1. Sammendrag

       Meldingen består av fire hovedkapitler om henholdsvis det politiske samarbeidet, de militære sider av sikkerheten, menneskerettigheter og demokratibygging og norske vurderinger og prioriteringer. Vedtakene fra utenriksministermøtet i Budapest i desember 1995, et sammendrag av avtalen om tillits- og sikkerhetsskapende tiltak i Bosnia-Hercegovina og en oversikt over OSSEs medlemsland, følger som trykte vedlegg til meldingen.

       Det blir i meldingen vist til at de politiske konsultasjoner innenfor OSSE ble videreført og styrket i 1995. Diskusjonene om utviklingen av en sikkerhetsmodell for Europa for det 21. århundre fortsatte i samsvar med beslutningen fra toppmøtet i desember 1994. Drøftelsene i 1995 var konsentrert om hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for arbeidet med modellen. Det er enighet om at basis må være OSSEs utvidede sikkerhetsbegrep og prinsippet om sikkerhetens udelelighet.

       Det vises videre til at OSSE i 1995 fortsatte arbeidet med å forebygge, dempe og løse konflikter innenfor sitt område. Høykommissæren for nasjonale minoriteter som er en av OSSEs viktigste konfliktforebyggende instrumenter, engasjerte seg i 1995 særlig i situasjonen i Ungarn og Slovakia, i Baltikum, på Balkan, i Sentral-Asia og på Krim. Høykommissærens virksomhet bidro til å forebygge og dempe etniske motsetninger i de områder han arbeidet.

       OSSE har lenge hatt sendelag i Estland og Latvia, der det er store russisk-talende minoriteter. Viktige bilaterale avtaler mellom disse to land og Russland er nå på plass, og skal iverksettes. OSSE spiller fremdeles en viktig rolle i dette arbeidet. OSSE forsøker også å dempe motsetninger mellom befolkningsgruppene og få til en integrasjon av de russiskspråklige minoriteter i Estland og Latvia. OSSE har i denne forbindelse en viktig konfliktdempende og tillitskapende funksjon, både gjennom sendelagene og Høykommissæren for nasjonale minoriteter.

       Det vises videre i meldingen til at siden det i november 1995 ble klart at OSSE ville får en meget viktig rolle i den sivile del av gjennomføringen av fredsavtalen for Bosnia-Hercegovina, har dette stått øverst på OSSEs dagsorden. Partene i Dayton-avtalen anmodet OSSE om å lede forberedelsene til og gjennomføringen av frie og rettferdige valg i Bosnia-Hercegovina. OSSE har også overvåket situasjonen på menneskerettighetsområdet. Som et tredje element anmodet partene OSSE om hjelp til å gjennomføre forhandlingene om regional militær stabilitet.

       Det vises til at OSSEs Råd i april 1995 vedtok å etablere en OSSE-støttegruppe i Tsjetsjenia. Beslutningen var historisk fordi dette var første gang Russland aksepterte at en internasjonal organisasjon kunne få engasjere seg direkte i en intern konflikt i landet. Støttegruppen fikk i mandat å fremme respekten for menneskerettighetene, legge forholdene til rette for etableringen av demokratiske institusjoner i Tsjetsjenia, og sist men ikke minst, å bidra til en politisk forhandlingsløsning på konflikten i henhold til OSSEs grunnleggende prinsipper og den russiske forfatningen. Til tross for meget vanskelige arbeidsforhold og en til tider ekstremt vanskelig sikkerhetssituasjon, fortsatte støttegruppen sin virksomhet i Tsjetsjenia, for på den måten å være tilgjengelig om partene igjen skulle vise en reell vilje til å finne en forhandlingsløsning.

       Innenfor den såkalte Minsk-prosessen, hvor hovedoppgaven er å finne en endelig politisk løsning på konflikten i Nagorno-Karabakh, ble det på OSSEs toppmøte i desember 1994 besluttet å utplassere en flernasjonal fredsbevarende styrke i Nagorno-Karabakh i etterkant av en fredsplan. En planleggingsgruppe arbeidet med å forberede det som kan bli OSSEs første fredsbevarende operasjon.

