1. Sammendrag

       Representantene Hageler og Solheim fremmer i dokumentet forslag om at Stortingets Presidentskap skal ta initiativ til lovendringer i likestillingsloven, markedsføringsloven og loven om barneombud slik at ombudene oppnevnes av Stortinget.

       Forslaget begrunnes bl.a. med at dersom Stortinget oppnevner de tre ombudene, vil dette bidra til et langt ryddigere forhold mellom ombudene og forvaltningen. Ombudenes stilling som uavhengige vil da være udiskutabel, og ikke forstyrres av at ombudene administrativt og økonomisk er underlagt departementet og Regjeringen. På grunn av lovendringenes karakter antar forslagsstillerne at det er mest naturlig at det er et organ eller en komité i Stortinget som formelt fremmer forslag til endringer i de aktuelle lovene.

       For forslagsstillerne er det sentrale å fastslå som prinsipp at ombudene skal oppnevnes av Stortinget. Det foreslås derfor å be Presidentskapet ta stilling til hvordan lovendringene formelt skal fremmes.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er enig med forslagsstillerne om at Barneombudet, Likestillingsombudet og Forbrukerombudet har en viktig rolle å spille som uavhengige instanser i samfunnet både i forhold til Regjeringen, partipolitiske føringer, offentlige instanser, fagmiljøer, næringsliv osv.

       Flertallet er imidlertid ikke overbevist om forslaget om at barneombudet, likestillingsombudet og forbrukerombudet skal oppnevnes av Stortinget, alene vil sikre ombudenes selvstendige og uavhengige stilling.

       Flertallet mener at det er grunn til å være restriktive med hvilke utnevnelser som skal foretas av Stortinget. Sivilombudsmannen har en omfattende funksjon i forhold til kontroll av forvaltningen, og har som Stortingets tillitsmann til oppgave å sikre at den offentlige forvaltning ikke øver urett mot den enkelte borger.

       Barneombudet, Likestillingsombudet og Forbrukerombudet fyller like viktige funksjoner, men har langt mer sammensatte oppgaver enn Sivilombudsmannen. Det er også innbyrdes forskjeller mellom de tre ombudene; Barneombudet, Likestillingsombudet og Forbrukerombudet. Barneombudets oppgaver er ikke hjemlet i lov i samme grad som både Likestillingsombudet og Forbrukerombudet, som i stor utstrekning behandler saker henholdsvis etter likestillingsloven og markedsføringsloven.

       Flertallet vil understreke at Sivilombudsmannen har en mer omfattende og særskilt status i forhold til de ombudsordningene som tas opp i Dok.nr.8:108. Det er bl.a. derfor ikke naturlig at Barneombudet, Likestillingsombudet og Forbrukerombudet knyttes til Stortinget på samme vis som Sivilombudsmannen.

       Flertallet vil understreke at ombudene skal ha et uavhengig forhold til offentlig forvaltning.

       Flertallet viser til Befringutvalgets gjennomgang av barneombudets rolle, Rimbergutvalgets gjennomgang av forbrukerapparatet og Hatlandutvalgets gjennomgang av likestillingsapparatet.

       Flertallet ber om at Regjeringen i sin oppfølging av disse utvalgene i framlegg til Stortinget belyser ombudenes roller og uavhengighet i forhold til departementene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Roy N Wetterstad mener det er nødvendig å sette et kritisk søkelys på de statlige ombudene.

       Disse medlemmer stiller seg avvisende til det fremlagte forslag. Skal ombudene beholdes bør oppnevningen skje ved oppnevning fra Regjeringen. Ombudene er i dag fritatt for instruksjon fra Stortinget og dette bevarer uavhengigheten i forhold til skiftende politiske konstellasjoner.

