Brev fra finansdepartementet til finanskomiteen v/Lars Sponheim, datert 15. november 1996:

SPØRSMÅL VEDRØRENDE DOK.NR.8:08 (1996-1997) - FORSLAG OM Å FORBY OFFENTLIGGJØRING AV SKATTELISTER

I

       De ber i Deres brev om min kommentar til forslaget i Dok.nr.8:08 (1996-1997), som går ut på at « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forby offentliggjøring av skattelister ».

       Finansdepartementet har ved flere anledninger uttalt seg om hvorvidt skattelister med opplysninger om enkeltpersoners inntekts- og skatteforhold bør være offentlige. Departementet uttaler følgende i Ot.prp. nr. 22 (1993-1994) s 11:

« Offentliggjøring av skattelistene har lange tradisjoner i Norge. Ordningen ble generelt gjennomgått av departementet i Ot.prp. nr. 29 (1978-1979) om ligningsloven. Etter departementets oppfatning er det fortsatt viktig at offentligheten har innsyn i resultatene av skattesystemet og skatteforvaltningens virksomhet, også på individnivå. Departementet mener det vil få uheldige virkninger om ordningen opphører slik at det ikke foreligger adgang til å gjøre seg kjent med fastsettingene. Eventuell fullstendig hemmeligholdelse ville kunne skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det kan også trekkes fram at offentlig utlegging av skattelisten har vært praktisert i Norge iallefall siden 1863. Det pekes i Ot.prp. nr. 29 (1978-1979) også på at det kan være av interesse at det kommer fram forhold som avdekker uoverensstemmelser mellom det virkelige og det skattemessige forhold. Blant annet kan det på dette grunnlag tas opp spørsmål om endringer av skjeve forhold i regelverket. Departementet er inneforstått med at hensynet til enkeltskattytere kan trekke i motsatt retning. Ut fra en samlet vurdering finner en imidlertid ikke å ville ta initiativ til å endre dagens praksis mht. offentlighet omkring skattelistene. »

       Jeg er enig i de synspunkter som fremkommer i Ot.prp. nr. 22 (1993-1994) , og den avveining og vurdering som foretas der. Jeg finner ikke at skattepolitiske hensyn taler for å endre de gjeldende regler om skattelistenes offentlighet. Etter min oppfatning bør skattelistene fremdeles være offentlige.

II

       De ber i Deres brev videre om at jeg innhenter Datatilsynets kommentarer til forslaget i Dok.nr.8:08 (1996-1997). Datatilsynet har i brev av 29. oktober 1996 til Finansdepartementet gitt fyldige kommentarer til forslaget. Kopi av brevet følger som vedlegg.

       Datatilsynet går i utgangspunktet ikke imot at skattelistene legges ut til offentlig gjennomsyn i den tre ukers perioden som er nedfelt i ligningsloven § 8-8, men mener at dette bør ses som en uttømmende regulering av krav om innsyn. Innsynsretten som er lovfestet i ligningsloven § 8-8 vil etter Datatilsynets oppfatning ikke automatisk lede til et krav om at opplysningene skal kunne massedistribueres. Dersom det fremdeles skal settes likhetstegn mellom offentlighet og massedistribusjon av skattelistene, er Datatilsynets oppfatning at skatteopplysninger bør unntas fra offentlighet.

       Datatilsynet peker på at det er uheldig at opplysninger som med hjemmel i lov er innsamlet til ett formål anvendes til helt andre formål, og viser i den forbindelse til bestemmelser i EU-direktivet om personvern og Europarådskonvensjonen om personvern. Mot dette syn kan innvendes at det ligger innenfor beskatningens formål å gi befolkningen tilbakemelding om resultatet også på individnivå, fordi slik tilbakemelding bidrar til forståelse av skattesystemet.

       Datatilsynet er av den oppfatning at en on-line løsning vil være å foretrekke fremfor massedistribusjon av ligningsopplysninger. For å ivareta personvernhensyn vil Datatilsynet gå inn for at on-line brukere av registeret begrenses til private og offentlige virksomheter som enten har hjemmel i lov til å innhente opplysningen, eller som har et saklig behov for opplysningene i sin virksomhet.

       Jeg legger til grunn at de personvernhensyn og eventuelle tiltak for restriksjoner på elektronisk massespredning, bør vurderes av justisministeren som ansvarlig for datatilsynets virksomhet og regelverk. Saken er derfor tatt opp med Justisdepartementet i brev av idag herfra. Kopi er vedlagt.

III

       De stiller i Deres brev også flere konkrete spørsmål vedrørende masseutlevering av skattelister m.v. Jeg finner det mest hensiktsmessig å besvare spørsmålene hver for seg. Spørsmål 1 og 2 henger likevel så nært sammen at jeg besvarer disse under ett.

Spørsmål 1 og 2:

       Hvor omfattende er masseutlevering av skattelister til media?

       I hvilken grad masseutleveres slike opplysninger til kommersielle formål?

       Skattedirektoratet har for inntektsåret 1995 avtale med NOVIT AS og NIT AS om masseutlevering av skattelister. Jeg har fått opplyst fra Skattedirektoratet at NOVIT AS årlig mottar ca 800 bestillinger av skattelistene. Omtrent 20 prosent av alle bestillingene kommer fra massemedia, mens kommunene og gruppen banker, finansieringsforetak og idrettslag hver står for ca 40 prosent av bestillingene.

       Jeg har videre fått opplyst fra Skattedirektoratet at NIT AS pr. 28. oktober 1996 har mottatt 110 bestillinger av skattelister for inntektsåret 1995. Bestillingene fordeler seg med 24 bestillinger fra massemedia, 27 bestillinger fra banker, finansieringsforetak eller idrettslag og 59 bestillinger fra kommuner.

