1. Sammendrag

1.1 Innledning

       I proposisjonen legger Kommunal- og arbeidsdepartementet fram forslag om samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.

       Departementet viser til at Stortinget ved en rekke anledninger har påpekt hensiktsmessigheten av en samordning eller sammenslutning av de to bostøtteordningene. I tillegg har flere offentlige utvalg sett det som hensiktsmessig at målgruppene får en ordning å forholde seg til.

       Bakgrunnen for å tilrå en sammenslåing av ordningene er at begge skal dekke boutgifter for husstander med lave inntekter. Selv om målgruppene er felles, er regelverket for de to ordningene til dels svært ulike.

       Etter departementets vurdering vil forslaget til nytt samordnet regelverk bidra til å styrke bostøtten som et effektivt virkemiddel både i inntektspolitikken og i boligpolitikken. Samordningsforslaget fører til en sterkere konsentrasjon av støtte mot de med kombinasjon av høye, men nøkterne boutgifter og lave inntekter.

       Departementets forslag til samordning har vært ute på en bred offentlig høring. Departementet har for en stor del tatt hensyn til høringsinstansenes merknader ved utarbeidelsen av sitt endelige forslag til regelverk.

       Forslaget til stortingsvedtak er utformet slik at Stortinget vedtar hovedlinjene i ordningen, mens departementet i forskriftsform utarbeider detaljene i regelverket i tråd med stortingsvedtaket.

1.2 Regelverket for bostøtteordningen og botilskuddsordningen

       Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning er et boligpolitisk virkemiddel som skal påvirke boliginvesteringen til husstander med lave inntekter og stiller derfor krav til utformingen av boliger som skal omfattes av ordningen. Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning skal være et inntektssupplement til dekning av boutgifter for pensjonister med lave inntekter. Pensjonistorganisasjonene har i dag drøftingsrett til ordningen.

       I bostøtteordningen tas det hensyn til formuen ved fastsettelse av husstandens inntekt, og det settes en øvre grense for boutgifter. Dette gjøres ikke for botilskuddsordningen. Bostøtteordningen tar ikke hensyn til lys og varme ved fastsettelsen av boutgiftene, noen en gjør i botilskuddsordningen.

       Administrasjonen for de to ordningene er ulik. Bostøtteordningen utmåles maskinelt i Husbanken og utbetalingen går direkte fra Husbanken til mottakerne. For botilskuddsordningens vedkommende er det kommunen som behandler søknadene og beregner det støtteberettigede beløpet for den enkelte søker.

       Bevilgningen til botilskuddsordningen gis som en rammebevilgning, mens bostøtteordningen gis som en overslagsbevilgning.

1.3 Forslag til samordning av bostøtteordningen og botilskuddsordningen

       Etter en samlet vurdering tilrår departementene en administrativ samordning med ett regelverk for alders-, uføre- og etterlattepensjonister, samt øvrige pensjonsmottakere, og ett for barnefamilier. Med en administrativ samordning menes både at samme statlige instans administrerer ordningene (Husbanken) og at støttenivået utmåles maskinelt.

       Departementet peker på en rekke fordeler som en slik samordning vil ha sammenlignet med dagens regler. Det vil være enklere for brukerne å bare måtte forholde seg til en ordning. Dette kan medføre at en når flere av dem som er støtteberettigede. I tillegg vil søknadsprosessen for den enkelte bruker bli betydelig enklere ved at rutinene for Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning legges til grunn.

       Departementet viser til at den edb-baserte samordningen vil gi betydelige administrative gevinster for det offentlige. Blant annet vil samordningen gjøre det adskillig enklere å tilpasse regelverkene til nye utfordringer.

       Videre vil en samordnet bostøtteordning bedre forutberegneligheten for brukerne og kommunene som har ansvar for å skaffe et boligtilbud for mange av målgruppene for bostøtteordningene.

       Samordningsløsningen som er foreslått i proposisjonen vil føre til en omfordeling av støtte siden regelverkene i dag er såvidt forskjellige. Ved utformingen av regelverket er det lagt vekt på at ordningene skal gi økt støtte til de som trenger det mest.

1.4 Høringsuttalelser

       En arbeidsgruppe med medlemmer fra begge de berørte departementer utarbeidet en rapport om samordning av de statlige bostøtteordningene, som ble sendt på høring. I proposisjonen er det gitt en oversikt over hovedsynspunktene fra høringsinstansene.

