1. Sammendrag

       Departementet legger fram forslag om etablering av et nytt Norgesnettråd som egen sak for Stortinget, jf. B.innst.S.nr.12 (1996-1997). Norgesnettrådet er ment å være rådgivende for departementet når det gjelder den langsiktige utviklingen av høyere utdanning i Norge, særlig når det gjelder sektorovergripende og nasjonale forhold. Norgesnettrådet skal gi tilråding om problemstillinger knyttet til Norgesnettet, basert på samordning på tvers av institusjonsgrenser, og der lov om universiteter og høgskoler og privathøyskoleloven legger styringsansvaret til departementet. Rådet skal trekke opp retningslinjer for kvalitetssikringsarbeidet innenfor høyere utdanning.

       Departementet legger vekt på at det vil ha behov for rådgivning på et nasjonalt nivå når det gjelder utfordringer og oppgaver som går på tvers av institusjonsgrensene eller som er sektorovergripende. En rekke spørsmål vil gjelde arbeidsdelingen i Norgesnettet, bl.a. den framtidige fagprofilen ved institusjonene og det samlede utbyggingsmønsteret i Norgesnettet. Avgjørelsen om nasjonal utbygging av fag og kapasitet på landsbasis ligger i departementet.

       Departementet forutsetter at Det norske universitetsråd og Det Norske Høgskolerådet fortsetter som frivillige samarbeidsorganer for institusjonene. Disse to rådene og deres underorganer blir viktige premissgivere for arbeidet i det nye rådet. I forslaget til mandat for Norgesnettrådet heter det at institusjonene i Norgesnettet har et selvstendig ansvar for å samarbeide og utfylle hverandre i sine faglige aktiviteter, og at Norgesnettrådet, Universitetsrådet og Høgskolerådet i fellesskap må utvikle arbeidsformer som sikrer en formålstjenlig arbeidsdeling.

       Blant aktuelle arbeidsområder for Norgesnettrådet nevner departementet råd om opptaksregler og regulering av opptaket, samt råd om arbeidsdeling, spesialisering og dimensjonering på nasjonalt nivå, herunder utbygging av knutepunktfunksjoner og vedlikehold av disse. Videre nevnes retningslinjer for godskriving og godkjenning av utdanning fra annen institusjon eller fra utlandet. Departementet ønsker at rådet kan organisere en tjenlig framgangsmåte for å forberede departementets avgjørelser om eksamensrett etter privathøyskoleloven. Departementet mener det er nødvendig at søknader om eksamensrett for private høgskoler og de generelle reglene for godkjenning av grad eller utdanning blir sett under ett. Hensikten er både å sikre at søkere kommer likt ut, og at man unngår unødvendig dobbeltarbeid. Norgesnettrådet kan etter vedtak i departementet få ansvar for fellesoppgaver og informasjonsoppgaver innenfor høyere utdanning, nasjonalt og internasjonalt.

       Departementet legger til grunn at Lærerutdanningsrådet fortsetter til ny opplæringslov er behandlet i Stortinget og nye rammeplaner for lærerutdanningen er fastsatt. Det er ønskelig at det faglige samarbeidet for ingeniørutdanning og for helse- og sosialutdanning blir organisert i organer under Høgskolerådet som del av institusjonssamarbeidet. Den virksomheten som Statens lærerkurs skal drive, vil bli administrert av Norgesnettrådet.

       Departementet foreslår at Norgesnettrådet skal ha 13 medlemmer, oppnevnt for tre år av gangen (studentrepresentantene for ett år). Departementet utpeker selv fire medlemmer av Norgesnettrådet og velger leder. To rådsmedlemmer oppnevnes etter forslag fra hhv. Universitetsrådet, Høgskolerådet og Forskningsrådet, og en representant etter forslag fra hhv. de private høgskolene med eksamensrett, fra Norsk studentunion og fra studentorganisasjonene for statlige høgskoler.

