10. Utenriksdepartementet
10.1 Sjøfartsdirektoratet - mangelfulle rutiner vedrørende skipskontrollgebyrer
10.1.1 Manglende kontroll av anviste beløp mot regnskap
Riksrevisjonen har i antegnelsene til statsregnskapet for 1991, jf. Dok.nr.1 (1992-1993), Innst.S.nr.174 (1992-1993) og Stortingets behandling 27. mai 1993, og for 1992, jf. Dok.nr.1 (1993-1994), Innst.S.nr.90 (1993-1994) og Stortingets behandling 24. mars 1994, pekt på manglende intern kontroll med anviste mot regnskapsførte inntekter og utgifter i Sjøfartsdirektoratet.
Statens innkrevingssentral har fra 1. januar 1994 overtatt innkrevingen og regnskapsføringen av Sjøfartsdirektoratets gebyrinntekter fra Skattefogdkontorene, noe som skal gjøre avstemmingsarbeidet langt enklere, da man heretter ville ha en regnskapsfører å forholde seg til mot tidligere atten.
Riksrevisjonen har konstatert at avstemming pr. 31. desember for årene 1993, 1994 og 1995 ikke forelå ved kontrolltidspunktene, og at avstemming ikke utføres rutinemessig. Riksrevisjonen har ved flere anledninger, senest i brev av 14. mai 1996 til Utenriksdepartementet, bemerket at avstemming av Sjøfartsdirektoratets inntekter og utgifter ikke er foretatt.
Utenriksdepartementet svarte i brev av 7. juni 1996 at avstemming av utgiftene for 1995 er under utarbeidelse, og at det til nå ikke har vært mulig å foreta avstemming av inntektene bl.a. pga omdisponering av ressurser, samt manglende mottak av nødvendige rapporter fra Statens innkrevingssentral. Avstemmingsarbeidet for 1995 viser at direktoratet fortsatt har en uoppklart differanse mellom anviste og regnskapsførte utgifter.
Riksrevisjonen vurderer fremdeles Sjøfartsdirektoratets rutiner på området som lite tilfredsstillende, ikke tilstrekkelig prioritert og i strid med gjeldende regelverk. Riksrevisjonen kan ikke se at de nødvendige tiltak for å bedre rutinene på området er blitt iverksatt. Overføringen av innkrevings- og regnskapsføringsoppgaven til Statens innkrevingssentral synes heller ikke å ha gjort avstemmingsarbeidet enklere.
10.1.2 Restansekontroll
I antegnelsene til statsregnskapet for 1991 og 1992 ble det pekt på at den etablerte restansekontrollen med gebyrinntektene ikke var tilfredsstillende, og Riksrevisjonen har senere ved flere anledninger rettet spørsmål om Sjøfartsdirektoratets restansekontroll, herunder påpekt at manglende innsending av restanselister til Sjøfartsdirektoratet fra Statens innkrevingssentral er i strid med gjeldende regelverk.
Utenriksdepartementet og Sjøfartsdirektoratet har i brev av 19. mars og 7. juni 1996 forklart at Sjøfartsdirektoratet har hatt store problemer med å få gode regnskapsrapporter fra Statens innkrevingssentral. Rapporter fra Statens innkrevingssentral vil heretter bli mottatt til riktig tid, og avstemmingsrutinen på inntektssiden vil bli utført i henhold til normalinstruksen.
Sviktende restansekontroll i Sjøfartsdirektoratet vanskeliggjør etter Riksrevisjonens oppfatning Sjøfartsdirektoratets og Utenriksdepartementets kontroll med at data til statsregnskapet blir riktig.
