1. Innledning

       Riksrevisjonen la den 28. oktober 1996 frem for Stortinget Dok.nr.3:01 (1996-1997) - en gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1989-1994 desidert « Til observasjon ». Et tilsvarende dokument ble lagt fram for Stortinget høsten 1995, og det er i den videre oppfølging tatt hensyn til de synspunkter/merknader som framkom ved Stortingets behandling av dokumentet.

       Det tas sikte på å gi Stortinget en årlig orientering om status for de saker som tidligere er desidert « Til observasjon ». Normalt vil kun antegnelser for de siste fem år bli omtalt i dette dokumentet, dvs. at saker som ikke anses løst i løpet av en femårsperiode vil bli avsluttet i dette dokumentet og tatt opp som en ny antegnelse i Dok.nr.1 eller som egen sak i Dok.nr.3-serien. Det kan også i spesielle tilfeller være aktuelt å ta opp et forhold som en ny antegnelse i løpet av femårsperioden.

       Det er innhentet uttalelser fra departementet for å få en oppdatert status for den enkelte sak. Svarene er innarbeidet i den utstrekning det foreligger nye opplysninger.

       Dersom en sak som tidligere er desidert « Til observasjon » blir tatt opp på ny i antegnelsene til statsregnskapet 1995, er saken tatt med under avsluttede saker. Det er i tilfelle opplyst om dette og henvist til Dok.nr.1 (1996-1997). Konklusjonen i saken og Riksrevisjonens forslag til desisjon vil fremgå av den nye antegnelsen.

       For en del sakers vedkommende er utarbeidelsen av nytt regelverk/nye rutiner i sluttfasen eller nylig iverksatt, eller departementet har meddelt at en rekke tiltak er iverksatt for å bedre de påpekte forhold. Disse sakene anses da avsluttet. Effekten av tiltakene og utviklingen videre vil bli fulgt opp i den løpende revisjon eller ved ny undersøkelse på et senere tidspunkt. Hvis den framtidige praksis ikke utvikler seg tilfredsstillende, vil forholdet bli tatt opp som en ny antegnelse.

2. Komiteens generelle merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, er tilfreds med at Riksrevisjonen gjennom Dok.nr.3:01 (1996-1997) fortsetter praksisen med å redegjøre for status over desisjonene til antegnelsene til statsregnskapene. Denne gang omfatter dokumentet perioden 1989-1994. Totalt omhandles 53 saker, hvorav 9 saker fortsatt står til observasjon, mens 44 saker anses avsluttet. Av de avsluttede sakene er fire saker fulgt opp videre som nye antegnelser, jf. Dok.nr.1 (1996-1997).

       Til sammenlikning omfattet forrige tilsvarende dokument - Dok.nr.3:01 (1995-1996) 121 saker, hvorav 23 saker fortsatt sto « til observasjon », mens 98 saker ble ansett for avsluttet. Komiteen er tilfreds med at antall saker totalt sett har gått ned. Komiteen registrerer imidlertid at flere av de « avsluttede sakene » blir tatt opp på nytt i antegnelse til Dok.nr.1 (1996-1997), eller som egne dokument. Komiteen er av den oppfatning at det er viktig at det settes trykk på for å bringe dem til akseptable løsninger snarest mulig.

       Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har hensyntatt komiteens merknader i Innst.S.nr.79 (1995-1996) når det gjelder opplysninger i hver sak om i hvilket dokument saken kommer igjen, noe som etter komiteens mening vil være med på å forhindre at Stortinget dobbeltbehandler sakene med korte mellomrom.

       Komiteen vil se det som hensiktsmessig at det, når det refereres til Stortingets tidligere befatning med saken, blir innarbeidet stikkord fra konklusjonen ved Stortingets behandling, og ber Riksrevisjonen vurdere hvorvidt det er mulig.

       Komiteen har i forbindelse med gjennomgang av dokumentet spesielt valgt å se nærmere på saker vedrørende anskaffelser. Dette har sin bakgrunn i at det kan synes som om departementenes og underliggende etaters etterlevelse av regelverket og etablering av tilfredsstillende rutiner synes mangelfulle. Videre synes departementenes oppfølging på området i tillegg å være manglende. Komiteen vil derfor følge denne delen av kontrollarbeidet nøye i tiden fremover.

       Komiteen registrerer at det etter Riksrevisjonens oppfatning har medført en langt bedre oppfølging i departementene etter at Riksrevisjonen årlig fremlegger for Stortinget en gjennomgang og vurdering av antegnelsene til statsregnskapet for de siste 5 år desidert « Til observasjon » i Dok.nr.3:01.

