1. Sammendrag

       I Dok.nr.8:21 (1996-1997) fremmer representantene Hans J Røsjorde, Per Olaf Lundteigen og Rolf Ketil Bjørn følgende forslag:

       Som bakgrunn for forslaget vises det til at behovet for flyplass for allmennflyvirksomheten (GA) i Oslo-området har fram til i dag stort sett vært dekket med bruk av Fornebu, Gardermoen og Kjeller. Etter hvert som planene om ny hovedflyplass for Oslo har utviklet seg, har allmennflygningens behov hele tiden vært en del av planleggingen og lokalisert til Fornebu.

       Med St.prp. nr. 90 (1991-1992) om utbygging av Gardermoen falt Fornebu for første gang ut av bildet og Luftfartsverket fikk i oppdrag å finne en egnet lokalisering for allmennflyvirksomhet som var basert på Fornebu.

       Denne type aktivitet, General Aviation (GA) aktivitet, representerer en dimensjon i vår samfunnsøkonomi som ennå er lite utviklet i Norge.

       En erstatning for Fornebu må i utgangspunktet være en flyplass for Oslo-området.

       Situasjonen er i dag den at ingen alternativ til dagens GA-trafikk fra Fornebu vil kunne la seg gjennomføre uten å gå på tvers av legitime lokale og regionale interesser innenfor den tidsfrist som er satt. Når Gardermoen står ferdig, vil GA-trafikken ikke ha et sted for sin virksomhet med mindre Fornebu fortsatt kan brukes, enten for en tid eller som permanent løsning.

       Dersom brukernes krav og behov tillegges vekt og dersom en vektlegger befolkningens reaksjoner på foreslåtte alternativer, bør andre alternativer vurderes. Dette vil i det minste bety et behov for interimsløsninger. I et slikt perspektiv er det ikke gjort tilstrekkelig for å utrede hva konsekvensene vil være ved å utsette fraflyttingen fra Fornebu for GA-trafikk.

       En vesentlig fordel med å opprettholde Fornebu for GA-trafikk er at infrastrukturen allerede er der og en slik trafikk vil kunne bli et positivt bidrag til framtidige etableringer i tillegg til å gi rom for dagens og morgendagens GA-trafikk.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Kari Helliesen, Johan M Nyland, Ola Røtvei og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Nils Arild Johnsen og Terje Sandkjær, fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, viser til vedlagte uttalelse datert 19. februar 1997 fra Samferdselsdepartmentet i saken. Videre vises til mottatte svar på spørsmål fra komiteen i Samferdselsdepartementets brev av 14. mars 1997 som også følger vedlagt.

       Komiteens flertall. medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er kjent med at det er foretatt flere undersøkelser og utredninger med sikte på å finne egnet plass for lokalisering av småflytrafikken i Oslo-området, men at en til nå ikke har lykkes i dette. Flertallet forutsetter at en finner en tilfredsstillende løsning for småflytrafikken når Fornebu legges ned som forutsatt i oktober i 1998.

       Under behandlingen av St.prp. nr. 90 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.1 (1992-1993), la komiteens flertall vekt på at Fornebu ville stå fram som et meget verdifullt og attraktivt område etter at Gardermoen var utnytta til utbyggingsformål, og pekte på at det ville avlaste presset mot Markagrensen. Flertallet mente også at strandsonen og deler av området burde sikres som et rekreasjonsområde. Næringsutbygging burde i hovedsak begrenses til eksisterende arealer hvor det i dag er bygninger.

       Flertallet har fått opplyst fra departementet at dersom det fremdeles skal være flyplass på Fornebu etter at Gardermoen er tatt i bruk, vil det i første rekke bety et samfunnsøkonomisk tap ved at deler av området ikke kan tas i bruk til andre og mer samfunnsnyttige formål. Det opplyses videre at fortsatt småflyaktivitet eksempelvis vil bety reduksjon av byggemuligheter for 600-700 boliger. Flertallet har også merket seg at rekreasjonsområdet vil bli redusert.

       Flertallet har videre merket seg at en småflyplass på Fornebu vil få store konsekvenser i forhold til etterbruk. Departementet opplyser at en småflyplass på Fornebu vil være en fundamental endring av planforutsetningen og åpenbart vil medføre betydelige endringer så vel i overordnede planer som detaljplaner.