10.1.3 Skipskontrollgebyrer
Riksrevisjonen har i 1995 foretatt en kartlegging og vurdering av Sjøfartsdirektoratets rutiner vedrørende skipskontrollgebyrer og har igjen konstatert manglende utstedelse av gebyrer. I brev av 13. februar 1996 til Sjøfartsdirektoratet har Riksrevisjonen pekt på følgende svakheter i gebyrinntektsrutinene:
| - | manglende utstedelse av reduserte årsgebyr (Norsk Ordinært Skipsregister, NOR) |
| - | manglende behandling av feilliste (årsgebyrer NOR) |
| - | manglende avstemming av anviste mot regnskapsførte skipskontrollgebyrer |
| - | manglende mottak av restanseliste og fakturakontrolliste fra Statens innkrevingssentral |
| - | manglende funksjonsdeling mellom registrering og etterkontroll av registrerte data i de ulike edb-systemer |
| - | ikke tilstrekkelige/tilfredsstillende rutiner og kontrollordninger vedrørende mottak, utstedelse, behandling og registrering av ulike rapporter, meldinger og sertifikater |
| - | manglende avstemmingsrutiner for Sjøfartsdirektoratets refusjonskrav til Oljedirektoratet. |
I brev av 19 mars 1996 tar Sjøfartsdirektoratet og Utenriksdepartementet til etterretning de påpekte svakheter i gebyrinntektsrutinene. Det angis flere årsaker til at gebyrinntektsrutinene ikke er tilfredsstillende, herunder overgang til ny regnskapsfører, gebyrforskriftene for NOR- og NIS-skip ble slått sammen, ny organisasjonsmodell, implementering av nytt økonomistyringssystem (utgiftssiden), samt lite utviklet edb-system for god datafangstbehandling av gebyrrelevante tjenester.
I svaret angis videre tiltak som vil bli iverksatt, bl.a. utsendelse av en ajourført instruks om korrekt gebyrinnberetning og ønske om å få registrert alle gebyrrelevante data samtidig med registrering av sertifikat- og kontrolldata. Riksrevisjonen bemerker at de påpekte svakheter i Sjøfartsdirektoratets interne kontroll omfatter store deler av hele gebyrinntektsrutinen.
Utenriksdepartementet har på antegnelsen svart bl.a.:
| I brev av 11. juni 1996 til Riksrevisjonen opplyste Sjøfartsdirektoratet at utgiftsavstemmingen for 1995 var gjennomført. Differansen mellom regnskapsførte og anviste utgifter utgjorde 68.910 kroner, tilsvarende 0,1 % av post 11. Avstemmingsproblematikken vil forsvinne i forbindelse med implementering av nytt økonomistyringssystem. |
| Utenriksdepartementet har i brev av 7. juni 1996 redegjort for Sjøfartsdirektoratets problemer med å få offisielle 1995-rapporter fra Statens innkrevingssentral (SI). SI opplyser at rapportene Sjøfartsdirektoratet har mottatt ikke er til å stole på, noe som har umuliggjort en fullgod avstemming. Statistikk over samlede restanser pr. 31. august 1996 er mottatt. Fullstendig spesifisert restanseliste er ikke mottatt hverken for 1995 eller 1996. Utenriksdepartementet vil ta saken opp med Justisdeparte-mentet dersom problemet ikke blir løst med det første. |
| Følgende opplysninger kan gis i forhold til Sjøfartsdirektoratets svarbrev av 11. mars 1996: |
| - | Ajourført instruks om korrekt gebyrinnberetning er sendt ut i rundskriv av 30. april 1996 med presisering i rundskriv av 3. juli 1996. |
| - | Sjøfartsdirektoratet har i brev av 11. mars 1996, jf Utenriksdepartementets brev av mars 1996, tatt opp med Riksrevisjonen til nærmere avklaring den manglende funksjonsdeling mellom registrering og etterkontroll av registrerte data i de ulike edb-systemer. |
| - | I gebyrsystemet er det nå mulig å få en oversikt over fartøy som skal ha redusert årsgebyr. |
| - | Feillistene følges opp og gebyr utstedes når manglene/feilene angående sertifikater, fartsområde, fartøytypekoder, adressater mv er rettet opp. |
