1. Innledning

Sammendrag

       I proposisjon er det redegjort for de endringer som er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet for 1996 etter at budsjettet ble vedtatt av Stortinget 19. desember 1995 (B.innst.S.nr.III 1996). I tillegg blir det fremmet nye forslag om endringer på statsbudsjettet.

       I tabellen nedenfor gis en oversikt over budsjettets inntekter og utgifter ekskl. lånetransaksjoner i henhold til forslag til ny saldering av statsbudsjettet for 1996.

Tabell 1.1 Statsbudsjettet 1996 (mill. kroner)

       Etter at statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1996 ble saldert ved Stortingets vedtak av 19. desember 1995, er det i proposisjoner forelagt Stortinget foreslått eller vedtatt netto økninger av inntekter ekskl. tilbakebetalinger og overføring fra Statens petroleumsfond med 3.138 mill. kroner.

       Tilbakebetalinger m.v. er økt med 10.612 mill. kroner, mens overføringen fra Statens petroleumsfond er redusert med 4.941 mill. kroner.

       Utgifter ekskl. lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond er i proposisjoner forelagt Stortinget foreslått eller vedtatt redusert med 5.397 mill. kroner.

       Utlån og gjeldsavdrag m.v. er økt med 15.951 mill. kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond er økt med 13.108 mill. kroner.

       Utgiftene utenom lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond foreslås i proposisjonen redusert med 4.030 mill. kroner. Utlån og gjeldsavdrag m.v. foreslås økt med 12.924 mill. kroner.

       Det foreslås videre en økning i inntektene ekskl. skatter og avgifter, tilbakebetalinger og overføring fra Statens petroleumsfond, med 840 mill. kroner. Tilbakebetalingene foreslås økt med 23.918 mill. kroner.

       Overføringen til Statens petroleumsfond øker med 8.699 mill. kroner, mens overføringen fra fondet foreslås redusert med 6.346 mill. kroner.

       Statsbudsjettets inntekter er økt med 23.666 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Skatter og avgifter er økt med 19.675 mill. kroner, overføring fra skattefordelingsfondet er økt med 3.300 mill. kroner, mens andre inntekter er økt med 691 mill. kroner.

       Av den samlede inntektsøkningen utgjør oljeskattene 8.700 mill. kroner. Netto inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet er økt med 13.106 mill. kroner, slik at netto petroleumsinntekter til sammen er økt med 21.806 mill. kroner.

       Statsbudsjettets utgifter er redusert med 9.427 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. I forhold til anslaget i Gul bok for 1997 pr. 13. september 1996 er utgiftene redusert med 4.907 mill. kroner.

       Statsbudsjettets overskudd før overføring til Statens petroleumsfond er dermed økt med 33.093 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III, mens det oljekorrigerte underskuddet er redusert med 11.287 mill. kroner. Hele overskuddet på statsbudsjettet foreslås satt av i Statens petroleumsfond, slik at overskuddet før lånetransaksjoner fortsatt er 0.

       Utgiftene til utlån og gjeldsavdrag m.v. er økt med 28.875 mill. kroner, mens tilbakebetalinger m.v. er økt med 34.531 mill. kroner. Samlet finansieringsbehov er dermed redusert med 5.656 mill. kroner, til 45.442 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 5999, Statslånemidler post 90, Lån, reduseres med 5.656 mill. kroner.

       Fra B.innst.S.nr.III til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 2.700 mill. kroner, mens inntektene er økt med 3.037 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med 337 mill. kroner til 38.909 mill. kroner i det nysalderte budsjett.

       Det er tidligere forutsatt at dette beløpet skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok og salderingsproposisjonen for 1996. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjon foreslås derfor i forslaget til vedtak at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1996 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

       Finansdepartementet vil understreke at det nysalderte budsjett ikke er identisk med det som blir det endelige regnskapsresultat. I likhet med tidligere år kan det ventes innsparinger på en rekke poster. På den annen side må det regnes med at overføringer fra forrige år og andre forhold vil gi merforbruk på en del poster. Foreløpig regner en med at slike innsparinger og merforbruk i det vesentlige vil oppveie hverandre.

       Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjett til endelig regnskap de senere år (mill. kroner):

Overskudd før lånetransaksjoner medregnet folketrygden (underskudd -):

Samlet finansieringsbehov medregnet folketrygden (av kontantbeholdning og lånemidler):

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Bjørnar Olsen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader under pkt. 6.

2. Realistisk budsjettering

Sammendrag

       Problemstillinger forbundet med realistisk budsjettering er omtalt i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Departementene har i brev til Finansdepartementet bl.a. bekreftet at en vil ha stor oppmerksomhet rettet mot å komme fram til så realistiske budsjettanslag som mulig. Departementene har likevel pekt på at det ofte inntrer forsinkelser i framdriften av byggearbeider eller i gjennomføringen av støtteberettigede tiltak, som medfører at beløp ikke kan utbetales i det tempoet som samsvarer med budsjettanslagene som tidligere er utarbeidet.

       Finansdepartementet vil i forbindelse med forberedelsen av budsjettforslaget for 1998 be departementene være oppmerksomme på hensynet til realistisk budsjettering allerede fra første fase i budsjettarbeidet.

       Det er ved den endelige vurderingen av bevilgningsbehovet i St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997) (Salderingsproposisjonen) spesielt tatt hensyn til at det antas å bli overført et betydelig beløp under Forsvarsdepartementet fra 1996 til 1997, jf. ogsåSt.prp. nr. 14 (1996-1997), omgrupperingsproposisjonen for forsvarsbudsjettet. En stor del av det ubrukte beløpet i 1996 skyldes endringer i de tekniske betalingsvilkårene for de såkalte Foreign Military Sales-kjøpene. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 er kap. 1760 post 45 foreslått redusert med 800 mill. kroner fordi dette beløpet heller ikke i 1997 er bundet til betalingsforpliktelser.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3. Forslag i proposisjonen om endringer av skatter og avgifter

3.1 ANSLAGSENDRINGER

Sammendrag

       Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen følgende endringer i bevilgningene for skatter og avgifter i 1996 (mill. kroner):

       De samlede inntektene av skatter, avgifter og overføring fra Skattefordelingsfondet anslås nå til 320,7 mrd. kroner. Dette er en økning på 19,7 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Av denne økningen utgjør oljeskattene 8,7 mrd. kroner.

       Samlede skatter og avgifter fra Fastlands-Norge, medregnet overføringer fra Skattefordelingsfondet, foreslås netto satt opp med om lag 11,0 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Oppjusteringen er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt statistikken for utliknede skatter for inntektsåret 1995.

       Anslagene for statens inntekter fra direkte skatter, medregnet trygdeavgift og overføringer fra Skattefordelingsfondet, er økt med 6,6 mrd. kroner. Av dette utgjør økte overføringer fra Skattefordelingsfondet 3,3 mrd. kroner. Arbeidsgiveravgiften er oppjustert med 1,9 mrd. kroner siden vedtatt budsjett. Inntektene fra merverdi- og investeringsavgiften er økt med vel 2,8 mrd. kroner, og skyldes bl.a. høyere vekst i privat konsum enn tidligere lagt til grunn. Inntekter fra øvrige særavgifter foreslås netto satt ned med 0,3 mrd. kroner, bl.a. foreslås tollinntektene satt ned med knapt 600 mill. kroner.

       Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 1996 anslås nå til 30.500 mill. kroner (ekskl. CO₂-avgift). Anslaget er 8.800 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i B.innst.S.nr.III. Oppjusteringen skyldes en økning i anslaget for innbetalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) på 7.900 mill. kroner, og en økning i anslaget for innbetalt produksjonsavgift på 900 mill. kroner. Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene hittil i år, utlignet restskatt for 1995 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

       Oppjusteringen av anslaget for innbetalte direkte skatter skyldes i hovedsak at utskrevet terminskatt for 1996 er betydelig høyere enn anslaget i B.innst.S.nr.III for påløpte skatter i 1996. I inneværende år vil det derfor bli innbetalt mer skatt for 1996 enn lagt til grunn i B.innst.S.nr.III. Utskrevet terminskatt for 1996 er basert på en vesentlig høyere oljepris enn anslaget i B.innst.S.nr.III for påløpte skatter i 1996. I tillegg er utlignet skatt for 1995 høyere enn anslaget i B.innst.S.nr.III for påløpte skatter i 1995. I inneværende år vil det følgelig bli innbetalt mer skatt for 1995 enn lagt til grunn i B.innst.S.nr.III.

       Innbetalt avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås nå til 2.900 mill. kroner i 1996, en reduksjon på 100 mill. kroner i forhold til anslaget i B.innst.S.nr.III.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under de ovenfor nevnte poster vedrørende skatter og avgifter.