       I Moldova fortsatte OSSEs sendelag sitt arbeid med å legge forholdene til rette for en varig løsning på konflikten mellom myndighetene i Moldova og Transdnjestr. Sendelaget utarbeidet et forslag til særstatus for Transdnjestr-regionen innenfor den moldaviske statsdannelsen.

       I Georgia hvor OSSE i hovedsak konsentrerer seg om konflikten i Sør-Ossetia, arbeidet OSSEs sendelag aktivt for at forhandlinger kunne påbegynnes. OSSE koordinerte den internasjonale overvåkingen av president- og parlamentsvalget i Georgia november 1995.

       Sendelaget på Krim videreførte arbeidet for å hindre spenning og styrke den gjensidige forståelsen mellom partene. Sammen med Høykommissæren for nasjonale minoriteter tok sendelaget initiativet til en rundebordskonferanse i mai 1995. Rundebordskonferansen bidro i vesentlig grad til å fremme en dialog om mange av de sentrale problemstillingene mellom sentralmyndighetene i Kiev og de lokale styresmaktene i Simferopol. I andre halvdel av 1995 brukte sendelaget en stor del av sine ressurser på den vanskelige situasjonen for de tilbakevendte Krim-tartarene.

       Det opplyses i meldingen at samarbeidet mellom OSSE og andre internasjonale organisasjoner ble styrket i 1995. Det nære samarbeidet mellom OSSE og Europarådet utviklet seg særlig godt. Det vises til at arbeidet med de militære sider ved sikkerheten fortsatte både innenfor OSSEs Forum for sikkerhetssamarbeid (FSC), Den felles konsultative gruppe (JCG) under CFE-avtalen og Den konsultative kommisjon for avtalen om åpne luftrom (OSCC). Innenfor Sikkerhetsforumet konsentrerte man seg om spørsmål vedrørende iverksettelse av inngåtte avtaler og beslutninger. Adferdskodeksen for de politiske og militære sider ved sikkerheten ble viet spesiell oppmerksomhet. Adferdskodeksen, som inneholder klare normer og retningslinjer for demokratisk kontroll med væpnede styrker, kom særlig i fokus under krigføringen i Tsjetsjenia.

       Sikkerhetsforumet arbeidet også med et nytt rammeverk for fremtidig rustningskontroll. Et slikt rammeverk ble inntatt som vedlegg til erklæringen om en felles og omfattende sikkerhetsmodell for Europa for det 21. århundre på OSSEs toppmøte i Lisboa i desember 1996.

       Det opplyses at arbeidet med å gjennomføre CFE-avtalen også i 1995 hadde den aller høyeste prioritet. Reduksjonene av militært materiell som er regulert i avtalen skulle vært avsluttet innen 17. november 1995. Med enkelte mindre unntak ble totaltakene nådd. Hovedproblemet var imidlertid knyttet til flankespørsmålet hvor det ikke var mulig å oppnå en løsning som Russland kunne akseptere innen tidsfristen.

       Innenfor den såkalte menneskelige dimensjon av OSSE-samarbeidet, dvs. menneskerettighets- og demokratiarbeidet, var oppmerksomheten i 1995 særlig rettet mot implementeringen av OSSE-prinsippene og utviklingen av ulike instrumenter for å overvåke landenes etterlevelse. I løpet av 1995 arrangerte ODIHR (kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter) fire større konferanser om menneskerettigheter og demokratibygging. Under den årlige implementeringskonferansen i oktober 1995 ble alle spørsmål innenfor den menneskelige dimensjon drøftet - både tematisk og i forhold til konkrete menneskerettighetsbrudd i medlemslandene.

       Under toppmøtet i Budapest i desember 1994 ble det oppnådd enighet om å legge større vekt på den menneskelige dimensjon under drøftingene i de faste politiske organene i OSSE. I samsvar med dette ble det i løpet av 1995 registrert en økende vilje til å inkludere menneskerettighetsspørsmål i de politiske drøftingene. Særlig gjaldt dette under drøftingene av akutte krisesituasjoner som i Tsjetsjenia, Nagorno-Karabakh og situasjonen i det tidligere Jugoslavia.