| - | Fakturakontrolliste mottas jevnlig. |
| - | Meldinger om registrering i NIS mottas fortløpende. Dessuten kontrolleres at NIS-gebyr er utstedt når supplement til Norges Skipsliste mottas hvert kvartal. |
| - | Avstemmingsrutiner mot Oljedirektoratet (OD) er etablert. Kopi av refusjonskrav er bedt tilsendt som grunnlag for kontroll mot kassarapport fra OD. |
| Utenriksdepartementet er for øvrig enig i at det var behov for en generell gjennomgang og forbedring av direktoratets rutine for innkreving av gebyrer ». |
Riksrevisjonen konstaterer at Sjøfartsdirektoratet gjennom flere år har hatt lite tilfredsstillende rutiner for behandling av skipskontrollgebyrer. Riksrevisjonen har merket seg de tiltak Utenriksdepartementet og Sjøfartsdirektoratet har satt i verk for å rette opp de påviste svakheter i avstemmingsrutinene, restansekontrollen og innkrevingsrutinene. Videre har Riksrevisjonen merket seg at avstemmingsproblemer søkes løst ved innføring av nytt økonomistyringssystem i Sjøfartsdirektoratet, og at Utenriksdepartementet om nødvendig vil ta opp med Justisdepartementet vanskene i forholdet til Statens innkrevingssentral. Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».
10.1.4 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg i forbindelse med Sjøfartsdirektoratets rutiner vedrørende skipskontrollgebyrer at avstemming pr. 31. desember for årene 1993, 1994 og 1995 ikke forelå ved kontrolltidspunktene, og at avstemming ikke utføres rutinemessig som forutsatt i Normalinstruksen for statsinstitusjoner som selv ikke utfører slike funksjoner. Komiteen registrerer videre at Utenriksdepartemenet i brev av 7. juni 1996 sier at avstemming av utgiftene for 1995 er under utarbeidelse, og at det til nå ikke har vært mulig å foreta avstemming av inntektene fordi tilgjengelige ressurser er blitt benyttet ved implementering av nytt økonomistyringssystem og manglende mottak av nødvendige rapporter fra Statens innkrevingssentral. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen fortsatt vurderer Sjøfartsdirektoratets rutiner på dette området som lite tilfredstillende, og at dette ikke er tilstrekkelig prioritert og i strid med gjeldende regelverk. Komiteen vil derfor understreke at nødvendige tiltak må bli iverksatt snarest, slik at rutinene blir i samsvar med gjeldende regelverk. Komiteen har videre merket seg at Utenriksdepartementet og Sjøfartsdirektoratet nå har iverksatt tiltak for å rette opp de påviste svakhetene i avstemmingsrutinene, restansekontrollen og i innkrevingsrutinene.
10.2 Eiendommen Nansen Field i Los Angeles
Eiendommen Nansen Field i San Pedro nær Los Angeles ble kjøpt i 1948 av den norske stat gjennom Velferdstjenesten for handelsflåten. Kjøpet ble foretatt av daværende generalkonsul i Los Angeles som privatperson og finansiert ved hjelp av Nortrashipmidler og statlige bevilgninger. Eiendommen ble i 1952 overdratt til en stiftelse, « Seamen of Norway Inc. », som ble opprettet av norske myndigheter. Hensikten var at stiftelsen skulle sitte med hjemmelen til eiendommen på vegne av den norske stat, og at staten skulle ha kontroll med stiftelsen gjennom styret. En fast praksis ble etablert, hvor representanter fra norske myndigheter var medlemmer i styret. Den norske generalkonsulen i Los Angeles var til enhver tid formann og en representant fra Velferdstjenesten for handelsflåten var sekretær i kraft av sine stillinger (ex. officio).
Utenriksdepartementet har i St.prp. nr. 27 (1995-1996) orientert Stortinget om eiendommen Nansen Field og det mislykkede forsøk på å selge den, samt redegjort for utgiftene til den påfølgende rettssaken.
