Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, mener at meldingen om virksomheten til Den Norske Stats Husbank i 1994 og 1995, St.meld. nr. 14 (1996-1997), gir en god oversikt over Husbankens virksomhet i 1994 og 1995. Flere figurer og tabeller, som er gjengitt i meldingen, er med på å illustrere boligvirksomheten og aktiviteten til Husbanken i disse årene og også tidligere år.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Husbanken er statens viktigste virkemiddel i boligpolitikken. Husbanken stimulerer produksjonen av nye, rimelige boliger av nøktern størrelse og standard. Banken spiller også en viktig rolle når det gjelder å sikre god boligkvalitet, boligutbedringer og boligetableringer. Husbanken utlånsrammer påvirker nivået på den samlede boligbyggingen, derfor blir banken brukt aktivt for å få en så jevn boligproduksjon som mulig.

       Komiteen har merket seg at meldingen konstaterer at etableringsproblemene heller vil vokse enn avta i tiden framover. På denne bakgrunn er det bekymringsfullt at byggingen av utleieboliger har sunket kraftig både i 1994 og 1995. Den utviklingen vi nå ser med stigende boligpriser synliggjør behovet for et utleiemarked av en viss størrelse.

       Komiteen mener det er svært foruroligende å se tilbakegangen i innvilgede lån til utleieboliger, bl.a. for førstegangsetablerere og ungdom. Dette illustreres godt med de signalene som også kommer fra kommune-Norge, der den kommunale innsatsen for å etablere utleieboliger ser ut til å gå ned. Komiteen vil peke på at høye byggekostnader og sterk økning i prisene på brukte boliger gjør at svært mange unge og førstegangsetablerere blir holdt utenfor boligmarkedet. I denne situasjonen mener komiteen at det må tas spesielle grep for bl.a. å øke utbyggingen av ulike typer boliger egnet for ungdom og førstegangsetablerere.

       Komiteen mener at en må se nærmere på Husbankens finansieringsordninger til ulike typer boliger egnet for førstegangsetablerere og ungdom, herunder utleieboliger, og bl.a. se på om en kan finne bedre ordninger for lån til slike boliger.

       Komiteen ber Regjeringen vurdere de problemene unge og førstegangsetablerere har på boligmarkedet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak så raskt som mulig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det fremgår av meldingen at antall husholdninger som har fått bostøtte, har økt fra 1994 til 1995. Omleggingen av bostøtteordningen, som trådte i kraft fra 1. januar 1994, førte til at husstander med store faktiske låneutgifter fikk mer i bostøtte. Det betydde at nyetablerte søkere med stor egenkapital og lite gjeld fikk redusert bostøtten. Flertallet viser til sine merknader under tidligere behandlinger om at det kan tyde på at det bevilges noe trange rammer til bostøtteordningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i nedgangskonjunkturen på slutten av 1980-tallet, ønsket Regjeringen å stabilisere nybyggingen ved å øke utlånsrammene til Husbanken. I 1992 var Husbanken involvert i finansieringen av omlag 90 % av alle nye boliger.

       Som følge av oppsvinget i norsk økonomi tok boligbyggingen seg etterhvert opp og fortsatte å øke gjennom 1994 og 1995. Husbankens andel av boligbyggingen kunne derfor reduseres.

       Disse medlemmer har merket seg at bare 78 % av utlånsrammen ble brukt i 1994, mens i 1995 var tilsvarende tall 93 %. De fleste delrammene var nær 100 % disponert i 1995, og forbruket lå omtrent 400 mill. kroner høyere enn året før.

       Disse medlemmer viser til at renten på nye husbanklån (lån etter 1. januar 1993) var på 7,5 %, mens den i 1995 var på 6 %. Disse medlemmer viser videre til at det for Husbank I-lån ble gitt rentesubsidier i form av en rentetrapp. Husbankens rente på nye lån var konkurransedyktig, mens renten på gamle lån ikke ble justert på tilsvarende måte. Gjennom omleggingen av Husbankens rentevilkår har en nå et rentesystem som sikrer alle husbankkundene en meget gunstig rente. Det vises til at renten på flytende lån er fastsatt til 4,8 % for 2. kvartal i år, og at prognosen for 3. kvartal nå er på 3,9 %.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at konjunkturoppgangen i 1994 og særlig 1995 ikke førte til så stor etterspørsel etter Husbankens tjenester som forventet. Dette gjelder særlig for 1995, og også i de foreløpige tallene for 1996 kommer dette fram. Departementet viser i meldingen til en del forhold som kan ha påvirket denne utviklingen. Disse medlemmer mener den viktigste årsaken til redusert interesse for Husbankens tjenester er å finne i det høye rentenivået eldre lån i Husbanken hadde i forhold til markedsrenten i denne perioden. De store ekstraordinære innbetalinger av lån i Husbanken både i 1994 og 1995 bekrefter dette, og er en naturlig konsekvens av at rentenivået i andre finansieringsinstitusjoner i lange perioder har ligget langt under topprenten i Husbanken. Disse medlemmer antar at det høye rentenivået i Husbanken i forhold til andre finansieringsinstitusjoner i en lengre periode, kan ha skadet Husbankens omdømme som den mest attraktive boligbanken i Norge.

