1.1 Sammendrag

       Samferdselsdepartementet behandler i proposisjonen konsekvensutredningen for jernbanetunnel under Gamlebyen i Oslo.

       Bakgrunnen for konsekvensutredningen er Stortingets vedtak 15. juni 1995 hvor Stortinget ga sin tilslutning til følgende innstilling fra samferdselskomiteen ved behandling av Dok.nr.8:50 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.178 (1994-1995):

« 1.	Jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen legges i tunnel. Det bevilges midler til igangsetting av et slikt prosjektarbeid. Midlene avsettes i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1995.

2.	Det forutsettes at Gardermobanen er operativ ved åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen. »

       Samferdselsdepartementet har fulgt opp Stortingets vedtak og fått utredet flere alternativer for framføring av jernbanen gjennom området.

       Samferdselsdepartementet mener ut fra en totalvurdering av konsekvensutredningen og høringsuttalelsene at ingen av de utredede tunnelløsninger eller lokkløsninger kan anbefales.

       Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med å følge opp Stortingets intensjon om å bedre forholdene i deler av Oslo indre øst. For å få et bedre grunnlag for dette anbefaler departementet i proposisjonen at det settes i gang et planarbeid på et bredere grunnlag enn bygging av tunnel gjennom Gamlebyen.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Turid Opedal, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, lederen Magnus Stangeland og Terje Sandkjær, fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, May Helen Molvær Grimstad, viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.S.nr.178 (1994-1995), jf. pkt. 1.1 ovenfor.

       Komiteen vil vise til at området fra Bjørvika til Bryn er et betydelig trafikknutepunkt for både veg- og jernbanetrafikk. Dette har gitt området store miljøbelastninger i form av støy, forurensning og barrierevirkninger.

       Komiteen vil vise til at det i forbindelse med « Veipakke-Oslo » er det blitt brukt betydelige ressurser for å føre trafikken bort fra bomiljøer i området, bl.a. ved bygging av større prosjekt som Vålerengatunnelen og Ekebergtunnelen. Dette har gitt muligheter for en positiv utvikling og lagt forholdene til rette for en ytterligere opprydning og utvikling av området.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at Stortingets intensjoner ved behandlingen av Dok.nr.8:50 (1994-1995) var å bedre levekårene for beboerne i Gamlebyen.

       Disse medlemmer vil peke på at en står overfor mange utfordringer når det gjelder bedring av levevilkårene i Gamlebyen og de andre bydelene i Oslo indre Øst. Disse medlemmer erkjenner at problemstillingene er sammensatte, men vil spesielt framheve trafikk- og miljøbelastninger, høy arbeidsledighet, til dels lav boligstandard, barns og unges oppvekstvilkår og ulike sosiale problemer. Samtidig vil disse medlemmer framheve de positive virkninger av den byfornyelsen, trafikksaneringen og miljøopprustningen som allerede har funnet sted i disse delene av Oslo. Sammen med de kulturelle verdiene i området, gir dette et godt utgangspunkt for en systematisk og planmessig bedring av levekårene og byutviklingen i området.

       Disse medlemmer mener at det nå er nødvendig at det lages mer helhetlige og langsiktige arealplaner som har som utgangspunkt å legge grunnlaget for en positiv byutvikling og bedring av levekårene. Disse medlemmer vil understreke at tiltak for en ytterligere sanering av trafikk på både veg og bane, samt en mer effektiv bruk av arealer for disse formålene, må inngå som en viktig og integrert del av en slik arealplanlegging. Dette forutsetter også en økt innsats og et nært samarbeid mellom Oslo kommune som planmyndighet og Jernbaneverket, NSB BA og Statens vegvesen som tiltakshavere.