       Med unntak av Norsk pensjonistforbund og Statens eldreråd er høringsinstansene positive til høringsrapportens skisse til regelverk for samordning av bostøtteordningen og botilskuddsordningen.

       De som i dag administrerer ordningene er svært positive til den administrative forenkling som ligger i høringsrapportens forslag. Dette gjelder både kommunene, fylkesmennene og Husbanken. Det blir også påpekt fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Norsk handikapforbund at ordningen blir enklere for brukerne blant annet som følge av at det er ett kontor i kommunen som skal administrere ordningen.

       De innvendinger som er kommet går i hovedsak på fordelingseffekter og de ulike komponenter i regelverket.

1.5 Forslag til regelverk for en samordning av kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning

       Departementet viser til at forslaget til regelverk i lys av høringsuttalelsene er justert på flere punkter i forhold til høringsrapporten.

       For barnefamiliene foreslår departementet en ren videreføring av dagens regelverk i Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning.

       Det nye regelverket for alders-, etterlatte- og uførepensjonister baseres på regelverket både til Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og til Sosialdepartementets botilskuddsordning.

       I proposisjonen presiseres det at ingen som får støtte fra ordningene mister retten til støtte som følge av forslaget til samordning av de to bostøtteordningene.

       Departementet tilrår at bevilgningen gis som en overslagsbevilgning og at det foretas utbetaling tre ganger årlig.

       Videre tilrår departementet at selve beregningsrutinen og satsene i regelverket fastsettes av departementet og tilpasses den bevilgningen som Stortinget fastsetter ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet.

       Med hensyn til fastsetting av inntekter og boutgifter, med unntak av utgifter til lys og varme, vil praksisen vedrørende Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning legges til grunn. For gruppen som har inntekter under minstepensjon pluss 30 % legges utgifter til lys og varme til grunn, siden denne utgiften utgjør en betydelig andel av boutgiftene for målgruppen.

       Etter departementets vurdering er det viktig at det settes en øvre grense for boutgifter som skal legges til grunn, i hovedsak for at det kun skal tas hensyn til nøkterne boutgifter. For husstander med unge uføre vil det bli gjort unntak for de øvre grensene for boutgifter.

       Departementet har valgt å senke utgangspunktet for beregning av rimelig boutgift til 15 % av inntektsgrunnlaget. Dette vil bidra til å skjerme de husstander med inntekter rundt minstepensjonen i kombinasjon med lave boutgifter.

       Minsteutbetaling av bostøtte settes til 300 kroner pr. år, som er en videreføring av dagens minsteutbetaling i botilskuddsordningen.

       Departementet peker på at det legges vekt på at brukerorganisasjonene fortsatt har drøftingsrett for den nye bostøtteordningen på lik linje med det de har for dagens botilskuddsordning.

       Departementet tar sikte på en maskinell utmåling av støtten i Husbanken. Klage og manuell behandling av søknader legges til Husbanken.

       Tabellen nedenfor gir en oversikt over hovedpunktene i forslaget til samordning.

Tabell: Hovedpunkter i forslaget til samordning

1.6 Økonomiske konsekvenser for mottakerne

       Totalt er det ca 39.000 husstander i form av alders-, etterlatte- og uførepensjonister som i dag mottar bostøtte fra Husbankens bostøtteordning. Disse vil med den nye ordningen få i gjennomsnitt en økning i bostøtte på 2.100 kroner. Dette vil medføre en merutbetaling av bostøtte på omlag 100 mill. kroner. Dette vil bli budsjettmessig kompensert ved at en fjerner den praksisen som medfører en overkompensasjon av de som får støtte fra begge ordningene samtidig. Dette er beregnet til å være 150 mill. kroner, som i sin helhet vil bli benyttet til å styrke bostøtten rettet mot de med nøkterne boutgifter og lave inntekter.

       Når det gjelder mottakerne av botilskudd vil tyngdepunktet av søkerne få en mindre endring av støttenivå, mens anslagsvis 12 % vil få en reduksjon på over 5.000 kroner og 10 % får en økning i støtten på 5.000 kroner.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, støtter Regjeringens forslag om samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.

       Flertallet har merket seg at ordningen gjennomføres etter faste kriterier for den stønadsberettigede, og at bevilgningene i budsjettet gis som overslagsbevilgning. Flertallet er enig i dette og mener en ordning med forutsigbare utbetalinger uavhengig av antall søkere er å foretrekke.

