Komiteen viser til Innst.S.nr.184 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 39 (1995-1996), B.innst.S.nr.12 (1995-1996), B.innst.S.nr.12 (1996-1997) og Innst.S.nr.77 (1996-1997).

       Komiteen viser til brev frå departementet 4. februar 1997, trykt som vedlegg. Av brevet går det fram at når det gjeld 6-åringar som ikkje utløyser nye klasser, og fådelte og udelte skular som har behov for investeringar for å tilpasse klasserom til den nye grunnskulepedagogikken, så vil dette verte vurdert på grunnlag av særskild dokumentasjon frå den einskilde kommunen. Komiteen har merka seg at fristen for slik dokumentasjon frå kommunane var sett til 1. februar 1997, og at behovet for evt. kompensasjon på dette området såleis ikkje er endeleg avklara.

       Komiteen har vidare merka seg at dei kommunane som innan 1. juli 1996 bad om å få berekna ekstra investeringskompensasjon på grunn av språkdeling, alle har fått godkjend ei ekstra klasse i berekningsgrunnlaget for investeringskompensasjon.

       Komiteen viser til handsaminga av B.innst.S.nr.12 (1996-1997), der Stortinget i eit samrøystes vedtak ber Regjeringa gjere ei etterberekning av kommunane sine reformrelaterte investeringsutgifter knytta til grunnskolereformen, og at etterberekninga vert gjort av det uavhengige tekniske berekningsutvalet. Konklusjonane vert å leggje fram for Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999.

       Komiteen vil kome attende til dei spørsmåla som vert reist i dokumentet både i samband med handsaminga av statusrapporten om framdrifta av grunnskulereforma, og i samband med handsaminga av kommuneøkonomiproposisjonen for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ber departementet sørge for at de kommunene som har sendt søknader for å få dekket merkostnader knyttet til investeringer i fådelte og udelte skoler, får dekket disse kostnadene.

       Disse medlemmer viser til svar på spørsmål fra komiteen datert 13. februar 1997. Disse medlemmer mener tidsfristen for å søke dekning av merkostnader var uforsvarlig kort. Dette har medført at en rekke kommuner ikke har fått en reell mulighet til å få søkt om kompensasjon for merutgifter knyttet til reformen. Disse medlemmer ber departementet sende ut en orientering til alle kommuner om at de kan få dekket merkostnader til investeringer som følge av tospråklig undervisning. Disse medlemmer ber departementet vurdere om de kommuner som ikke har fått nye skoleklasser i 1997 på grunn av reformen, men som får utgifter til klasserom i 1998, bør få dekket kostnadene.

       Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av tilstandsrapporten for Reform 97 våren 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på at den fristen departementet ga kommunene til å komme med merknader til beregningsgrunnlaget for investeringskompensasjonen, ble satt til 1. juli 1996. Dette ble meddelt kommunene i et brev fra departementet av 24. juni 1996, noe som betyr at kommunene hadde under én uke å svare på.

       En slik svarfrist er etter komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Chrstiansens mening helt uakseptabel.