       Komiteen vil i de følgende kapitler kommentere enkelte av sakene vedrørende de ulike departementer som er omhandlet i Dok.nr.3:01 (1996-1997). Når det gjelder de øvrige sakene i Dok.nr.3:01 (1996-1997), slutter komiteen seg uten ytterligere bemerkninger til Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.

       Komiteen vil for øvrig vise til komiteens kommende behandling av Dok.nr.1 (1996-1997).

3. Finans- og tolldepartementet

3.1 Statsregnskapet for 1994
Dok.nr.1:03 (1993-1994) Forvaltning m.v. av fiskernes sosiale ordninger

       Riksrevisjonen foretok i 1992-93 en gjennomgang og vurdering av forvaltningen av fiskernes sosiale ordninger. Undersøkelsen avdekket vesentlige mangler i samtlige av de tre departementers forvaltning og kontroll med ordningene.

       Antegnelsen ble oversendt Stortinget som egen sak i Dok.nr.1:03 (1993-1994). Saken ble senest lagt fram for Stortinget i Dok.nr.3:01 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.79 (1995-1996) og Stortingets behandling den 14.  desember 1995.

3.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til tidligere behandling av denne saken og konstaterer at Finansdepartementet og Fiskeridepartmentet nå har iverksatt bedre regelverk og rutiner som skal sørge for forsvarlig forvaltning av fiskernes sosiale ordninger. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge opp innbetalingene av medlemspremie i den løpende revisjonen.

4. Forsvarsdepartementet

4.1 Statsregnskapet 1991 - Forsvarets FN-virksomhet - administrative kontroller m.v.

       Forhold vedrørende Forsvarets FN-virksomhet er flere ganger tidligere tatt opp i antegnelser til statsregnskapet og senest omtalt i Dok.nr.3:01 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.79 (1995-1996) og Stortingets behandling 14.  desember 1995. Antegnelsene omhandler blant annet mangler ved forvaltnings- og økonomitjenesten, herunder en rekke kritikkverdige forhold både i forhold til den administrative kontroll med regnskapene (penge- og materiellregnskapene), regelverket, opplæring, prosedyrer m.m. Saken er tatt opp påny i antegnelse til statsregnskapet 1995, jf. Dok.nr.1 (1996-1997).

4.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen registrerer at saken er tatt opp påny i antegnelse til statsregnskapet 1995, jf. Dok.nr.1 (1996-1997), og vil følge opp saken i forbindelse med komiteens behandling av dette dokument.

5. Nærings- og energidepartementet

5.1 Dok.nr.3:05 (1995-1996) - Riksrevisjonens undersøkelse av rutiner vedrørende kjøp av konsulenttjenester i Nærings- og energidepartementet og underliggende etater

       Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av rutiner vedrørende kjøp av konsulenttjenester i Nærings- og energidepartementet og enkelte underliggende etater. Antegnelsen ble oversendt Stortinget som egen sak i Dok.nr.3:05 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.178 (1995-1996) og Stortingets behandling 23. mai 1996. Undersøkelsen avdekket en rekke svakheter og mangler.

       Riksrevisjonen fremholdt at ovennevnte forhold samt mangler vedrørende strategi og retningslinjer for kjøp av konsulenttjenester kan ha medført en betydelig risiko for at kjøp av konsulenttjenester ikke alltid er foretatt på den for staten fordelaktigste måte, og at konsulentoppdrag ikke i tilstrekkelig grad blir styrt av oppdragsgiver med påfølgende uheldige kostnads- og resultatmessige konsekvenser.

       Videre antok Riksrevisjonen at det var nødvendig med en bedre oppfølging fra departementets side for blant annet å kontrollere om foreliggende retningslinjer i praksis blir fulgt og for å vurdere utarbeidelse av nye retningslinjer der slike mangler.

       Skriftlige retningslinjer for departementets kjøp av konsulenttjenester ble utarbeidet i 1995. I 1996 har departementet arbeidet med å oppdatere retningslinjene.

       Når det gjelder de underliggende etatene er det gjennomført en del konkrete tiltak for å utbedre tidligere svakheter og mangler, men på bakgrunn av etatenes redegjørelser er det departementets oppfatning at ikke alle etatene har kommet til veis ende i dette arbeidet. Departementet vil derfor be etatene innarbeide en status for dette arbeidet i resultatrapporten for 1996. Saken står fortsatt til observasjon.

