Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at komiteen 6. februar 1997 avga Innst.S.nr.115 (1996-1997) til Stortinget. Innstillingen var satt opp til behandling i Stortinget 11. februar 1997. På grunn av feil i innstillingen besluttet et enstemmig Storting å sende innstillingen tilbake til komiteen for fornyet behandling.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at dokumentet i brev av 25. oktober 1996 ble oversendt finansministeren til uttalelse. Finansministerens svar av 15. november 1996 følger som vedlegg til denne innstillingen.

       Flertallet viser til at prinsippet om at skattelistene legges ut til offentlig gjennomsyn har svært lange tradisjoner i Norge. Etter flertallets oppfatning er innsyn i skattelistene på individnivå en viktig forutsetning for tilliten til og oppslutningen om skattesystemet vårt. Det gir et stykke på vei den enkelte anledning til å kontrollere at han eller hun er lignet på samme måte som andre med samme inntekts- og formuesforhold. Innsyn i skattelistene på individnivå er også viktig med tanke på at skjevheter og urimelige utslag av skattesystemet kan avdekkes og rettes opp.

       Flertallet er kjent med at Datatilsynet og andre offentlige organer hvert år får mange henvendelser fra personer som reagerer på at skattelistene helt eller i utdrag gjengis i blant annet dagspressen. Inntekts-, skatte- og formuesforhold oppleves som private opplysninger, og offentliggjøring av dem som en krenkelse av personvernet. Enkelte hevder også at publisering av skattelister og « ti på topp »-utdrag utelukkende har til formål å tilfredsstille « sosiale kikkerbehov ».

       Etter flertallets oppfatning er det opplagt at også pressen skal ha tilgang til de opplysninger som legges ut til offentlig gjennomsyn. Pressen kan også ha et sterkt saklig behov for tilgang til disse opplysningene i forbindelse med journalistisk arbeid. Om aviser og andre medier velger å presentere disse opplysningene på en måte som vekker anstøt, er det i utgangspunktet ikke en sak for offentlige myndigheter, men for ledelsen av den enkelte redaksjon, og for forholdet mellom det enkelte presseorgan og publikum.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, legger avgjørende vekt på prinsippet om åpenhet i forhold til offentlighetens adgang til skattelistene. Flertallet viser til at skattelistene gjennom ny informasjonsteknologi og informasjonsmedier kan masseutleveres på nye måter. Flertallet ser at dette kan medføre en uønsket kommersiell bruk av den aktuelle informasjonen. Etter flertallets syn er det imidlertid svært vanskelig å kontrollere hva skattelistene eventuelt kan brukes til. Siden flertallet legger avgjørende vekt på at tradisjonen med offentlig gjennomsyn av skattelistene skal videreføres, vil flertallet på denne bakgrunn ikke nå gå imot at skattelistene kan masseutleveres. Det må presiseres at de tall som legges fram i skattelistene er foreløpige og kan endres.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener det ikke på tilsvarende vis er opplagt at rett til innsyn i et offentlig register også skal medføre rett til å få kopi av registeret utlevert, enten det er på maskinlesbart medium eller i form av utskrift på papir. Etter disse medlemmers oppfatning taler tre generelle personvernprinsipper mot dette: For det første er det åpenbart at kvaliteten på opplysningene kan bli svekket, fordi utleverte kopier av registeret ikke blir oppdatert med de rettinger som gjøres i originalregisteret. For det andre er det et generelt prinsipp at opplysninger samlet inn for ett formål i minst mulig grad skal brukes til andre formål. Utlevering av kopi av registre vil i stor grad være til andre formål enn det opplysningene er samlet inn for. Endelig er det et viktig prinsipp at den enkelte i størst mulig grad skal kunne kontrollere hvordan innsamlede opplysninger om han eller henne brukes og gjenbrukes. Utstrakt masseutlevering av opplysninger fra offentlige registre vil svekke muligheten til slik kontroll.

       På generelt grunnlag vil disse medlemmer bemerke at det sterkt økende antall offentlige og private registre som inneholder opplysninger om enkeltpersoner, bør lede til ny gjennomgang av forholdet mellom retten til innsyn i og gjenbruk av registrerte opplysninger på den ene side, og hensynet til personvernet på den andre siden. En rekke registre genereres i dag automatisk som følge av vår bruk av f.eks. elektroniske betalingstjenester eller gjennom dagligdagse gjøremål som bruk av telefon. En del slike registre vil også være i offentlig eie. Bruk av et generelt prinsipp om alminnelig innsyn i og utlevering av slike registre, vil uten tvil svekke personvernet vesentlig.

