2.1 Sammendrag

       Samferdselskomiteens Innst.S.nr.178 (1994-1995), debatten i Stortinget og Stortingets vedtak er lagt til grunn for arbeidet med konsekvensutredningen.

       Jernbanetiltaket er med bakgrunn i Dok.nr.8:50 (1994-1995), Innst.S.nr.178 (1994-1995) og stortingsdebatten definert av NSB og Samferdselsdepartementet som følgende:

« -	Prosjektet skal se på tiltak, herunder tunnel, for jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen i Oslo for å bedre miljø og livsvilkår i dette området.

-	Jernbaneprosjektet skal også vurderes opp mot hvilke muligheter/begrensninger tiltaket har for videre byutvikling i området. »

       Tiltaket er et samferdselsprosjekt hvor målsettingen er å bedre miljø og livskvalitet i Gamlebyen gjennom å søke etter alternativer for føring av jernbanen gjennom området.

       Det har ikke vært forutsatt en bred utredning hvor en vurderer generelle tiltak som kan gi bedre bomiljø og størst byutviklingspotensial i området, og hvor det å legge om jernbanen kunne vært ett av flere virkemidler.

       Flere høringsinstanser, deriblant Oslo kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Riksantikvaren, mener at utredningen ikke oppfyller Stortingets hovedmålsetting om å være et miljø- og byutviklingsprosjekt som skal gjennomføres for byen og bydelen, men legger størst vekt på konsekvensene for jernbanetrafikken. Det uttales også at utredningen ikke svarer godt nok på muligheten til å forbedre sammenhengen i kollektivnettet og samordning av areal- og transportutviklingen lokalt i Osloregionen. Med bakgrunn i Innst.S.nr.178 (1994-1995) og Stortingets behandling går disse uttalelsene på forhold som etter Samferdselsdepartementets vurdering ligger utenfor denne konsekvensutredningen om tunnel gjennom Gamlebyen.

       Dersom tiltaket ikke skulle være et jernbaneprosjekt, måtte en valgt en annen organisering og prosess for prosjektet. Ansvaret ville i så fall ikke være tillagt Samferdselsdepartementet, og en måtte ha vurdert saken på andre måter enn ved konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.

       Følgende overordnede målsettinger er utformet for konsekvensutredningen:

-	Jernbanetiltaket skal bedre bomiljøet for innbyggerne i Gamlebyen, og bidra til positiv byutvikling.

-	Tiltaket skal ikke forringe NSBs driftsforhold, og NSBs muligheter for å styrke kollektivtrafikken med jernbane i Oslo og det sentrale Østlandsområdet. Det er ikke akseptabelt med driftsforstyrrelser i anleggsfasen som gir trafikkbortfall som ikke kan gjenvinnes i driftsfasen.

-	Tiltaket skal ikke redusere mulighetene for positiv utvikling av kulturmiljøet og kulturminneverdiene.

       Utredningen av Gamleby-prosjektet er utført etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger og i henhold til godkjente utredningsprogram. Prosjektorganisering og prosess er nærmere omtalt i pkt. 2.4 i proposisjonen. Det har vært gjennomført en omfattende alternativsøkefase hvor det ble vurdert i alt 24 alternativer for føring av jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen. Av disse inngikk 6 alternativer i utredningsprogrammet og ble underlagt full konsekvensutredning. Samferdselsdepartementet har etter at saken er forelagt Miljøverndepartementet, i brev av 7. februar 1997 til Jernbaneverket, fastsatt at utredningsplikten for de utredede alternativene er oppfylt. Samtidig har Samferdselsdepartementet forutsatt at det utarbeides et program for oppfølgende undersøkelser som grunnlag for eventuell videre planlegging og utbygging.

       Samferdselsdepartementet har lagt stor vekt på kvalitetssikring av NSBs arbeid med utredningen. En interdepartemental koordineringsgruppe har fulgt arbeidet. Samferdselsdepartementet har knyttet til seg fagøkonomisk ekspertise i en økonomisk kvalitetssikringsgruppe.

       På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har fire firmaer foretatt en uavhengig kvalitetssikring av viktige deltema.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at 24 alternativer for føring av jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen er vurdert, at utredningsarbeidet er utført etter plan- og bygningslovens bestemmelser til konsekvensutredninger og at utredningsplikten for de 6 konsekvensutredete alternativene er oppfylt. Videre viser disse medlemmer til at Samferdselsdepartementet har benyttet fagøkonomisk ekspertise i en økonomisk kvalitetssikring, og at fire firmaer har foretatt uavhengig kvalitetssikring av de viktigste del-temaer.

       Disse medlemmer anser at det utredningspålegg som er hjemlet i Stortingets vedtak, er oppfylt med de framlagte utredninger. Den svake samfunnsmessige nytten av tunneltiltakene sammenlignet med de høye kostnadene understreker at miljøproblemene i Gamlebyen er sammensatte, og viser at isolerte enkelttiltak som en jernbanetunnel bare i liten grad er svaret på utfordringene for Gamlebyens beboere. Disse medlemmer sier seg tilfreds med at Regjeringen tar initiativ til å utrede løsninger for Gamlebyen i et helhetlig perspektiv, hensyn også tatt til at området rommer rike kulturhistoriske verdier.

       Disse medlemmer har registrert kritikk fra enkelte høringsinstanser mot at det er lagt størst vekt på konsekvensene for jernbanetrafikken. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Stortingets forutsetninger om at jernbanetrafikken ikke må bli skadelidende og at konsekvensene for jernbanen vektlegges.

       I tabellen nedenfor gis en oversikt over anleggskostnader i løpende kroner og nåverdi (1996-priser).

Beløp i mill. kroner.

	N1	N4	M1	M2	S3	S5
Anleggskostnader løpende kroner	3.205	7.330	100	1.070	1.375	2.650
Anleggskostnader nåverdi	1.953	2.978	74	742	849	1.626