5.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen understreker nødvendigheten av at denne saken nå gis tilstrekkelig prioritet slik at disse spørsmål finner en tilfredsstillende og varig løsning. Fortsatte mangler når det gjelder innkjøpsordninger av konsulenttjenester i departementet og underliggende etater er både unødvendig og ressursødende for staten. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at saken fortsatt må stå « til observasjon », og vil i tiden fremover følge den nøye.

6. Samferdselsdepartementet

6.1 Statsregnskapet 1989 - Innkjøpsvirksomheten i Statens vegvesen

       Innkjøps- og lagerfunksjonen i Statens vegvesen har vært tatt opp i antegnelser til statsregnskapene for 1973, 1977 og 1984. En større undersøkelse Riksrevisjonen foretok i 1989 avdekket en rekke mangler vedrørende bruken av regelverket og den administrative styring.

       Saken er omtalt i antegnelsene til statsregnskapet 1989, jf. Dok.nr.1 (1990-1991), og senest frem-lagt for Stortinget i Dok.nr.3:01 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.79 (1995-1996) og Stortingets behandling 14.  desember 1995.

       Vegdirektoratet har i brev til departementet redegjort for en rekke tiltak som vil bli iverksatt i løpet av høsten 1996. Samferdselsdepartementets inntrykk er at Vegdirektoratet nå tar antegnelsen og kommentarene i den forbindelse seriøst og arbeider aktivt med å sette i verk tiltak som vil bedre innkjøpsvirksomheten i etaten.

       Samferdselsdepartementet understreker at det tar antegnelsen og komiteens merknad alvorlig. På bakgrunn av Vegdirektoratets tidsplan for oppfølging av antegnelsen, mener departementet at det vil bli vanskelig å avslutte saken innen utløpet av 1996 og uttaler at dette er lite tilfredsstillende. Departementet forutsetter at Vegdirektoratet gir saken den nødvendige prioritet og at det innen utgangen av 1996 redegjør for om de planlagte tiltak er satt i verk i henhold til vedtatt tidsplan. Samferdselsdepartementet forutsetter at det særlig blir redegjort for anskaffelsen av et innkjøps-/materialadministrasjonssystem.

       Riksrevisjonen har merket seg at det ennå ikke har lykkes å få etablert tilfredsstillende rutiner for innkjøps- og materialadministrasjonen i Statens vegvesen, og at kontroll- og konstitusjonskomiteens frist for tilbakemelding ikke kan overholdes. Saken har nå stått til observasjon i seks år uten at den er løst tilfredsstillende. Riksrevisjonen vil derfor foreta en ny gjennomgang av saksområdet og komme tilbake til Stortinget med en ny antegnelse eller eventuelt sak til orientering.

       Antegnelsen til statsregnskapet 1989 anses derfor avsluttet.

6.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen tar til etterretning at antegnelsen til statsregnskapet 1989 ansees avsluttet fra Riksrevisjonens side da den nå har stått til observasjon i seks år uten at den er løst tilfredsstillende. Komiteen gjør dette ettersom Riksrevisjonen vil foreta en ny gjennomgang av saksområdet, og kommer tilbake til Stortinget med en ny antegnelse.

       Komiteen forutsetter at det i Riksrevisjonens og Samferdselsdepartementets tilbakemelding søkes plassert ansvar bl.a. i Vegdirektoratet og Vegvesen for den svært dårlige oppfølging saken synes å ha vært utsatt for.

6.2 Statsregnskapet 1991 - Vegvesenets bruk av egne og innleide biler fra private bilutleiefirmaer

       I antegnelsene til statsregnskapet 1991, jf. Dok.nr.1 (1992-1993), viste Riksrevisjonen til at det er foretatt undersøkelse av vegvesenets bruk og utnyttelse av egne biler og innleide biler uten fører fra bilutleiefirmaer. Undersøkelsen avdekket at kostnadene ved innleie var betydelige, at regelverket ikke ble fulgt og at det var mangelfulle retningslinjer med hensyn til utnyttelse av bilene generelt. Saken er senest fremlagt for Stortinget i Dok.nr.3:01 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.79 (1995-1996) og Stortingets behandling 14. desember 1995.

       I 1995 uttalte Samferdselsdepartementet blant annet at Vegdirektoratet hadde utarbeidet retningslinjer for vegkontorenes leie av biler og at det var gitt pålegg til vegkontorene om nedtrapping/avvikling av langtidsleien så raskt som mulig. Det ble samtidig opplyst at det hadde skjedd en betydelig reduksjon i omfanget av langtidsinnleie av biler i 1994 og at langtidsleie nå bare forekom ved noen få vegkontorer.