       I løpet av 1995 var ODIHR engasjert i valgovervåking ved 19 valgobservasjoner i 11 forskjellige land.

       Det opplyses i meldingen at Norge også i 1995 tok aktivt del i samarbeidet innenfor OSSE. Regjeringen har tatt til orde for å styrke formannskapets rolle innenfor OSSE og vil arbeide for at troikaordningen utnyttes bedre i fremtiden. Regjeringen har aktivt støttet opp under arbeidet til Høykommissæren for nasjonale minoriteter. Blant annet har Regjeringen gitt et finansielt bidrag til Stiftelsen for inter-etniske relasjoner i Haag som har et nært samarbeid med Høykommissæren.

       En videre utvikling av samarbeidet mellom Europarådet og OSSE ble særlig prioritert fra Regjeringens side i 1995. Fra norsk side ble det innenfor rammen av Europarådet foreslått at det skulle arrangeres et ekspertmøte mellom OSSE og Europarådet for å drøfte de to organisasjonenes forpliktelser på menneskerettighetsområdet. Det vil bli avholdt et seminar om spørsmålet i Strasbourg 10. mars 1997. Erfaringene på dette vil danne grunnlaget for det videre arbeid fram mot toppmøte i Europarådet høsten 1997

       Det fremholdes i meldingen at etter Regjeringens vurdering er den brede deltakelsen og bredden i selve samarbeidet innenfor OSSE en styrke som i fremtiden bør kunne utnyttes enda bedre enn i dag. Alle saksområder, herunder menneskerettighetsspørsmål, demokratispørsmål, konfliktforebygging, krisehåndtering, rustningskontroll og nedrustningsspørsmål, henger sammen og bør følgelig ses i en større sammenheng. Ministerrådet og det faste Råd i Wien er etter Regjeringens vurdering den institusjonen som kan sette drøftelsene av enkeltsaker innenfor hvert enkelt av disse områdene inn i et helhetlig perspektiv. Regjeringen vil derfor arbeide for å styrke Rådet som aktivt konsultasjons- og beslutningsorgan innenfor OSSE i årene som kommer.

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det innenfor OSSE har vært en rekke aktiviteter over et bredt spekter i 1995. Det er av betydning at de politiske konsultasjoner har blitt videreført og styrket. Høykommissæren for nasjonale minoriteter har også i 1995 engasjert seg i situasjonen i flere land. Komiteen vil også peke på det verdifulle arbeidet OSSE gjør i forsøket på å dempe motsetninger mellom befolkningsgrupper, som f.eks. i de baltiske stater.

       Komiteen vil spesielt peke på at OSSE har en viktig rolle i den sivile delen av gjennomføringen av fredsavtalen for Bosnia-Hercegovina. Det sier litt om OSSEs rolle at partene i Dayton-avtalen anmodet OSSE om å lede gjennomføringen av valgene i Bosnia-Hercegovina. Komiteen anser det også av stor betydning at OSSE har overvåket situasjonen på menneskerettighetsområdet.

       Komiteen vil også peke på at OSSE kan spille en viktig rolle fremover i arbeidet for en alleuropeisk sikkerhetsordning. OSSE tjener i dag som ramme for Russlands integrasjon i Europa, og organisasjonen er også en møteplass for USA og Russland. Det vil være av betydning dersom dette forumet kan styrkes, også i forbindelse med en fremtidig utvidelse av NATO.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har prioritert en videre utvikling i samarbeidet mellom Europarådet og OSSE. Disse to organisasjonene har arbeidsoppgaver på til dels sammenfallende områder, og det er viktig å unngå unødig dobbeltarbeid. Komiteen vil derfor oppfordre Regjeringen til videre arbeid for en samordning mellom de to organisasjonene.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       St.meld. nr. 40 (1995-1996) - om samarbeidet i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) i 1995 - vedlegges protokollen.