Spørsmål 3:

       Hvor stor del av ligningsopplysningene endres etter utlegging som følge av klagebehandling og oppretting av feil?

       Jeg har fått opplyst fra Skattedirektoratet at det pr. 28. oktober 1996 i ligningsfastsettelsen for forskuddsskattepliktige er registrert 397.000 endringer for inntektsåret 1993, 275.000 endringer for inntektsåret 1994 og 126.000 endringer for inntektsåret 1995. Endringene er følger av klagebehandling og oppretting av feil ved ligningsbehandlingen.

       Jeg finner imidlertid grunn til å presisere at tallene også omfatter endringer som ikke medfører endringer i ligningsansettelser; eksempelvis er også skattetrekk overført mellom kommunene inkludert i tallene. Jeg vil også peke på at endringssaker blir registrert på alle familiemedlemmer, selv om ligningsansettelsene bare blir endret for ett familiemedlem.

       Jeg gjengir i det følgende også tallmateriale hentet fra fylkesskattekontorenes årsrapport til Skattedirektoratet, som viser antall endringer i ligningsfastsettelsen etter utlegging av skattelistene. Jeg gjør oppmerksom på at tallmaterialet også inneholder saker hvor ligningen blir fastholdt uforandret.

Inntektsår	1995	1994
Kontorendringer	119.614	153.613
Endringer i nemdene	68.213	57.699
Endringer pga. bokettersyn	13.794	13.363
Endringer totalt	201.621	224.675

       Jeg finner grunn til å presisere at det gjengitte tallmaterialet kan gi et noe misvisende bilde av hvor mange ligningsansettelser for det enkelte inntektsår som faktisk har blitt endret, jf det som er sagt ovenfor. Det har imidlertid ikke vært mulig å fremskaffe mer presise opplysninger om disse forhold.

Spørsmål 4:

       I hvilken grad setter dagens lovverk hindringer for at skattelistene distribueres ukontrollert gjennom nye medier som Internett?

       Etter lov av 13. juni 1980 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 8-8 skal ligningskontoret hvert år når ligningen er ferdig legge ut en liste over alle det er foretatt ligningsfastsettelse for. Det følger av offentlighetsloven og Finansdepartementet retningslinjer av 8. august 1991 for innsyn i og utlevering og skattelister at skattelisten i papirbasert form kan utleveres til enhver som ber om dette. Utlevering av skattelister på maskinlesbart medium forutsetter imidlertid etter Finansdepartementets retningslinjer at rekvirenten har konsesjon fra Datatilsynet, eller er fritatt fra konsesjonsplikt for lagring av skattelister. Dags- og ukepressen er etter personvernforskriften av 21. desember 1979 nr. 22 § 2-14 fritatt fra konsesjonsplikt, og kan således få skattelistene utlevert på maskinlesbart medium.

       Etter min oppfatning er verken ligningsloven eller Finansdepartementets retningslinjer til hinder for at fysiske eller juridiske personer som er fritatt fra konsesjon, eller som har fått konsesjon fra datatilsynet til å motta skattelister på maskinlesbart medium, legger disse ut på Internett. Jeg finner det noe usikkert om personregisterloven med forskrifter inneholder hjemmel til å forby utleggelse av skattelister på Internett. Problemstillingen kan muligens ikke besvares generelt. Konsesjonsfriheten er betinget av at registeret kan brukes til bestemte formål, jf. personregisterforskriften § 2-1. For dags- og ukepressen oppstiller forskriften § 2-14 et vilkår om at registeret brukes i journalistisk virksomhet. det kan i denne sammenheng ha en viss betydning om det materialet som legges ut er bearbeidet eller ikke, og om det presenteres som ledd i ordinær nyhetsformidling eller ikke. Jeg antar imidlertid at mye taler for at selv en ubearbeidet liste kan legges ut på Internett, såfremt dette gjøres i tilknytning til øvrig nyhetsformidling.

Spørsmål 5:

       Tatt i betraktning de senere års endringer i skattesystemet, hvordan vurderer Finansdepartementet inntekts-, skatte- og formuesforholdene som oppgis i skattelistene som en fremdeles treffende beskrivelse av en persons inntekts- og skattemessige forhold?

       Etter ligningsloven § 8-8 nr. 2 skal skattelistene bl.a. inneholde « den fastsatte nettoformue, nettoinntekt og klasse samt skatter og avgifter ». Departementet er gitt hjemmel til å gi forskrift om skattelistenes innhold. Slik forskrift er ikke gitt.

       Etter mitt syn er det viktig at skattelistene reflekterer de inntekts- og formuesbegreper som ligger til grunn for beskatningen. Det er i denne sammenhengen likevel viktig å være klar over at skattelistene uansett bare kan gi et forenklet bilde av den enkelte skattyters reelle inntekts- og formuesforhold.

       Et viktig siktemål med skattereformen var at skattepliktige inntekter i større grad bør reflektere faktiske inntekter. Bortfall av f.eks. fribeløp for renteinntekter m.v., skatteplikt for aksjegevinster uavhengig av hvor lenge aksjene er eid og avskrivningssatser mer i samsvar med faktisk verdifall, er eksempler på at alminnelig inntekt i større grad reflekterer faktisk inntekt. Jeg er således av den oppfatning at skattelistene i dag i større grad enn tidligere gir en treffende beskrivelse av den enkelte skattyters inntekts-, formues- og skatteforhold.

       Kopi av dette brev er sendt Justisministeren.