       Departementet legger til grunn at kompetansen i Norgesnettsrådets sekretariat må bygges ut. Ledelsen vil omfatte en direktør og tre avdelingsdirektører. Disse stillingene, og en statistikkmedarbeider, kommer i tillegg til de stillingene som i dag er knyttet til sakkyndige råd. Departementet vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 1997 komme tilbake med forslag i samsvar med det opprinnelige forslaget i St.prp. nr. 1 (1996-1997) om å overføre midler og stillinger til drift av Norgesnettrådet fra kap. 274 til kap. 281 med virkning fra høsten 1997.

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997), jf. også St.prp. nr. 1 (1996-1997) og Stortingets vedtak av 18. november 1996 der det heter:

       Vedtaket ble fattet mot Arbeiderpartiets stemmer.

       Komiteen konstaterer at Regjeringen står fast på forslaget om å opprette et Norgesnettråd. I proposisjonen gjøres det nærmere rede for organisering av rådsoppgavene, mandat og sammensetning for rådet og økonomiske og administrative konsekvenser.

       Komiteen har gjennomført et høringsmøte 4. februar 1997 der følgende organisasjoner og institusjoner deltok: Norges forskningsråd, Det norske universitetsråd, Det Norske Høgskolerådet, private høgskoler representert ved Handelshøyskolen BI og Kristne Friskolers Forbund, LO, NHO, AF, Norsk Forskerforbund, NTL, ANSA, Norsk Studentunion, Studentenes Landsforbund og Landslaget for Norges lærerstudenter.

       Komiteen har videre gjennomført et høringsmøte 5.  februar 1997 med statsråd Sandal. Statsrådens svar av 5.  februar 1997 på spørsmål oversendt fra komiteen følger som trykt vedlegg til innstillingen.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, syner til departementet si grunngjeving for å opprette eit Noregsnettråd. På bakgrunn av proposisjonen støttar fleirtalet oppretting av eit Noregsnettråd. Fleirtalet har merka seg at Noregsnettrådet kjem i tillegg til Det norske universitetsråd og Det Norske Høgskolerådet, og at departementet føreset eit tett samarbeid mellom desse råda.

       Fleirtalet støttar forslaget om samansetting av rådet og meiner at departementet har kome fram til ein rimeleg balanse mellom representantar for tilsette, studentar og samfunnet elles. Fleirtalet vil understreka at samfunnsrepresentantane bør koma frå miljø utafor universitets- og høgskulesektoren, og representera eit vidt spekter av samfunnskunnskap og -interesser.

       Fleirtalet føreset at ANSA vert høyrt dersom saker som gjeld utanlandsstudentane, skal handsamast i Noregsnettrådet. Det same gjeld spørsmålet om ein tenleg struktur for godkjenning av utdanning. Ein viser i denne samanhengen til varsla melding om studier i utlandet.

       Fleirtalet legg elles til grunn at i saker som gjeld særskilde studentgrupper, blir desse høyrde.

       Fleirtalet støttar departementet sitt forslag til mandat for Noregsnettrådet. Komiteen har stilt spørsmål om kva saker departementet kan tenkja seg å delegera til Noregsnettrådet. Fleirtalet syner til vedlagde svar frå statsråden av 20.  februar 1997, og føreset at det ikkje er tale om å delegera avgjerder frå departementet til Noregsnettrådet.

       Fleirtalet ber om at departementet tek initiativ til å evaluera ordninga med eit Noregsnettråd etter 3 år.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen konstaterer at det synes å være delte oppfatninger blant de høringsinstanser som har meddelt seg til komiteen, når det gjelder opprettelse av et departementalt, offentlig Norgesnettråd. Det synes imidlertid å være bred enighet om behovet for et faglig utvalg som kan gi departementet og institusjonene råd og innspill på fag- og arbeidsområder i skjæringspunktet mellom universitetene og høyskolene eller som er sektorovergripende.

       Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til opprettelsen av et Norgesnettråd slik departementet foreslår. Rådets sammensetning skal delvis baseres på forslag fra organisasjoner og institusjoner og delvis utpekes av departementet på fritt grunnlag. Rådet skal delvis være rådgivende for departementet og delvis utføre forvaltningsoppgaver for departementet. Sekretariatet skal være underlagt departementet, men forbereder saker etter rådets/leders instruks. Et slikt råd, hvor roller som rådgivningsinstans og forvaltningsinstans går over i hverandre, kan lett skape lojalitets- og kompetansekonflikter og skape uryddighet i den arbeids- og oppgavefordeling som skal være mellom institusjoner, departement og Stortinget.