       Når det gjelder skattelistene, kan enhver etter gjeldende forskrift be om å få utlevert skattelistene på papir. Utlevering på maskinbasert medium krever konsesjon fra Datatilsynet. Dags- og ukepressen er unntatt fra konsesjonsplikten. Finansdepartementet uttaler i brev til komiteen den 15. november 1996 at det i dag pågår en omfattende masseutlevering av skatteopplysninger på maskinlesbart medium til bl.a. kredittforetak, banker, kommuner og presse.

       Etter disse medlemmers mening vil slik masseutlevering av skatteopplysninger ofte komme i strid med de tre personvernprinsippene som er nevnt ovenfor. Flere hundre tusen ligninger blir hvert år rettet etter at skattelistene er lagt ut. Ny teknologi, og nye medier som Internett, vil også gjøre det vanskeligere å kontrollere bruken av utleverte kopier av skattelistene. En skatteliste som legges ut på Internett, vil kunne overføres til brukere som ikke har konsesjon til å bruke listene. Den samme utviklingen gjør det også mindre relevant å skille mellom masseutlevering av skattelistene på papir og på maskinlesbart medium. Med enkel teknologi kan lister på papir omgjøres til elektroniske registre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at en lang og viktig tradisjon med offentlig gjennomsyn av skattelistene i seg selv ikke er en tilstrekkelig begrunnelse for at de samme opplysningene bør kunne masseutleveres. Disse medlemmer viser i den forbindelse til forskrift om offentlighetslovens anvendelse på edb-materiale ( forskrift 19. desember 1986 nr. 2202 ) punkt I der det blir slått fast at retten til innsyn gjelder « i en bestemt sak ».

       Disse medlemmer mener at manglende kontroll med hva masseutleverte skatteopplysninger brukes til, er et viktig personvernargument for at praksis med masseutlevering av skattelister bør opphøre. Selv om den som får utlevert skattelister behandler disse i samsvar med retningslinjene, kan publisering av de samme opplysningene f.eks. på Internett, gi grunnlag for at slike personopplysninger fra offentlige registre brukes på nytt av andre på en uønsket måte.

       Dagens praksis med masseutlevering av skatteopplysninger, enten det er på papir eller på maskinlesbart medium, er stort sett begrunnet i å lette arbeidet for dem som uansett har tilgang til disse opplysningene. Dette hensynet kan imidlertid i dag ivaretas langt bedre ved at kredittopplysningsforetak, banker, presse og andre med saklig behov for disse opplysningene, får online-tilgang til et register hos Skattedirektoratet som inneholder skatteopplysningene. En slik løsning bør kunne komme i stedet for masseutlevering av skatteopplysninger, og vil på en langt bedre måte ivareta både personvern- og åpenhetshensyn. Disse medlemmer understreker at ordningen med at skattelistene legges ut til offentlig gjennomsyn i tre uker bør fortsette.

       Disse medlemmer viser i denne forbindelse til rapporten en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet leverte i 1994 om utlevering av masseopplysninger fra skattelistene i maskinlesbar form. I rapporten, som nylig er offentliggjort, konkluderes det med at slik utlevering bør opphøre og erstattes av en ordning med online-tilgang til skatteopplysningene.

       Etter disse medlemmers mening bør spørsmålet om fortsatt masseutlevering av opplysninger fra skattelistene avgjøres av Stortinget, og fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i egnet form legge fram en vurdering av om masseutlevering av opplysninger fra skattelistene fortsatt bør tillates. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse synes at det skrives mye dumt i avisene om inntekt, formue og skatt til såkalte « kjendiser ». Det problem som består i at avisene skriver dumme ting om seriøse spørsmål, løses neppe ved den type forbud som fridemokraten Wetterstad nå lanserer. Dette medlem er for så vidt enig med forslagsstilleren i at « Offentliggjøring av skattelistene blir gjort til ren underholdning » i en del aviser. Det er imidlertid grunn til å påpeke at noe av komikken består i at styrtrike og mektige personer framstår som personer uten inntekt og formue og uten skatteevne. Dette medlem vil også peke på at betaling av skatt ikke er en privatsak. Skattebetaling er skattyters innskudd til fellesskapet, slik at samfunnet kan få råd til å oppfylle sine forpliktelser. Det er derfor av allmenn interesse å kunne se at alle som har inntekt og/eller formue, betaler skatt i henhold til gjeldende lover og regler. Når ligningsprotokollene legges fram for allmennheten, er det ikke for å tilfredsstille alminnelig nysgjerrighet - selv om en ikke kan se bort fra at det kan være en drivkraft hos enkelte lesere. Vi skal kunne forsikre oss om at folk må betale sin del av fellesforbruket. Gjennom offentlige ligningsprotokoller er det avdekket at altfor mange rike og velstående personer klarer å unngå beskatning. Det er en viktig opplysning både for folk flest og for politikere som skal vedta rettferdige lover. Etter dette medlems mening er det ikke rettferdig at folk med store inntekter/formuer skal kunne slippe unna bidraget til felleskassen.

