Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse i 1995 viser at den gjennomsnittlige behandlingstiden for de undersøkte sakene var to år og tre måneder. Ifølge Trygderetten er rimelig saksbehandlingstid innen seks måneder. Bare 5 % av de undersøkte sakene ble avgjort innenfor dette tidsrommet. Medregnet behandlingstiden i trygdeetaten var samlet gjennomsnittlig behandlingstid ca tre år og ti måneder. Komiteen konstaterer altså at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i Trygderetten er vesentlig lengre enn det som Trygderetten selv anser for å være en rimelig behandlingstid.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen i sin undersøkelse har avdekket ikke bare uforholdsmessig lang saksbehandlingstid, men også vesentlige mangler ved saksbehandlingen:
| - |
Tilfeldig fordeling av sakene. |
| - |
Få styringssignaler fra rettsformannen til saksforbereder. |
| - |
Tilfeldig prioritering av sakene. |
| - |
Mangelfull oppfølging av sakene ved skifte av saksforbereder. |
| - |
For sen tilbakeføring av saker til ankeutvalget. |
| - |
Mangelfull oppfølging ved innhenting av tilleggsopplysninger. |
| - |
Sakene kan være mangelfullt opplyst når de mottas i Trygderetten. |
| - |
Mangelfull utnyttelse av edb. |
Komiteen har merket seg at Sosial- og helsedepartementet mener det er behov for tiltak som kan forbedre arbeidsopplegget i Trygderetten. Komiteen har videre merket seg at departementet vil fremme forslag til ny organisasjonsstruktur for Trygderetten på bakgrunn av høringsuttalelsene som kommer i forbindelse med den nedsatte arbeidsgruppens rapport. Komiteen viser også til at det ved kongelig resolusjon av 29. oktober 1996 er vedtatt å inndele Trygderetten i avdelinger og at det vil bli lagt fram en lovproposisjon med bl.a. tilpasninger til de organisatoriske endringene.
Komiteen viser til Riksrevisjonens uttalelser om at endringer i Trygderettens organisasjon og inndeling av retten i avdelinger vil kunne lette styringen og bedre saksoppfølgingen. Riksrevisjonen mener imidlertid at en viktig forutsetning er at det etableres tilfredsstillende retningslinjer og rutiner av administrativ art for behandling og oppfølging av ulike type saker. Komiteen har også merket seg Riksrevisjonens anbefaling om at mulighetene for de forbedringer en utvidet bruk av edb kan gi, utredes videre.
Komiteen viser til Riksrevisjonens påpeking av at det ser ut som om viktige sider ved Trygderettens problemer i hovedsak kan løses gjennom bedre utnytting av eksisterende personellressurser.
Komiteen viser til den svært lange saksbehandlingstiden i Trygderetten og de påpekte manglene ved saksbehandlingen skaper problemer for mange mennesker. Det er derfor svært viktig å foreta endringer slik at nødvendige forbedringer kan oppnås.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen vil følge opp gjennomføringen av det endringsarbeidet som er igangsatt og på et senere tidspunkt vurdere resultatet av endringene sett i forhold til Trygderettens saksbehandling. Komiteen vil også vise til at deler av denne saken vil komme til Stortinget til ordinær behandling. På denne bakgrunn tar komiteen saken til orientering.