       Disse medlemmer vil anbefale at de behov departementet vil ha for rådgivning når det gjelder sektorovergripende og nasjonale forhold, søkes løst i samarbeid med Det norske universitetsråd og Det Norske Høgskoleråd.

       Disse medlemmer mener disse organene som felles rådslag innen høyere utdanning er viktige premissleverandører og gir råd i sektorovergripende og nasjonale forhold som det er vel verdt å utvikle videre, fremfor å risikere at dette verdifulle arbeidet kan avgrenses til å bli uttalelser fra interesseparter innen høyere utdanning. De forvaltningsoppgaver som departementet skal utøve, bør etter disse medlemmers mening fortsatt ivaretas av departementet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise departementets forslag om etablering av Norgesnettrådet.

       Komiteen støttar at fagleg samarbeid for ingeniørutdanning og helse- og sosialarbeidarutdanning held fram og vert lagt under Det Norske Høgskolerådet. Komiteen vil presisera at desse faglege råda også skal ha representasjon frå universitetssektoren.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, føreset at Høgskolerådet vert tilført ressursar til dette arbeidet.

       Komiteen meiner at eit fagleg råd for lærarutdanning bør halda fram, og at dette rådet bør organiserast på same måte som dei andre under Det Norske Høgskolerådet. Komiteen ber departementet koma tilbake til Stortinget med evt. forslag om lovendringar som fylgje av dette.

       Komiteen viser til organiseringa av høgre musikkutdanning og vil be departementet i samråd med Universitetsrådet og Høgskolerådet vurdere å etablere eit tilsvarande fagleg fellesråd for musikkutdanning.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, meiner det kan vere ei aktuell problemstilling å ha eit felles internasjonalt sekretariat for universitets- og høgskolesektoren. Fleirtalet vil kome tilbake til dette spørsmålet under handsaminga av meldinga om studium i utlandet og meldinga om innvandring og det fleirkulturelle Noreg.

       Komiteen har merka seg ønskje frå høgteknologiske miljø om å etablere eit kontaktforum for teknologi med brei samansetting, m.a. frå partane i arbeidslivet. Komiteen ser positivt på dette. Kontaktforumet bør etter komiteen si vurdering organiserast på tvers av universitets- og høgskulesektoren. Kontaktforumet skal vere eit friviljug drøftingsorgan og skal ikkje ha formalisert rådsfunksjon.

Private høgskoler

       Komiteen viser til proposisjonen s. 5 hvor det fremgår at det foreslåtte Norgesnettrådet skal være rådgivende organ for departementet i spørsmål som bl.a. gjelder arbeidsdeling i et Norgesnett og tildeling av knutepunktfunksjoner innen spesielle fagområder. Komiteen vil peke på at også institusjoner underlagt lov om private høyskoler skal inngå i et Norgesnett og kunne tildeles slike nasjonale knutepunktfunksjoner, jf. Innst.O.nr.40 (1994-1995). I den sammenheng uttalte departementet i St.prp. nr. 1 (1995-1996) bl.a.:

       I brev av 12.  februar 1997 til komiteen fastslår statsråden nå at tildeling av knutepunktfunksjon for private høyskoler ikke er betinget av lovendring. Brevet er trykt som vedlegg til innstillingen. Komiteen tar dette til etterretning og legger som statsråden til grunn at også private høyskoler med nasjonal spisskompetanse kan bidra til faglig utvikling innenfor et Norgesnett ved tildeling av knutepunktfunksjoner.