       Flertallet viser til at opprettholdelse av småflyvirksomheten vil resultere i støy for eksisterende, omkringliggende bebyggelse og rekreasjonsområde. Miljøverndepartementet har via fylkesmannen i Oslo og Akershus meddelt berørte kommuner at det kan tillates en ny bebyggelse i flystøysonen rundt Fornebu fra 1. januar 1998 under forutsetning av at Fornebu nedlegges. Flertallet regner med at kommunene allerede nå har lagt dette til grunn for sin arealplanlegging, og flertallet antar at et nytt vedtak vil gripe negativt inn i planleggingen.

       Flertallet kan ikke støtte forslaget om å utrede fortsatt bruk av deler av Fornebu-området som småflyplass. Flertallet er av den oppfatning at de verdifulle arealene må brukes til mer samfunnsnyttige formål. Flertallet legger også vekt på at et nytt vedtak vil få negative miljømessige konsekvenser i form av støy.

       Flertallet vil tilrå at dokumentet avvises.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil bemerke at å nedlegge flyplassen på Fornebu og å bygge ny hovedflyplass var begrunnet ut fra at Fornebu-området var for lite for nødvendig utvidelse av flyplassen og videre ut fra de miljømessige konsekvenser ved å ha flyvirksomhet så nær landets tetteste befolkningskonsentrasjon. Det gikk inn som en forutsetning at en skulle finne et nytt sted for avvikling av småflytrafikken.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets vedtak av oktober 1992 om utbygging av hovedflyplass på Gardermoen. Disse medlemmer er urolige over at beslutning ikke er tatt om beliggenhet av småflyplass i Oslo-området.

       Disse medlemmer peker på viktigheten av at småflytrafikken skal kunne gå normalt og uten avbrudd ved flyttingen av hovedflyplass fra Fornebu til Gardermoen.

       Disse medlemmer forutsetter at en tilfredsstillende løsning for småflytrafikken etableres og er operativ fra 4. oktober 1998.

       Disse medlemmer viser til forutsetningene for Stortingets vedtak om ny hovedflyplass for Oslo-området, og at all flyvirksomhet ved Fornebu skal opphøre for å benytte området til andre formål

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at det ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 90 (1991-1992) om utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen ble forutsatt at det skulle etableres en småflyplass for Oslo-området. Disse medlemmer mener at det er lite tilfredsstillende at denne saken har tatt så lang tid og skapt stor usikkerhet om mulighetene for framtidig småflytrafikk i Oslo-området.

       Disse medlemmer viser videre til at departementet i svar på spørsmål fra samferdselskomiteen avviser at framtidig småflytrafikk vil kunne finne sted på den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Disse medlemmer er kjent med at småflytrafikken på Fornebu er gått ned og at dette kan skyldes manglende muligheter til slots morgen og kveld og flymiljøet frykter at dette også kan bli et problem ved evt. overflytting av småflytrafikken fra Fornebu til Gardermoen. Det er etter disse medlemmers oppfatning ikke grunnlag for å si at småflytrafikken er redusert generelt, men at dette kan være resultatet av manglende muligheter til slike flyginger. Denne trafikken vil sannsynligvis øke ved etablering av en permanent småflyplass og gode muligheter for skoleflyvning og flygerutdannelse.

       Disse medlemmer mener at avgjørelse om hvor småflyplassen skal etableres må foretas i forbindelse med behandlingen av Luftfartsplan for 1998-2007 og ber departementet legge fram forslag til varig løsning for småflytrafikken i Oslo-området i forbindelse med denne saken. I denne forbindelse mener disse medlemmer at også Fornebu må vurderes som et alternativ til lokalisering av småflyplass. Disse medlemmer mener at et alternativ på Fornebu bør utredes slik at eksisterende infrastruktur nyttes og at det tas miljøhensyn. Inntil et permanent alternativ er operativt, bør det fortsatt kunne foregå nødvendig småflytrafikk på Fornebu, og vil fremme forslag om dette.

       Etter disse medlemmers oppfatning bør småflyplassen plasseres i rimelig geografisk nærhet til hovedstaden og viser til det behov som finnes innenfor brann og redningstjeneste, samt for luftambulansetrafikk. Ved større ulykker av alvorlig karakter vil tidsfaktoren i redningsarbeidet være avgjørende. Dette gjelder også for bl.a. organtransplantasjoner. Dette tilsier at småflyplassen ikke plasseres langt utenfor sykehusene i hovedstaden. Videre vil disse medlemmer legge stor vekt på skole- og øvelsesflyvning med særlig tanke for det behov som er avdekket i forbindelse med rekruttering til flygeryrket i sivil luftfart.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet:

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:21 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Hans J Røsjorde, Per Olaf Lundteigen og Rolf Ketil Bjørn om å utrede fortsatt bruk av deler av Fornebuområdet som småflyplass - avvises.

