Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie Brenden, Odd Eriksen, Ranja Hauglid og Gard Folkvord, fra Senterpartiet, Bjørg Hope Galtung og Johan J Jakobsen, fra Høyre, Ingvald Godal og Bjørn Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Ketil Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Are Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde, viser til at en betydelig del av Forsvarets opplærings- og øvingsaktivitet i lengre tid har foregått i Indre Troms og at dette ifølge vedtatte planer vil fortsette også i fremtiden.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser også til at tilfredsstillende øvingsområder er helt nødvendig for denne aktiviteten. Flertallet peker på at i henhold til vedtatte planer for det norske forsvaret skal størrelsen på Hæren reduseres og kvaliteten på gjenværende avdelinger heves gjennom en omfattende modernisering som bl.a. innebærer en raskt økende bruk av motoriserte fremkomstmidler og en forsterket evne til å operere på dypet og over store avstander. Flertallet understreker at dette nødvendiggjør øvingsområder som muliggjør effektiv trening av de nye stridskonseptene og det nye utstyret. Uten mulighet for effektiv øving vil de store investeringene i nytt utstyr ha begrenset nytte og derved mindre mening.

       Flertallet har også merket seg at øvelsene hittil i betydelig grad har måttet foregå på rekvirert grunn og ved bruk av det lokale veinettet. Flertallet legger derfor til grunn at både hensynet til kvaliteten på øvingene og belastningen på lokalsamfunnet tilsier en konsentrasjon av øvingsvirksomheten. Flertallet har merket seg at Forsvaret i sine opprinnelige planer ønsket et øvingsområde på inntil 450 kvadratkilometer, men at dette er lagt til side som urealistisk i løpet av planprosessen, og at man nå i stedet som en minimumsløsning foreslår å etablere en sammenbindingskorridor mellom de eksisterende skytefeltene i Mauken og Blåtind som vil gi tilfredsstillende mulighet til å øve manøver over mer realistiske avstander samtidig som skarpskyting fortsatt begrenses til de gamle skytefeltene i Mauken og Blåtind, som utvides noe.

       Flertallet har merket seg at det samlede utvidede arealbehov er på ca 34 kvadratkilometer og at det planlegges å bygge en manøverakse (vegtrasé) av ca 63 kilometers lengde til en standard tilsvarende skogsbilveg klasse 2.

       Flertallet har videre merket seg at etableringen vil tillate gjennomføring av felttjenesteøvinger med styrker tilsvarende bataljon eller bataljonsgruppe, og at området ikke vil være stort nok for øvinger på brigadenivå, men at de mest belastende aktiviteter i det vesentlige vil bli lagt innenfor feltet.

       Flertallet har også merket seg at det tas sikte på å erverve bruksrett i sammenbindingsbeltet og den øvrige arealutvidelsen.

       Komiteen har gjennomført to befaringer i området sammen med representanter for Forsvaret og de berørte parter. Komiteen har også hatt høringer med representanter for grunneierne, reindriften, Norges Naturvernforbund, Forsvarsdepartementet og reindriftssak-kyndig Loyd Villmo.

       Komiteen har merket seg at saken har vært til uttalelse hos en rekke instanser og at myndigheter med samordnende ansvar og fagmyndigheter på fylkes- og riksnivå sammen med Målselv kommune i hovedsak stiller seg positive til forslaget, fordi de anser at fordelene ved å samle hovedtyngden av Forsvarets øvingsvirksomhet til de foreslåtte arealer vil være større enn ulempene.

       Komiteen har videre merket seg at Balsfjord kommune, grunneierne og alle uttalelser fra reindriftsnæringen og samisk hold går imot planene. Komiteen peker på at etablering av militære øvingsfelt alltid vil innebære belastninger for miljøet og den befolkning som blir berørt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, kan ikke se at disse problemene i den aktuelle sak er større enn hva som er vanlig i slike saker, med ett unntak: reindriftsnæringen. Dette flertall har merket seg at reindriftsnæringen og Forsvaret begge har benyttet Mauken- og Blåtind-områdene i en 40-årsperiode og at det er utviklet samarbeidsformer som til tross for problemer har gjort denne sameksistens mulig.

       Komiteen har merket seg uttalelsene fra reindriftshold om at den økende bruk av sammenbindingskorridoren og en mer intensiv bruk av Mauken og Blåtind vil ha sterkt negative konsekvenser for beiteforholdene vinterstid.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har også merket seg departementets forslag om en flerbruksplan for å dempe disse skadevirkningene og viser i denne sammenheng til proposisjonen.

       Komiteen vil her vise til uttalelser fra reindriftshold om at denne planen er urealistisk fordi reinen om vinteren må gå spredt for å finne føde der hvor snø, is og værforholdene gjør dette mulig, og at militære øvelser i området vinterstid vil føre til en sammenpakning av snøen som kan hindre reinen i å komme ned til føden. Komiteen har i denne sammenheng særlig merket seg reindriftssakkyndig Loyd Villmos betenkning av 22. januar 1997 hvor det bl.a. heter:

« Grunnlaget for samenes reindrift i Mauken reinbeitedistrikt er de siste 40-50 år så mye redusert gjennom de militære skyte og øvingsfelt, militære øvelser utenfor feltene, ny E6 fra Heia til Kjosen, mye økt trafikktetthet på alle veger, hyttebygging og andre fritidsaktiviteter m.m. at nye inngrep kan føre til at reindriften må reduseres eller blir redusert så mye at den ikke vil overleve. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har i denne sammenheng merket seg at Landbruksdepartementet som øverste fagmyndighet på området likevel, under forutsetning av at reindriftens flytting mellom årstidsbeitene løses tilfredsstillende, går inn for planen fordi det anser at fordelene ved å konsentrere den militære øvingsaktiviteten til området samlet sett vil være større enn ulempene.

       Komiteen viser til at det fra samisk hold er reist spørsmål om planene vil krenke de grenser for minoritetsvern som er fastlagt i ILO-konvensjon 169 av 1989 og Art. 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, men at Regjeringen etter folkerettslige vurderinger avviser at så er tilfelle.

       Endelig har komiteen merket seg at alternative løsninger er undersøkt uten at det ifølge departementet har vært mulig å finne noen som kan ivareta formålet med tiltaket.