1. Sammendrag

       Representanten Wetterstad foreslår i dokumentet at Stortinget skal be Regjeringen legge fram forslag om opphevelse av åpningstidsloven.

       Forslaget begrunnes blant annet med avgrensnings- og håndhevingsproblem ved eksisterende lov og med at forbrukerne vil være tjent med en opphevelse av åpningstidsloven.

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at åpningstidsloven av 1985 gir den som driver butikk en rett, men ingen plikt , til å holde åpent innenfor visse tidsrammer. Utenom disse tidsrammene har kommunene adgang til ut fra lokale forhold å utvide åpningstider ved forskrift, bortsett for bl.a. kiosker, bensinstasjoner og utsalgssteder på campingplasser eller utsalg på typiske turiststeder.

       Komiteen registrerer at åpningstidsloven har ført til mer fleksible og varierte åpningstider rundt om i landet. Komiteen vil peke på at det ser ut til at butikkene innretter sine åpningstider ut fra de stedlige behov.

       Komiteen viser videre til brev fra departementet datert 28. januar hvor det fremgår at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til Stortinget om endringer i åpningstidsloven i løpet av april 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til departementets brev av 28. januar hvor det fremgår at departementet har startet en gjennomgang av hvordan dagens åpningstidslov fungerer og også av spørsmålene rundt avgrensnings- og håndhevingsproblematikken. Disse og andre spørsmål krever grundige utredninger noe departementet allerede har under arbeid og som Regjeringen vil komme tilbake til når eventuelle endringer i åpningstidsloven fremmes for Stortinget. Flertallet regner med at departementet i proposisjonen også drøfter problematikken i tilknytning til søndagsåpne butikker. Flertallet vil på denne bakgrunn avvise forslaget.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter forslaget om opphevelse av åpningstidsloven.

       Mindretallet konstaterer at åpningstidsloven av 1985 var en viktig politisk reform som har virket meget positivt, idet åpningstidene er blitt mer varierte og i større grad innrettet mot forbrukerens behov. Etter mindretallets syn viser erfaringene klart at butikker under en friere lovgivning naturlig etablerer det varierte åpningstidsmønster som forbrukerne ønsker. Det er likevel fremdeles problemer knyttet til åpningstidslovgivningen og mindretallet mener det bør innføres frie åpningstider. Det er ikke hverken i forbrukernes eller samfunnets interesser noe som tilsier at åpningstidene skal bestemmes av det offentlige.

       Mindretallet vil isteden peke på at unntakene i lovens § 5 gir bl.a. kiosker og bensinstasjoner full frihet når det gjelder åpningstider. Dette har medført konkurransevridning overfor vanlige butikker. Spesielt er dagligvarebutikkene blitt rammet av dette, fordi kioskene og bensinstasjonene har utvidet sitt varespekter til også å omfatte dagligvarer, noe det er en viss adgang til etter loven. Mindretallet konstaterer at praktiseringen av åpningstidsloven har skapt betydelige avgrensing- og håndhevningsproblemer.

       Mindretallet vil peke på at den mest hensiktsmessige måten å komme ut av problemene med rettshåndhevelse, konkurransevridning og avgrensing av vareutvalget på, vil være å oppheve loven om åpningstider.

       Mindretallet går inn for å bifalle forslaget om å oppheve åpningstidsloven.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Roy N Wetterstad:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opphevelse av åpningstidsloven.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:09 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant Roy N Wetterstad om opphevelse av åpningstidsloven - avvises.