3.2 KAP. 5570 LOTTERIAVGIFT

Post 70 Avgift

Sammendrag

       Lotteriavgiften utgjør 34,25 % av omsetningen i Det norske Pengelotteriets spill. På grunn av stadig økende konkurranse på spillmarkedet, ligger det an til at omsetningen i 1996 blir om lag 150 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det foreslås derfor at overskuddsanslaget for 1996 nedjusteres fra 270 mill. kroner til 215 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under avsnitt 3.1.

4. Forslag om endringer i proposisjon i departementenes inntekter og utgifter

4.1 UTENRIKSDEPARTEMENTET

4.1.1 Kap. 101 Utenriksrepresentasjon

Post 11 Varer og tjenester
Post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

       En vesentlig del av utenrikstjenestens utgifter påløper i utlandet. I tråd med etablert praksis har Utenriksdepartementet benyttet en modell for å beregne nødvendig pris- og kursjustering av budsjettet for inneværende år. Den faktiske pris- og kursutviklingen tilsier en økning av angjeldende bevilgninger med 5,4 mill. kroner.

       Under henvisning til ovenstående fremmes forslag om å øke bevilgningene under kap. 101 Utenriksrepresentasjon post 11 Varer og tjenester med 5,2 mill. kroner og post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres, med 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om på bakgrunn av pris- og kursutviklingen å øke post 11 og post 46 med hhv. 5,2 mill. kroner og 0,2 mill. kroner.

4.1.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag

       Som følge av at FNs fredsbevarende styrke i det tidligere Jugoslavia, UNPROFOR, ble erstattet av den NATO-ledete styrken IFOR, er bevilgningsbehovet under kap. 0116 underpost 70.1 De forente nasjoner redusert med 69,9 mill. kroner.

       Europarådets budsjett for 1996 ble først vedtatt etter at St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble behandlet av Stortinget, og det nøyaktige bevilgningsbehovet var derfor ikke kjent da budsjettet ble lagt fram. Kursutviklingen for enkelte av de øvrige bidrag under post 70 medfører videre et merbehov i forhold til vedtatt bevilgning.

       I tråd med ovenstående foreslås bevilgningen under kap. 0116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner redusert med netto 65,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 0116 post 70.

Post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner

Sammendrag

       Nordisk Ministerråds endelige budsjett ble vedtatt etter at St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble lagt fram. Det vedtatte budsjettet, samt endringer i valutakursene, medfører et økt bevilgningsbehov. Omdanningen av GATT til WTO har medført at organisasjonen har fått et betydelig større arbeidsfelt og følgelig et noe større budsjett. Videre har Norges pliktige bidrag til Ispatruljetjenesten økt som følge av flere forhold, bl.a. har endrede vær- og isforhold i området ført til økt aktivitet.

       Bevilgningen under kap. 0116 Deltaking i internasjonale organisasjoner post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner foreslås således økt med til sammen 6,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 0116 post 71.

4.1.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Nytt budsjettoppsett for GIEKs garantiordninger

       I perioden fram t.o.m. 1993 omfattet GIEKs budsjett og bevilgningsregnskap kun administrasjonsutgifter og trekk på trekkfullmaktene, mens totaløkonomien ble redegjort for i egen årsmelding til Stortinget. I gjeldende ordning er dette endret slik at hele GIEKs virksomhet i 1996 omfattes av budsjettet og bevilgningsregnskapet.

       I forbindelse med innføringen av det nye økonomireglementet for staten, fastsatt ved kongelig resolusjon 26. januar 1996, foreslås budsjetteringsmetoden for GIEKs garantiordninger endret ved at det innføres en ordning med risikoavsetningsfond og at det føres egne fondsregnskap ved siden av bevilgningsregnskapet.

       Bevilgningsvedtaket under kap. 2460 post 24 foreslås etter dette å omfatte Driftsresultat, som kun vil inneholde to elementer: administrasjonsutgifter og refusjon fra risikoavsetningsfond. Øvrige inntekter og utgifter i dagens regnskap vil inngå i fondsregnskapet, som ikke vil omfattes av bevilgningsvedtaket. Driftsresultatet vil som nå bli nullbudsjettert. Bevilgningsregnskapet vil på vanlig måte bli ført etter kontantprinsippet. Fondsregnskapet vil fra 1. januar 1997 bli ført etter alminnelige regnskapsprinsipper.

       Det foreslås opprettet risikoavsetningsfond for hvert av de fire virksomhetsområdene for GIEK, hhv. forretnings- og samfunnsdelen under alminnelig ordning, gammel portefølje og særskilte vedtak (SUS/Baltikum-ordningen).

       For post 70 Tapsfond, SUS-Baltikum-ordningen foreslås postbenevnelsen endret til « Risikoavsetning, SUS/Baltikum-ordningen ».

       Det vises for øvrig til redegjørelse gitt i St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997) Saldering av statsbudsjettet 1997 og til St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Utenriksdepartementet.

       I proposisjonen er det satt opp fondsregnskap for 1994 og 1995 samt prognose for 1996 basert på kontantprinsippet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2460 post 24 for 1996. Flertallet slutter seg dessuten til forslag til vedtak IV vedrørende endring av fullmakt til utbetaling under garantiordninger.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse stemmer imot forslaget under kap. 2460 post 24, samt forslag IV.

       Komiteen viser for øvrig til avsnitt 5.2.8 i B.innst.S.nr.II (1996-1997) vedrørende oppstilling av fondsregnskap.

4.1.4 Kap. 3192 Tiltak til støtte for fred og demokrati (nytt)

Post 01 Refusjon fra FN

Sammendrag

       Utenriksdepartementet forskutterte i 1995 utgifter til FNs kjøp og drift av et feltsykehus i Rwanda. FN refunderte 9,1 mill. kroner av det forskutterte beløpet 18. desember 1995. Fordi refusjonen skjedde etter regnskapsavslutningen i den aktuelle utenriksstasjonen, må beløpet inntektsføres i budsjettåret 1996.

       Det foreslås på denne bakgrunn at det i statsbudsjettet for 1996 inntektsføres 9,1 mill. kroner under nytt kap. 3192 Tiltak til støtte for fred og demokrati post 01 Refusjon fra FN.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3192 post 01.

4.2 KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

4.2.1 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen utenfor rammetilskuddet

Post 65 Tilskudd til undervisning for fremmedspråklige elever

Sammendrag

       Bevilgningen dekker tilskudd til ekstra norskopplæring, morsmålsopplæring, opplæring for barn i asylmottak og tilskudd til barn som omfattes av integreringstilskuddet. Bevilgningen for 1996 dekker skoleåret 1995/96. Da det har vært færre barn som utløser tilskudd i asylmottak enn hva som er budsjettert, vil det bli et mindreforbruk på posten.

       Bevilgningen under kap. 221 post 65 foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 67 Tilskudd til kommunale musikkskoler

Sammendrag

       Anslag for resten av 1996 viser at forbruket på posten vil bli lavere enn det som er bevilget. Bevilgningen under kap. 221 post 67 foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.2 Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring utenfor rammetilskuddet

Post 65 Tilskudd til språkopplæring for fremmedspråklige elever

Sammendrag

       Antall elever i videregående opplæring som utløser tilskudd til denne opplæringen er færre enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Det vil derfor bli et mindreforbruk på denne posten. Bevilgningen under kap. 231 post 65 foreslås redusert med 12 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.3 Kap. 240 Private skoler m.v. overslagsbevilgning

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       I skoleåret 1995/96 var det til sammen ca 18.500 elever i tilskuddsberettigede private skoler. Dette var en økning fra skoleåret 1994/95 på ca 550 elever. Denne elevtallsveksten var imidlertid svakere enn det Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet la til grunn ved budsjetteringen. Bevilgningen under kap. 240 post 70 foreslås redusert med 28 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.4 Kap. 273 Statlige kunstfaghøgskoler
4.2.5 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler

(Kap. 273) Post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres
(Kap. 281) Post 30 Bygg, kan overføres

Sammendrag

       Som følge av arbeidet med ny lokalisering av kunsthøgskolene har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sett det som lite hensiktsmessig å bruke midler til ombygginger, utvidelser og ekstraordinært vedlikehold i eksisterende lokaler ved disse institusjonene. Departementet arbeider med vurdering av konkrete lokaliseringsalternativ. I den forbindelse foreslås det overført 2,213 mill. kroner fra kap. 273 post 46 til kap. 281 post 30 underpost 30.5.1 Fellesarbeid m.v. En slik overføring vil gi departementet bedre muligheter til å disponere midlene i forhold til nye lokaliseringsprosjekter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om overføring av 2,213 mill. kroner fra kap. 273 post 46 til kap. 281 post 30.

