1. Programkategori 21.1 administrasjon m.m.

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga på kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 11 Varer og tenester, med til saman 6,5 mill. kroner pga. tomgangsleige for dei tidlegare lokala til Samferdselsdepartementet (5,5 mill. kroner) og pga. flyhavariet på Svalbard 29. august 1996 (1,0 mill. kroner).

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Jan Edvin Birkeland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og lederen Magnus Stangeland, fra Høgre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til proposisjonen der det går fram at de berørte departementer ble orientert av Statsbygg i brev av 31. januar 1994 om at det kunne oppstå tomgangsleie for noen departementer som skulle flytte inn i R5.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener at departementet burde orientert om dette i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1996.

       Flertallet slutter seg til forslaget om å bevilge midler til tomgangsleie for 1996, men finner det naturlig at finanskomiteen ser nærmere på saken under salderingen av budsjettet for 1997 da saken gjelder flere departementer.

       Flertallet mener at det bør undersøkes nærmere om det er mulig å komme fram til andre løsninger enn betaling av tomgangsleie fram til 31. januar 1997.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at om departementet hadde tatt opp denne saken på et tidligere tidspunkt i budsjettåret, ville det vært langt lettere gjennom omdisponeringer å finne dekning innenfor egen ramme.

       Disse medlemmer vil stemme imot forslaget til bevilgning.

2. Programkategori 21.2 luftfartsformål

Kap. 1310 Flytransport (jf. kap. 4310)

Post 71 Kjøp av flytransporttenester

Samandrag

       I 1996 vil det ikkje vere behov for kjøp av statlege flyrutetenester over kap. 1310 post 71 Kjøp av flytransporttenester. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at løyvinga på kap. 1310 post 71, blir redusert frå 150 mill. kroner til kr 0.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Lån til Oslo Lufthavn AS

Samandrag

       Som ein følgje av budsjettrevisjonen i Oslo Lufthavn AS pr. juni 1996 med seinare gjennomført periodisering, er lånebehovet i 1996 redusert med 400 mill. kroner, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Samferdselsdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 4310 Flytransport (jf. kap. 1310)

Post 70 Avgift til finansiering av kjøp av flytransporttenester

Samandrag

       Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga på kap. 4310 post 70 Avgift til finansiering av kjøp av flytransporttenester, frå 150 mill. kroner til kr 0, jf. omtale under kap. 1310 post 71.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3. Programkategori 21.3 vegformål

Kap. 1320 Vegadministrasjon (jf. kap. 4320)

Post 01 Løn og godtgjersler

Samandrag

       Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga på kap. 1320 Vegadministrasjon post 01 Løn og godtgjersler, med 18,5 mill. kroner ved omdisponering frå kap. 1322 post 30 Riksveganlegg.

       Som grunngjeving blir det vist til at Statens vegvesen i to år på rad har fått administrasjonsbudsjettet redusert med 50 mill. kroner, utan at arbeidsoppgåvene er redusert. Statens vegvesen finn det difor ikkje mogleg å gjennomføre pålagde oppgåver innafor dei tildelte løyvingane.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er uenig i å overføre midler fra veginvesteringer til drift av statens veger.

       Disse medlemmer mener økte oppgaver for Statens vegvesen burde løses innenfor ordinære rammer.

       Disse medlemmer viser til at omorganisering av Statens vegvesen skulle føre til effektivisering.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag til omdisponering.

Kap. 4320 Vegadministrasjon (jf. kap. 1320)

Samandrag

       Inntektene under kap. 4320 Vegadministrasjon, har utvikla seg noko ujamt gjennom 1996. På bakgrunn av ujamn etterspurnad for nokre av tenestene, finn departementet det mest føremålstenleg å regulere eit eventuelt avvik mot unytta utgiftsløyvingar som blir overførte frå 1996 til 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

4. Programkategori 21.5 jernbaneformål

Forslag til revidert budsjett 1996 for NSBs trafikkdel

Samandrag

       Som ein konsekvens av forslaget om at NSBs trafikkdel i samsvar med St.prp. nr. 2 / Innst.S.nr.31 (1996-1997) blei omdanna til særlovselskap frå og med 1. desember 1996, vil Statsbanenes trafikkdel sin rekneskap for 1996 måtte avsluttast 30. november, og det må gjerast endringar i vedteke jernbanebudsjett basert på at budsjettet blir avkorta med ein månad.

       Verksemda i NSBs kjøreveg blir ført vidare i forvaltningsorganet Jernbaneverket. Samferdselsdepartementet legg til grunn at auka utgifter for Jernbaneverket i desember 1996 som følgje av endringar i grensesnittet pr. 1. desember 1996, blir dekt innafor vedteke løyving for 1996 på kap. 1350 post 23 Drift og vedlikehald, og at endringane i tilknytingsforma for kjørevegen difor ikkje får konsekvensar for vedteke løyvingar.

       For kap. 1351 post 70 Betaling for persontransporttenester, er det lagt opp til at ansvaret for gjennomføringa av inngått transportavtale for desember månad 1996, blir overført uendra til det nye særlovselskapet og at det dermed ikkje vil vere nødvendig med endring på denne posten.

       Samferdselsdepartementet fremjar forslag til endringar i vedteke budsjett for 1996, der det er tatt høgde for at budsjettåret blir ein månad kortare enn tidlegare rekna med. Forslag til endringar går nærare fram av sidene 3 til 7 i proposisjonen. Av forslag til endringar kan nemnast:

       Det blir òg i proposisjonen gjort framlegg om at staten gir ei betinga tilsegn om tilskot i samband med dei forpliktingane som særlovselskapet NSB Trafikkdelen har som medeigar i Eurofirma, mot at særlovselskapet sikrar staten mot eventuelle tap som følgje av tilsegna.

       Vidare blir det lagt fram eit forslag om å redusere løyvingane på kap. 1352 NSB Gardermobanen AS med totalt 355 mill. kroner. Jf. St.prp. nr. 1 Tl.04 (1996-1997) der Samferdselsdepartementet har lagt fram forslag til tilsvarande auke i løyvingane for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det budsjetterte underskuddet var beregnet til 37 mill. kroner, men at underskuddet pr. 30. november 1996 er på 92,4 mill. kroner. Av proposisjonen går det fram at departementet foreslår å dekke opp NSBs underskudd ved å nytte midler fra salg av aksjer, eiendommer m.v.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.31 (1996-1997) om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. hvor et flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, skriver i sin omtale av NSB at for å styrke selskapets evne til offensiv satsning, vil flertallet foreslå å styrke egenkapitalen med 400 mill. kroner fra 2.300 mill. kroner til 2.700 mill. kroner. Videre skriver dette flertallet ved at NSB får forretningsmessig frihet, får muligheten til å planlegge ut fra en lengre horisont enn det bindingen til statsbedriften ga, samt en styrket egenkapital, ser flertallet at særlovselskapsmodellen tilfredsstiller kravet om så vel selskapsfrihet som overordnet styring på sikt.

       Flertallet understreker at en egenkapital på 2.700 mill. kroner, slik som flertallet skrev i Innst.S.nr.31 (1996-1997) og statslån på 3.000 mill. kroner, samt bevilgning til omstillingstiltak, gir en tilstrekkelig finansiell basis for NSB BA. Dette har også kommet fram under høringer i samferdselskomiteen.

       Flertallet understreker at det er nødvendig å holde en ryddig økonomisk linje ved selskapsomdannelsen og at det tas hensyn til realitetene som omdannelsen innebærer.

       Flertallet er enig i at 92,4 mill kroner av totale salgsgevinster på 505 mill. kroner blir brukt til å dekke underskuddet for 1996. En slik løsning innebærer at underskuddet for 1996 ikke blir overført til NSB BA.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre mener at forslaget er i strid med de vedtak Stortinget har fattet når det gjelder bruk av slike salgsinntekter. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Stortingets behandling av Innst.S.nr.14 (1995-1996) hvor følgende ble vedtatt:

       Når det gjelder salg av aksjer i NSBs reisebyrå, viser disse medlemmer til Stortingets behandling av B.innst.S.nr.14 Tillegg nr. 1 (1995-1996) hvor følgende ble vedtatt:

       Disse medlemmer vil også vise til følgende merknad i Innst.S.nr.110 (1995-1996):

       Disse medlemmer viser til at de gikk imot omdanning av NSBs trafikkdel til særlovselskap.

       Disse medlemmer vil videre vise til at en av konsekvensene av etableringen av særlovselskapet er at salgsinntektene allerede er inkludert i åpningsbalansen til det nye særlovselskapet, og derfor ikke kan nyttes slik Stortinget har forutsatt. Videre vil reguleringsfondet opphøre i forbindelse med endring av selskapsform, og en eventuell økning av reguleringsfondet kan medføre et større beløp til statskassen til nedbetaling av gjeld.

       Disse medlemmer er lite tilfreds med at salgsinntektene ikke kan nyttes som forutsatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at siden salgsinntektene er disponert i forbindelse med omdanning av NSBs trafikkdel til særlovselskap, vil disse medlemmer allikevel under tvil stemme for at salgsinntekter kan nyttes til å dekke driftsbudsjettets underskudd.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er uenig i at salgsinntektene kan nyttes til drift.

       Disse medlemmer mener driftsunderskuddet må dekkes på annen måte, enn å ta av salgsinntektene.

5. Programkategori 22.1 post

Kap. 2452 Postverket (jf. kap. 5452, 5491 og 5603

Samandrag

       Det blir gjort framlegg om endringar i løyvingane på inntekts- og utgiftskapitla for Postverket pga. avkorta budsjettår som følgje av omdanning av Postverket til særlovselskap frå 1. desember 1996.

       Regjeringa gjer framlegg om at utbytte frå forvaltningsverksemda Postverket i 1996 blir redusert med 110,0 mill. kroner, frå 205,0 mill. kroner til 95,0 mill. kroner. Forslaget har mellom anna samanheng med at utbyttet frå Postbanken, som fram til no har gått til Postverket, blei 207,0 mill. kroner mindre enn det som opphavleg var rekna med. Postverket sette sommaren 1996 i gang budsjettiltak for i alt 120,0 mill. kroner for å vege opp nokre av dei reduserte inntektene. Resten av svikten i driftsresultatet gjeld særleg omgjeringa av Postverket frå forvaltningsbedrift til særlovselskap frå 1. desember 1996, jf. at drifta i desember gir vanlegvis eit monaleg overskot for Postverket.

       Forslaget vil føre til nye overslag for kap. 2452, postane 24, 30 og 91, jf. sidene 7 og 8 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

6. Komiteens tilråding

       Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

I.

       På statsbudsjettet for 1996 blir det gjort følgjande endringar:

       Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet kan gi tilsagn om tilskot til å dekkje særlovselskapet NSB Trafikkdelen sine pliktar som medeigar i Eurofima med inntil CHF 936.000, mot at særlovselskapet tryggjer beløpet staten gir tilsegn om.