Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Breimo, Faremo, Fevåg, Gaundal, Gjul og Hegna, lederen Queseth Haarstad, Enoksen og Giil fra Senterpartiet, Fatland og Finstad fra Høyre, Chaffey fra Sosialistisk Venstreparti, Frafjord Johnson fra Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, viser til Innst.S.nr.116 (1992-1993) om verneplan IV for vassdrag, som det er henvist til i dokumentet. Komiteen viser videre til svar til komiteen fra Det kongelige Nærings- og energidepartement gitt i samråd med Miljøverndepartementet, datert 30. oktober 1996 .

       Komiteen har merket seg at Nærings- og energidepartementet arbeider med en proposisjon om ny lov om vassdrag og grunnvann, og at loven skal erstatte gjeldende vassdragslov fra 1940. Departementets arbeid bygger på Vassdragslovutvalgets utredning NOU 1994:12 . Komiteen viser til at Vassdragslovutvalget foreslår å lovfeste vassdragsvernet i den nye loven.

       Komiteen vil minne om at vassdragsvernet i dag har sitt grunnlag i vernevedtak som er gjort av Stortinget i plenum, og er en bindende instruks til forvaltningen om ikke å gi konsesjon til regulering eller utbygging i vassdraget til kraftproduksjonsformål. Komiteen viser videre til at etter gjeldende vassdragslov retter vernevedtakene seg bare mot kraftutbygging, og innebærer i utgangspunktet ikke noe vern mot andre inngrep. I verneplan 1 uttalte imidlertid Stortinget at også andre inngrep bør søkes unngått i de vernede vassdragene. Komiteen viser til at denne forutsetning har ligget til grunn også i senere proposisjoner og komiteinnstillinger, og må oppfattes som retningslinjer til forvaltningen om å vurdere verneverdiene også ved andre inngrep enn kraftutbygging.

       Komiteen finner at forslagsstillerne i dokumentet reiser relevante problemstillinger og konfliktsituasjoner som kan oppstå, og som det ikke er tatt høyde for i tidligere behandlinger om vernevedtak.

       Komiteen viser til første punkt i mandatet for NOU 1994:12 Lov om vassdrag og grunnvann:

« 1. Vassdragsloven, slik den ble vedtatt i 1940, er basert på en innstilling av juli 1918 fra Vassdragslovkommisjonen. Den er i stor grad utformet med tanke på å løse andre problemer og konflikter enn dem vi står overfor i dag. Utvalget må derfor foreta en generell gjennomgang av vassdragsloven med henblikk på å lage en vassdragslov som svarer til dagens krav. »

       Komiteen viser til at det var et enstemmig lovutvalg som fremmet forslag om å lovfeste vassdragsvernet i ny lov om vassdrag og grunnvann. Det er ikke kommet avgjørende innvendinger til en slik lovfesting under høringen. Komiteen har merket seg at det derfor ligger godt til rette for at Regjeringen fremmer et lovutkast som ivaretar de verneverdier Stortinget har lagt til grunn for sine vedtak om vern av vassdrag. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen tar sikte på å legge fram proposisjon om ny lov om vassdrag og grunnvann i løpet av 1997, og at forslagsstillerne og Stortinget vil kunne fremme sine synspunkter under behandling av den varslede proposisjon.