       Komiteen vil peke på betydningen av at også de private høyskolene deltar i nasjonale fakultetsmøter og fagråd og vil legge vekt på at dette kan fortsette. Komiteen registrerer videre de private høyskolenes ønske om deltagelse i Universitetsrådet og Høgskolerådet og ser positivt på dette. Komiteen viser til proposisjonen hvor det heter at Norgesnettrådet « kan organisere ein tenleg prosedyre som kan førebu departement sine vedtak om eksamensrett etter privathøgskolelova ». Komiteen er gjort kjent med at slike saker har hatt en vanskelig saksbehandling etter at Nasjonalt koordinerende utvalg (NKU) ble nedlagt. Komiteen ber departementet snarest etablere en tjenlig struktur for dette arbeidet slik at både den faglige vurderingen og departementets vedtak kan gi en effektiv behandling av slike søknader både ved tildeling av eksamensrett, grader og knutepunktfunksjoner. Komiteen er videre gjort kjent med at departementet og NKU tidligere sjelden benyttet fagpersonell fra andre private høgskoler i den faglige vurdering i forbindelse med tildeling av eksamensrett. Komiteen vil bemerke at det ikke bør være noe til hinder for at også fagpersonell fra private høgskoler kan nyttes i vurdering av godkjenning av eksamensrett ved private høgskoler.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, vil peke på at fagplanendringer i private høgskoler med eksamensrett i dag må godkjennes av departementet. Komiteen viser til lov om universiteter og høgskoler og det nye prinsippet om overføring av myndighet til institusjonene. Blant annet heter det i § 46 punkt 3: « Styret, eller vedkommende avdeling etter styrets bestemmelse, fastsetter studieplan for de enkelte fag og emner ... ». Flertallet mener at godkjenningen av eksamensrett ved privathøgskolene derfor også må kunne innbefatte en rett for styret for høgskolen til å foreta løpende endringer i fag og studieplaner innenfor det rammeverk som foreligger. Slike endringer skulle ikke påny trenge faglige vurderinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er uenig i opprettelsen av Norgesnettrådet, men vil støtte forslaget fra representanten Christiansen om oppnevning av 2 representanter fra private høgskoler.

       Komiteens medlem representanten Christiansen registrerer at et flertall vil gå inn for å opprette et Norgesnettråd. Når et slikt råd blir opprettet, er det etter dette medlems mening viktig at også bredden innen den private høgskolesektoren blir representert, ikke minst fordi Norgesnettrådet vil spille en meget vesentlig rolle i forhold til disse høgskolene. For å sikre at Norgesnettrådet kan bli en reell møteplass mellom privat og offentlig sektor innen høyere utdanning, vil dette medlem gå inn for at de private høgskolene gis 2 representanter i rådet. Departementet gis fullmakt til å oppnevne ytterligere 1 representant til rådet dersom man finner det uhensiktsmessig med et råd med et likt antall medlemmer. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Det oppnevnes 2 representanter til Norgesnettrådet etter forslag fra private høgskoler med eksamensrett. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra representanten Christiansen:

       Det oppnevnes 2 representanter til Norgesnettrådet etter forslag fra private høgskoler med eksamensrett.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget ber Regjeringa opprette eit Norgesnettråd i samsvar med Innst.S.nr.135 (1996-1997).

Vedlegg 1

Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, statsråden, datert 5. februar 1997, til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Spørsmål fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om St.prp. nr. 32 (1996-1997) om etablering av Norgesnettrådet

       Jeg viser til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens spørsmål om St.prp. nr. 32 (1996-1997) om etablering av Norgesnettrådet:

1.

       Johansson-utvalgets innstilling mener at departementet i utgangspunktet bør definere sitt rådgivningsbehov i forhold til organer som har en klart forankret legitimitet i universitets- og høgskolesystemet. Det heter samtidig at tiden ikke er moden for å etablere ett felles universitets- og høgskoleråd. Innstillingen har lagt vekt på at det vil være uheldig med én formell struktur, oppnevnt av departementet og én uformell rådgivningsstruktur basert på frivillig institusjonssamarbeid, slik Universitetsrådet og Høgskolerådet er. Innstillingen understreker at det må etableres faglige og utdanningspolitiske fellesorganer for samhandling mellom institusjonene. Innstillingen forutsetter at Universitetsrådet og Høgskolerådet samarbeider i sin rådgivning til departementet. Det heter videre:

       Innstillingen sier også at etableringen av et Norgesnett for høgre utdanning og innføringen av en felles lov kan sies å tale for et felles rådsorgan for lærestedene som går under loven. Men utvalget pekte på at de statlige høgskolene - i hvert fall de nærmeste årene - kan ha behov for og nytte av å ha et eget felles råd som fungerer som samarbeids- og samordningsorgan i etableringsfasen. Det er videre framhevet at medlemsinstitusjonene i dagens Universitetsråd mener det er behov for et eget samarbeidsorgan, bl a fordi universiteter og høgskoler vil ha noe forskjellige roller på en del områder ut fra prinsippet om en funksjonell arbeidsdeling i Norgesnettet.