       Flertallet er opptatt av at samordningen ikke må føre til at de som trenger bostøtten mest faller utenfor ordningen eller ikke får den bostøtte de har behov for. Flertallet viser til brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet av 12. desember 1996. Brevet er inntatt som vedlegg til innstillingen. Tall fra departementet tyder på at blant barnefamilier er det gruppen enslige forsørgere som har det største behovet for bostøtte enten de leier bolig, har borett eller eier boligen selv. Samtidig er det ikke tvil om at alders-, uføre- og etterlattepensjonister også har stort behov for bostøtte. Tallene som framkommer i tabellene som er sendt komiteen fra departementet i det nevnte brevet tyder på at Regjeringens forslag til boutgiftstak kan være noe for lavt. Eksempelvis viser tabell 3 at over 60 % av enpersons hushold med alders- og etterlattepensjonister som leier bolig har boutgifter over 30.000 kroner pr. år, ca 25 % har boutgifter over 40.000 kroner. Regjeringen foreslår 36.500 kroner som nytt boutgiftstak. Flertallet vil på denne bakgrunn be departementet om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av boutgiftstaket.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at omleggingen av bostøtteordningen vil kunne få store følger for en del stønadsmottakere. Dette medlem viser i den forbindelse til departementets ovennevnte brev av 12. desember 1996 vedrørende boutgiftsnivå for dagens stønadsmottakere. Oversikten viser at en relativt stor gruppe har boutgifter som er større enn det boutgiftstak departementet har foreslått. Særlig gjelder dette enpersons husholdninger. Dette medlem vil foreslå at boutgiftstaket for enpersons husholdninger blir det samme som departementet har foreslått for topersons husholdninger.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Det settes samme boutgiftstak for en- og topersonshusholdninger. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk pensjonistforbund, Norges handikapforbund og LO er skeptisk til at boligformuen trekkes sterkere inn ved fastsetting av husstandens inntektsgrunnlag enn det som i dag gjøres i Sosial- og helsedepartementets bostøtteordning. Disse medlemmer er enig i dette.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at formue knyttet opp til bolig (boligformue) ikke må tas med når man beregner søkers inntekt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har gjennom høringer blitt gjort spesielt oppmerksom på at enkelte grupper av funksjonshemmede kan trenge større og spesielt utstyrte boliger. Enkelte trenger også boliger som kan være spesielt dyre i drift, f.eks. ved ekstra oppvarming av medisinske årsaker. Flertallet ber om at det tas spesielt hensyn til dette når det nærmere regelverk skal utarbeides.

       Flertallet har også gjennom høringene merket seg at Norsk pensjonistforbund ikke lenger avviser forslaget slik det fremgår av den gjengitte høringsuttalelse i St.prp. nr. 19 (1996-1997).

       Flertallet har merket seg at den foreslåtte botilskuddsordningen har felles regelverk for alle støtteberettigede, med unntak av at det ikke gjelder noen boligavgrensning for alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekt under minstepensjon pluss 30 %. For denne gruppen legges også faktiske utgifter til lys og varme til grunn når boutgiftstaket skal beregnes.

       Flertallet viser til forslagets § 2 hvor det framgår hvilke boliger som omfattes av ordningen. Flertallet viser til at boligavgrensningen bl.a. henger sammen med måten boligen er finansiert på. Flertallet vil peke på at det også vil være behov for bostøtte for husstander som har finansiert boligen annerledes enn det som framgår av § 2. Flertallet vil på denne bakgrunn be departementet om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av boligavgrensningen så snart som mulig. Flertallet forutsetter at det i denne vurderingen legges til grunn boliger med god, men nøktern standard, på linje med de standarder som Husbanken praktiserer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det som utgangspunkt må legges til grunn at det skal være den enkeltes økonomiske situasjon som bestemmer om man har rett til bostøtte eller ei og ikke hvilken finansinstitusjon boligen er finansiert gjennom. Disse medlemmer er enige i at det kun skal gis støtte til nøkterne boliger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke behovet for god og oversiktlig informasjon om omleggingen, slik at målgruppene for bostøtteordningen virkelig nås.

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i samband med behandlinga av Velferdsmeldinga - St.meld. nr. 35 (1994-1995) - reserverte seg mot ei samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementet si bustøtteordning og Sosial- og helsedepartementet si bustilskotsordning, grunngjeve i frykt for ein ytterlegare utholing av ordningane, særleg knytt til minstepensjonistgruppa. Dette synet vart også framført av ei rekke brukarorganisasjonar.

