Vedlegg
Innstilling fra Stortingets lønnskommisjon om godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer
1. Bakgrunnen for oppnevning av Stortingets lønnskommisjon
En arbeidsgruppe oppnevnt av Stortingets presidentskap avga 4. juni 1996 innstilling med forslag til endringer i stortingsrepresentantenes godtgjørelsesordninger. Forslaget innebar en viss forenkling av godtgjørelsesordningene, men ingen reell økning av godtgjørelsene. Arbeidsgruppen så enkelte fordeler ved at en instans utenfor Stortinget behandler spørsmålet om reelle endringer av representantenes godtgjørelser. Arbeidsgruppen foreslo derfor at Presidentskapet skulle oppnevne en permanent lønnskommisjon på tre medlemmer, som skulle få frist til 1. oktober 1996 med å fastsette godtgjørelsene for Stortingets og Regjeringens medlemmer.
Saken ble behandlet i Stortinget 21. juni 1996, jf. Innst.S.nr.282 (1995-1996), og følgende ble vedtatt:
| « Stortingets lønnskommisjon fastsetter med Stortingets samtykke den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer. Stortingets presidentskap oppnevner lønnskommisjonens leder og to andre medlemmer for fire år. Lederen innkaller til møter i kommisjonen. Kommisjonen er beslutningsdyktig når alle medlemmer er til stede. Presidentskapet kan fastsette utfyllende regler for kommisjonens virksomhet. Kommisjonen skal første gang fastsette godtgjørelsene innen 1. oktober 1996. » |
2. Mandat og oppnevning
Utfyllende regler for kommisjonens virksomhet gitt av Stortingets Presidentskap 21. juni 1996 i medhold av stortingsvedtaket samme dag, jf. Innst.S.nr.282 (1995-1996), vedtakets punkt III:
| « Kommisjonens oppgave i henhold til Stortingets vedtak er - med Stortingets samtykke - å fastsette den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer. Kommisjonen skal fastsette den samme godtgjørelsen til alle stortingsrepresentantene. Kommisjonen skal fastsette en høyere godtgjørelse til statsministeren enn til de øvrige regjeringsmedlemmene. |
| Kommisjonens vurdering og fastsettelse skjer på fritt grunnlag. Godtgjørelsene fastsettes enten til bestemte kronebeløp eller i forhold til andre satser eller beløp. |
| Kommisjonen skal en gang i året overveie om godtgjørelsene bør endres, og legge sine beslutninger fram for Presidentskapet. |
| Kommisjonen kan engasjere sekretær og sakkyndig bistand. » |
I Presidentskapets møte 21. juni 1996 drøftet man hvilke personer som skulle forespørres om å inngå i kommisjonen. Av ulike årsaker ble oppnevning av medlemmene utsatt. Kommisjonen ble formelt oppnevnt av Presidentskapet 13. september 1996, med følgende sammensetning:
| Førstelagmann Agnes Nygaard Haug (leder) |
| Professor Fredrik Engelstad |
| Domprost Leif P Ottersen |
Seksjonsleder Svein Gunnar Berntzen, Stortingets administrasjon, ble stillet til disposisjon for kommisjonen som sekretær.
3. Tidspunktet for avgivelse av lønnskommisjonens innstilling
Lønnskommisjonen ble invitert til et samrådingsmøte på Stortingspresidentens kontor 19. september 1996, og hadde sitt første møte dagen etter. Allerede under møtet hos Stortingspresidenten ble det pekt på at fristen 1. oktober 1996 ikke lenger kunne overholdes, og at kommisjonen var kommet i en vanskelig situasjon rent arbeidsmessig. Dette bl.a. fordi medlemmet Engelstad skulle være fraværende fra Norge fra 1. oktober og ut året, som gjesteprofessor ved University of Chicago. Under møtet 20. september la derfor kommisjonen opp en arbeidsplan med sikte på møtevirksomhet tidlig i januar 1997, og avgivelse av innstilling umiddelbart etterpå. Stortingets presidentskap ble orientert om denne arbeidsplan.