       Disse medlemmer er imidlertid enig i at det kan stilles spørsmål ved ombudenes uavhengighet i forhold til departementene. Det vises i denne sammenheng til Likestillingsombudets brev til komiteen datert den 13. november 1996 hvor likestillingsombudet hevder at ombudets virksomhet, klart er uavhengig og selvstendig når det gjelder de faglige spørsmål. Imidlertid er det bindinger til departementet når det gjelder økonomiske og administrative spørsmål. Likestillingsombudet ønsker primært en tilknytning til statsministerens kontor for å skape en løsere tilknytning til forvaltningen. I Danmark har likestillingsrådet en slik organisering. Forbrukerombudet sier i sitt brev til komiteen datert 11. november 1996 at det kan stilles spørsmål ved om det er heldig at Forbrukerombudet i slike spørsmål er underlagt det departement som har ansvaret for Regjeringens forbrukerpolitikk og ønsker å få vurdert andre tilknytningsformer f.eks. til Statsministerens kontor eller det nye planleggingsdepartementet.

       Disse medlemmer ønsker en vurdering av om det i det hele tatt er nødvendig med statlige ombud. En forutsetning hvis ombudsordningene skal opprettholdes må i det minste være at vi får en organisering som gjør uavhengigheten i forhold til statsmakten klarere.

       Disse medlemmer vil påpeke at det kan være uklarheter om ombudenes stilling i forvaltningen. Ombudene kan bl.a. komme under press fra egne departement. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for statlige ombud. Det vurderes også hvilke endringer som eventuelt kan gjøres for at ombudene kan få en mer uavhengig rolle i forhold til statsmakten herunder en drøfting av å plassere forvaltningsoppgavene til ombudene hos Sivilombudsmannen. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg uttalelser i media fra tidligere ombud der det fremkommer betydelig bekymring over utviklingen av ombudenes rolle. Bekymringen gjelder både oppnevning av Likestillings-, Forbruker- og Barneombud, deres rolle som stadig mindre brysomme i forhold til regjering og departement og den tiltakende kontroll over meninger, utspill og arbeidsoppgaver.

       Dette medlem har også merket seg at de nåværende ombud ser mange uheldige sider ved dagens ordning. Deres oppmerksomhet er i hovedsak konsentrert om praktiske tiltak som bør iverksettes for å fjerne det inntrykk som er skapt av for nær tilknytning til departementet. Det er videre i høringene kommet fram at ombudene ikke er negative til at Stortinget skal oppnevne dem. Det er påpekt mulighet for økt gjennomslagskraft ved den prestisje som ligger i en Stortingsoppnevning. Det vil samtidig virke som en garanti for den ønskede uavhengighet ombudene skal ha.

       Man har også drøftet å legge ombudene til andre departement, f.eks. til Planleggingsdepartementet eller til Statsministerens kontor.

       Dette medlem mener at Likestillingsombudet, Forbrukerombudet og Barneombudet må ha en helt fri, selvstendig og uavhengig rolle i forhold til forvaltningen, andre offentlige instanser og til publikum. Det er svært betenkelig hvis ombudene oppfattes som underavdelinger i departementet. Da er en vesentlig del av intensjonen med ombudene ikke innfridd. Ombudene må på eget initiativ kunne ta opp både prinsippsaker og enkeltsaker og være +vaktbikkjer; i forhold til både departementer og underliggende etater.

       Dette medlem vil på bakgrunn av det som er framlagt i Dok.nr.8:108 (1995-1996) og i dette medlems merknad fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Presidentskapet ta initiativ til at det fremmes forslag til endringer i likestillingsloven, markedsføringsloven og lov om barneombud slik at ombudene oppnevnes av Stortinget. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for statlige ombud. Det vurderes også hvilke endringer som eventuelt kan gjøres for at ombudene kan få en mer uavhengig rolle i forhold til statsmakten herunder en drøfting av å plassere forvaltningsoppgavene til ombudene hos Sivilombudsmannen.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

       Stortinget ber Presidentskapet ta initiativ til at det fremmes forslag til endringer i likestillingsloven, markedsføringsloven og lov om barneombud slik at ombudene oppnevnes av Stortinget.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:108 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Hageler og Erik Solheim om at Stortinget skal oppnevne Barneombudet, Likestillingsombudet og Forbrukerombudet - avvises.

       Stortinget ber Regjeringen i sitt framlegg til Stortinget når det gjelder oppfølging av Befring-utvalget, Rimberg-utvalget og Hatland-utvalget også å belyse ombudenes roller og uavhengighet i forhold til departementene.