       Dette medlem registrerer no ei endra haldning frå brukargruppene i samband med høringa knytt til samordningsproposisjonen frå Regjeringa. Dette har samanheng med at departementet i ein viss grad har teke omsyn til tidlegare tunge innvendingar mot dagens praksis og regelverk i det nye framlegget til struktur for bustøtte/tilskot.

       Dette medlem vil også få vise til at komiteens fleirtal no ynskjer ein fornya gjennomgang av buutgiftstaket og bustadavgrensninga knytt til finansieringsmåte og er nøgd med det. På dette grunnlaget er Sosialistisk Venstreparti med på fleirtalsinnstillinga.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg med disse merknader til Regjeringens forslag om å endre stortingsvedtaket vedrørende bostøtte- og botilskuddsordningene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, går imot samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.

       Disse medlemmer ser fordelene med en samordning av ordningene men mener regelverket slik det nå foreslås er for lite nyansert og også ekskluderende for store grupper.

       Disse medlemmer har merket seg forslagets § 2 hvor det fremgår hvilke boliger som omfattes av ordningen. Komiteen stilte bl.a. følgende spørsmål til Kommunal- og arbeidsdepartementet i brev av 13. desember 1996:

       Disse medlemmer har merket seg at departementet i sitt svarbrev av 16. desember 1996 har oppgitt et merforbruk på inntil 700 mill. kroner pr. år dersom kriteriet om finansieringskilde tas bort. Departementets brev av 16. desember 1996 er inntatt som vedlegg til innstillingen. Disse medlemmer mener både dagens regler og de foreslåtte samordningsregler gjør at ordningene synes å treffe noe tilfeldig. I dagens situasjon med en endret Husbank uten de tidligere subsidieelementer er det et økende antall som finansierer sine boliger i andre finansieringskilder.

       Disse medlemmer ønsker en ny gjennomgang av ordningene med hensyn på behovet for statlig bostøtte innenfor de forskjellige grupper. Disse medlemmer forutsetter at ordningene knyttes opp mot nøktern boligstandard (gjerne Husbankstandard), men uavhengig av finansieringskilde.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at pensjonister prioriteres innenfor ordningene. Disse medlemmer ønsker for denne gruppen en mest mulig forutsigbar situasjon, og mener at ordningene bør finansieres ved overslagsbevilgning. Disse medlemmer ser målrettede bostøtteordninger for pensjonister som svært sentrale i de statlige drøftinger med disse grupper om grunnlaget for de løpende pensjoner.

       For gruppen barnefamilier vil en ta standpunkt til type bevilgning når en har fullstendig oversikt over behovet. Disse medlemmer vil i tråd med dette skille gruppene barnefamilier og pensjonister ut budsjettmessig på hver sin post.

       Disse medlemmer vil på dette grunnlag stemme imot innstillingen.

3. Sosialkomiteens uttalelse

       Komiteen viser til at utkast til innstilling ved brev av 17. desember 1996 ble oversendt Stortingets sosialkomite. Sosialkomiteen har i brev av 13. januar 1997 uttalt følgende:

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

       Det settes samme boutgiftstak for en- og topersonshusholdninger.

5. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

Om endringer i Stortingsvedtak for Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.

       Stortingets vedtak av 12. juni 1972 med senere endringer endres slik at det lyder:

       I den utstrekning Stortinget bevilger midler til dekning etter §4 kan det gis bostøtte etter følgende regler:

§ 1.

Støtteberettigede personer

       Bostøtte kan gis til personer som svarer for boutgifter i en bolig som nevnt under § 2. Personen må selv bo i boligen, og ha i sin husstand personer som tilhører en av følgende grupper.

       Departementet kan ved forskrift bestemme at bostøtte skal gis til andre personer enn dem som er nevnt foran.

§ 2.

Boliger som omfattes av ordningen:

       For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter over minstepensjon pluss 30 prosent og alle barnefamilier gjelder følgende krav til boligen:

       For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter under minstepensjon pluss 30 prosent gjelder ikke noen boligavgrensning. Bostøtte gis ikke til beboere i institusjoner hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 annet ledd pkt. 5 og lov om sosiale tjenester m.v. § 4-2, bokstav d).

§ 3.

Beregning av bostøtte

       Departementet fastsetter forskrifter for beregning av bostøtte.

§ 4.

Finansiering

       Utgifter til bostøtte dekkes av staten.

§ 5.

Administrasjon

       Støtteordningen administreres av Husbanken og kommunene.

       Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av støtteordningen. Det kan herunder bestemmes at bostøtten for de ulike kategorier av boliger skal gis ved direkte utbetaling fra banken eller fra bostedskommunen, eller gjennom avkorting av rente- og avdragsterminer for låntakere i statens boligbanker eller andre kreditorer, eller ved avkorting i husleien.

