1. Sammendrag

       Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

       Som begrunnelse for forslaget viser forslagsstilleren til at tilstanden MBD/ADHD (Minimal Brain Dysfunction/Attention Deficit Hyperactivity Disorders) i økende grad har vært erkjent og akseptert i det norske behandlingsmiljøet for barn, men at det lenge har vært en oppfatning at tilstanden er en utviklingsforstyrrelse som barn og ungdom vokser av seg i modningsprosessen. Forslagsstilleren påpeker at det ikke dreier seg om avgrensede sykdomstilstander som man har eller ikke har, men om symptomer som spenner over et vidt spekter av nevrologiske utviklingsforstyrrelser.

       Det framholdes at mange barn har meget stor hjelp av innsatsen som skole, foreldre og fagfolk setter inn. Prognosen er bedre jo tidligere og bredere hjelpetiltak settes inn. Langtidsstudier viser at mellom 30 og 60 prosent fortsatt sliter med problemer i voksen alder.

       Det opplyses at en ut fra internasjonale studier må regne med at minst 3-5 prosent av barn har MBD-liknende problemer. I voksen alder forekommer tilstanden anslagsvis i 1-2 prosent av befolkningen.

       Etter forslagsstillerens syn har voksenpsykiatrien i Norge i liten grad hatt noe tilbud til disse pasientene. Betydningen av å få en diagnose understrekes.

       Forslagsstilleren påpeker at det i Norge er meget strenge regler for forskriving av sentralstimulerende midler idet det i henhold til forskriftene til lov om psykisk helsevern kun kan gis til barn og ungdom, og kun forskrives av enkelte leger, som regel spesialister i barne- og ungdomspsykiatri.

       Det er etter forslagsstillerens mening store variasjoner fra fagmiljø til fagmiljø når det gjelder kunnskap og erfaring med denne pasientgruppen og med store geografiske variasjoner. For forslagsstilleren er det derfor essensielt at en bygger opp kunnskap via et sentralt lærested hvor det også drives forskning, og som kan videreføre kunnskap til de fylkeskommunale voksenpsykiatriske poliklinikkene.

       Det pepekes i dokumentet at ny kunnskap om nevrobiologiske sammenhenger og om arvelighetsforhold har bidratt til nye muligheter for medikamentell behandling.

       Ut fra opplysninger forslagsstilleren er kjent med fra USA og ut fra den erfaringen en har hatt med enkelte voksne som har begynt med medisinering i voksen alder, ser en at medisinering i tillegg til annen behandling gir pasienten gode muligheter til e mestre sin egen situasjon.

       Forslagsstilleren anser at situasjonen er spesielt vanskelig for voksne med MBD, og viser til at tilbudet er mangelfullt, og at mange faller utenfor hjelpeapparatet. Det uttales at utredning og behandling av voksne bør være et satsningsområde, hvor spesialisering, samarbeidsformer, forskning og oppbygging av kompetanse blir prioritert.

2. Uttalelse fra helseministeren

       Sosialkomiteen ba i brev av 3. mars 1997 om helseministerens uttalelse til Dok.nr.8:40 (1996-1997). Helseministerens svar er vedlagt innstillingen.

3. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, har merket seg at det i Dok.nr.8:40 (1996-1997) fra stortingsrepresentant John Alvheim opplyses at en ut fra internasjonale studier må regne med at minst 3-5 % av barn har MBD-liknende problemer, mens tilstanden i voksen alder anslagsvis forekommer i 1-2 % av befolkningen.

       Videre opplyses det i dokumentet at behandlingstilbudet og oppfølgingen er mye bedre for gruppen barn og ungdom enn for voksengruppen. Ved høringer om saken har komiteen fått bekreftet at det er den faktiske situasjonen. Voksenpsykiatrien i Norge har i liten grad hatt noe tilbud til denne gruppen.