       Samferdselsdepartementet har i brev av 7.  august 1996 uttalt at undersøkelser foretatt av Vegdirektoratet i tre fylker og i direktoratet, viser en ytterligere nedgang av innleie av biler fra private firmaer. Vegdirektoratet har bedt vegkontorene om å avvikle bruken av langtidsleie i løpet av 1996. Videre fremgår det av svarbrevet at Vegdirektoratet vil følge opp saken også overfor de øvrige vegkontorer, slik at bruken av langtidsleie kan bli avviklet i sin helhet i løpet av 1996 i tråd med etatens målsetting.

       Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp Vegdirektoratets målsetting om avvikling av hele langtidsleieordningen innen utløpet av 1996. Forholdet vil bli fulgt opp i den løpende revisjon. Saken anses avsluttet.

6.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen tok i februar 1997 kontakt med Samferdselsdepartementet for å få opplyst status i saken. Komiteen viser til Samferdselsdepartementets uttalelse i brev av 10. februar 1997 til Vegdirektoratet hvor departementet konstaterer at Vegdirektoratets målsetting ikke er oppfylt med hensyn til avvikling av langtidskontraktene innen utløpet av 1996.

       Komiteen finner dette uakseptabelt da saken første gang ble omtalt i statsregnskapet for 1991, jf. Dok.nr.1 (1992-1993).

       Komiteen forutsetter at Samferdselsdepartmentet pålegger Vegdirektoratet omgående å ordne opp i saken slik at aktuelle langtidsleiekontrakter avvikles innen utgangen av første halvår 1997.

       Komiteen forutsetter at forholdet blir fulgt opp i den løpende revisjon.

6.3 Statsregnskapet 1994 - Anskaffelsesvirksomheten i Statens teleforvaltning (STF)

       I antegnelsene til statsregnskapet 1994 påpekte Riksrevisjonen svakheter ved anskaffelsesvirksomheten til Statens teleforvaltning (STF), jf. Dok.nr.1 (1995-1996), Innst.S.nr.108 (1995-1996) og Stortingets behandling 30. januar 1996. En gjennomgåelse av rutinene avdekket at konkurranseprinsippet ikke var tilstrekkelig ivaretatt ved kjøp av varer og tjenester. Kjøp etter forhandling og direkte kjøp ble som hovedregel benyttet, og anbudsprotokoll ble ikke ført. Undersøkelsen avdekket også manglende kjennskap til gjeldende regelverk blant flere av innkjøperne.

       Departementet har i brev av 7. august 1996 vist til at STF har etablert en rådgivnings- og koordineringsfunksjon i forbindelse med store anskaffelser. Av brevet fremgår videre at regelverk og prosedyrer ved anskaffelse er formidlet til de innkjøps- og budsjettansvarlige. Regelverket og prosedyrene er, sammen med elektronisk bestillingsblankett, anbudsprotokoll m.v., gjort elektronisk tilgjengelige for de innkjøpsansvarlige. Oppdatering, endring og opplæring i regelverk vil skje kontinuerlig. De budsjettansvarlige skal gis opplæring i regelverket og rutinene for anskaffelser.

       Riksrevisjonen har merket seg departementets tiltak. Forholdet vil bli fulgt opp i den løpende revisjon. Saken anses avsluttet.

6.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen tar til etterretning at forholdet vil bli fulgt opp i den løpende revisjon.

6.4 Statsregnskapet 1994 - Bruk av eksterne konsulenter i Statens teleforvaltning (STF)

       I antegnelsene til statsregnskapet 1994 tok Riksrevisjonen opp bruken av eksterne konsulenter i Statens teleforvaltning (STF), jf. Dok.nr.1 (1995-1996), Innst.S.nr.108 (1995-1996) og Stortingets behandling 30.  januar 1996. I perioden 1992-1994 var det totalt utbetalt ca 45 mill. kroner som konsulenthonorarer.

       STF begrunnet den høye konsulentbruken med at etaten hadde vært i en sterk vekstperiode og at det var vanskelig å få besatt mange stillinger. Dette medførte at etaten over en periode måtte benytte konsulenter til mange oppgaver, og det viste seg å være vanskelig å få dekket behovet for kompetanse på teleteknisk side. Høsten 1995 gjennomgikk STF etatens kompetanse- og ressursbehov med sikte på å få besatt ledige stillinger og foreta eventuelle omdisponeringer. Videre gjennomgikk STF anskaffelsesprosedyrene. Etter Samferdselsdepartementets syn ville disse tiltakene bidra til å redusere konsulentbruken.