Riksrevisjonen tok i brev av 24. mai 1996 til Utenriksdepartementet opp flere sider ved saken. I sitt svarbrev viser Utenriksdepartementet til at det i 1981 i avtalen med Sportsklubben Fram ble bestemt at Frams leie skulle bestå i at klubben påtok seg ansvaret for vedlikeholdet av Nansen Field. Avtalen sa ikke noe om at Fram skulle ha styremedlemmer i stiftelsen. I 1982 ble det avholdt tre styremøter. Etter departementets viten er det ikke avholdt styremøter etter dette.
Departementet viser videre til at det ved skifte av generalkonsul i Los Angeles i 1985 ble informert om Nansen Field og den etablerte praksis. Generalkonsulen etablerte kontakt med andre medlemmer i styret, og informerte om at han hadde overtatt som ny styreformann. Det ble imidlertid ikke avholdt noen styremøter, og den nye generalkonsulen ble således aldri formelt valgt som styreformann.
Etter at Stortinget hadde besluttet salg av Velferdstjenestens eiendommer i utlandet, ble det ifølge departementet avholdt styremøte 12. januar 1991 i « Seamen of Norway Inc. » hvor kun to av styremedlemmene deltok. I styremøtet ble det valgt tre nye medlemmer, alle fra Fram, hvorav Frams styreformann ble valgt til ny formann i stiftelsen. Den norske generalkonsulen ble hverken innkalt til møtet eller informert etterpå. Generalkonsulen hadde i tiden etter dette møtet kontakt med Frams styreformann vedrørende Nansen Fields fremtid, uten at dette møtet ble nevnt. Generalkonsulen forholdt seg hele tiden til ham kun som Frams styreformann. Frams styreformann avviste i et brev datert 6. juni 1991 (mottatt 2 måneder senere) til Utenriksdepartementet ved generalkonsulen i Los Angeles, at Utenriksdepartementet hadde noen innflytelse over Nansen Field.
Norske myndigheter ble således først i august/september 1991 kjent med at Fram-representantene hadde valgt seg inn i styret. Fristen for å reise innsigelser mot styrevalget gikk ut i mai/juni 1992. Departementet hevder at man for sent ble gjort kjent med fristen.
I saken mot styret la dommeren til grunn at det ikke fulgte av vedtektene for « Seamen of Norway Inc. » at de personer som til enhver tid var generalkonsul og velferdssekretær var ex. officio formann og sekretær i stiftelsen, og det sittende styret ble godkjent som det lovlige styret i « Seamen of Norway Inc. ».
Når det gjelder Utenriksdepartementets klage til statsadvokaten i California, vises det til møte mellom generalkonsulen i San Francisco og visestatsadvokaten i California den 14. desember 1995. Visestatsadvokaten understreket at styret i « Seamen of Norway Inc. » var nødt til å bevise at eiendommen ble brukt i tråd med statuttene, og dersom statsadvokaten anså at dette ikke skjedde, ville statsadvokaten selv måtte gå til sak mot styret.
Riksrevisjonen reiser spørsmål om norske myndigheter i tilstrekkelig grad fulgte opp Nansen Field gjennom de styrende organer. I henhold til domsavsigelsen tapte den norske stat retten til å få omgjort styrevalget på grunn av passivitet. Dette er med på å underbygge Riksrevisjonens oppfatning av at Utenriksdepartementets oppfølging av Nansen Field i tiden før og etter at eiendommen ble besluttet solgt ikke har vært tilfredsstillende og som har medført at den norske stat er pådratt ekstra utgifter på totalt 8,2 mill. kroner.