       Jeg ser store verdier i frivillig institusjonssamarbeid. Departementet har derfor forutsatt at Universitetsrådet og Høgskolerådet skal fortsette sitt arbeid. Proposisjonen om Norgesnettrådet bygger på forutsetningen om at de skal gi innspill både til departementet og til Norgesnettrådet. Etablering av Norgesnettrådet vil derfor ikke gripe inn i Universitetsrådet og Høgskolerådets oppgaver som samarbeidsorgan for medlemsinstitusjonene.

       De faglige rådgivningsorganene under Universitetsrådet vil være viktige premissgivere til Norgesnettrådet. Tilsvarende vil Ingeniørutdanningsrådet og Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag bli erstattet av faglige samarbeidsorganer i regi av Høgskolerådet. Det forutsettes gjensidig representasjon innenfor fagområder der dette er naturlig. Disse prinsippene er i samsvar med Johanssonuvalgets tilråding for organer på nivå II.

       Innstillingen fra Johansson-utvalget dokumenterer etter mitt skjønn ikke på en fullgod måte hvordan de samordnende rådgivningsoppgavene ville kunne bli ivaretatt med den løsning de foreslår, noe de gjengitte uttalelser i innstillingen viser. Ved utelukkende å satse på det frivillige institusjonssamarbeidet risikerer man at enkelte konfliktlinjer vil bli utdypet, og det vil ikke være organer utenfor departementet som ser over den kløft som på denne måte kan oppstå.

2.

       Johansson-utvalget forutsatte at Universitetsrådet og Høgskolerådet både skulle være interesseorganisasjoner og de organer departementet kunne henvende seg til for å få råd i oppgaver der lov om universiteter og høgskoler legger myndighet til departementet. Som jeg allerede har vært inne på, kan dette gi de to rådsorganene en dobbeltrolle det kan være vanskelig å forene, ved at det vil kunne oppstå klart motstridende interesser mellom universitetene på den ene side og høgskolene på den annen. Slik mener jeg at disse organer kan komme i konflikt, og at det er mulighet for at deres primære lojalitet vil være bestemt av organenes egen begrunnelse, nemlig å være organ for hver av to sektorer innen høgre utdanning.

       Jeg ser at det kan være fare for uenighet og mulig kompetansekonflikt mellom samarbeidsorganene og Norgesnettrådet i saker der det ikke er entydige holdninger ved de ulike institusjoner. Det må nettopp i slike situasjoner være en fordel å få råd fra et organ som har til oppgave å gjøre helhetlige vurderinger, i tillegg til de uttalelser som kommer fra hver av de berørte sektorer.

       Når det gjelder forholdet mellom Norgesnettrådet og departementet, kan jeg ikke se fare for kompetansekonflikt. Slik mandatforslaget for Norgesnettrådet er utformet, går det fram at organet skal gi departementet råd i saker der beslutningsmyndighet ligger i departementet. Det skal ikke være tvil om hvor avgjørelsesmyndighet ligger, og hvor ansvaret for de politiske vedtak ligger. Jeg forventer et godt samarbeid som sikrer departementet kyndige råd basert på god faglig innsikt.

3.

       Det er foreslått at Universitetsrådet, Høgskolerådet, studentorganisasjonene og Norges forskningsråd skal fremme forslag til medlemmer i Norgesnettrådet. Men på samme måte som styremedlemmer ved universiteter og høgskoler ikke er ment å opptre utelukkende som representanter for de grupper som velger de, forventer jeg at disse ikke skal handle på vegne av eller rapportere til de instanser som nominerer medlemmer, men gi sin tilråding ut fra den samlede erfaring som rådet vil representere.