4.2.6 Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Sammendrag

       Det planlagte EPS-programmet (European Polar System) under Eumetsat er i 1996 ikke vedtatt igangsatt som forutsatt. Dette forventes å føre til en forskyvning i tid av utgiftene til Eumetsat. Det foreslås derfor at kap. 283 post 72 får stikkordet « kan overføres » på statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om påføring av stikkordet « kan overføres », jf. forslag III.

4.2.7 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Antall gebyrstipend under post 71 har økt mer enn tidligere lagt til grunn. Dette fører til et større bevilgningsbehov i 1996.

       Det foreslås at bevilgningen under kap. 2410 post 71 økes med 27 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 72 Rentestønad

Sammendrag

       Rentestøtten er sammensatt av en rekke komponenter som er meget vanskelige å gi sikre prognoser for. For 1996 har utviklingen i konverteringer (dvs. elever og studenter som går over i tilbakebetaling), rekonverteringer (dvs. tilbakebetalere som går tilbake til utdanning), avdrag og avskrivninger blitt annerledes enn forutsatt. Dette skyldes bl.a. at studentene blir i utdanning lenger enn tidligere, og at de ekstraordinære avdragene (dvs. innbetalinger utover utsendte krav) har vært høye i 1996.

       På bakgrunn av endrede prognoser, foreslås bevilgningen under kap. 2410 post 72 redusert med 103,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Utgiftene til avskrivninger blir høyere enn budsjettert. Dette skyldes bl.a. økte utbetalinger i hovedfagsavskrivningsordningen.

       Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 2410 post 73 med 40,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 74 Tap på utlån

Sammendrag

       Det ble på statsbudsjettet for 1995 bevilget 2 mrd. kroner til regnskapsmessig avskrivning av tapte akkumulerte fordringer pr 31. desember 1993. Overføringer av fordringer i 1996 vil kunne dekkes innenfor den tidligere gitte bevilgningen på 2 mrd. kroner, jf. for øvrig omtale under kap. 2410 post 74 i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Det er derfor ikke behov for særskilt bevilgning under kap. 2410 post 74 i 1996. Bevilgningen foreslås redusert med 210 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3 KULTURDEPARTEMENTET

4.3.1 Kap. 323 og 3323 Musikkformål

Økning av utgiftsrammen under kap. 323 post 11 som følge av økte inntekter under kap. 3323 post 01

Sammendrag

       Inntektene under kap. 3323 post 01 er i 1996 budsjettert til kr 5.134.000.

       Rikskonsertene har i 1996 inngått avtale med NORAD om gjennomføring av ulike kulturutvekslingsprosjekter i land som mottar bistandshjelp fra Norge. Utgiftene ved disse prosjektene, kr 2.002.000, skal dekkes av NORAD. I tillegg får Rikskonsertene merinntekter fra ulike andre prosjekter på til sammen kr 2.238.000. Dette gir en samlet merinntekt i 1996 på kr 4.240.000.

       Gjennomføringen av de enkelte prosjektene forutsetter at Rikskonsertene dekker utgiftene over kap. 323 post 11.

       Det foreslås derfor at kap. 323 post 11 og kap. 3323 post 01 hver forhøyes med kr 4.240.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 323 post 11 og kap. 3323 post 01.

Omdisponering fra post 70 Nasjonale institusjoner til post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Sammendrag

       Lønnsoppgjøret for 1995 for orkestermusikerne ble først ferdigforhandlet etter at statsbudsjettet for 1996 var framlagt for Stortinget. Anslått helårsvirkning i 1996 av merutgiftene ved nevnte lønnsoppgjør ble derfor i statsbudsjettet for 1996 teknisk postert under post 70 Nasjonale institusjoner. Av bevilget beløp under post 70 skal kr 2.176.000 dekke lønnsmerutgifter ved nevnte lønnsoppgjør under post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

       Det foreslås derfor at post 71 forhøyes med kr 2.176.000 og at post 70 nedsettes med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 323 postene 70 og 71.

4.3.2 Kap. 334 Film- og medieformål

Økte driftsutgifter

Sammendrag

       Driftsutgiftene under post 11 viser seg å bli høyere i 1996 enn tidligere beregnet. Merutgiftene skyldes i hovedsak økte driftsutgifter knyttet til innflytting i Filmens Hus. Merutgiftene beløper seg til kr 1.790.000 i forhold til de budsjetterte driftsutgiftene i statsbudsjettet for 1996. Merutgiftene dekkes ved innsparing under postene 74 og 79.

       Det foreslås derfor at post 11 forhøyes med kr 1.790.000 og at post 74 og 79 nedsettes med henholdsvis kr 1.200.000 og kr 590.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 334 postene 11, 74 og 79.

4.4 JUSTISDEPARTEMENTET

4.4.1 Kap. 470 Hovedredningssentralene

Redningshelikopter på Rygge

Sammendrag

       Spørsmål om midlertidig utplassering av redningshelikopter på Rygge i løpet av 1996 har vært utredet av Forsvarets overkommando. På grunn av dagens situasjon på personell- og materiellsiden er det vanskelig å opprette et nytt detasjement. Forsvarsdepartementets konklusjon er derfor at Forsvaret ikke kan etablere et redningshelikopter på Rygge i løpet av 1996 i tillegg til at detasjementet på Vigra opprettholdes. Redningshelikopterutvalget vil legge fram sin innstilling innen utgangen av 1996. Utvalgets mandat forutsetter bl.a. at basemønsteret vurderes og at beredskapen i Oslofjordregionen styrkes. På denne bakgrunn finner Regjeringen det hensiktsmessig å avvente Redningshelikopterutvalgets innstilling.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.5 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

4.5.1 Kap. 3604 Frivillighetssentraler (jf. kap. 604)

Post 02 Salg av publikasjoner

Sammendrag

       Sosial- og helsedepartementet foreslår opprettet nytt kapittel hvor inntekter i forbindelse med frivillighetssentralenes publikasjoner m.m. vil bli inntektsført.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.6 NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

4.6.1 Kap. 900 Nærings- og energidepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Nærings- og energidepartementet har fått henvendelse fra EFTAs overvåkingsorgan ESA om å redegjøre for opprettelsen av og virksomheten til Gassforhandlingsutvalget (GFU). I juni d.å. foretok ESA, DG IV og Konkurransetilsynet en inspeksjon hos GFU-selskapene. Dette materialet vurderes nå i DG IV. Dette er et område hvor regelverket er under utvikling og med uavklarte grenser. Med bakgrunn i sakens karakter og kompleksitet finner departementet det nødvendig å ha tilgang til internasjonal ekspertise innen både jus og økonomi, og søker allerede etter ekstern bistand blant internasjonale advokatfirmaer med kompetanse innen EU-rett. Videre kan det bli nødvendig å engasjere norske eksperter og kjøp av oversettingstjenester. På bakgrunn av ovennevnte er det vanskelig å anslå omfanget og kostnadene for dette arbeidet. Det foreslås at ubenyttede midler bevilget til ekstern bistand i forbindelse med oppfølgingen av Sleipner-saken, jf. omtale under kap. 3900 post 02, også kan benyttes til å engasjere ekstern bistand til oppfølging av ESAs gjennomgang av Gassforhandlingsutvalget. Utgifter til dette formål vil kunne påløpe både i 1996 og 1997. Det legges til grunn at eventuelle overførte midler fra 1996 vil dekke merbehovet også i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.6.2 Kap. 3900 Nærings- og energidepartementet

Post 02 Ymse inntekter

Sammendrag

       I St.prp. nr. 58 (1995-1996) ble det gitt en tilleggsbevilgning på totalt 13,5 mill. kroner under kap. 900 post 21, hvorav 8,5 mill. kroner ble avsatt til å dekke omkostninger ved oppfølgingen av regresskrav vedrørende Sleipner A-havariet. Utgiftene i forbindelse med Sleipner-saken dekkes av tilsvarende uttak fra Statens petroleumsforsikringsfond som inntektsføres under kap. 3900 post 02 Ymse inntekter. Nærings- og energidepartementet har så langt i 1996 benyttet i overkant av 3 mill. kroner til advokatbistand i denne saken som endte i forlik 26. september i år. Dette medfører at utgiftene til advokatbistand i forbindelse med denne saken blir lavere enn tidligere anslått. Saken vil imidlertid først bli avsluttet i begynnelsen av 1997. Det er ikke ventet flere utbetalinger i 1996. Det vises til St.prp. nr. 15 (1996-1997) Om endringer av løyvinger på statsbudsjettet for 1996 og andre saker under Nærings- og energidepartementet, for en nærmere redegjørelse av forliket.