Vedlegg 1

Brev fra Samferdselsdepartementet til samferdselskomiteen datert 19. februar 1997.

Dok.nr.8:21 (1996-1997).

       Samferdselsdepartementet viser til brev fra samferdselskomiteen av 4. desember 1996 hvor det bes om departementets uttalelse til Dok.nr.8:21 (1996-1997).

Stortingets vedtak og forutsetninger

       I arbeidet med å finne egnet lokalisering for ny småflyplass for Oslo-området, har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at det ikke lenger skal være flyvirksomhet på Fornebu og at disse verdifulle arealene skal utnyttes til andre samfunnsnyttige formål. Det er således lagt til grunn at det ikke er aktuelt med videre småflyaktivitet på Fornebu etter at hovedflyplassen på Gardermoen epner 4. oktober 1998. St.prp. nr. 90 (1991-1992) om utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen og Innst.S.nr.1 (1992-1993) ligger til grunn for departementets arbeid.

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 90 ble det fattet følgende vedtak, jf Innst.S.nr.1 (1992-1993):

       Av Innst.S.nr.1 (1992-1993) framgår det på side 20:

       På side 15 i Innst.S.nr.1 (1992-1993) sies det:

       Videre på samme side:

       På bakgrunn av ovennevnte vedtak og premisser ser Samferdselsdepartementet det som uaktuelt med videre småflyplassaktivitet på Fornebu etter at ny hovedflyplass på Gardermoen er åpnet.

       Videre vil departementet framheve at en småflyplass vil innebære fortsatt flystøy i området og at det må utarbeides støysoner og hinderavgrensinger. Dersom en skal videreføre Fornebu som småflyplass vil dette bety restriksjoner også på bruk av arealene rundt selve flyplassen. Dette vil legge beslag på omlag 1.000 daa. Departementet kan ikke se at dette er i samsvar med Stortingets forutsetninger.

       Det opplyses for øvrig at det i forbindelse med høringen av meldingen om konsekvensutredning for etterbruk av Fornebu ble lagt til grunn at det ikke skal være småflyplass på Fornebu.

Videre prosess

       Eggemoen har vært utredet som småflyplassalternativ, og dette alternativet har vært sendt på høring etter plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredninger. Kommunene i området har, bl.a. som følge av en folkeavstemning, takket nei til småflyplass.

       Samferdselsdepartementet vurderer nå hvordan en skal følge opp saken.

       På bakgrunn av vanskelighetene med å finne et egnet sted for en småflyplass med lokal oppslutning, kan et alternativ være å legge til rette for småflytrafikk på eksisterende fly- og landingsplasser.

       Samferdselsdepartementet har imidlertid behov for en nærmere klargjøring av konsekvensene av et slikt alternativ.

       Samferdselsdepartementet har derfor bedt om at Luftfartsverket

       Departementet kan på dette tidspunktet ikke si noe mer konkret om hvilken løsning en vil foreslå for å tilrettelegge for småflyaktiviteten. Det er viktig å finne en løsning som kan aksepteres av det lokalmiljøet flyplassen skal etableres i, og som ivaretar samfunnets og brukernes behov for egnete løsninger.

       Samferdselsdepartementet legger til grunn at en finner en løsning i samsvar med premissene i St.prp. nr. 90, og at den kan finansieres innenfor den rammen som er avsatt for dette for hovedflyplassutbyggingen.

       Stortinget vil få seg forelagt den løsningen departementet går inn for når prosessen er avsluttet.

Vedlegg 2

Brev fra Samferdselsdepartementet, statsråden, til samferdselskomiteen datert 14. mars 1997.

Dok.nr.8:21 (1996-1997) - småflyplass på Fornebu - spørsmål

       Det vises til brev fra samferdselskomiteen av 25., 26. og 27. februar 1997.