       Disse medlemmer har merket seg det som står i meldingen om at det har vært et bevisst valg fra Regjeringens side å redusere utlånsrammene i Husbanken for å gi et større spillerom til private utlånsinstitusjoner. Dette har ført til en nedgang i Husbankens engasjement i finansieringen fra nærmere 90 % av alle nye boliger i 1992 til omkring 65 % av alle nye boliger i 1995. Andelen sank ytterligere til ca 50 % i 1996. Disse medlemmer vil bemerke at omleggingen i Husbankens rentevilkår og subsidieprofil som ble vedtatt av et flertall i Stortinget etter forslag fra Regjeringen, og iverksatt fra 1. januar 1996, bidrar til å svekke Husbankens rolle ytterligere.

       Disse medlemmer har for øvrig merket seg at i 1994 ble bare 78 % av utlånsrammen disponert, mens det i 1995 ble disponert 93 %.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Husbankens utlånsvirksomhet er redusert i 1995. Husbanken har, til tross for sin relativt lave rente, delvis tapt i en normal konkurranse med det ordinære bankvesen om ordinære kunder. Dette er i tråd med den utvikling som disse medlemmer og flertallet i komiteen ønsket ved omleggingen av Husbanken fra 1. januar 1996. Disse medlemmer konstaterer at markedet har fungert, og at Husbanken mer og mer er gått over til å bli en bank for spesielle grupper.

       Disse medlemmer er tilfreds med en slik utvikling. Boligmarkedet fungerer i et marked med et rentenivå i det ordinære bankvesen som er lavere enn på flere tiår.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener omleggingen av Husbankens rentevilkår har fungert i henhold til de forutsetninger Stortinget vedtok. Lånetilbudet er i dag svært gunstig og burde tilsi at enda flere benytter seg av det.

       Dette medlem har merket seg at det i 1994 og til dels i 1995 var en svikt i etterspørselen etter etableringslån. Dette medlem mener dette skyldes at kommunene har vegret seg for å videreformidle etableringslån, især etableringslån II, hvor kommunene må bære hele ansvaret for eventuelle tap. Etableringslånene skal være et rimelig tilbud om tilleggs- og toppfinansiering for de som enten må betale høy rente eller får avslag i det private kredittmarkedet. Ved liten tilgang på etableringslån vil færre kunne benytte fullfinansiering gjennom Husbanken. Dette påvirker også volumet på tildelt oppføringslån, fordi det er lettere å få et topplån i en privat kredittinstitusjon når man også har førsteprioritetslån der.

       Dette medlem har også merket seg at en prosentvis beskjeden del av tilskuddene som gikk til utbygging av sykehjemsplasser i 1994 og 1995 ble gitt til omgjøring fra flersengsrom til ensengsrom, angivelig på grunn av at kommunene i liten grad ser seg i stand til å prioritere økt kvalitet i eldreomsorgen på bekostning av flere plasser.

       Dette medlem viser i denne sammenheng til at tilskuddssatsene og bevilgningsrammen senere er øket, men vil understreke at det i tiden framover er nødvendig med flere krafttak for å få fart på standardhevningen i eldreomsorgen.

       Komiteen ser det som positivt at det har vært en gledelig utvikling når det gjelder mislighold. Antallet misligholdssaker har blitt klart redusert gjennom både 1994 og 1995. Komiteen er tilfreds med at Husbanken har økt sitt rådgivningsarbeid, fått bedre tilbud om betalingsavtaler og større fleksibilitet i nedbetalingsordningene, slik at innretningen kan tilpasses den enkelte låntaker bedre. En slik utvikling av Husbanken som et enda bedre serviceorgan for låntakerne og kundene, støtter komiteen fullt ut.

       Komiteen har spesielt merket seg at Husbanken i løpet av 1995 nådde målsettingen om at alle kunder som misligholder sine lån, skal få skriftlig tilbud om økonomisk rådgivning før krav om tvangssalg blir sendt. Dette er komiteen fornøyd med.

       Komiteen ser positivt på at omleggingen av tilskudd til byfornyelse og bomiljø har ført til en bedre bruk av midlene enn tidligere ordninger. Komiteen har merket seg at de bevilgede midler i sin helhet er benyttet. Det samme gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser som ble satt i verk fra 1. januar 1994. Dette har vist seg være en positiv tilskuddsordning som fungerer etter hensikten. Komiteen viser til debatten i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 1997 og flertallets ønske om å øke satsene. Det er viktig at Regjeringens arbeid med den bebudede stortingsmeldingen der satsene tas opp til ny vurdering blir sendt Stortinget så fort som mulig.