Nærings- og energidepartementet foreslår i proposisjonen, pkt. 3, å legge en ny rørledning for naturgass til Tyskland, Europipe II, som vil gå fra Kårstø til Dornum nær Emden. Departementet viser til at rørledningen er nødvendig for å ha tilstrekkelig transportkapasitet for gassmengdene som er forpliktet solgt fra 1999.

       Den foreslåtte rørledningen vil krysse områder for trålfiske både på norsk, dansk og tysk kontinentalsokkel. I forbindelse med konsekvensutgreiinga for prosjektet og merknadene til denne, er det stilt vilkår om forebyggende og avbøtende tiltak for å avgrense ulemper for fiskerivirksomheten. Utslipp til luft er inkludert i gjeldende prognoser for utslipp fra petroleumsvirksomheten.

       Departementet viser til at rørledningen fra Kårstø til det eksisterende mottakeranlegget i Tyskland vil være 653 km lang, basert på en planlagt trasé. Forholdene ligger til rette for ilandføring i Tyskland ved at det i 1994 ble installert en 15 km lang rørledning ut fra land parallelt med Europipe I.

       Totale investeringskostnader er regnet ut til 6.797 mill. kroner. Investeringene omfatter modifikasjoner på Kårstø, rørledning og modifikasjoner på landanlegg i Tyskland. Selve bevilgningsforslaget i forbindelse med Europipe II er imidlertid behandlet i en egen innstilling fra energi- og miljøkomiteen, jf. Innst.S.nr.72 (1996-1997) om endringer i bevilgninger på statsbudsjettet for 1996-97 under Nærings- og energidepartementet.

       Det er etablert en eiergruppe for Europipe II. Det er lagt opp til at Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) skal ha en initiell eierpart på 60 %. Departementet tar sikte på å vurdere en justering av eierpartene innen oppstart, som er planlagt til 1999. Formålet vil være å oppnå best mulig samsvar mellom eier- og brukerinteressene.

       Konsesjonstiden er foreslått satt til år 2020. SDØE-eierpart og konsesjonstid er således i samsvar med den nye rørledningen til Frankrike, NorFra. Statoil er operatør for utbyggingen av prosjektet. Departementet vil innen oppstart komme tilbake til operatørskapet i driftsfasen.

       Departementet viser til at Stortinget i 1996 sluttet seg til at naturgass fra Åsgard blir ilandført på Kårstø i Rogaland, jf. behandlingen av St.prp. nr. 50 (1995-1996). Kårstø står dermed fram som startpunkt for Europipe II.

       Ved vurderingene av alternative landfall ved Kårstø for Europipe II er potensialet for å oppnå reduserte kostnader for de to prosjektene Åsgard Transport og Europipe II vurdert samlet.

       Tre hovedalternativ er vurdert:

-	Landfall på Vestre Bokn

-	Landfall på Kalstø (Karmøy),

-	Landfall på Haugsneset øst for Kårstø.

       Alternativet med Europipe II over Vestre Bokn er det mest kostnadseffektive alternativet. Merkostnadene for Europipe II ved å velge en av de andre landfallsalternativene er utregnet til 3-400 mill. kroner.

       Det er i proposisjonen gjort rede for de tre alternativene og de konsekvensutredningene som er foretatt, og for høringsorganenes merknader til konsekvensutredningene.

       Nærings- og energidepartementet viser til at det ikke er identifisert spesifikke konsekvenser eller sum av konsekvenser som tilsier at noen av de vurderte traséalternativene for Europipe II ikke skulle være realiserbare. Ut fra en teknisk, økonomisk og sikringsmessig vurdering er alternativet via Vestre Bokn med landfall ved Trosnavågen det beste alternativet. Samtidig er det klart at dette alternativet gir behov for å klargjøre forhold knyttet til fiskeri, landskap og kulturminner. Ved at operatørens hovedalternativ for trasé nå går utenom Ognøy, og med de avbøtende tiltak som er planlagt gjennomført, vurderes konsekvensene å ligge på et akseptabelt nivå. Et alternativt landfall lengst sørvest på Vestre Bokn synes å ha større negative konsekvenser for blant annet landskap, naturmiljø og kulturminner enn landfall ved Trosnavågen.

       I konsekvensutgreiinga er det flere steder pekt på avbøtende tiltak som enten er vedtatt eller er under vurdering. Disse tiltakene vil bli løpende fulgt opp av prosjektet i utbyggings- og driftsfasen. I tillegg vil det i det videre planarbeidet bli prøvd identifisert nye avbøtende tiltak. Dette vil gå inn som en del av miljøstyringssystemet til prosjektet.

       Ulike oppfølgende undersøkelser vil bli gjennomført. Disse vil blant annet omfatte inspeksjon av rørledningstraseen etter legging for å avdekke eventuelle hindringer for fisket som følge av rørlegging, og registreringer og eventuelt nærmere undersøkelser av fornminner langs traseen. Det vil også bli vurdert å gjennomføre undersøkelser når det gjelder igjenvekster i traseen på land.

       Departementet foreslår i proposisjonen at en ny rørledning for naturgass til Tyskland blir bygget i tråd med de planer for anlegg og drift som rettighetshaverne har lagt fram. Det vises for øvrig til at Kommunal- og arbeidsdepartementet har vurdert at de sikringsmessige forholdene er tatt vare på i den framlagte planen for anlegg og drift.