       Videre er det for 1996 budsjettert med inntekter på kr 800.000 fra salg av tungtvann til Institutt for energiteknikk (IFE) i henhold til avtale mellom departementet og IFE. IFE kommer ikke til å kjøpe tungtvann under avtalen i 1996.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås inntektsbevilgningen under kap. 3900 post 02 redusert med til sammen 6,3 mill. kroner, fra 9,3 til 3 mill. kroner i 1996. Inntektsbevilgning vil dermed tilsvare inntektsføringen av uttaket fra Statens petroleumsforsikringsfond i forbindelse med Sleipner-saken i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette post 02 med 6,3 mill. kroner.

4.6.3 Kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk

Post 71 Refusjon av dokumentavgift, kan overføres

Sammendrag

       På bakgrunn av søknadene fra Kristiansand Energiverk og Oslo Energi AS om refusjon av dokumentavgift fremmet Nærings- og energidepartementet i St.prp. nr. 15 (1996-1997) forslag om å øke bevilgningen under kap. 934 post 71 fra 35 til 502,6 mill. kroner.

       Etter at Oslo Energi AS sendte inn sin søknad om refusjon av dokumentavgift i forbindelse med omdanning av selskapet ble imidlertid 20 % av aksjene solgt til Statkraft SF. Salget reduserer verdigrunnlaget på eiendommene som skal skilles ut i et eget produksjonsselskap.

       Ny beregning viser at avgiftsgrunnlaget på eiendommene som skal overføres til Oslo Energi Produksjon AS er 14,4 mrd. kroner. Dokumentavgiften på 2,5 % av verdien utgjør 360 mill. kroner, dvs. 47,5 mill. kroner mindre enn det refusjonsbeløpet som er lagt til grunn i St.prp. nr. 15 (1996-1997).

       På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 934 post 71 med 47,5 mill. kroner, fra 502,6 til 455,1 mill. kroner. Forslaget om redusert refusjonsbevilgning gir tilsvarende redusert inntektsbevilgning under kap. 5565 Dokumentavgift, post 70 Avgift. Som følge av nye anslag øker imidlertid de samlede inntektene fra dokumentavgiften med 520 mill. kroner, jf. kap. 2.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under post 71 med 47,5 mill. kroner.

       Komiteen viser når det gjelder forslaget om å forhøye kap. 5565 post 70 med 520 mill. kroner til avsnitt 3.1.

4.6.4 Kap. 946 Støtte til skipsbygging

Post 51 (ny) Overføring til fond for støtte ved innenlandske kontrakter om fiskefartøy

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 13 mill. kroner ekstra til fondet for støtte til fiskebåtkontrakter som ble inngått i 1994 for å kunne dekke kommende krav om utbetalinger på inngåtte kontrakter. En vesentlig del av den netto underdekning som har oppstått henger sammen med tilsagn om støtte som Statens Fiskarbank ga i 1995, men som etter regelverket må betales fra 1994-fondet fordi bindende kontrakter i disse sakene ble inngått i 1994. De gjenstående utbetalingene fra 1994-fondet utgjør ca 27 mill. kroner. Vel halvparten av beløpet dekkes ved overføring av udisponerte midler fra fondene for 1991-93. Til dekning av restbeløpet på om lag 13 mill. kroner, er det nødvendig med ny bevilgning til 1994-fondet under kap. 946 post 51 for 1996.

       Fiskeridepartementet dekker inn 3 mill. kroner av den totale merbevilgningen på 13 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen under kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler, post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C reduseres med 2,7 mill. kroner. De resterende kr 300.000 dekkes inn gjennom overført beløp fra 1995 til 1996, som ikke vil bli benyttet.

       Bevilgningen på kap. 1070 dekker norsk andel av drifts- og investeringsutgifter knyttet til det internasjonale Loran C-samarbeidet. Investeringene skulle etter planen på det nærmeste ha vært avsluttet. Det har imidlertid blitt forsinkelser i investeringene, som innebærer at Fiskeridepartementet har innsparte midler under posten samt kan benytte ubrukte overførte midler fra foregående budsjettermin som inndekning.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 13 mill. kroner under ny post 51 mot inndekning med 2,671 mill. kroner under kap. 1070 post 70 og 300.000 kroner overført fra 1995 til 1996 som ikke vil bli benyttet i 1996.

4.6.5 Kap. 991 Oljeforsyningsberedskap

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       I statsbudsjettet for 1996 er det bevilget 19,825 mill. kroner på kap. 991 post 11. Av dette er 5,5 mill. kroner avsatt til å påbegynne nødvendig tilpasning, i henhold til EU-bestemmelser, av beredskapsproduktene med hensyn til svovelinnhold.

       Dette arbeidet er komplekst og det hefter fremdeles usikkerhet til kostnadsanslag og tidsperspektiv. Arbeidet må derfor utsettes til 1997.

       På dette grunnlag foreslås å redusere bevilgningen under kap. 991, post 11 Varer og tjenester med 5,5 mill. kroner fra 19,825 til 14,325 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996. Det er lagt fram forslag om en tilsvarende økning på samme kapittel og post i salderingsproposisjonen for statsbudsjettet for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 991 post 11 med 5,5 mill. kroner.

4.6.6 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 52 Tapsfond på garantier innvilget i budsjetterminen

Sammendrag

       SNDs landsdekkende garantiordning for lån til realinvesteringer og driftskapital har vært vesentlig mindre etterspurt i 1996 i forhold til foregående år. Gjeldende garantiramme er 40 mill. kroner. Med en tapsprosent på 25 gir det en tapsfondsbevilgning på 10 mill. kroner. Pr. 20. november 1996 er det gitt tilsagn om garantier på i overkant av 19 mill. kroner. For å dekke inn andre merutgifter på statsbudsjettet for 1996 foreslår Regjeringen å redusere tapsfondsbevilgningen med 5 mill. kroner fra 10 til 5 mill. kroner. Forslaget innebærer at garantirammen reduseres fra 40 til 20 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til nedsettelse av post 52 Tapsfond med 5 mill. kroner samt forslag V.

Post 73 (ny) Rentestøtte

Sammendrag

       Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) gikk over til et nytt innlånssystem for å finansiere sine risikolån (utlån) fra 1. januar 1994, jf. omtale i Nærings- og energidepartementets budsjettproposisjon for 1994. Det nye innlånssystemet innebærer at SND kan ta opp nye lån fra staten til rente lik løpende effektiv rente på enkelte statsobligasjons- og statssertifikatlån tillagt en låneprovisjon på 0,4 prosentpoeng. Det innebærer at rentesatsen på innlån i langt større grad enn tidligere følger den generelle renteutviklingen. Tidspunkt for tilbakebetaling (innløsing) av innlånene kan SND også i større grad styre selv. På grunn av økt fleksibilitet ble det forutsatt at det ikke lenger ville være behov for rentestøtte til risikolåneordningen.

       Det gamle innlånssystemet innebar at SND (og de tidligere statsbankene Distriktenes utbyggingsfond og Industrifondet) hvert år lånte inn et større beløp fra statskassen til en fast rentesats og med tilbakebetaling i løpet av fem år. SND betaler fortsatt avdrag på innlån etter gammel låneordning for årene 1991-93. Disse har en høyere rente enn innlån etter ny innlånsordning.

       Dette innebærer at renteutgiftene på innlån fra staten overstiger SNDs renteinntekter på utlån i 1996, og det vil være behov for rentestøtte.

       Det foreslås på dette grunnlag at det bevilges 2,5 mill. kroner i rentestøtte for 1996 knyttet til SNDs landsdekkende risikolån.

       Rentestøtte for SNDs distriktsrettede risikolån - i størrelsesorden 15 mill. kroner - vil bli dekket av et tidligere avsatt fond til dette formål administrert av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Det understrekes at det ikke vil være aktuelt å gi rentestøtte til SNDs risikolåneordninger etter at innlån etter gammelt innlånssystem er innløst.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2,5 mill. kroner i rentestøtte under kap. 2420 ny post 73.

4.6.7 Kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og energidepartementets forvaltning

Post 80 Utbytte

Sammendrag

       Styret i Norsk Jern Holding AS (NJH) godkjente 15. februar 1996 en avtale om salg av NJHs 50 % eierandel i Fundia AB til finske Rautaruukki OY. I ekstraordinær generalforsamling 26. februar 1996 ble det gitt enstemmig tilslutning til styrets vedtak. Avtalen innebar at NJH skulle motta et samlet vederlag på SEK 710 mill. kroner for selskapets aksjer og aksjeeiertilskudd i Fundia. I tillegg skulle det foretas full tilbakebetaling av et lån på opprinnelig SEK 275 mill. kroner som NJH tidligere hadde gitt til Fundia AB. Overdragelsen av aksjene ble gjennomført pr. 1. april 1996, etter at nødvendige godkjennelser var innhentet fra offentlige myndigheter.