       Innledningsvis gjøres oppmerksom på at spørsmålet om hvorvidt en småflyplass skal kunne innpasses på Fornebu, ikke tidligere har vært vurdert hverken av Samferdselsdepartementet eller av Luftfartsverket som faginstans, jf også Samferdselsdepartementets brev av 19. februar 1997. Svarene på komiteens spørsmål er derfor basert på kunnskap og erfaringer mv som er opparbeidet gjennom ulike vurderinger av alternative lokaliseringsvalg i forbindelse med arbeidet med å finne egnede løsninger for småflyaktiviteten etter at Gardermoen åpner 4. oktober 1998.

       Videre gjøres det oppmerksom på at enkelte av spørsmålene ikke klargjør om en ønsker vurdert en permanent eller midlertidig løsning på Fornebu. Så langt som mulig besvares spørsmålene slik at de dekker begge problemstillingene.

Spørsmål 1:

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 90 (1991-92) ble det fattet følgende vedtak:

       - Hvilke økonomiske konsekvenser vil det ha for hovedflyplassutbyggingen dersom det fortsatt skal være småflyplassdrift på Fornebu?

Svar:

       Fortsatt småflyplass på Fornebu vil ikke ha noen konsekvenser for finansieringen av hovedflyplassutbyggingen.

       Finansieringen av hovedflyplassen ble senest fastlagt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tl.09 (1994-95) jf B.innst.S.nr.II (1994-1995). Her ble ansvaret for planleggingen og den økonomiske utviklingen av Fornebu, området overført av Luftfartsverket til Statsbygg. Som en del av denne ansvarsoverføringen inngikk også - slik det framgår av nevnte proposisjon og innstilling - at Luftfartsverket i perioden 1995-98 skal betale 275 mill kr til statskassen for å være sikret utbetaling av 2 mrd 1992-kr i 1999. Her gjenstår nå innbetaling fra Luftfartsverket for 1998.

       En fortsatt småflyplassdrift på Fornebu vil i første rekke bety et samfunnsøkonomisk tap ved at deler av området ikke kan tas i bruk til et annet og mer samfunnsnyttig formål. Det vil samtidig skape større usikkerhet omkring den framtidige utnytting av hele Fornebu-området (se svar på spørsmål 7).

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Administrasjonsdepartementet (side 60) og for Samferdselsdepartementet (side 57) uttaler Regjeringen i forbindelse med overføringen av ansvaret til Statsbygg at staten som grunneier ønsker å se utviklingen av Fornebu i et lengre perspektiv, og at utviklingen skal vurderes ut fra god økonomiforvaltning, generelle politiske mål og ønsket samfunnsutvikling i Oslo-regionen.

       Den samlede samfunnsøkonomiske verdien av Fornebu-området ble i St.prp. nr. 90 (1991-1992) anslått å ligge mellom 2,5 og 5 mrd 1991-kroner. Dersom det fortsatt skal være flyaktivitet på Fornebu vil det ikke være mulig å få til en like god samfunnsøkonomisk utnyttelse av området. Fortsatt småflyaktivitet vil f.eks. bety en reduksjon i potensialet for boliger på ca 6-700 boligenheter. I tillegg vil den samfunnsmessige nytten som rekreasjonsområde reduseres. denne verdireduksjonen eller verditapet for samfunnet er en kostnad som i tilfelle må tilskrives og belastes småflyvirksomheten.

Spørsmål 2

       Hvilke deler av dagens flyplassområde kan være aktuelle til småflyplassdrift?

Svar

       I utgangspunket er det teknisk mulig å legge en småflyplass på Fornebu ved å utnytte deler av det eksisterende banesystemet. Både rullebaner og taksebaner vil kunne benyttes som ny « nedskalert » rullebane. Teoretisk kan også andre deler av Fornebu tenkes benyttet til formålet, men dette har ikke vært vurdert nærmere. Spørsmålet blir da hvilket delområde som antas å gi minst negative utslag for den øvrige arealbruken på Fornebu, herunder støy- og hinderrestriksjoner, og samtidig kunne betjene småflytrafikken på en funksjonell måte.

       Etter det departementet kjenner til, finnes det et forslag fra brukermiljøet om å utnytte deler av arealene i Fornebu Nord, herunder en opprustning av deler av den nedlagte 05-banen. Dette er arealer som i store trekk bare vil båndlegge Oslo kommunes eiendom. Det er tvilsomt om denne løsningen vil kunne godkjennes rent flyoperativt uten betydelige opprustningstiltak.