Vedlegg 1

Brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, statsråden, til Stortingets kommunalkomité, datert 12. desember 1996.

       Eg viser til brev av 4. desember 1996 med spørsmål i samband med behandlinga av St.prp. nr. 19 (1996-1997).

Spørsmål 1.

Kan departementet gi en oversikt som viser de reelle boutgiftene som tidligere mottakere av bostøtte og tilskudd til reduksjon av boutgifter har? Vi tenker da bl. a på følgende grupper:

       Med reelle boutgifter menes faktiske utgifter til renter og avdrag, husleie, eigendomsskatt og festeavgift.

Svar 1

       Buutgiftene som er rapporterte under er summen av renter og avdrag på lån knytte til bustaden, både lån i private kredittinstitusjonar og husbanklån, husleige, utgifter til indre vedlikehald (sjablon), driftsutgifter (forsikringar og ytre vedlikehald), kommunale avgifter, eigedomsskatt og festeavgift.

       For Kommunal- og arbeidsdepartementets bustøtteordning er opplysningane baserte på heile mottakarmassen. For Sosial- og helsedepartementets butilskotsordning er opplysningane baserte på eit utval på 40 % av mottakarmassen. Opplysningane om buutgifter i butilskotsordningen er baserte på dei buutgifter husstanden faktisk har. Kommunane har høve til å setje øvre grenser for buutgifter. Om dette blir gjort går ikkje fram av dei opplysningane vi har fått frå kommunane. Dette inneber at utrekningar av butilskot på dette grunnlaget, gir det butilskotet som husstanden maksimalt kan få. Dette inneber at butilskotsreduksjonen. som følgje av samordninga. blir lavere enn det ein får når ein legg desse opplysningane til grunn.

       I det statistikkgrunnlaget vi har direkte tilgang til, er buutgiftene fordelte på buformene eige, leige- og burettslagsleiligheiter. Ei slik fordeling fordelt på målgruppene, vil etter departementets vurdering, gi ei dekkande skildring av dei gruppene som er refererte til i brev av 4. desember. I all hovudsak er leigebustader til gruppene alders-, uføre- og etterlattepensjonistar, kommunale leigebustader, det vil seie trygdebustader eller omsorgsbustader.

Tabell 1 Fordeling i % av butilskotsmottakarane etter eigeform, trygdetype, husstandsstorleik og buutgift. Alders- og etterlattepensjonistar

       Vi kan sjå av tabellen at det er særs få husstanaer i gruppa alders- og etterlattepensjonistar som har høge buutgifter. Om lag 95 prosent i gruppa som leiger ein bustad har buutgifter under 40.000 kroner. Tilsvarande tal for dei som eig er om lag 96 prosent og for dei som bur i burettslagsleilegheiter om lag 86 prosent. Av tabellen kan ein også sjå at om lag 95 prosent av mottakarane er einpersonshushald.

       I tabell 2 er det vist tilsvarande tal for uførepensjonistane

Tabell 2 Vekta fordeling i % av butilskotsmottakarane etter eigeform, trygdetype, husstandsstorleik og buutgift. Uførepensjonistar

       Tabell 2 viser at fordelinga av buutgiftene til uførepensjonistar viser ei anna fordeling enn buutgiftene til alders- og uførepensjonistane. Jamt over er buutgiftene til denne gruppa høgare. På den bakgrunn gir ein unge uføre dispensasjon for buutgiftstaket ved at buutgiftstaket for hushald med fleire medlemmer blir lagt til grunn. Det vil seie at ein einsleg ufør kan få lagt til grunn buutgifter opp til 55.000 kroner.

       Tabell 3 viser buutgiftene til alders- og etterlattepensjonistar i Kommunal- og arbeidsdepartementets bustøtteordning.

Tabell 3 Fordeling av bustøttemottakarane i pst etter eigeform, hushaldstype og buutgift. Alders- og etterlattepensjonistar.

       Av tabell 3 ser ein at alders- og etterlattepensjonistar som leiger sin bustad utgjer om lag 83 prosent av mottakarane i gruppa. Vidare ser ein at tyngdepunktet av mottakarane har buutgifter i intervallet 20-40.000 kroner.

       Tabell 4 viser buutgiftsfordelinga for uførepensjonistane.

