Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, vil understreke at formålet med direktivene er å forbedre arbeidstakerenes arbeidsvilkår når det gjelder arbeidstid, hvile, ferie m.v. Flertallet viser bl.a. til at dette formålet er i samsvar med arbeidsmiljølovens § 37 når det gjelder arbeidstakere under 18 år.

       Flertallet viser til at de fleste reguleringer i direktivet følger allerede av norsk rett, men for å bringe norsk rett i samsvar med direktivene er det likevel nødvendig med enkelte tilpasninger.

       Når det gjelder rammen for Arbeidstilsynets dispensasjonsmyndighet i arbeidsmiljøloven § 50 nr. 3, vil et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepart, vise til at denne blir foreslått begrenset til 200 overtidstimer i løpet av en 6 måneders periode. Denne endringen vil i hovedsak være i samsvar med gjeldende praksis i arbeidstilsynet. Når dispensasjonsadgang blir gitt er det normalt snakk om utvidet overtid i kortere perioder enn et år. Det gis ordinært sett ikke dispensasjon utover 400 timer pr. år. Endringen vil dermed ikke medføre ekstraarbeid av betydning for Arbeidstilsyn og næringsliv.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at direktivet ikke legger opp til noen endring i Direktoratet for Arbeidstilsynets adgang til å delegere sin myndighet til distriktskontorene.

       Flertallet er enig i at direktivene får konsekvenser for hvordan avisene organiserer sine budtjenester. Det er grunn til å påpeke at det her er tale om verneregler for mindreårige arbeidstakere som skal sikre dem et arbeidsrettslig vern som står i forhold til deres unge alder og manglende erfaring og utvikling. Selv om de norske reglene også i dag pålegger arbeidsgiver å ta hensyn til dette overfor mindreårige, er rammen for hva som er tillatt ikke klar i forhold til den totale arbeidsbelastning mindreårige kan bli utsatt for. Dette er tidligere påpekt av Europarådet i forhold til Norges oppfyllelse av reglene i den europeiske sosialpakt. Den endringen som foreslås når det gjelder avisombæring i skoleferien kan ikke anses som betydelig siden ungdom i alderen 15 - 18 år etter direktivet vil kunne starte avisombæring kl. 06.00. Det opplyses bl.a. fra Aftenposten at de i sommerferien bare i mindre utstrekning benytter morgenavisbud som er under 18 år.

       Når man tar hensyn til at det overordnede målet er å beskytte mindreårige arbeidstakere er flertallet av den mening at avisbransjen bør kunne organisere sine budtjenester slik at ordningen med 48 timer hviletid ikke skaper problemer. Det er også grunn til å påpeke at skoleungdoms muligheter for arbeid utenom skoletid i skoleåret fremdeles vil være tilstede. Etter direktivet er det mulig å arbeide i inntil 7 timer daglig og 35 timer i uken i skoleferien, samt 2 timer hver dag og 12 timer pr. uke utenom ordinær arbeidstid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, viser til at St.prp. nr. 23 (1996-1997) omhandler forhold som hører inn under norsk arbeidsmiljølov. Arbeidsmiljøloven var til revisjon i Stortinget i 1994. Det ble i den forbindelse foretatt innstramminger av lovverket for å stimulere til faste ansettelser i både privat og offentlig sektor. Arbeidsmiljøloven har senere blitt revidert i Stortinget ved to anledninger.

       Disse medlemmer konstaterer at Norge ved eventuell godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 forplikter seg til å gå lenger i det å bruke lovverket til å regulere forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver enn det den nylig reviderte arbeidsmiljøloven gjør. Dette gjelder bl.a. retten til daglig hviletid, Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang og muligheten for ungdom til å arbeide utenom ordinær arbeidstid.

       Disse medlemmer mener forslaget om endring av arbeidstilsynets dispensasjonsadgang vil medføre unødvendig ekstraarbeid for både etat og næringsliv. Dette som følge av at perioden som overtid beregnes innenfor, deles opp i to halvårlige deler, mot én i dag. Muligheten for desentralisering av myndighet til det lokale arbeidstilsynet gjøres også vanskeligere ved at deres mulighet til fleksibilitet blir redusert.

