Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskonsultasjon og hjemmebesøk utført av jordmødre i privat praksis. »

       Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at lov om jordmødre gir anledning til privat jordmortjeneste, men at det ikke er innført takst for svangerskapskontroll og hjemmebesøk til tross for at det er lang tradisjon for jordmødre som arbeider i privat praksis i samarbeid med lege.

       For å sikre et best mulig tilbud til gravide kvinner mener forslagsstillerne at det må motvirkes en utvikling der svangerskapskontrollene i sin helhet knyttes opp til den kommunale helsetjeneste, og at det må stå den gravide fritt å foreta kontrollene hos allmennpraktiserende jordmor.

       Etter forslagsstillernes syn bør jordmødre i privatpraksis få selvstendig rett til å bruke folketrygdens satser for så vel svangerskapskontroll som hjemmebesøk og telefonkonsultasjon, slik de nå har for følgetjeneste og fødselshjelp.

       Forslagsstillerne peker på at jordmors undersøkelse og kontroll av gravide i privat legepraksis er refusjonsberettiget, men at denne konsultasjonstaksten betinger at jordmor er ansatt hos den lege som utløser taksten, og at trygdekontoret gis særskilt melding om ansettelsesforholdet, slik at det er selve ansettelsesforholdet som er avgjørende for at jordmors konsultasjoner er refusjonsberettiget, ikke det arbeidet jordmoren faktisk utfører.

       Etter forslagsstillernes syn bør det være faglig kompetanse som skal ligge til grunn for bruk av takster som gir et selvstendig grunnlag for refusjon. Jordmorloven gir jordmødre adgang til privat praksis og enerett til jordmorvirksomhet, og for å kunne utøve slik virksomhet, mener forslagsstillerne at det er helt nødvendig at det også gis rett til en selvstendig takst for kontroll og undersøkelse av gravide.