Tabell 4 Fordeling av bustøttemottakere i pst etter eigeform, hushaldstype og buutgift. Uførepensjonistar

       Vi ser her det same biletet som for butilskotsmottakarane. Gjennomgåande har denne gruppa høgare buutgifter (slik de kjem fram i bustøtteregisteret) enn alders- og etterlattepensjonistane. Eit annet interessant moment er, at det i denne gruppa er eit langt større innslag av fleirpersonshushald.

       Nedenfor følgjer tabell for buutgifter til barnefamiliar fordelte på einslege barneforsørgjarar og andre barnefamiliar

Tabell 5 Fordeling av bustøttemottakarar i pst etter eigeform, hushaldstype og buutgift. Barnefamiliar

       Det er ikkje foreslått endringar i bustøtten til barnefamiliar. Hovudformålet med samordninga er få til ei ordning retta mot brukergruppane alders-, uføre- og etterlattepensjonistar.

Spørsmål 2

Kan departementet gi en oversikt over hvilke kostnader den samme gruppen har til strøm, varme og kommunale avgifter?

Svar 2.

       Kommunale avgifter er irekna i buutgiftene som er skildrra i svaret over. Utgifter til lys og varme inngår ikkje i Kommunal- og arbeidsdepartementets bustøtteordning. For desse mottakarane har vi derfor ingen opplysningar om utgifter til lys og varme. Opplysningane om utgifter til lys og varme i Sosial- og helsedepartementets butilskotsordning er baserte på dei opplysningane departementet har fått inn frå kommunane og dekkjer om lag 40 prosent av butilskotsmottakarane. Det er vanskeleg å seie kor mykje av dette som er reelle utgifter og kor mykje som er sjablonar. Kommunane har i dag høve til å nytte sjablonar når dei fastset utgifter til lys og varme. Om lag 10 prosent av mottakarane av butilskot i utvalet har ikkje oppgitt verdi for lys og varme.

       Nedanfor følgjer ei fordeling av utgifter til lys og varme fordelte på same måte som under svar på spørsmål 1.

Tabell 6 Vekta fordeling av butilskotsmottakarane i pst fordelt på eigerform, hushaldstype, og utgifter til lys og varme. Alders- og etterlattepensjonistar

       Vi ser av tabell 6 at det er til dels mange som har særs høge utgifter til lys og varme. Spesielt gjeld dette for dei som bur i eigebustader. For gruppene som bur i leigebustader og burettslagsleiligheiter har om lag 90 prosent utgifter til lys og brensel på under 8.000 kroner.

       Nedanfor følgjer same tabell for uførepensjonistane.

Tabell 7 Veket fordeling av butilskotsmottakarane i pst fordelt på eigeform, hushaldstype, og utgifter til lys og varme.

       Utgiftene til lys og varme for denne grupa viser same fordeling som for alders- og etterlattepensjonistar. Hovudvekta av mottakarane har utgifter under 8.000 kroner. Det er likevel mange som har særs høge utgifter til lys og brensel.

       Vi vil understreke at det er usikkert om desse utgiftene faktisk blir lagte til grunn ved utrekning av butilskot, slik at utrekningar baserte på desse utgiftene vil gi det husstanden maksimalt kan få i butilskot, og dermed maksimalt kva husstanden vil få i endring av støtte som følgje av samordninga.

Vedlegg 2

Brev fra kommunalminister Kjell Opseth til kommunalkomiteen, datert 13. desember 1996.

       Eg viser til brev frå kommunalkomiteen av 6. desember.

Spørsmål 1.

       På side 8 i proposisjonen er det i tabell 4.1 gitt en oversikt over gjeldende boutgiftstak og arbeidsgruppens forslag i høringsrapport til nytt boutgiftstak. Det framgår at arbeidsgruppens forslag består av dagens ordning påplusset nivået for sjablonen for lys og brensel. Vi forstår proposisjonen slik at departementet vil videreføre arbeidsgruppens forslag til nytt boutgiftstak. Kan det begrunnes noe mer hvorfor man har valgt å fastsette et nytt boutgiftstak ut fra de nettopp de nevnte elementer?

Svar 1.

       I regelverket til KADs bustøtteordning tek ein i dag ikkje omsyn til utgifter til lys og varme slik ein gjer i SHDs butilskottsordning. Dette inneber at om ein ikkje tek omsyn til utgifter til lys og varme i den samordna ordninga, vil dei som tek i mot stønad frå Sosial- og helsedepartementet si butilskottordning få stor reduksjon i stønad.