       Etter forslag fra selskapets styre ble det i ekstraordinær generalforsamling 21. mars 1996 besluttet å avvikle NJHs virksomhet og oppløse selskapet. Generalforsamlingen oppnevnte deretter et avviklingsstyre.

       På ordinær generalforsamling i NJH 25. april 1996 ble det med utgangspunkt i selskapets årsoppgjør for 1995 besluttet utbetalt et utbytte på 400 mill. kroner. Videre ble det i ekstraordinær generalforsamling 8. mai 1996 i samsvar med styrets forslag enstemmig vedtatt å utdele et tilleggsutbytte på 550 mill. kroner. For statens eierandel på 20 % i NJH utgjorde dette et samlet utbytte på 190 mill. kroner som ble lagt inn som inntekt under kap. 5656 post 80 i Revidert budsjett 1996, jf. St.prp. nr. 58 og Innst.S.nr.283 (1995-1996).

       Etter salget av aksjene i Fundia AB har det vært arbeidet med sikte på en avvikling av NJH i løpet av 1996. Selskapet har nylig informert eierne om at avviklingen på det nærmeste er fullført, og at det tas sikte på en oppløsning av selskapet medio desember 1996.

       Foreløpige tall for likvidasjonsoppgjøret viser at det vil være disponibelt et proveny til eierne på 396 mill. kroner. Av dette er 50 mill. kroner forutsatt avsatt til dekning av latent ansvar. Etter at selskapet er oppløst vil Elkem ASA forvalte nevnte avsetning på vegne av aksjonærene i NJH i samsvar med en administrasjonsavtale. Det gjenværende beløp, foreløpig anslått til 346 mill. kroner, vil bli utbetalt til aksjonærene i NJH primo desember 1996. Statens andel av beløpet utgjør ca 69 mill. kroner.

       Avviklingsstyret i NJH vil 2. desember 1996 behandle selskapets revisorbekreftede regnskap for 1996 og deretter fastsette det endelige likvidasjonsoppgjøret som skal utbetales til eierne.

       På dette grunnlag foreslås det at bevilgningen under kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og energidepartementets forvaltning, post 80 Utbytte, økes med 69 mill. kroner fra 950 til 1.019 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 5656 post 80 med 69 mill. kroner.

4.7 FISKERIDEPARTEMENTET

4.7.1 Kap. 1020/4020 Havforskningsinstituttet

Økt oppdragsvirksomhet

Sammendrag

       I 1996 har nivået på oppdragsvirksomheten ved Havforskningsinstituttet vist seg å bli høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette fremmes det i statsbudsjettet for 1996 forslag om en tilleggsbevilgning på totalt 25 mill. kroner under kap. 1020 Havforskningsinstituttet mot tilsvarende merinntekter under kap. 4020, post 03 Oppdragsinntekter. Den samlede tilleggsbevilgningen foreslås fordelt med en tilleggsbevilgning på 6,8 mill. kroner under post 11 Varer og tjenester og en tilleggsbevilgning på 18,2 mill. kroner under post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4020, post 03 Oppdragsinntekter.

       Til orientering kan nevnes at det i statsbudsjettet for 1997 er foreslått å øke bevilgningen under kap. 1020 og 4020, post 03 Oppdragsinntekter grunnet senere års økte oppdragsaktivitet. Det er videre fremmet forslag om at Fiskeridepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningene under kap. 1020, postene 01, 11 og 21 og kap. 1021, postene 01, 11 og 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4020, post 03 og 4021, post 01, jf. vedtak IV i St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Fiskeridepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1020 post 11 og 21 om tilleggsbevilgning på henholdsvis 6,8 mill. kroner og 18,2 mill. kroner, samt forslag om økning med 25 mill. kroner under post 4020 post 03.

4.7.2 Kap. 1021/4021 Drift av forskningsfartøyene

Økt fartøydrift i forbindelse med oppdragsvirksomhet

Sammendrag

       Økt oppdragsvirksomhet medfører økt bruk av forskningsfartøyene tilknyttet Havforskningsinstituttet. Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene på totalt 8,4 mill. kroner. Den samlede tilleggsbevilgningen foreslås fordelt med en tilleggsbevilgning på 3,6 mill. kroner under post 11 Varer og tjenester og en tilleggsbevilgning på 4,8 mill. kroner under post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4021 post 01 Oppdragsinntekter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av kap. 1021 post 11 og 21 med henholdsvis 3,6 mill. kroner og 4,8 mill. kroner.

4.7.3 Kap. 1060/4060 Kystadministrasjon

Post 45 Store nyanskaffelser og post 07 Refusjoner

Sammendrag

       I statsbudsjettet for 1996 ble avsatt 4 mill. kroner av bevilgningen under kap. 1790 Kystvakten post 45 Store nyanskaffelser, til delfinansiering av et informasjonssystem til bruk for det indre kystoppsyn, jf. Forsvarsdepartementets St.prp. nr. 1 (1995-1996). Midlene ble forutsatt overført til Fiskeridepartementet. På denne bakgrunn foreslås disse midlene bruttoført i statsbudsjettet for 1996 under Fiskeridepartementet. Med bakgrunn i ovennevnte fremmes det forslag om at bevilgningen under kap. 1060 Kystadministrasjon post 45 Store nyanskaffelser kan overføres, økes med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntektsbevilgningen under tilhørende inntektspost, kap. 4060 Inntekter post 07 Refusjoner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1060 post 45 med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 4060 post 07.

4.7.4 Kap. 1066 Lostjenesten og kap. 1067 Drift av trafikksentraler

Omdisponering innen Lostjenesten

Sammendrag

       I St.prp. nr. 58 (1995-1996) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1996 ble Stortinget orientert om at det ville bli foreslått merinntekter under kap. 4066 post 01 Losgebyrer på totalt 5,2 mill. kroner i statsbudsjettet for 1996. De siste inntektsprognosene indikerer at inntektsprovenyet fra losgebyrene i statsbudsjettet for 1996 vil gi merinntekter som er i tråd med forutsetningene. Fiskeridepartementet viser i den forbindelse til at det i vårsesjonen også ble lagt fram for Stortinget en foreløpig evaluering av det nye losplikt- og losgebyrsystemet, jf. St.meld. nr. 43 (1995-1996) Lostjenesten og losgebyrene - en bred beskrivelse.

       Bakgrunnen for den positive utviklingen for gebyrinntektene er en økning i trafikken og losetterspørselen, hvilket medfører en økning av driftskostnadene under kap. 1066 Lostjenesten. På bakgrunn av dette fremmes det forslag om en tilleggsbevilgning under kap. 1066 post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester på totalt 3,8 mill. kroner mot en tilsvarende innsparing under post 45 Store nyanskaffelser kan overføres. Tilleggsbevilgningen fordeler seg med 2,5 mill. kroner på post 01 Lønn og godtgjørelser og 1,3 mill. kroner på post 11 Varer og tjenester.

       I statsbudsjettet for 1996 ble det opprettet et eget kap. 1067 Drift av trafikksentraler. Det ble i den forbindelse overført midler fra kap. 1066 Lostjenesten til det nye kapitlet kap. 1067 Drift av trafikksentraler. Etter en gjennomgang av de faktiske regnskapsførte utgiftene i 1996 vil det bli behov for å tilbakeføre midler fra kap. 1067 Drift av trafikksentraler til kap. 1066 Lostjenesten. Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning under kap. 1066 Lostjenesten, post 11 Varer og tjenester på 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1067 Drift av trafikksentraler, post 11 Varer og tjenester.

       På bakgrunn av ovennevnte fremmes det samlet sett forslag om følgende tilleggsbevilgninger under kap. 1066 Lostjenesten:

       Videre fremmes det forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1066 Lostjenesten, post 45 Store nyanskaffelser kan overføres med 3,8 mill. kroner og å redusere bevilgningen under kap. 1067 Drift av trafikksentraler, post 11 Varer og tjenester med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1066 post 01, 11 og 45 og kap. 1067 post 11.

4.7.5 Kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler

Post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C

Sammendrag

       Bevilgningen for 1996 foreslås nedsatt med 2,7 mill. kroner til null. Det vises til omtale under Nærings- og energidepartementets kap. 946 post 51.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 4.6.4, jf. kap. 946 post 51.