       I forslaget til sammensetning av Norgesnettrådet har departementet ønsket å ha plass til medlemmer som ikke er rekruttert fra sektoren selv. På samme måte som for samfunnsrepresentantene i styrene for universiteter og høgskoler ser jeg verdi i at personer som representerer samfunnet utenfor universiteter og høgskoler kan komme med innspill i tilrådinger som har vide samfunnsmessige konsekvenser. Jeg viser her til kirke-, utdannings- og forskningskomiteens merknad i Innst.O.nr.40 (1994-1995) under § 11 Valg av styre og råd, der det understrekes at man ønsker kandidater som besitter engasjement, gode kunnskaper om næringsliv, kulturliv eller samfunnsliv generelt. Jeg har ikke sett at det er instanser som peker seg ut framfor andre som forslagsstillere til disse medlemmer, og vil derfor foreslå at departementet skal kunne peke dem ut på fritt grunnlag.

4.

       Jeg bekrefter forståelsen at lov om universiteter og høgskoler gir større faglig frihet til de statlige høgskolene. Når det gjelder universitetene, hadde de på enkelte punkter en videre avgjørelsesmyndighet etter universitetsloven av 1989. Det var hensynet til en nasjonal styring ut fra hovedprinsippene i Norgesnettet som lå til grunn for endringen. Lov om universiteter og høgskoler gjelder for 46 institusjoner, mens universitetsloven bare gjaldt for 10. Dette tilsa at den enkelte institusjon ikke kan ha samme fullmakter som universitetsloven gav.

       Norgesnettrådets mandat er knyttet til den myndighet universitets- og høgskoleloven har lagt til departementet. Det er departementet som skal fastsette gradsstruktur, og som skal fastsette hvilke fag de enkelte institusjoner skal tilby etter prinsippene om samarbeid og arbeidsdeling innenfor rammen av Norgesnettet. Det er nettopp i dette arbeidet at departementet har behov for råd fra et organ som fagner opp synspunkter fra alle de ulike samarbeidsorganer i universitets- og høgskolesektoren, og som kan gi råd etter en samlet avveiing av de ulik synspunktene.

       Departementet har et overordnet ansvar for at institusjonene i sektoren er organisert slik at det faglige nivå sikres. Kvalitetssikring av undervisning og forskning er og vil fortsatt være institusjonenes ansvar. Det må etableres systemer for evaluering av egen faglig virksomhet som sikrer at prinsippet om selvevaluering faktisk fungerer, og at det må finnes opplegg for å korrigere for de forhold egne og eventuelle nasjonale evalueringer avdekker. Erfaringene fra arbeidet med de fem nasjonale fagevalueringene bekrefter dette behovet.

       Departementet ønsker at Norgesnettrådet i samarbeid med institusjonene utvikler retningslinjer for kvalitetssikringsarbeidet innen høgre utdanning, slik at man har sikkerhet for at opplegg er på plass ved de enkelte institusjonene.

       Etter min vurdering ligger det heller ikke i forhold til andre oppgaver noe i det foreslåtte mandat for Norgesnettrådet som gir begrensninger i den faglige friheten som institusjonene er sikret etter loven.

5.

       Lov om universiteter og høgskoler legger avgjørelsesmyndighet til departementet når det gjelder å definere generell studiekompetanse, spesielle opptakskrav til enkelte studier, unntak fra kravet om generell studiekompetanse og regler om rangering av søkere.

       Prinsippene i slike saker kan fastlegges av Stortinget, gjerne i samband med stortingsmeldinger. Jeg viser f.eks. til at prinsippene for generell studiekompetanse ble lagt fram i St.meld. nr. 33 (1991-1992), og at det vil bli lagt fram en egen melding om prinsipper for rangering slik Stortinget sist bad om i Innst.S.nr.91 (1996-1997).

       Det er summen av disse tre typer bestemmelser, samt vedtak om adgangsregulering eller ei ved enkelte institusjoner eller studier, som til sammen bestemmer den enkelte søkers muligheter til opptak. Adgangsreguleringsvedtak får også konsekvenser for tilstrømmingen av studenter ved andre universiteter og høgskoler.