       Dette medlem er uenig i at hensynet til personvernet brukes i denne sammenhengen, selv om det nok kan være pinlig å bli kjent som « nullskattyter » eller føles ubehagelig å få økonomiske opplysninger på prent. Slike problemer må håndteres på annen måte. Dette medlem rår Stortinget til å avvise forslaget i Dok.nr.8:08 (1996-1997).

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen anser opplysninger om inntekts-, formues- og skatteforhold for å være sensitiv informasjon om private forhold. Slike opplysninger bør som hovedregel ikke kunne offentliggjøres uten skattyters uttrykkelige samtykke. Dette medlem er enig med forslagsstiller om at allmenn offentliggjøring av skattelister bør forbys. Under tvil mener dette medlem det fortsatt bør være adgang for ligningskontorene til å legge ut protokoll for offentlig gjennomsyn. Et forbud bør i første rekke gjelde all uautorisert og kommersiell utnyttelse av opplysningene, samt helt eller delvis gjengivelse i aviser, tidsskrifter, utlegging på Internett og lignende.

       Dette medlem ser at de grupper som dyrker misunnelse og lever av å konstruere klassekonflikter, ser seg tjent med å ignorere de sentrale brudd på personvernet som full offentliggjøring representerer. Det får være et politisk valg. Å utlegge offentliggjøring av privat, sensitiv informasjon som et ytringsfrihetsspørsmål, er derimot absurd. Når skattyter oppgir slike opplysninger til myndighetene skal det være i trygghet for at opplysningene ikke misbrukes og gjøres til gjenstand for allmenn folkeforlystelse.

       Dette medlem slutter seg til den beskrivelse forslagsstiller gir av forholdene omkring offentliggjøring av skattelister og vil på den bakgrunn ta opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forby offentliggjøring av skattelister. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at skattelistene kan gi et misvisende inntrykk av at det er blitt betalt skatt av aksjeutbytte ut over den skatt selskapet har betalt av overskuddet (selskapsskatten). Flertallet ber på denne bakgrunn Regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av at betalt selskapsskatt fremstilles som om den er betalt både av selskapet og eieren og legge vurderingen med eventuelle forslag fram for Stortinget på egnet måte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine prinsipielle synspunkter i Innst.S.nr.80 (1990-1991) hvor disse medlemmer var imot å innføre den såkalte godtgjørelsesmetoden.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er en viktig målsetting at offentlig tilgjengelige skattelister i størst mulig grad gjenspeiler den faktiske økonomiske situasjonen til den enkelte skattyter. Disse medlemmer mener derfor at skatt som er beregnet av selskapers overskudd ikke bør fremstilles som betalt skatt gjennom ligningene til aksjonærene. Disse medlemmer viser til at skattereformen av 1992 avskaffet den såkalte dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte - mot Sosialistisk Venstrepartis stemmer. På denne bakgrunn er det etter disse medlemmers vurdering urimelig at utlignet skatt framstilles som dobbel skattlegging gjennom oppføring både på oppgaven for selskapet og for aksjonærene.

       Etter ligningsloven § 8-8 nr. 2 skal skattelistene blant annet inneholde « den fastsatte nettoformue, nettoinntekt og klasse samt skatter og avgifter ». Departementet er gitt hjemmel til å gi forskrift om skattelistenes innhold.

       Selskapsskatteloven § 3-3 og § 3-4 fastsetter at det i utlignet skatt for aksjeeiere skal foretas et fradrag - kalt « godtgjørelse » - som tilsvarer den skatt de er utlignet på utbetalt aksjeutbytte. Skattelistene inneholder i dag den helt misvisende opplysningen om utlignet skatt før « godtgjørelsen » er trukket fra.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av regelverket for skattelistenes innhold, slik at den skatten på aksjeutbytte som aksjeselskaper har betalt, ikke i tillegg oppføres på skattelisten for mottaker av utbytte som i realiteten ikke har betalt den skatten som vedkommende godskrives. »