Utenriksdepartementet har på antegnelsen svart bl.a.:
| »I St.prp. nr. 27 (1995-1996) ble Stortinget orientert om eiendommen Nansen Field i Los Angeles og problemene knyttet til salg av eiendommen. I proposisjonen ble det også redegjort for utgiftene i forbindelse med den påfølgende rettssaken, og det ble samtidig fremmet forslag om en bevilgning på 8,2 mill kroner til dekning av disse utgiftene. Under behandlingen av saken sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag, jf Innst.S.nr.100 (1995-1996). |
| Problemene vedrørende Nansen Field-saken har bl a sammenheng med at det i statuttene for stiftelsen « Seamen of Norway Inc. », som overtok den innkjøpte eiendommen i 1948, ikke var tatt inn at den norske stat var eier av eiendommen. Den norske stat overdro eiendommen formelt til « Seamen of Norway Inc. » for å oppnå skattefrihet etter amerikanske regler. I statuttene sto det heller ikke at den norske generalkonsul i Los Angeles skulle være formann i styret for stiftelsen. Dette var hovedgrunnen til at staten tapte saken mot det selvvalgte styret for « Seamen of Norway Inc. » |
| Pga. endringene i skipsfarten og dermed redusert bruk av eiendommen, besluttet « Seamen of Norway Inc. » å leie ut Nansen Field fra 1981 til sportsklubben Fram. Leieavtalen gikk ut på at klubben skulle ta seg av vedlikeholdet av eiendommen, noe som fungerte tilfredsstillende for alle parter. I ettertid må det imidlertid erkjennes at denne ordningen forutsatte at den norske generalkonsulen til enhver tid utøvet kontroll i stiftelsen gjennom det formelle vervet som formann i styret. |
| Da Utenriksdepartementet i august 1991 ble kjent med at representanter for styret i « Seamen of Norway Inc. » bestred den norske stats rett til eiendommen, ble generalkonsulatets advokatforbindelse bedt om å komme med en betenkning. Advokatens vurdering var at den norske stat hadde eiendomsretten til Nansen Field og følgelig rett til å selge eiendommen i tråd med Stortingets vedtak i 1989. Dette ble lagt til grunn for departementets videre kontakt med styret i « Seamen of Norway Inc. ». Det ble gjort flere forsøk på å komme frem til forlik med den andre part, men disse forsøkene strandet. |
| I august 1991 meldte Framrepresentantene seg for Generalkonsulatet som medlemmer av styret. Fordi styret hadde vært uvirksomt i nærmere 10 år, ble det ikke umiddelbart reagert på at disse ikke var medlemmer av styret i 1982. Fristen for å reise innsigelse mot styrevalget ble fastsatt i ettertid gjennom dommerens fortolkning. |
| Staten tapte søksmålet om eiendomsretten til eiendommen ved at amerikansk rett fant det sittende styret lovlig, en domsavsigelse som var uventet både for departementet og departementets amerikanske, juridiske rådgiver. |
| Domstolens avgjørelse gjør imidlertid at det må konstateres at spørsmålet om eiendomsretten til Nansen Field, til tross for manglene ved stiftelsens statutter, ikke ble viet tilstrekkelig oppmerksomhet fra offentlig norsk hold før beslutningen om å avhende eiendommen ble tatt, og at dette har ført til ekstra utgifter for den norske stat. |
| Utenriksdepartementet understreker det engasjement som ble utvist fra departementets og generalkonsulatets side etter at man ble oppmerksom på de mange spørsmål som beslutningen om avhendelse avdekket hadde som hovedmål å hindre at staten led tap. » |
Riksrevisjonen tar til etterretning departementets erkjennelse av at eiendomsretten til Nansen Field ikke ble viet tilstrekkelig oppmerksomhet før beslutningen om å avhende eiendommen ble tatt, og at dette har ført til ekstra utgifter for den norske stat. Riksrevisjonen foreslår: « Kan passere ».
10.2.1 Komiteens merknader
Når det gjelder eiendommen Nansen Field i Los Angeles sier komiteen seg enig med Riksrevisjonen i at Utenriksdepartementet ikke i tilstrekkelig grad fulgte opp Nansen Field gjennom det styrende organ Seamen of Norway Inc. Bl.a. gjennom at generalkonsulen aldri ble offisielt valgt som styreformann, og at det aldri ble avholdt styremøter i hans tid som generalkonsul.