       Etter Luftfartsverkets vurdering vil det bare være mulig å disponere arealene i vestre del av Fornebu. Dette vil legge beslag på den vestligste del av dagens hovedrullebane. Løsningen innebærer at statens nåværende eiendom utnyttes til rullebane, mens selve inn- og utflygingssektoren vil måtte båndlegge arealer som skal tilbakeføres til Oslo kommune. Luftfartsverket vurderer den eksisterende bygningsmassen på Fornebu som uegnet for småflyplassvirksomhet. Dette skyldes både den store avstanden til den antatt mest egnete delen av banen, og at dette vil legge beslag på unødvendig store arealer.

Spørsmål 3

       Hvor stort område vil den evt. småflyplass på Fornebu legge beslag på?

Svar

       Basert på foreliggende standard for småflyplasskonseptet, vil en småflyplass på Fornebu kreve ca 1.000 daa. Dette er ca 30 % av de eksisterende flyplassarealene på Fornebu. Ved fratrekk av arealer som vil ha begrenset utnyttelsespotensiale, slik som nærmeste støysoner, restriksjonssoner mv, vil det måtte påregnes ca 500 daa til selve flyplassanlegget.

       Det vil være mulig å legge et noe mindre konsept til grunn med sikte på å redusere de arealmessige negative virkningene av selve flyplassen ved f.eks kortere rullebane, ingen taksebane, mindre oppstillingsareal, mindre bygningsmasse og landside, minimalt sikkerhetsareal og restriksjonskrav mv.

Spørsmål 4

       Hvilke miljøkonsekvenser (bl.a støy) vil fortsatt småflyplassaktivitet på Fornebu medføre?

Svar

       Det har ikke vært utredet miljøkonsekvenser for fortsatt småflyaktivitet på Fornebu. Redegjørelsen nedenfor må derfor betraktes som foreløpige vurderinger basert på tilgjengelig litteratur og erfaring.

       Området rundt Fornebu er meget tett befolket. Friluftsområdene i og rundt er hyppig benyttet av en meget stor befolkningsmengde. Derfor kan det generelt ventes at miljøkonsekvensene, spesielt vedrørende sjenanse og plager på grunn av flystøy, vil bli langt større med en småflyplass på Fornebu enn konsekvensene rundt de flyplassalternativ Luftfartsverket tidligere har utredet.

       Gjennom foreliggende utredning om småflyplass på Eggemoen ble det i 1995 foretatt støyberegninger. Betraktningene nedenfor er basert på disse beregningene. Støysonene, som er definert i Miljøverndepartementets retningslinjer om arealbruk i flystøysoner, strekker seg i begrenset grad utenfor eksisterende flyplassområde. Sonene dekker et område i underkant av 2.000 daa. I utredningen for Eggemoen ble det etter oppfordring også beregnet kontur for støynivå EFN 50 dBA. Denne strekker seg ca 1.500-2.000 m utenfor baneendene.

       I forbindelse med utredningene av Eggemoen som småflyplass ble det også beregnet maksimale flystøynivå fra forventet virksomhet. Støykonturen for 75 dBA strekker seg ca 1.500 meter utenfor baneendene ved landing og ca 2 km ved avgang. Hvilke områder som vil ligge innenfor konturene vil være avhengig av flygeretningene som defineres.

       Generelt vedrørende konsekvenser av denne støyen, kan det anføres at SINTEF DELAB, som norsk spisskompetanse på flystøy, i sine rapporter påpeker at småfly generelt oppfattes som mer forstyrrende i forhold til flystøynivå enn vanlig rutetrafikk.

       Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden sier at « det skal legges stor vekt på å opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til strandsonen fra landsiden og sjøsiden samt mulighetene for å ferdes på sjøen ». Dette blir ikke oppfylt ved en småflyplass da området vil måtte ha meget begrenset tilgjengelighet.

       Miljøverndepartementet har, etter samråd med Sosial- og helsedepartementet, Samferdselsdepartementet og tidligere Administrasjonsdepartementet, via Fylkesmannen i Oslo og Akershus, meddelt berørte kommuner at ny bebyggelse kan tillates i flystøysonene rundt Fornebu fra 1. januar 1998 ut fra den forutsetning at Fornebu skal nedlegges. Kommunene har følgelig lagt dette til grunn for sin arealplanlegging.