       Årsaka til at ein gjer framlegg om å heve boutgiftstaket med ein sum svarande til sjablonen for lys og varme er, at utan ei slik utviding ville ein ikkje kunne reelt ta omsyn til kostnadar til lys og varme. Dette som følgje av at summen av buutgifter og utgifter til lys og varme ville overstige buutgiftstaka.

Spørsmål 2.

       Vil en edb-basert utmåling av støtte også kunne gi rom for en individuell vurdering av søknadene fra gruppene som på grunn av funksjonshemming har spesielle behov i forhold til bustaden og dermed ekstra høye boutgifter, for eksempel behov for stort areal og/eller til oppvarming av boligen av medisinske årsaker?

Svar 2.

       Unge uføre får lagt til grunn buugiftstaka til husstandar med fleire personar. Dette inneber at denne gruppa kan få lagt til grunn høgare buutgifter enn andre som følgje av at funksjonshemming krev betre tilpassa bustader og med det høgare buutgifter.

       Husbanken har òg høve til å gje søkjaren ei individuell handsaming når søkjaren bur i ein spesialtilpassa bustad.

Spørsmål 3.

       Komiteen viser til forslaget til endring av § 2 i Stortingets vedtak av 12. juni 1972 med senere endringer i vilkårene. Hva er begrunnelsen for at finansieringskilden for en bolig skal være avgjørende for at boligen skal kunne omfattes av ordningen? Er dette nøye vurdert ut fra dagens situasjon når det gjelde boligfinansiering?

Svar 3.

       For alders-, uføre- og etterlattepensjonistar med inntekter under minstepensjon pluss 30 prosent gjeld ikkje avgrensinga med omsyn til finansieringskjelda. Årsaka til dette er at denne gruppa i dag er målgruppa i SHDs butilskotsordning der det i dag ikkje er ei slik avgrensing. Ved ei vidareføring av avgrensinga i KADs bustøtteordning ville mange husstandar miste retten til bustøtte.

       Avgrensinga gjeld for barnefamiliar og alders-, uføre- og etterlattepensjonistar med inntekter over minstepensjon pluss 30 prosent. Ei oppheving av avgrensinga for denne gruppa vil utvide målgruppa for ordninga. Dette ville innebere at dei som i dag får støtte ville fått mindre støtte. Alternativet er ein stor auke av løyvinga til ordninga. Etter mi vurdering er det betre å samle stønaden mot dei som i dag er inne i ordninga framfor å utvide målgruppa for ordninga.

Spørsmål 4.

       Det framgår av proposisjonen at departementet tilrår at bevilgningen til en samordnet bostøtte/botilskuddsordning skal gis som en overslagsbevilgning. På denne bakgrunnen ber komiteen om en nærmere utdyping av innholdet i formuleringen i proposisjonens nest siste avsnitt s. 10; « ... bevilgningsrutinen og satsene i regelverket fastsettes av departementet og tilpasses den bevilgningen som Stortinget fastsetter ved behandlingen av det årlige statsbudsjett. »

Svar 4.

       Eg vil understreke at det ikkje står « bevilgningsrutine » men « beregningsrutine » i det avsnittet i stortingsproposisjonen som det vert referert til. Dette inneber at Regjeringa legg til grunn at løyvinga blir gjeve som ei overslagsløyving, og må difor reknast som ein rett dei som søkjer på ordninga har når dei innfrir krava i regelverket.

       Stortinget kan, her som elles, endre regelverket for ordninga og tilpasse overslagsløyvinga til det nye regelverket.

Spørsmål 5.

       Det framgår av proposisjonen s. 10 at departementet ønsker å utarbeide ett regelverk for bostøtte til alders-, uføre- og etterlattepensjonister og ett for barnefamilier. Dreier det seg her om to forskjellige forskrifter med hjemmel i stortingsvedtaket som er foreslått i proposisjonen?

Svar 5.

       Eg legg til grunn at det skal utarbeidast ei forskrift for bustøtte som skal dekkje både bustøtte til alders-, uføre- og etterlattepensjonistar og bustøtte til barnefamiliar.

Spørsmål 6.

       Komiteen antar at det legges opp til at den foreslåtte ordningen skal kunne tre i kraft så snart det er praktisk mulig etter en eventuell vedtagelse i Stortinget. Er dette mulig på dette tidspunkt å si noe om hovedtrekkene i et eventuelt informasjonsopplegg fra departementet eller øvrige involverte institusjoners side?

Svar 6.