       Disse medlemmer ser at en ved å stramme inn arbeidsmiljøloven utover det Stortinget allerede har gjort kan gjøre arbeidsmarkedet unødvendig regulert. Disse medlemmer vil i den forbindelse spesielt peke på at det foreslås at det ikke skal være mulig for skoleelever å arbeide som morgenavisbud i sommerferiene. Dette som følge av at det foreslås å oppheve muligheten for å starte avisombæring kl. 05.00 utenom skoleåret for personer som følger obligatorisk heltidsundervisning i skolen, slik dagens norske arbeidsmiljølov tillater. Konsekvensene av å nekte skoleungdom denne muligheten vil være redusert yrkeserfaring.

       Disse medlemmer har samtidig merket seg at det ifølge avisbransjen vil bety en dramatisk reduksjon i ungdoms mulighet til også å arbeide som avisbud på ettermiddagen hvis intensjonene i EØS-direktiv 94/33/EF blir fulgt opp gjennom lov. Dette som følge av en innstramming av total arbeidstid pr. dag.

       Disse medlemmer mener Norge gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 42/96, og 43/96 går lenger i det å regulere arbeidsmarkedet enn hva som er fornuftig. Hadde en slik innstramming vært ønskelig, ville komiteen selv tatt et slikt initiativ i forbindelse med den siste revisjonen av loven.

       Da disse medlemmer oppfatter konsekvensene av de endringsforslag som vil komme som en oppfølging av EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 som omfattende, ønsker disse medlemmer å behandle EØS-komiteens beslutning sammen med de konkrete forslag til lovendringer. Disse medlemmer forventer at departementet legger fram forslag til lovendringer for Stortinget så snart dette er klart.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i Stortinget i 1992 og 1993 gikk imot norsk tilslutning til EØS-avtalen. St.prp. nr. 23 (1996-1997) er et nytt eksempel på at mye lovgivningsmakt gjennom EØS-avtalen i praksis er flyttet ut av Stortinget. Disse medlemmer kan ikke tilrå ratifikasjon av EØS-komiteens vedtak 42/96 og 43/96 så lenge den endelige lovteksten ikke foreligger. Disse medlemmer viser til at Stortinget med EØS-avtalen har mistet frihet til å utvikle et regelverk best mulig tilpasset egne behov og krav fra andre land og internasjonale organisasjoner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at en enstemmig sosialkomité i Innst.O.nr.26 (1996-1997) nylig gikk inn for å avvente lovbehandling til høringsfristen for samme lovsak er utløpt, og departementets videre oppfølging foreligger for Stortinget.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Regjeringa bes komme tilbake til Stortinget for eventuell godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 av 28. juni 1996 om endring av vedlegg XVIII til EØS-avtalen sammen med den bebudede revisjonen av arbeidsmiljøloven. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, har merket seg at godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 kan innebære at arbeidsmiljøbestemmelsene i Norge på enkelte områder vil bli noe mindre fleksible enn de er i dag. Disse medlemmer mener dette kan bli en uheldig følge av en velbegrunnet målsetting om å sikre arbeidstagere mot urimelige arbeidsbelastninger.

       Disse medlemmer vil understreke at en fornuftig regulering av arbeidstakernes arbeids- og hviletid ikke må bli så lite fleksibel at en rasjonell drift av virksomheten vanskeliggjøres. Sesongbetont arbeid vil f.eks. regelmessig innebære avvik fra den arbeidsrytme som er gjeldende eksempelvis innen offentlig sektor. Det samme behov for smidighet i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstager gjør seg gjeldende på en rekke andre områder i arbeidslivet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, konstaterer at unntaksbestemmelsene i de to direktivene er såvidt vide at de kan gi rom for den smidighet som er påkrevet i et godt og effektivt arbeidsforhold.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, forutsetter at bestemmelsene praktiseres på en slik måte at de tar tilbørlig hensyn til bedriftenes behov. Dette flertallet forutsetter også at reglene praktiseres på en måte som ikke begrenser ulike gruppers begrunnede interesse i å utføre lønnet arbeid.

       Komiteen sin medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti gjekk imot norsk tilslutning til EØS-avtala. Denne medlemen registrerer at vedkomande direktiver inneber ei viss forbetring for arbeidstakarane sine arbeidsvilkår når det gjeld arbeidstid, kvile og ferie m.v.

       Denne medlemen viser til høringsfråsegner som har reist spørsmål om barn og unge sine arbeidsmuligheiter, spesielt knytt til avisombering, dersom EØS-direktiv og norske forskrifter blir strengt fortolka. Denne medlemen vil be om at Regjeringa eventuelt kjem tilbake med oppfølging dersom utslaga blir svært urimelege og utilsikta.