4.8 LANDBRUKSDEPARTEMENTET

4.8.1 Kap. 4135 Norsk institutt for planteforskning

Post 03 Refusjon, byggearbeider

Sammendrag

       Posten gjelder refusjon fra Nordland fylkeskommune for fylkeskommunens andel av byggekostnadene knyttet til det nye driftstunet ved Tjøtta fagsenter.

       Det var opprinnelig lagt til grunn at Nordland fylkeskommune ut fra historiske og reiselivsmessige hensyn, skulle ta del i finansieringen av det nye tunet med 3,9 mill. kroner, hvorav knapt 2,9 mill. kroner i 1996. Landbruksdepartementet er gjort kjent med at fylkeskommunen bare vil ta del i finansieringen med 2 mill. kroner. Fylkeskommunen begrunner dette med at prosjektet er endret underveis.

       Landbruksdepartementet har under tvil valgt å godta beløpet som fylkeskommunenes andel av finansieringen. På denne bakgrunn foreslås posten redusert med kr 896.000 i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 4135 post 03 med kr 896.000.

Post 40 (Ny) Salg av eiendom

Sammendrag

       Virksomheten ved Statens forskningsstasjon i Vold i Trondheim ble i 1983 avviklet og flyttet til Statens forskningsstasjon Kvitsymra i Stjørdal. Det har i flere omganger vært solgt areal av eiendommen Vold. Det er nå lagt til rette for salg av gjenværende parsell fra denne eiendommen.

       På denne bakgrunn foreslås post 40 Salg av eiendom bevilget med kr 896.000 i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.9 MILJØVERNDEPARTEMENTET

4.9.1 Kap. 1441 og 4441 Statens forurensningstilsyn

Sammendrag

       I henhold til det internasjonale samarbeidet under Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), har de arktiske stater forpliktet seg til å foreta en kontinuerlig forskningsfaglig vurdering av det arktiske miljø, registrere trenden i miljøsituasjonen, evaluere effekten av tiltak som iverksettes for å verne miljøet og utforme effektive miljøvernplaner for Arktis.

       AMAPs aktiviteter er ikke endelig avklarte på det tidspunkt budsjettene behandles i Norge, og bidragene fra de enkelte deltakerlandene varierer ofte fra år til år avhengig av AMAPs virksomhet. I tillegg mottas ofte bidragene fra de andre deltakerlandene sent i budsjettåret, og gjelder tiltak som først forfaller til betaling på et senere tidspunkt.

       AMAP-sekretariatet vil i 1996 motta 10,3 mill. kroner i bidrag fra andre land i 1996.

       I tillegg til inntekter som knytter seg til AMAP-sekretariatet, er det inntekter fra NORAD i forbindelse med NORAD-avtalen og andre oppdrag på 3,2 mill. kroner.

       Med bakgrunn i ovennevnte foreslår Miljøverndepartementet å øke driftsbevilgningen under kap. 1441 post 11 med 13,5 mill. kroner, mot tilsvarende inntekter under kap. 4441 post 03 (Ny) Tilfeldige inntekter i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1441 post 11 og kap. 4441 post 03 (ny).

4.9.2 Kap. 2465 Statens kartverk

Post 24 Driftsresultat og post 45 Store nyanskaffelser, kan overføres

Sammendrag

       Resultatene etter 2. tertial for 1996 viser at Kartverkets driftsresultat vil bli lavere enn budsjettert. Dette har i hovedsak sammenheng med at en stadig større del av Kartverkets virksomhet er rettet mot salg, oppdrag og samfinansierte prosjekter. Dels har flere av disse prosjektene vært mer ressurskrevende enn opprinnelig antatt i 1996, og dels har Kartverket ikke oppnådd den beskjeftigelse på disse områdene som opprinnelig var forutsatt. Det foreslås at driftsresultatet, post 24, endres med 0,5 mill. kroner fra -6,5 mill. kroner til -6,0 mill. kroner ved at driftsutgiftene på underpost 24.2 økes med 0,5 mill. kroner.

       Det foreslås at noen mindre investeringer på til sammen 0,5 mill. kroner i diverse produksjonsutstyr ikke gjennomføres. Det foreslås derfor at post 45 reduseres med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2465 post 24 og 45.

4.10 ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

4.10.1 Kap. 2315 Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn

Sammendrag

       Nye og mer nøyaktige beregninger av virkningene av lønnsoppgjøret for 1996 viser at bevilgningen under kap. 2315, som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 75 (1995-1996), er noe lavere enn de reviderte summene. Forskjellen utgjør om lag 18 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 2315 Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn, post 01 Lønn og godtgjørelser foreslås derfor økt med 18 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2315 post 01.

4.11 FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

4.11.1 Kap. 21 Statsrådet

Sammendrag

       Regjeringsskiftet 25. oktober 1996 førte til utbetaling av etterlønn til en rekke av de politiske medarbeiderne. De som var tilsatt før 1. oktober 1996 har krav på 3 måneders etterlønn, mens de som er tilsatt etter denne dato har krav på etterlønn i en måned. Merbehovet i denne forbindelse vil være i størrelsesorden 2 mill. kroner i 1996.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 21 post 01, satt opp med 2,0 mill. kroner i statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11.2 Norges Kommunalbank

Søknad om å få ta imot innskudd

Sammendrag

       Norges Kommunalbank finansierer sin utlånsvirksomhet ved å utstede sertifikater og obligasjoner. Etter kommunalbankloven § 10 kan banken også skaffe seg midler ved å motta innskudd, og det er Kongen som gir bestemmelse om i hvilken grad banken kan ta imot slike innskudd. Kommunalbanken har ikke hatt adgang til å ta imot innskudd siden 1974.

       Kommunalbanken søkte i brev av 24. mars 1995 om igjen å få adgang til å ta imot innskudd. Bankens begrunnelse er at adgang til å ta imot innskudd fra kommunesektoren vil « etablere et bredere finansieringsgrunnlag, redusere refinansieringsrisiko og bedre mulighetene for å tilby stabile og fordelaktige p.t.-renter ». Banken argumenterer også for at en innskuddsordning vil kunne gi kommunesektoren bedre lånebetingelser og sikre større konkurranse om innskuddsmidlene fra kommunesektoren.

       I tillegg til å yte utlån til kommunal sektor, som er bankens hovedvirksomhet, driver Kommunalbanken i dag også annen virksomhet med tilknytning til kommunenes økonomiforvaltning (rådgivningsvirksomhet og verdipapirfond). Bankens ønske om å få ta imot innskudd kan således ses som en naturlig utvidelse av virksomhetsområdet.

       Ved å åpne for innskudd vil Kommunalbankens virksomhet kunne bli svært lik virksomhet forretnings- og sparebankene driver. Kommunalbanken vil da kunne endre karakter fra i første rekke å være en viktig finansieringskilde for kommunal opplåning til etterhvert å bli en konkurrent på stadig flere markedssegmenter innen finansiell tjenesteyting. Organiseringen som statsbank gjør imidlertid at Kommunalbanken er relativt nært knyttet til statsforvaltningen og har rammebetingelser som er forskjellige fra øvrige finansinstitusjoner på viktige områder. Finansdepartementet finner det derfor ikke hensiktsmessig at Kommunalbankens virksomhetsområde utvides vesentlig. Etter en samlet vurdering, hvor det blant annet legges vekt på bankens organisasjonsform som statsbank, gis det avslag på Kommunalbankens søknad om adgang til å ta imot innskudd.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen opplyser at Kommunalbanken i brev av 24. mars 1995 søker om adgang til å ta imot innskudd fra kommunesektoren.

       Disse medlemmer viser videre til at Stortinget våren 1997 skal behandle sak om Kommunalbankens virksomhet. Disse medlemmer finner det naturlig at spørsmålet om å motta innskudd blir drøftet i forbindelse med behandlingen av denne saken.

Sikkerhetsstillelse for Kommunalbankens debetsaldo i VPS-pengeoppgjøret i Norges Bank

Sammendrag

       Norges Bank er i ferd med å revidere sine avtaler med deltakerne i verdipapiroppgjøret, og ønsker bl.a. å redusere bankens kredittrisiko. Sentralbanken har derfor bedt om at Kommunalbanken stiller sikkerhet for dekning av eventuelle debetsaldi i VPS-pengeoppgjøret. Slik debetsaldo oppstår når en aktør kjøper verdipapirer for et større beløp enn han selger, og Norges Banks risiko er at vedkommende aktør ikke har dekning på konto for den aktuelle debetsaldo.

       I henhold til kommunalbankloven § 10 garanterer staten for Kommunalbankens innlån. For 1996 har Stortinget her vedtatt en garantiramme på 31 mrd. kroner.