Komiteen er også enig i Riksrevisjonens konklusjoner m.h.t. domsavsigelsen som gjorde at den norske stat tapte retten til å få omgjort styrevalget pga. passivitet, noe som klart viser at Utenriksdepartementets oppfølgingen av Nansen Field i tiden før og etter at eiendommen ble besluttet avhendet ikke har vært tilfredstillende, og at dette har medført at den norske stat er påført ekstra utgifter på totalt 8,2 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at departementet erkjenner disse forhold i sin antegnelse til Riksrevisjonen. Komiteen slutter seg med dette til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ».
10.3 Virksomheten ved velferdsstasjonen Norway House i San Francisco
Eiendommen Norway House (NH) ble gitt som gave i 1941 til Socialkomiteen for sjøfolk og noe senere ble stiftelsen Norway House Inc. etablert som den formelle eier av eiendommen. I 1948 overlot styret for stiftelsen driftsansvaret til norske myndigheter. Fra 1990 har Sjøfartsdirektoratet (SFD) hatt det administrative ansvaret for velferdsstasjonen som skulle drives på non-profit basis.
Kort tid etter at Sjøfartsdirektoratet overtok driftsansvaret oppsto det konflikt mellom direktoratet og bestyreren ved Norway House, og våren 1993 ble bestyreren suspendert fra sin stilling.
Riksrevisjonen oversendte 8. juli 1993 en ettersynsrapport til Utenriksdepartementet hvor det ble konkludert med at regnskapet ikke lot seg avstemme og at et nytt og bedre regnskapsopplegg burde prioriteres. Det ble videre fastslått at NHs gjeld var $ 283.000 (ca 1,8 mill. kroner) pr. mai 1993 og at den økonomiske situasjon var svært vanskelig. Riksrevisjonen anbefalte at SFD overlot det daglige ansvaret for driften til det lokale styret i San Francisco. Dette ble tatt til følge ved at det ble opprettet et arbeidsutvalg med egen instruks utgått fra styret for NH. UD bestemte i møte 21. juli 1993 at bestyrer skulle gjeninnsettes i sin stilling.
Situasjonen ved NH bedret seg ikke nevneverdig og forutsetningen om nedbetaling av gjeld ville sannsynligvis ikke bli oppfylt. Videre var det manglende etterlevelse av instrukser/retningslinjer samt indikasjoner på manglende kommunikasjon mellom Arbeidsutvalget/styret ved Norway House og Sjøfartsdirektoratet. Problemene med regnskapssystemet var også uløste.
Etter et nytt revisjonsbesøk i september 1994 konkluderte Riksrevisjonen i sin rapport oversendt Sjøfartsdirektoratet/Utenriksdepartementet 20. desember 1994 at stasjonens gjeld nå hadde økt til $ 419.000 (ca 2,7 mill. kroner), at likviditeten ved stasjonen var meget anstrengt, samt at gitte instrukser ikke var fulgt. I rapporten ble det foreslått en rekke tiltak for å bøte på situasjonen. Anbefalingene ble tatt til følge av SFD og instrukser ble gitt det lokale styret.
I januar 1995 kom imidlertid NH i akutt likviditetskrise. Dette medførte at SFD måtte yte et lån på $ 75.000 hvor det ble stilt klare betingelser for lånet herunder nedbetalingsplan og oppfølging av instruks.
Styret for NH meddelte i brev av 31. mars 1995 at man ikke så seg i stand til å opprettholde den nåværende driftsformen ved stasjonen, og SFD bestemte at driften ved stasjonen i sin nåværende form skulle legges ned, i framtiden skulle Norway House drives etter de opprinnelige statutter av et frittstående styre, den norske stat skulle dekke den pådratte gjeld ved NH og bestyreren hjemkalles til Norge. En privat revisor ble engasjert til å gå igjennom regnskapene og gjeldssituasjonen ved stasjonen.
Bestyreren gikk til sak mot styret for Norway House Inc., og det ble oppnådd forlik i mars 1996. En egen overtakelsesavtale innebærer at den norske stat trekker seg helt ut av virksomheten og skal i framtiden ikke ha noe økonomisk ansvar eller forpliktelser. Sjøfartsdirektoratet har imidlertid gitt det lokale styret en garanti for et eventuelt driftsunderskudd etter at ordinære utgifter er dekket, på opp til $ 10.000 for det gjenværende av 1996.