I sitt møte 25. september 1996 tok Presidentskapet opp til fornyet drøftelse spørsmålet om tidspunktet for Lønnskommisjonens avgivelse av innstilling. Det var enighet om å søke å utvirke at kommisjonen kunne møtes i løpet av høsten, slik at avgivelse kunne skje i månedsskiftet oktober/november. Etter nærmere kontakt mellom Presidentskapet og Lønnskommisjonens leder sluttet Presidentskapet i møte 15. oktober 1996 seg til et opplegg som antagelig ville gjøre det mulig å avgi innstilling midt i desember. Presidentskapet forutsatte da at kommisjonen kunne kommunisere via telefon, telefaks og elektronisk post.
4. Tidligere utredninger
Lønns- og arbeidsvilkår for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har vært utredet og vurdert flere ganger tidligere. Et omfattende arbeid ble utført av Lønnskommisjon av 1991, under ledelse av professor, dr. oecon Preben H. Munthe. Lønnskommisjonen av 1991 vurderte de årlige godtgjørelsene til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, samt en del andre spesielle godtgjørelser, tillegg og utgiftsdekninger. Lønnskommisjonens innstilling ble behandlet av Stortinget i juni 1993. Stortinget sluttet seg ikke til lønnskommisjonens forslag.
En arbeidsgruppe oppnevnt av Stortingets presidentskap i januar 1996 vurderte spørsmålet om stortingsrepresentantenes godtgjørelsesordninger. Innstillingen fra arbeidsgruppen ble avgitt og behandlet av Stortinget i juni 1996. Basert på forslagene fra arbeidsgruppen ble det vedtatt en rekke tekniske endringer av godtgjørelsesordningene, men vedtakene var ikke ment å skulle innebære noen økning av representantenes reallønn. Arbeidsgruppens mandat omfattet ikke regjeringsmedlemmenes godtgjørelsesordninger.
5. Kommisjonens arbeid
De foran nevnte utredninger inneholder et omfattende materiale mht. den historiske utvikling, endringer i regelverk, forholdet til andre typer godtgjørelser og utgiftsdekninger, tallmessige sammenligninger m.v. I innstillingen fra Lønnskommisjonen av 1991 gis det også nærmere begrunnelser for de ulike forslag som fremsettes.
Stortingets lønnskommisjon har kunnet ta utgangspunkt i disse tidligere utredninger, og har i stor grad bygget videre på dem. Dette gjelder særlig innstillingen fra Lønnskommisjonen av 1991, likevel slik at det selvsagt er tatt hensyn til andre lønns- og godtgjørelsesmessige utviklingstendenser i perioden 1992 - 96, og til vedtakene i Stortinget 21. juni 1996, jf. Innst.S.nr.282 (1995-1996) I b og II.
I tillegg har kommisjonen selv innhentet et forholdsvis omfattende bakgrunnsmateriale, og ajourført tallmaterialet fra tidligere utredninger. Lønnskommisjonen har således ajourført de sammenlignende opplysninger om godtgjørelsesordningene i de andre nordiske land, og til en viss grad også om godtgjørelsesordningene i land utenfor Norden. Etter anmodning fra kommisjonen har enkeltpersoner møtt til samtaler, og bidratt med synspunkter og bakgrunnsinformasjon.
Kommisjonen finner etter en foreløpig vurdering at det er et klart grunnlag for relativt betydelige økninger i godtgjørelsene til regjeringens medlemmer, og særlig i godtgjørelsen til statsministeren. De forslag som fremsettes nedenfor bygger på dette syn.
Det har imidlertid i denne fasen ikke vært mulig å gå inn i en mer detaljert analyse av i hvilken utstrekning det er relevant å foreta direkte sammenligninger med andre stillinger eller stillingsgrupper. Kommisjonen har hatt kort tid til rådighet for sin første innstilling, og arbeidssituasjonen er blitt ytterligere komplisert ved at et av kommisjonens medlemmer har vært engasjert i utlandet gjennom hele perioden.
6. Forslag
Etter en samlet vurdering foreslår kommisjonen at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. oktober 1996:
| Stortingsrepresentanter | kr 400.000 pr. år |
| Regjeringsmedlemmer | kr 550.000 pr. år |
| Statsminister | kr 650.000 pr. år |