       Det blir lagt opp til at Husbanken skal informere både kommunane og brukarane av ordninga. Etter Stortinget si handsaming 16. januar vil det bli sendt ut både handbøker og rundskriv til kommunane om samordninga. Informasjonen vil både gjelde regelverket for ordninga og administrative rutiner som søknadsfristar o.l.

       Husbanken vil lage eit skriv til dei som mottek butilskot om samordninga som skal vidaresendast brukarane via kommunane. For dei som mottek støtte frå KADs bustøtteordning vil Husbanken lage skriftleg materiale om endringane som blir sendt direkte til brukarane.

       På denne bakgrunn legg eg opp til at ordninga skal gjelde frå 1. termin 1997 med utbetaling 2. mai 1997.

Vedlegg 3

Brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, statsråden, til Stortingets kommunalkomité, datert 16. desember 1996.

       Eg viser til brev frå Kommunalkomiteen av 13. desember.

Spørsmål 1.

       Hvilke økonomiske følger vil det få om en gjør bostøtteordningen uavhengig av finansieringskilde?

Svar 1.

       Om ein opphevar kravet til finansieringskjelde i bustøtteordninga vil det gje ein meirutbetaling på om lag 700 mill. kroner. Dersom ein samstundes krev at bustaden skal vere nøktern, vil meirutbetalinga bli på om lag 600 mill. kroner. Eg gjer merksam på at utrekningane er usikre.

Spørsmål 2.

       Har departementet vurdert sonebegrensninger for boutgifter, ut fra det faktum at det er store forskjeller i boutgifter fra by til by og fra distrikt til distrikt?

Svar 2.

       For nye bustadar varierer ikkje kostnadene mykje mellom geografiske område. Dette gjer at eg ikkje finn eit godt grunnlag for å skilje mellom buutgiftene for nye bustadar. Eg er klar over at det er store skilnader mellom prisen på brukte bustader og husleiga mellom dei geografiske områda. Dette har gort at eg nøye har vurdert om det er grunnlag for å skilje mellom dei geografiske områda. Dette har gjort at eg nøye har vurdert om det er grunnlag for å skilje mellom buutgiftene med omsyn til kvar ein bur.

       Det er to forhold som gjer at eg ikkje kan tilrå ei slik løysing. For det fyrste er dei øvre grensene for buutgifter i dag svært nøkterne. Ein skilnad med omsyn til buutgiftene som vert lagte til grunn mellom ulike geografiske område vil gjere at mange av dei som i dag tek i mot støtte får reduksjon i støtte. Dette har samanheng med at når ein aukar buutgiftstaket for nokon må ein redusere buutgiftstaket for andre. For det andre varierer buutgiftene vel så mykje mellom ulike område innanfor den same kommunen. Som eit døme på dette kan eg nemne skilnaden mellom buutgiftene i Oslo med omsyn til kvar bustaden ligg. Buutgiftene er mykje høgare i Oslo vest enn i Oslo indre øst til dømes. Dette gjer at det vert vanskeleg å foreta ei god oppdeling av buutgiftene mellom ulike soner.

       Eg vil likevel peike på at det er teknisk mogleg å gjere ei slik oppdeling av dei øvre grensene for buutgiftene med omsyn til ulike geografiske område, til dømes mellom bykommunar og andre kommunar.

Spørsmål 3.

       Forutsatt at ordningen blir for omfattande ved å oppheve avgrensningen vedrørende finansieringskilden for barnefamilier og alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekter over minstepensjon pluss 30 prosent, men at en likevel ønsker å oppheve avgrensningen for alders-, uføre- og etterlattepensjonister. Hvordan kan en slik sondring mellom pensjonister og barnefamilier komme til uttrykk i stortingsvedtaket, forutsatt at dette er en sondring som rent praktisk lar seg gjøre? Hvilke økonomiske følger vil en avgrensning som dette få?

Svar 3.

       Ei oppheving av bustadavgrensninga for alders-, uføre- og etterlattepensjonistar og ikkje for barnefamiliane krev ei endring av § 2 i stortingsvedtaket. Fyrste ledd, fyrste punktum vert då:

       For barnefamilier gjelder følgende krav til boligen:

       Andre ledd, fyrste punktum vert då:

       For husstander med alders-, uføre- og etterlattepensjonistar gjelder ikke noen boligavgrensning. Bostøtten gis ikke ... osv.

       Ei oppheving av bustadavgrensninga kun for alders-, uføre- og etterlattepensjonistar inneber ei meirutbetaling av bustøtte på om lag 200 mill. kroner. Eg gjer merksam på at utrekninga er usikker.