       Det legges til grunn at lån fra Norges Bank i form av debetsaldo i forbindelse med verdipapiroppgjøret vil kunne godkjennes etter kommunalbankloven § 10. Det legges opp til at Kommunalbankens sikkerhetsstillelse i VPS-pengeoppgjøret i Norges Bank finner sted ved at staten stiller garanti for en eventuell debetsaldo på inntil 1.500 mill. kroner. Garantien forutsettes dekket innenfor dagens garantiramme på 31 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III 1 i St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Finansdepartementet. Samtidig forutsettes Kommunalbanken å betale garantiprovisjon på lik linje med øvrige lån staten garanterer for.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.11.3 Kap. 1650 Innenlands statsgjeld, renter m.v.

Post 89 Renter og provisjoner mm. overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 530 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1996. Denne justeringen skyldes hovedsakelig nettovirkningen av en nedjustering av rentene på statens obligasjonsgjeld på om lag 750 mill. kroner og på sertifikatgjelden med knapt 200 mill. kroner, og en oppjustering av renter på kontolån på 430 mill. kroner. Endringene har bl.a. bakgrunn i at innestående midler på statens kontolånsordninger har vært høyere enn tidligere lagt til grunn, og dette medfører isolert sett høyere rente på kontolån. Økningen i kontolånsinnskudd har medført at statens lånebehov i obligasjonsmarkedet er redusert. Det er derfor utstedt et lavere volum av nye obligasjoner enn tidligere lagt til grunn. Dette, sammen med den generelle rentenedgangen det siste året forklarer for en stor del nedjusteringen av rentene på obligasjons- og sertifikatopplåningen. Videre kan en del av reduksjonen henføres til at påløpt rente på statens lån ved låneopptak har blitt lavere enn lagt til grunn i B.innst.S.nr.III. Endring av påløpt rente i et budsjettår motsvares av en motsatt endring i rentene for det påfølgende budsjettåret.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 1650 post 89 med 530 mill. kroner.

4.11.4 Kap. 1652 Statens grunnkjøpsobligasjoner

Post 90 Avdrag og innløsning

Sammendrag

       Bevilgningen for avdrag på statens grunnkjøpsobligasjoner er nedjustert med 10 mill. kroner på bakgrunn av nye anslag basert på ny informasjon om avdragsinngangen i år.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11.5 Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.m.

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Det foreslås en reduksjon i bevilgningen til varer og tjenester på 0,3 mill. kroner på bakgrunn av nye anslag.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 88 Renter og provisjon m.m, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen til renter på utenlandsgjelden foreslås redusert med 90 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Nedjusteringen har bakgrunn i endringer i valutakurser og renter i forhold til forutsetningene som ble lagt til grunn til B.innst.S.nr.III.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11.6 Kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag

Post 92 Avdrag, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Avdrag på utenlandsgjelden foreslås redusert med 120 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1996. Reduksjonen kommer som følge av at de valutaene staten har betalt avdrag i jevnt over har vært svakere i 1996 enn på tidspunktet for utarbeidelse av B.innst.S.nr.III. Dette medfører lavere avdrag målt i norske kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11.7 Kap. 2430 Lån til statsbankene m.v. (jf. kap. 5340)

Post 90 Lån til statsbankene, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Posten omfatter lån til Landbruksbanken, Husbanken, Fiskarbanken og Lånekassen for utdanning. Den foreslåtte endringen skyldes i hovedsak reduksjon i Landbruksbankens og Husbankens utlån som følge av generell rentenedgang i kredittmarkedet. På grunn av utviklingen i rentemarkedet ble mange lån innløst, spesielt i Husbanken, og behovet for innlån fra staten redusert. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på posten redusert med 2.207,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 92 Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen har tidligere omfattet både innlån til grunnfinansieringsordningen og risikolåneordningene. Det foreslås at innlånene spesifiseres for hver av ordningene slik at denne posten omfatter innlån til grunnfinansieringsordningen, mens innlån til risikolåneordningene bevilges over ny post 93. Bevilgningen på posten foreslås økt med 13.265,9 mill. kroner. Utviklingen i rentemarkedet har medført at SND i større grad enn tidligere forutsatt har valgt kort løpetid for sine innlån. Dette øker brutto utlån og brutto avdrag betydelig (jf. kap. 5341 post 93), men påvirker ikke netto utlånsvekst til statsbankene, eller statsbudsjettets netto budsjettbalanse. For øvrig skyldes endringen mindre justeringer av anslag for SNDs utbetalinger av lån.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2430 post 92.

Post 93 (Ny) Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - risikolåneordningene, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 2.140 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 2430 post 92.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under ny post 93.

Post 94 Lån til SIVA

Sammendrag

       Bevilgningen på posten foreslås redusert med 145 mill. kroner som følge av anslagsendringer basert på oppdaterte opplysninger fra SIVA.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11.8 Kap. 4635 Låne- og garantiprovisjoner

Sammendrag

       Samlet bevilgning under kapitlet foreslås økt med 1,468 mill. kroner. Dette skyldes større nøyaktighet i anslagene på slutten av budsjettåret som følge av et mer fullstendig tallmateriale fra SND.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om netto økning med 1,468 mill. kroner under postene 72, 73, 74 og 75.

4.11.9 Kap. 5340 Lån til statsbankene (jf. kap. 2430)

Post 90 Avdrag fra statsbankene

Sammendrag

       Posten omfatter avdrag fra Husbanken, Fiskarbanken, Landbruksbanken og Lånekassen. Bevilgningen på posten foreslås økt med 7.433,4 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak sterk økning i ekstraordinær avdragsinngang for Husbanken.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11.10 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 90 Tap og avskrivninger i statsbankene

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 152,6 mill. kroner. Dette skyldes lavere tap i Lånekassen for utdanning enn tidligere lagt til grunn.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 93 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, grunnfinansieringsordningen

Sammendrag

       Bevilgningen på posten foreslås økt med 15.615 mill. kroner. Dette er knyttet til endret forutsetning angående løpetid på SNDs innlån, jf. omtale under kap. 2430 post 92. Redusert løpetid øker budsjetterte brutto utlån og brutto avdrag. Netto utlånsvekst til SND påvirkes ikke.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 93.

Post 94 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, risikolåneordningen

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 1.018,7 mill. kroner. Dette er knyttet til endret forutsetning angående løpetid på SNDs innlån, jf. omtale under kap. 2430 post 92. Redusert løpetid øker budsjettering av brutto utlån og brutto avdrag. Netto utlånsvekst til SND påvirkes ikke.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 95 (Ny)Avdrag på lån til Jugoslavia

Sammendrag

       Bevilgningen for avdrag på lån til Jugoslavia foreslås oppført med 4 mill. kroner. Denne bevilgningen var ikke innarbeidet i B.innst.S.nr.III for 1996, på grunn av stor usikkerhet med hensyn til betalingsforholdene for republikkene i det tidligere Jugoslavia.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11.11 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens banksikringsfond

Post 50 Overføring

Sammendrag

       Den anslåtte tilbakeføringen fra Statens banksikringsfond til statskassen er oppjustert fra 3.200 mill. kroner i vedtatt budsjett til 4.200 mill. kroner. En har lagt til grunn at Banksikringsfondet skal ha en likviditetsbeholdning på 1.000 mill. kroner, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 1995 s.124. Budsjettforslaget i nysalderingen bygger på fondets egne anslag. At tilbakeføringen til statskassen er oppjustert, skyldes i hovedsak at fondet har solgt ut sin aksjebeholdning raskere enn lagt til grunn ved framleggelsen av Statsbudsjettet 1996. Fondets utbytte fra aksjeporteføljen har også bidratt til økt tilbakeføring.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 50 med 1 mrd. kroner fra 3,2 mrd. kroner til 4,2 mrd. kroner.

4.11.12 Kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

       I St.prp. nr. 25 (1996-1997) er det foreslått reduserte avskrivninger under kap. 2451 Statsbanenes trafikkdel på 40,2 mill. kroner og under kap. 2452 Postverket på 37,8 mill. kroner, til sammen 78 mill. kroner.

       Som følge av ovenstående foreslås bevilgningen på kap. 5491 post 30 redusert med 78,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.82 (1996-1997) og slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 5491 post 30 med 78 mill. kroner.

4.11.13 Kap. 5601 Renter fra statsbankene (jf. kap. 2430)

Sammendrag

       Den samlede bevilgningen på kapitlet foreslås redusert med 441,66 mill. kroner. Om lag 400 mill. kroner av reduksjonene er knyttet til Husbanken som følge av redusert innlånsvolum, jf. omtale under kap. 2430 post 96. For øvrig skyldes endringen mindre justeringer i de ulike statsbankenes innlån, samt justering av renteforutsetninger.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om netto nedsettelse under kap. 5601 postene 75, 76, 78 og 81-85 med 441,66 mill. kroner.