Riksrevisjonen har fulgt nedleggelsesprosessen nøye og etterlyste tidligere manglende innsendt regnskapsmateriale og et sluttregnskap. Direktoratet uttalte 24. juni 1996 at sluttregnskap pr. 31. mai 1996 vil bli oversendt Riksrevisjonen så snart dette foreligger.
I brev av 23. mai 1996 opplyser direktoratet at samlet gjeld utgjør ca 4 mill. kroner. Det er også påløpt ikke ubetydelige administrative kostnader i UD og SFD.
Riksrevisjonen konstaterer at staten har tapt ca 4 mill. kroner på sitt engasjement i Norway House.
Utenriksdepartementet har på antegnelsen svart bl.a.:
| « Det har vært en klar forutsetning at driften av Norway House i San Francisco skulle være selvfinansierende. Da driften ble besluttet videreført i 1993 etter at det var påvist en gjeld på 1,8 mill. kroner, ble Riksrevisjonens anbefalinger om ny styringsmodell tatt til følge, og Sjøfartsdirektoratet forutsatte at gjelden skulle nedbetales innen 1. januar 1995. |
| Gjelden økte ytterligere imidlertid. En ikke ubetydelig del av utgiftene har sammenheng med selve avviklingen av statens engasjement i driften av Norway House. |
| Sluttregnskapet pr 31. mai 1996 ventes i løpet av september 1996. |
| Som omtalt i Riksrevisjonens antegnelser gjenstår utgifter på ca 830.000 kroner som følge av driften ved Norway House frem til 31. mai 1996. Utenriksdepartementet og Sjøfartsdirektoratet vil innenfor sine administrative budsjettrammer dekke disse utgiftene. Norway House er dermed gjeldfritt. Det nye styret for Norway House som overtok ansvaret for driften pr 1. juni 1996, legger til grunn at driften av Norway House heretter skal være selvfinansierende. Sjøfartsdirektoratet har imidlertid gitt tilsagn om driftsstøtte i 1996 på USD 10.000 dersom dette skulle vise seg nødvendig. |
| Generalkonsulatet i San Francisco og det nye styret for stiftelsen Norway House Inc. har gjort en betydelig innsats for å få Norway House i drift igjen. Styret ønsker å drive Norway House som et pensjonat, fortsatt med fortrinnsrett for sjøfolk og samtidig gjøre det til et samlingssted og kulturhus for Norge. Utenriksdepartementet venter at Norway House vil være selvfinansierende etter den nye driftsmodellen, og staten vil være uten økonomisk ansvar for eventuelle underskudd. » |
Riksrevisjonen konstaterer at virksomheten ved Norway House har vært styrt på en lite tilfredsstillende måte, herunder har det vært betydelig svikt i regnskapsføringen, og manglende kommunikasjon mellom Utenriksdepartementet, Sjøfartsdirektoratet, det lokale styret og bestyrer ved Norway House. Disse forhold har etter Riksrevisjonens oppfatning medvirket til at det ikke ble etablert en økonomisk og rasjonell drift ved stasjonen. Riksrevisjonen foreslår: « Kan passere ».
10.3.1 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at staten har tapt ca 4 mill. kroner i sitt engasjement i Norway House i San Francisco. Komiteen konstaterer at virksomheten ved Norway House har vært styrt på en lite tilfredstillende måte, og at det har vært betydelig svikt i regnskapsføringen. Videre har manglende kommunikasjon mellom Utenriksdepartementet, Sjøfartsdirektoratet og den lokale bestyrer og styret vært en bidragsfaktor. Komiteen er enig med Riksrevisjonen at disse forholdene har medvirket til at det ikke ble etablert en økonomisk og rasjonell drift ved stasjonen. Komiteen slutter seg med dette til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ».