Komiteen viser til Innst.S.nr.184 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 39 (1995-1996), og til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og B.innst.S.nr.12 (1996-1997).

       Komiteen er kjent med at kun 52 % av 6-åringene fikk tilbud i skolens lokaler høsten 1996. Komiteen mener det er bekymringsfullt at ikke flere skoleplasser står klare ett år før grunnskolereformen skal iverksettes. Selv om kommunene har ansvaret for utbygging av nye skoleplasser for 6-åringene, vil komiteen understreke at departementet har et overordnet ansvar.

       På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en statusrapport om fremdriften i grunnskolereformen (Reform 97) som sak for Stortinget før 1. mars 1997. Statusrapporten skal gi en oversikt over fremdriften i den enkelte kommune. »

       Komiteen viser til at Stortinget ved behandling av B.innst.S.nr.12 (1996-1997) vedtok å be Regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til finansiering av lærebøker knyttet til grunnskolereformen i forbindelse med salderingen av budsjettet for 1997. Komiteen viser til at komiteen ved flere anledninger har understreket at kommunene skal få full kompensasjon for merutgifter knyttet til kjøp av nye lærebøker i forbindelse med Reform 97. Ved behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 avviste Stortinget Regjeringens forslag til beregning av kompensasjon for kjøp av nye lærebøker og påla Regjeringen å komme tilbake med et nytt forslag i forbindelse med budsjettet for 1997.

       Komiteen mener det er bekymringsfullt dersom et nytt forslag først vil bli fremlagt i løpet av første halvdel av vårsesjonen. Komiteen mener det er viktig at Regjeringen kommer tilbake med et nytt forslag så raskt som mulig, og senest innen utgangen av februar 1997. Komiteen forutsetter at et nytt forslag innebærer økte bevilgninger sammenlignet med departementets første forslag slik at kommunenes beregnede merutgifter knyttet til kjøp av nye lærebøker blir dekket fullt ut.

       På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge frem et nytt forslag om finansiering av lærebøker knyttet til grunnskolereformen innen utgangen av februar 1997 som innebærer at kommunenes merutgifter dekkes fullt ut. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser videre til departementets forsikring om at alle 6-åringer vil få et tilfredsstillende tilbud høsten 1997. Flertallet har satt full kompensasjon for de reformrelaterte kostnadene som en forutsetning for en god gjennomføring av reformen høsten 1997. Flertallet viser til at disse partiene våren 1996 er enige om å øke investeringstilskuddet til kommunene med 500 mill. kroner, og at det nå er vedtatt en etterberegning av investeringskostnadene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til tidligere behandling av grunnskolereformen. Disse medlemmer ser det som viktig at kommunene får full kompensasjon for utgifter knyttet til Reformen. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) hvor komiteen ber om en etterberegning av investeringskostnadene knyttet til Reformen. Disse medlemmer foreslo også å få en etterberegning av utgiftene til drift, skolefritidsordning og skoleskyss. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.184 (1995-1996) hvor disse medlemmer fremmet forslag om å utsette opplæringen av 6-åringene.

       Disse medlemmer viser til den vanskelige situasjon mange kommuner befinner seg i med hensyn til å få ferdig tilfredsstillende skolelokaler til 6-åringene. Disse medlemmer ønsker ikke at 6-åringene skal få undervisning i dårlige og midlertidige lokaler, og vil derfor på nytt fremme følgende forslag:

       « Den enkelte kommune avgjør selv om de vil starte med obligatorisk opplæring for 6-åringene i 1997 eller i 1998. Den øvrige delen av Reform 97 settes i verk i alle kommuner fra høsten 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere behandling av grunnskolereformen. Disse medlemmer mener det er riktig å senke skolestarten til seks år. Disse medlemmer har imidlertid ved flere anledninger fremmet forslag om at foreldrene skal kunne velge å utsette skolestarten med ett år dersom de mener det er den beste løsningen for deres barn. Disse medlemmer konstaterer at dette forslaget ikke har samlet flertall i Stortinget. Disse medlemmer viser også til Høyres merknader og ulike forslag for å sikre en god gjennomføring av Reform 97 og økt kvalitet i hele grunnskolen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine tidligere merknader i forbindelse med behandlingen av grunnskolereformen, bl.a. i Innst.S.nr.234 (1992-1993). Sosialistisk Venstreparti ønsket i utgangspunktet ikke å senke skolestartalderen til 6 år. Når det allikevel er blitt flertall for dette, er Sosialistisk Venstrepartis hovedanliggende at reformen skal gjennomføres på en forsvarlig måte for elevene, og at kommunene skal få dekket alle de merkostnadene reformen medfører. Dette medlem har ved flere anledninger tatt opp spørsmålet om tilstrekkelige bevilgninger til kommunene i forbindelse med reformen slik som etterutdanning for lærere, lærebøker, inneklima, investeringer i skolebygg og utemiljø, skoleskyss og generelle driftskostnader. Dette medlem viser til Stortingets vedtak 18. november 1996, jf. B.innst.S.nr.12 (1996-1997), om etterberegning av kostnadene ved reformen, og vil komme tilbake til nødvendige etterbevilgninger i den forbindelse i framtidige budsjett. Dette medlem viser til at dette medlem foreslo at de kommuner som ikke kan gi et forsvarlig tilbud, skal gis anledning til å be om utsettelse av reformen ett år. Dette medlem mener at dette for enkelte kommuner kan være aktuelt.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme tilsvarende forslag som ble fremmet i Innst.S.nr.184 (1995-1996):

       « Grunnskolereformen iverksettes fra skoleåret 1997-98. Kommuner som etter egen vurdering ikke er i stand til å tilby et akseptabelt tilbud, kan søke departementet om utsettelse i ett år. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utsette gjennomføringen av Reform 97 til den kan gjennomføres på en forsvarlig måte, dog i minimum ett år. »

       Komiteen sitt medlem frå Kristeleg Folkeparti syner til tidlegare handsamingar i Stortinget av skulestart for seksåringar. Dette medlem har vore imot skulestart for seksåringar og Kristeleg Folkeparti har røysta imot dette i Stortinget. Når fleirtalet i Stortinget likevel har halde fast på dette frå skulestart hausten 1997, meiner dette medlem det er viktig å sikre seksåringane eit så godt tilbod som mogleg. Difor har Kristeleg Folkeparti fremma forslag om auka løyvingar til investeringar i skulebygg og leikeområde ute. Dette medlem vil peike på at ein del kommunar har store problem med å få gode nok lokale til seksåringane innan skulestart hausten 1997.

       Dette medlem vil også minne om at Stortinget har gjort vedtak om at Regjeringa skal foreta ei etterrekning av investeringskostnadene for skulestart av seksåringar og kome til Stortinget med denne i samband med kommuneøkonomiproposisjonen for 1999. Dette medlem stemte for dette, men meiner samstundes det vil vere trong for ei etterrekning av alle kostnadene knytta til grunnskulereformen, slik at Stortinget kan stå ved sin lovnad om å dekkje meirutgiftene knytta til reformen.

       Dette medlem vil peike på dei praktiske problem mange kommunar har for å få til gode lokale, nye lærebøker og anna skolemateriell og gode løysingar for seksåringane tidsnok. I tillegg meiner dette medlem fleire kommunar vil få auka problem som følgje av det økonomiske opplegget Regjeringa har i salderinga av statsbudsjettet for 1997 for kommuneøkonomien. På denne bakgrunn meiner dette medlem det vil vera riktig å utsetje oppstartinga av grunnskulereformen, og vil støtte framlegget frå stortingsrepresentantane Carl I Hagen og Arve Lønnum.

       Dette medlem meiner likevel at dei kommunar som er ferdige med sine førebuingar og har lagt tilhøva godt til rette, bør kunne setje i gang med skulestart for seksåringar og den nye grunnskulereforma.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til fremstillingen i dokumentet.