       Det vil være ønskelig at departementet for Norgesnettrådets vurderinger i sitt langsiktige arbeid med dimensjoneringsspørsmål, som igjen henger nøye sammen med fagprofil og hvilke fag som skal tilbys ved den enkelte institusjon, med premisser for adgangsregulering og prinsipper for opptaksregler. Disse sakene er typiske eksempler på problemstillin-ger som går på tvers av skillet mellom universitetene på den ene side og statlige høgskoler på den annen side. En grundig diskusjon der institusjonene gjennom sine samarbeidsorganer, fakultetsmøter og faglige samarbeidsorganer kan yte bidrag som ledd i saksforberedelse for Norgesnettrådet, vil kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag for de avgjørelser som skal fattes i Stortinget og ved kongelig resolusjon når det gjelder adgangsregulering.

Vedlegg 2

Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, statsråden, datert 20. februar 1997, til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Endringer i lov om eksamensrett for og statsstøtte til private høgskoler og knutepunkt i Norgesnettet for høgre utdanning - behandling av St.prp. nr. 32 (1996-1997)

       Det vises til spørsmål reist av KUF-komiteen i brev 4.  februar 1997, og til møte med komiteen 5.  februar. Spørsmål 1 anses besvart i møtet. Til spørsmål 2 vil jeg anføre:

       Norgesnettet utgjøres av institusjoner som samarbeider innen forskning og høgre utdanning. Norgesnettet forutsetter også en arbeidsdeling institusjonene i mellom, som innebærer at fordeling av fagstudier skjer etter en overordnet nasjonal styring.

       Knutepunktbegrepet ble introdusert i Universitets- og høgskoleutvalgets innstilling ( NOU 1988:28 ). Begrepet er lagt til grunn for Norgesnett-tanken i St.meld. nr. 40 (1990-1991), men det er ikke nedfelt verken i Lov om universiteter og høgskoler eller i Lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høgskoler. Knutepunktfunksjon for private høgskoler er derfor ikke betinget av lovendring. Knutepunktfunksjon er tildelt en rekke statlige høgskoler når de ivaretar nasjonale oppgaver. Det er forutsatt at de kommuniserer og samarbeider med andre universiteter og høgskoler om disse oppgavene. Ofte, men ikke alltid, er knutepunktfunksjon koplet til studier på høgre nivå enn grunnutdanning. Tildeling av knutepunktfunksjon representerer en markering av faglig ansvar, men gir ikke faglig monopol eller særlige rettigheter i form av ressurser eller annet.

       De viktigste avgjørelser fra departementets side ligger i vedtak om hvilke fag de statlige institusjonene kan tilby, og hvilke grader de kan tildele. Departementets avgjørelse om knutepunkt blir gjort ut fra en totalvurdering av både det nasjonale utdanningstilbudet på det aktuelle fagområdet og en vurdering av den aktuelle institusjonens fagprofil.

       Private høgskoler kan få eksamensrett når det er godtgjort at en eksamen eller grad er faglig jevngod med tilsvarende ved universitet eller høgskole. Blant de private institusjonene finner vi i dag flere som er høyt spesialiserte på sine områder, også i nasjonal sammenheng. Jeg ser det som positivt om disse gjennom samarbeid med de statlige institusjonene kan bidra til faglig utvikling innenfor Norgesnettet. Jeg viser for øvrig til at det i St.prp. nr. 1 (1996-1997) framgår at departementet vil komme med en gjennomgang av Norgesnettet i en egen proposisjon om adgangsregulering våren 1997 og at BIs rolle i Norgesnettet vil bli nærmere vurdert i den sammenheng.

       Jeg bekrefter for øvrig at jeg, bl.a. på bakgrunn av komiteens uttalelse i B.innst.S.nr.12 (1995-1996), har vurdert det slik at det ikke er så viktige grunner for å fremme proposisjon om endring i privathøyskoleloven nå, og departementet har derfor prioritert andre store saker.

       Avslutningsvis vil jeg vise til arbeidet med etablering av Norgesnettrådet og til at departementet i utkastet til mandat for dette rådet ( St.prp. nr. 32 (1996-1997)) ønsker å tillegge Norgesnettrådet viktige rådgivningsoppgaver knyttet til bl.a. videre utvikling av Norgesnettet og til faglig vurdering av søknader om eksamensrett etter privathøyskoleloven. Det er også foreslått at de private høgskolene blir representert i rådet.