       Departementet har i brev av 7.  august 1996 bl.a. uttalt at konsulentbruken ifølge opplysninger fra STF viser en klar reduksjon i første halvår og at bruken for hele 1996 vil holde seg innenfor budsjettet, selv om konsekvensene av St.prp. nr. 70 (1995-1996) Om avvikling av resterende eneretter på telesektoren, kan føre til økt behov for eksterne konsulenter. Kjøp av konsulenttjenester skal nå skje i overensstemmelse med Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet m.v.

       Selv om STF arbeider aktivt med å redusere konsulentbruken, er denne ennå høy. Samferdselsdepartementet forutsetter derfor at STF innen utgangen av januar 1997 redegjør for omfanget av konsulentbruken i 1996 og iverksetter ytterligere tiltak for å redusere bruken. STF har opplyst at arbeidet med å utarbeide rutiner for bruk av konsulenter er blitt forsinket. Arbeidet ventes nå avsluttet i 1996. Departementet forutsetter at STF kommer tilbake til dette i forbindelse med rapporteringen av konsulentbruken i 1996.

       Regnskapet viser at det er utbetalt ca 60 mill. kroner for perioden 1992-1995 til eksterne konsulenter. Riksrevisjonen har merket seg at bruken av konsulenter er lavere i 1995 enn i 1993 og 1994. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp STFs tiltak for å redusere konsulentbruken. Saken står fortsatt til observasjon.

6.4.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at konsulentbruken synes å være for nedadgående i Statens teleforvaltning, og at det er utarbeidet rutiner for bruk av konsulenter.

       Komiteen slutter seg til at saken fortsatt står til observasjon.

7. Sosial- og helsedepartementet

7.1 Statsregnskapet 1993 - TRESS-90, sluttoppgjør mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi

       Rikstrygdeverket (RTV) og Trygdedata A/S, med Norsk Informasjonsteknologi A/S som garantist, inngikk den 29.  juni 1994 avtale om sluttoppgjør i forbindelse med stans i gjennomføringen av tidligere inngått avtale om utvikling av TRESS-90.

       I antegnelse til statsregnskapet 1994 reiste Riksrevisjonen flere spørsmål til RTVs saksbehandling forut for og under forhandlingene om sluttoppgjøret, jf. Dok.nr.1 (1995-1996), Innst.S.nr.190 (1995-1996) og Stortingets behandling 23.  mai 1996.

       Av Sosial- og helsedepartementets brev av 22.  desember 1995 fremgår at RTV ikke har hatt tilstrekkelig styring med økonomien og de administrative rutiner i prosjektet, og at styringen og oppfølgingen av prosjektets kvalitetssikring har vært klart mangelfull. Det er senere opplyst at det på departementets initiativ er igangsatt et prosjekt som foretar en organisasjonsmessig gjennomgåelse av RTV.

       Riksrevisjonen forutsetter at Sosial- og helsedepartementet iverksetter tiltak som sikrer at RTV får nødvendig styring og kontroll med større prosjekter. RTVs fremtidige edb-satsing vil bli fulgt nøye, men Riksrevisjonen anser saken vedrørende sluttoppgjøret mellom RTV og Norsk Informasjonsteknologi A/S som avsluttet.

       Saken anses avsluttet.

7.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.19 (1995-1996) der flertallet foreslår at sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi A/S ble desidert til observasjon. Begrunnelsen var at sluttoppgjøret bare er en liten del av TRESS-90 prosjektet og at Riksrevisjonen hadde bebudet at også andre sider ved saken ville bli presentert for Stortinget.

       Komiteen viser til flertallets understreking av behovet for en organisasjonsmessig gjennomgang av Rikstrygdeverket, både på bakgrunn av de erfaringer som er høstet og ut fra det faktum at dette er en etat som forvalter meget store ressurser. Komiteen viser også til flertallets uttalelse om behovet for en samordning av de ulike departementenes datasatsinger.

       Komiteen merker seg Riksrevisjonens forutsetning om at Sosial- og helsedepartementet iverksetter tiltak som sikrer at Rikstrygdeverket får nødvendig styring og kontroll med større prosjekter. Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen vil følge Rikstrygdeverkets fremtidige EDB-satsing nøye. Riksrevisjonen anser saken vedrørende sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi A/S som avsluttet.

       Komiteen tar Riksrevisjonens konklusjon til etterretning.

8. Komiteens tilrådning

       Komiteen vise til sine merknader og Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner, og anbefaler Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.3:01 (1996-1997) - Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1989 - 1994 desidert « Til observasjon » - vedlegges protokollen.