4.11.14 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

       I St.prp. nr. 25 (1996-1997) er det foreslått reduserte renteutgifter under kap. 2451 Statsbanenes trafikkdel på 66,2 mill. kroner og under kap. 2452 Postverket på 1,0 mill. kroner, til sammen 67,2 mill. kroner.

       I St.prp. nr. 10 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.52 (1996-1997) er det foreslått reduserte renter under kap. 2445 Statsbygg på 35.000 kroner.

       Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 5603 post 80 redusert med 67,235 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.82 (1996-1997) og Innst.S.nr.52 (1996-1997) og slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 5603 post 80 med 67,235 mill. kroner.

4.11.15 Kap. 5605 Renter av statens kontantbeholdning

Sammendrag

       Bevilgningene på kap. 5605 foreslås oppjustert med til sammen 279,73 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1996. De største enkeltendringene omfatter en oppjustering av renten på statens foliokonto på 405 mill. kroner og renten på fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter på 126 mill. kroner, samt nedjustering av renten på alminnelige fordringer med til sammen 250 mill. kroner.

       Oppjustering av renteinntektene på foliokontoen følger av at statens innestående midler på kontoen gjennom året har vært høyere enn tidligere forutsatt i tråd med oppjusteringen av budsjettoverskuddet. Denne oppjusteringen mer enn oppveier lavere rente på statens foliokonto. Økte inntekter fra fondet for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter i 1996 skyldes i hovedsak at en del av rentene for 1995 ble innrapportert for sent til statsregnskapet for 1995, og således ble overført til neste budsjettår. Nedjusteringen av renteinntektene på alminnelige fordringer har bakgrunn i nye anslag basert på regnskapstall hittil i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om netto økning med 279,73 mill. kroner under kap. 5605 post 81, 82, 83, 84, 86 og 87.

4.11.16 Kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond

Post 80 Avkastning

Sammendrag

       Det er lagt til grunn at Bankinvesteringsfondets overskudd iht. årsoppgjøret for 1995 i sin helhet overføres statskassen i 1996. På bakgrunn av Bankinvesteringsfondets årsoppgjør for 1995 legger en til grunn en avkastning på bevilget kapital på 638,995 mill. kroner i 1996, noe som innebærer en økning på 18,995 mill. kroner fra vedtatt budsjett.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11.17 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Sammendrag

       I vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III) for 1996 er det under kap. 2309 post 11, bevilget knapt 3.601 mill. kroner. Beløpet står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av terminen.

       Ved behandlingen av Innst.S.nr.283 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 58 (1995-1996), ble bevilgningen satt ned med 808 mill. kroner, slik at det gjensto 2.792 mill. kroner. Ved stortingsbehandlingen av denne innstillingen ble Finansdepartementet gitt fullmakt til å sette ned departementenes lønns- og driftsbevilgninger i 1996 med 418 mill. kroner, bl.a. som følge av lavere prisstigning fra 1995 til 1996 enn tidligere lagt til grunn. Nedsettelsen ble av Stortinget rent teknisk foretatt på kap. 2309 som en del av nedsettelsen på 808 mill. kroner. Reduksjonen av driftsbevilgningene er nå gjennomført, og bevilgningen under kap. 2309 er derfor økt til 3.210 mill. kroner, jf. tabell 3 i vedlegg.

       I St.prp. nr. 75 (1995-1996) Om lønsregulering for offentlege tenestemenn ofl, ble det redegjort for at de budsjettmessige konsekvensene av lønnsoppgjøret for 1995 ikke var klarlagt så tidlig at de fullt ut ble tatt hensyn til ved utarbeidelsen av budsjettet for 1996. I proposisjonen ble det derfor foreslått å gjøre nødvendige justeringer av lønnsbevilgningene på 1996- budsjettet. Disse justeringene ble anslått til å medføre økte utgifter på mellom 6 og 10 mill. kroner. Det ble foreslått å dekke disse ekstrautgiftene på kap. 2309. Ved behandlingen av denne proposisjonen, jf. Innst.S.nr.259 (1995-1996), ble Finansdepartementet gitt fullmakt til å sette ned bevilgningen på kap. 2309 for å dekke de økte utgiftene på lønnspostene. Som følge av dette vil bevilgningen under kap. 2309 i Statsregnskapet for 1996 bli justert ned med om lag 9 mill. kroner. Reelt gjenstår derfor 3.201 mill. kroner på kap. 2309.

       Det er pr. 30. september 1996 utgiftsført 47,2 mill. kroner under kap. 2309. I tillegg er det ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelig resolusjon gitt adgang til netto overskridelser på diverse poster på samlet 47,2 mill. kroner hittil i år.

       Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene i 1996. I 1995 ble det regnskapsført 84,4 mill. kroner hvorav om lag 22,2 mill. kroner ble regnskapsført de tre siste månedene. På denne bakgrunn og medregnet behovet for ytterligere overskridelser i resten av terminen, bør det under kap. 2309 gjenstå ca 115 mill. kroner. I Statsregnskapet for 1996 vil det som følge av fullmakten vedrørende lønnsoppgjøret for 1995, gjenstå en bevilgning på ca 106 mill. kroner.

       Bevilgningen foreslås nå redusert med 3.095 mill. kroner, fra 3.210 mill. kroner til 115 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkinger Stortinget allerede har vedtatt vedrørende lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om netto nedsettelse under kap. 2309 post 11 med kr 3.094.486.000.

4.11.18 Kap. 2800 og 5800 Statens petroleumsfond

Sammendrag

       I vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III) ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 49.362 mill. kroner som overføring til Statens petroleumsfond. Under kap. 5800 post 50 ble det som overføring fra fondet bevilget 36.960 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Som følge av at det i tilleggsproposisjoner er foreslått endringer under kapitlene 2440 og 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og kap. 2442 Fjerning av innretninger på norsk kontinentalsokkel, er bevilgningen til fondet tidligere økt med 13.108 mill. kroner.

       I denne proposisjon blir inntektene av oljeskatter foreslått økt med 8.700 mill. kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond foreslås økt med 8.699 mill. kroner, til 71.168 mill. kroner.

       Som følge av reduksjonen i det oljekorrigerte underskuddet, foreslås overføringen fra Statens petroleumsfond redusert med 6.346 mill. kroner, til 25.673 mill. kroner. Overføringen fra petroleumsfondet er tidligere redusert med 4.941 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 2800 post 50 med 8,699 mrd. kroner og nedsette kap. 5800 med 6,346 mrd. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I , B.innst.S.nr.II og B.innst.S.nr.IV (1995-1996).

5. Forslag fremmet under komiteens behandling

       Komiteen viser til Innst.S.nr.283 (1995-1996), jf. flertallet i B.innst.S.nr.10 (1995-1996), hvor et flertall i komiteen, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, gikk inn for å øke bevilgningen til politiske partier med 2 mill. kroner til investeringer i ny IT-teknologi. Komiteen viser til at det i B.innst.S.nr.10 (1995-1996) uttales fra medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Komiteen viser til at Rød Valgallianse som følge av at partiet ikke tilfredsstiller kravene til ordinær partistøtte under kap. 1530 post 70 har falt utenfor denne ordningen, mens intensjonene har vært at alle partigrupper skal komme inn under ordningen med tilskudd til investeringer i ny teknologi. Komiteen vil derfor øke bevilgningen på denne posten med 72.000 kroner som skal øremerkes Rød Valgallianses stortingsgruppe.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

6. Nysaldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1996

       Komiteen viser til at oppstillingen nedenfor viser hovedtall i det nysalderte budsjettet for 1996, sammenholdt med de tilsvarende tall i Gul bok og B.innst.S.nr.III for 1996.

Tabell 4.1 Statsbudsjettets hovedtall etter nysalderingen (mill. kroner, løpende priser)

       Komiteen har ingen merknader.

7. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

I.

       På statsbudsjettet medregnet folketrygden 1996 gjøres følgende endringer:

Utgifter:

Inntekter:

II.

       Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 1996 dekkes ved statstilskudd.

III.

       Stortinget samtykker i at kap. 283 Det norske meteorologiske institutt, post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, tilføyes stikkordet kan overføres.

IV.

       I Stortingets vedtak av 24. november 1995, jf. B.innst.S.nr.6 (1995-1996) VII punktene 1, 2, 3 og 4 gjøres følgende endringer:

V.

       I Stortingets vedtak av 23. november 1995, jf. B.innst.S.nr.8 (1995-1996) VI punkt 3 gjøres følgende endring: