6.1 Sammendrag

       Fylkesskattekontorene som avgiftsmyndighet mottar og behandler hvert år ca 1,1 mill. omsetningsoppgaver som innsendes av avgiftspliktige næringsdrivende, registrert i avgiftsmanntallet. Dersom omsetningsoppgaven ikke blir innsendt av den avgiftspliktige kan merverdiavgiften fastsettes ved skjønn ifølge lov om merverdiavgift § 55.

       Av Skattedirektoratets statistikk for 1995 framgår at de ca 1,18 mill. oppgaver som burde ha kommet inn var 2,4 % for sent innsendt, mens 3,7 % av oppgavene manglet. Skjønnfastsettelser på bakgrunn av manglende oppgaver utgjorde 402 mill kroner i avgift og 96 mill. kroner i renter og tilleggsavgift. Av de til sammen 27.570 skjønnsfastsettelsene ble 61 % endret og redusert med 138 mill. kroner, som følge av klager og reguleringer. Direktoratet har fastsatt konkrete resultatkrav som gjelder fra og med 1993.

       Riksrevisjonen har i 1995 undersøkt fylkesskattekontorenes praktisering av fastsettelse av merverdiavgift ved sene eller manglende oppgaver. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvorvidt fylkesskattekontorenes rutiner og organisering i forbindelse med fastsettelse av merverdiavgift ved sene eller manglende oppgaver er ensartet, samt om fylkesskattekontorene følger opp Skattedirektoratets resultatkrav på området.

       Undersøkelsen avdekker at det er uensartet praksis på flere områder og at resultatkravene i flere tilfeller ikke er oppfylt. Det manglet bl.a. helhetlige retningslinjer for behandling av oppgavene, og det er ikke fastsatt krav om hvordan fylkesskattekontorene skal organisere arbeidet med for sene og manglende oppgaver, samt skjønnsfastsettelser. Det har imidlertid fra innføring av resultatkravene i 1993 fram til 1995 vært en stor forbedring i resultatoppnåelsen.

       Undersøkelsen viste at mangel på felles informasjonsstrategi overfor de avgiftspliktige i en viss grad kan ses i sammenheng med store fylkesvise variasjoner mht. andelen av for sene og manglende oppgaver.

       Det er ulik praksis mht. å gi fristutsettelse for innsending av omsetningsoppgaver før og etter terminforfall til tross for at det ikke er hjemmel i loven for dette, i tillegg til at det blir praktisert ulike purrerutiner. Rapporten presiserer viktigheten av ensartede rutiner som sikrer både lik behandling uansett i hvilket fylke de er registrert, i tillegg til at det antas nødvendig for å kunne sikre en hensiktsmessig måling av oppfyllelsen av resultatkravene. Undersøkelsen understreker behovet for en rutinebeskrivelse på området.

       Direktoratet uttaler i sitt svar at rapporten gir en god beskrivelse av fylkesskattekontorenes arbeid, samt de mangler og den uensartet praksis som knytter seg til dette. Riksrevisjonens anmerkninger vil bli vurdert og hensyntatt i arbeidet med utformingen av rutinebeskrivelsen.

       Finansdepartementet har sagt seg enig i Skattedirektoratets uttalelse. Departementet ser det som viktig at like tilfeller behandles likt i hele skatteetaten, og at formalisering av rutiner og opplæring er en viktig forutsetning for å oppnå dette. Departementet er så langt tilfreds på bakgrunn av de tiltak Skattedirektoratet allerede har iverksatt.

       Skattedirektoratet har oversendt beskrivelse av nye rutiner for arbeidet med omsetningsoppgaver til Riksrevisjonen, som ser positivt på rutinebeskrivelsens formålstjenlighet. Riksrevisjonen er tilfreds med departementets oppfølging, og regner for øvrig med at departementet også vurderer tiltak i tilknytning til informasjonen til de avgiftspliktige.

6.2 Departementets kommentar

       Det kan opplyses at Skattedirektoratet den 26. juli 1996 sendte et fellesskriv til fylkesskattekontorene vedrørende bruk av standard informasjonsbrev til avgiftspliktige. Standardbrevet skal benyttes ved annen gangs skjønnsfastsettelse.

6.3 Riksrevisjonens uttalelse

       Riksrevisjonen er tilfreds med departementets oppfølging og saken legges derfor fram til orientering. Riksrevisjonen regner for øvrig med at departementet også vurderer tiltak i tilknytning til informasjonen til de avgiftspliktige.

       Riksrevisjonen forslår at saken legges frem for Stortinget til orientering.

6.4 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har undersøkt fylkesskattekontorenes praktisering av fastsettelse av merverdiavgift ved sene eller manglende oppgaver.

       Komiteen har registrert at det er uensartet praksis på flere områder og at resultatkravene i flere tilfeller ikke er oppfylt. Komiteen har registrert at det fra innføring av resultatkravene i 1993 fram til 1995 har vært en stor forbedring i resultatoppnåelsen.

       Komiteen finner det uheldig at det bl.a. mangler helhetlige retningslinjer for behandling av oppgavene, og det er ikke fastsatt krav om hvordan fylkesskattekontorene skal organisere arbeidet med for sene og manglende oppgaver, samt skjønnsfastsettelser.

       Komiteen har merket seg at det er ulik praksis mht. å gi fristutsettelse for innsending av omsetningsoppgaver før og etter terminforfall til tross for at det ikke er hjemmel i loven for dette, i tillegg til at det blir praktisert ulike purrerutiner. Komiteen vil presisere viktigheten av ensartede rutiner som sikrer både lik behandling uansett i hvilket fylke de er registrert, og en hensiktsmessig måling av oppfyllelsen av resultatkravene. Komiteen er enig i at undersøkelsen understreker behovet for en rutinebeskrivelse på området.

       Komiteen har videre merket seg at direktoratet og departementet er enig i Riksrevisjonens beskrivelse når det gjelder mangler og uensartet praksis i forbindelse med fylkesskattekontorenes arbeid.

       Komiteen har merket seg at Skattedirektoratet allerede har iverksatt en del tiltak. Komiteen har videre merket seg departementets oppfølging og er tilfreds med dette.

       Komiteen er enig i at saken tas til orientering.