       Fortsatt småflyaktivitet vil i liten grad bidra til forverret luftkvalitet eller vannforurensing i Fornebu-området, forutsatt at den blir drevet miljømessig forsvarlig. Det omtalte området ligger mellom to vernede naturreservat i Koksabukta og Storøykilen. Forskriftene til disse legger restriksjoner på bruk av de aktuelle områdene. Det forutsettes at den evt småflyplass legges utenom disse områdene.

Spørsmål 5

       Hvordan kan en evt begrense småflyaktiviteten på Fornebu?

Svar

       I samsvar med EØS-avtalens regler om markedsadgang, skal det være mulig å trafikkere alle flyplasser åpne for ervervsmessig lufttransport. Innsnevring i forhold til dette utgangspunktet kan bare gjøres med utgangspunkt i regler som ikke forskjellsbehandler på grunnlag av nasjonalitet eller identitet.

       Grenseoppgangene mellom ikke-ervervsmessig og ervervsmessig småflytrafikk som skal gjennomføres til Gardermoen, er meget vanskelig. Med opprettholdelse av småflyvirksomhet på Fornebu vil denne grenseoppgangen bli langt vanskeligere å håndtere. I tillegg vil et sterkt press på kommersielle virksomheter på Fornebu (herunder VIP-flyginger, ulike næringsvirksomheter og bedrifters egne fly) innebære et visst inntektsbortfall fra Gardermoen. En evt interimsløsning vil medføre et kontinuerlig press for rutetrafikk, samt økt press for re-lokalisering tilbake til Fornebu fra småflyvirksomheter som har flyttet ut de senere årene.

       Det gjøres derfor oppmerksom på at dersom en åpner opp for småflytrafikk på en rullebane på 1.000-1.200 m vil det være mindre muligheter for begrenset flytrafikk på Fornebu.

       Utformingen av flyplassen vil påvirke hvilken kapasitet som stilles til disposisjon. Det kan f.eks legges opp til en begrenset rullebanelengde slik at bare de minste flytypene kan operere på flyplassen. Tilsvarende kan en unngå å etablere taksebane for å begrense antallet fly. Etableringen av antall flyoppstillingsplasser, samt bemanning på plassen kan også gi begrensninger. Aktiviteten vil også være avhengig av instrumentering og lufttrafikktjeneste.

       Videre kan en begrense bruken ved hjelp av avgifter relatert til bruk av flytyper og tidspunkter flyet brukes. Ved forskrift kan en innføre begrensninger i bruken av flyplassen, f.eks åpningstider mv.

       Jo mer begrenset driften ved flyplassen blir, dess mindre vil inntektene kunne bli, jf ogse svaret på spørsmel 1.

Spørsmål 6

       Hvor store vil driftskostnadene bli ved evt smeflyplassdrift på Fornebu, og hvem skal bfre disse kostnadene?

Svar

       Driftskostnader for en småflyplass er tidligere vurdert gjennom de småflyplassutredninger Luftfartsverket har gjennomført, bl.a i tilknytning til Eggemoen. Det er antatt at driftskostnadene for en småflyplass på Fornebu vil beløpet seg til tilnærmelsesvis samme beløp, dvs ca 4 mill kr pr år. Beløpet vil imidlertid være sterkt avhengig av åpningstider, sesongmessige variasjoner samt behov for ekstra driftsutgifter som følge av plassens lokalisering i forhold til omkringliggende virksomheter bl.a pga økt vakthold.

       Det er lagt til grunn at Oslo lufthavn AS skal være eier av en småflyplass, og også ha driftsansvaret. Inntektene kommer fra luftfartsavgiftene. En legger til grunn at en småflyplass vil kunne generere ca 0,8 mill kr i luftfartsavgifter.

Spørsmål 7

       Hvilke konsekvenser vil det ha for planarbeidet og videre framdrift av etterbruken av Fornebu dersom en tillater videre småflyaktivitet?

Svar

       En småflyplass på Fornebu vil være en fundamental endring av planforutsetningen, og vil åpenbart medføre betydelige endringer såvel i overordnede planer (kommunedelplan) som i detaljplaner (reguleringsplaner, bebyggelsesplaner). Dette gjelder ikke bare det aktuelle flyplassområdet, men også tilstøtende områder pga endrede forutsetninger for infrastruktur (veger, bane, ledningsanlegg mv) og begrensninger i utnyttelse grunnet operative restriksjoner og støy.

