhet knyttet til beregninger av nytte-/kostnad, og selv om ikke alle konsekvenser ikke er prissatt i beregningene.

       Netto nytte uttrykker hva samfunnet «får igjen» ved å investere i tiltaket regnet som en sum av de velferdsmessige gevinster tiltaket skaper og hvor kostnadene ved gjennomføringen av tiltaket er trukket fra. Et kriterium for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt er at netto nytten av tiltaket er positiv, dvs. at nyttegevinsten er større enn kostnadene.

       Samtlige alternativer har negativ netto nytte og et nytte-/kostnadsforhold betydelig under 1. Den negative netto nytten viser det tapet i kroner som samfunnet får ved investeringen. De konsekvensene som ikke er regnet i kroner, må derfor ha en positiv verdi på minst samme beløp som den negative netto nytten for at alternativet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. I tillegg er det slik at flere av de konsekvensene som ikke er prissatt, vil ha en negativ, og ikke positiv virkning på nytten. Samferdselsdepartementet mener at de utredede tunnelalternativene totalt sett har for liten nytte i forhold til de store investeringene.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg konklusjonene av de foretatte beregningene av nytte-/kostnadsforholdene for de foreliggende alternativene. Komiteen ser beregningene som en illustrasjon på viktigheten av å utvikle en samlet areal- og transportplanlegging for området.

       Komiteen merker seg at departementet i proposisjonen legger til grunn at firmaet VBB og NSBs konsulent mener at det finnes alternativer i søndre korridor som har utviklingspotensial på lengre sikt dersom en rekke forutsetninger kan endres, når det gjelder driftsopplegg og sporplaner for jernbanen i Oslo, og at slike forhold vil måtte bli belyst i en videre planprosess.