       Komiteen har merket seg at det også innenfor dette feltet er store geografiske forskjeller på det tilbudet som gis, både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Tilbudet til MBD-pasienter er mangelfullt og mange faller utenfor hjelpeapparatet. Komiteen mener i likhet med forslagsstilleren at det kan være nødvendig å bygge opp kunnskap via et sentralt lærested hvor det drives forskning, og som kan videreføre kunnskap til den fylkeskommunale voksenpsykiatrien.

       Komiteen vil vise til svarbrev fra helseministeren datert 18. mars 1997 hvor det redegjøres for hva departementet konkret arbeider med for å bedre situasjonen for den aktuelle pasientgruppen.

       Komiteen har merket seg at det i regi av Statens Helsetilsyn nå arbeides med konkret planer for å åpne for behandling av MBD-pasienter over 18 år i tråd med det som forslagsstilleren foreslår i punkt 2 i dokumentet. Det skal legges til rette for et faglig forsvarlig opplegg for diagnostisering, behandling og oppfølging av disse pasientene med særlig vekt på å utnytte behandlingseffekten av sentralstimulerende midler. Komiteen mener derfor at dette forslaget er ivaretatt da arbeidet alt er i gang.

       Videre har komiteen merket seg at departementet også har satt i gang arbeid med å sikre best mulig kompetanseoppbygging ved at det legges opp til å utvikle et nettverk av særlig kompetente sakkyndige spesialister i hver region.

       Komiteen mener at dette vil være en utvikling i tråd med det som også er intensjonen i forslaget fra representanten Alvheim, men med den forskjellen at representanten Alvheim vil knytte et slikt kom-petansesenter opp til et regionsykehus. Dette mener komiteen bør tas med i det videre arbeidet med å bygge opp et kompetansesenter.

       På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:

       « Dok.nr.8:40 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å be Regjeringen utrede spørsmålet om å etablere et kompetansesenter ved et av landets regionsykehus for diagnostisering og behandling av MBD-pasienter - vedlegges protokollen. »

       « Stortinget ber Regjeringen i det videre arbeidet med å sikre best mulig kompetanse for diagnostisering og behandling av MBD-pasienter vurdere å knytte dette opp til et av regionsykehusene. »

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:40 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å be Regjeringen utrede spørsmålet om å etablere et kompetansesenter ved et av landets regionsykehus for diagnostisering og behandling av MBD-pasienter - vedlegges protokollen. »

       Stortinget ber Regjeringen i det videre arbeidet med å sikre best mulig kompetanse for diagnostisering og behandling av MBD-pasienter vurdere å knytte dette opp til et av regionsykehusene.

Vedlegg

Brev fra Sosial- og helsedepartementet, statsråden til sosialkomiteen 18. mars 1997

       Representanten Alvheims forslag:

       Statens helsetilsyn arbeider med nye retningslinjer for behandling av barn og voksne som har tilstanden MBD/ADHD. Her legges til rette for et faglig forsvarlig opplegg for diagnostisering, behandling og oppfølging av disse pasientene med særlig vekt på å utnytte behandlingseffekten av sentralstimulerende midler. For å sikre best mulig kompetanseoppbygging legges det opp til å utvikle et nettverk av særlig kompetente sakkyndige spesialister i hver helseregion. Statens helsetilsyn vil medvirke til at de sakkyndige kan ha god kommunikasjon og utnytte den erfaring som høstes etter hvert som behandling iverksettes.

       Etablering av denne type kompetanse i et landsdekkende nettverk vil etter min mening dekke det samme behovet som etablering av et kompetansesenter knyttet til et regionsykehus. Jeg vil derfor høste erfaring med det som må bygges opp og eventuelt komme tilbake med forslag om et senter knyttet til et spesielt regionsykehus senere.

       Etter Helsetilsynets nye retningslinjer vil voksne pasienter kunne behandles med sentralstimulerende midler. Behandlende lege må søke Statens helsetilsyn om tillatelse til slik forskrivning. Behandlingsresultatene skal samles inn på en systematisk måte og evalueres med tanke på stadig kompetansebygging og forbedring av behandlingstilbudet.