       Kommunedelplan fase 2, som inneholder en relativt detaljert angivelse av arealbruk, forutsettes sluttbehandlet innen utgangen av 1997. Dette er allerede, med eksisterende rammer, en tung prosess. Innarbeidelse av småflyplass vil gi betydelige forsinkelser. Dette vil videre forplante seg til utarbeidelse og behandling av etterfølgende planer på mer detaljert nivå.

       Konsekvensutredning (KU) for etterbruk av Fornebu har vært til offentlig høring og er for tiden under sluttbehandling for godkjenning. Denne KU  en er basert på at flyplassen skal nedlegges. Man må derfor legge til grunn at det vil bli stilt krav om ny KU dersom deler av området skal brukes som flyplass. Dersom det blir stilt krav om ny KU iht plan/- og bygningslovens kapittel VII-a, vil plangjennomføringen forrykkes ytterligere. Behandlingstiden for en KU som skal omhandle alternativ bruk av deler av arealene på Fornebu til småflyplass, vil normalt være ca 1 år.

Spørsmål 8

       Hva vil Regjeringen gjøre med målgruppen GA-flyging, skoleflyging mv fra dag 1 når Gardermoen tas i bruk?

Svar

       Småflyvirksomheten på Fornebu har de seneste årene gradvis blitt trappet ned og har flyttet til andre flyplasser. Gjenværende aktivitet på FBU består bl.a av begrenset kommersiell skolevirksomhet, enkelte flyklubbers virksomhet samt tilhørende verksteder for avionikk- og radioutstyr, propellverksted mv ifm småflyvirksomheten. I dagens situasjon utgjør denne gruppen noen få tusen flybevegelser i året fordelt på skole/klubbflyging og private flyginger. I tillegg til dette er i overkant av 10.000 flybevegelser pr år av kommersiell GA-aktivitet forutsatt overført til Gardermoen.

       Det er i utgangspunket ikke ønskelig at all småflyaktivitet fra Fornebu overføres til Gardermoen. Det forutsettes i tilfelle at Gardermoen fungerer som en interimsbase, kun for avgang og landing på linje med bruken av Fornebu i dag, og at virksomheten praktiserer øvelsesflyging på en annen flyplass.

       I tillegg til å benytte Gardermoen, kan trafikken fordeles på eksisterende fly- og landingsplasser i nærheten av Oslo og ut til en kjøreavstand på inntil 15 mil. I den sammenheng vil enkelte av plassene peke seg ut som klart mer gunstig for øvelsesflyging enn andre. For denne delen av virksomheten kan det være aktuelt med mindre investeringer. Luftfartsverket ser nå nærmere på en slik tilnærming.

       Inntil evt ny lokalisering av småflyplass er avklart, vil det bli lagt opp til en kombinert løsning der deler av trafikken overføres til Gardermoen, samt at eksisterende fly- og landingsplasser i Oslo-området nærmeste omegn benyttes i et visst omfang.

Spørsmål 9

       Ser departementet mulighet for midlertidig bruk av deler av Fornebu til GA-flyging, skoleflyging mv inntil alternativ kortbaneflyplass foreligger?

Svar

       Departementet legger til grunn at spørsmålet gjelder småflyplass, og ikke dreier seg om en sammenligning med de regionale lufthavnene hvor begrepet kortbaneplass har vært benyttet.

       Som det framgår av departementets brev av 19. februar 1997 legger departementet til grunn at det ikke er aktuelt med videre småflyaktivitet på Fornebu etter at hovedflyplassen åpner på Gardermoen 4. oktober 1998. Samferdselsdepartementet fastholder dette.

Spørsmål 10

       - Når planlegger departementet å komme til Stortinget med utredningen som nevnt i svarbrev av 19. februar 1997.

       - Når kan departementet ha klar analyse om behovet/antall brukere av småflyplass på Østlandet?

Svar

       I departementets brev vises til at en har bedt Luftfartsverket om en nærmere klargjøring av konsekvensene av å legge til rette for småflytrafikk på eksisterende fly- og landingsplasser. Det er ikke bedt om at det utarbeides en egen utredning om dette.

       Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram for Stortinget den løsning departementet går inn for i Norsk Luftfartsplan 1998-2007.

       Når det gjelder oversikt over behovet/antall brukere av en småflyplass i Oslo-området, viser departementet til de vurderinger som framkommer i melding etter plan- og bygningsloven om småflyplass på Eggemoen. Her framkommer Luftfartsverkets anslag over trafikkutviklingen for småfly.