2. Søknader som legges fram for stortinget til endelig avgjørelse
Sak nr. 1
NN, født 1928, har søkt om billighetserstatning fordi hennes ektefelle ble HIV-smittet ved en blodtransfusjon. Han døde senere av AIDS. Søkeren ble smittet av ektefellen og hun har nå utviklet AIDS. Statens Helsetilsyn uttaler at det ikke var mulig å ekskludere smittefaren på tiden for smitteoverføringen, og at søker og hennes ektefelle er kommet svært uheldig ut av sitt møte med norsk helsevesen. Helsetilsynet anbefaler billighetserstatning innvilget med til sammen kr 500.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget slutter seg til denne vurderingen, og tilrår billighetserstatning med kr 500.000.
Komiteen tilrår at rettferdsvederlag vert innvilga med kr 500.000.
Sak nr. 2
NN, født 1968, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av at han har fått cerebral parese og nedsatt syn samt blitt psykisk utviklingshemmet som følge av at han ikke ble sendt på sykehus rett etter hjemmefødsel. Søker ble født seks uker for tidlig og er i dag sterkt pleietrengende. Foreldrene er begge uføretrygdede. Helsetilsynet uttaler at de komplikasjoner som førte til skaden, har skjedd fordi barnet ikke straks ble sendt til sykehus for behandling. Helsetilsynet anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 250.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget slutter seg til denne vurderingen, og tilrår en billighetserstatning på kr 250.000.
Komiteen tilrår at rettferdsvederlag vert innvilga med kr 250.000.
Billighetserstatningsutvalgets vedtak om omstreifere
Billighetserstatningsutvalget har behandlet 27 søknader begrunnet med mangelfull skolegang fra barn av omstreifere. Utvalgets flertall fattet vedtak om å tilrå billighetserstatning i 26 av de 27 søknadene. Spørsmålet om billighetserstatning til omstreifere på bakgrunn av mangelfull skolegang ble prinsipielt drøftet av Billighetserstatningsutvalget i 1979. Utvalget kom da til at mangelfull skolegang i disse tilfellene henger sammen med omstreifernes særegne levesett, og at det som hovedregel ikke var noe grunnlag for å kreve erstatning med mindre det forelå særlige omstendigheter. Dette standpunkt har siden vært fulgt i praksis og de fleste søknader har vært avslått.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ga i sin uttalelse til søknadene uttrykk for at det nå var behov for å revurdere den praksis som hittil hadde vært fulgt. Departementet uttalte bl.a. at sammenligner man tidligere omstreiferbarns undervisnings- og oppvekstkår med andre barn, synes det klart at de er kommet spesielt dårlig ut. I de aktuelle sakene hadde nær sagt ingen av omstreiferne fått tilnærmelsesvis den undervisning de hadde både rett og plikt til.
Justisdepartementet holdt fast ved vurderingen Billighetserstatningsutvalget gjorde i 1979. Departementet mente det ville innebære en uheldig forskjellsbehandling i forhold til tidligere søkere dersom man nå endret denne praksisen.
Billighetserstatningsutvalgets flertall sluttet seg til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets uttalelse, og pekte særlig på anførselen om at alle barn som bor eller oppholder seg i Norge har en selvstendig rett til å få grunnskoleundervisning. Flertallet innvilget ikke billighetserstatning direkte, men anbefalte at det ble tilkjent billighetserstatning med i utgangspunktet kr 50.000 til hver søker. Utvalgets mindretall fant ikke grunnlag for å revurdere praksis. Mindretallet pekte bl.a. på at mens det i andre søknader om mangelfull skolegang kunne rettes bebreidelser mot offentlige myndigheter i familiens tilknytningsområde, hadde ikke omstreiferne slik tilknytning.
Justisdepartementet bemerker at saken reiser mange prinsipielle spørsmål, først og fremst om man skal betrakte omstreifere som en særegen gruppe, eller om man må vurdere søkerne i forhold til norske borgere generelt. Videre er det ikke uten betydning hva som var den underliggende årsak til at barn av omstreifere fikk utilstrekkelig skolegang. Det bør også spørres i hvilken grad det kan rettes bebreidelser mot offentlig myndighet. Sakene legges fram for Stortinget i tråd med anbefalingene fra utvalgets flertall.
Komiteens merknader
Det er 27 søknader om rettferdsvederlag for mangelfull skulegong frå barn til omstreifarar. Desse sakene har nemnda for Billighetserstatningsnemnda sendt over til Stortinget til endeleg avgjerd. Fleirtalet i nemnda har gjort framlegg om eit grunnvederlag på 50.000 kroner med nokre individuelle tillempingar ut frå omstenda i den einskilde saka.
Komiteen viser til at Billighetserstatningsnemnda i 1979 skreiv at det knapt har vori mogleg for skuleverket å sørge for skulegong for omstreifarborna ettersom dei sjeldan budde så lenge på ein stad at det var praktisk mogleg. Derfor vart søknader om rettferdsvederlag avslått med mindre den einskilde var komi særleg uheldig ut andsynes andre omstreifarar. Stortinget følgde same praksis.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har no endra si innstilling.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, er samd med departementet i at barn av omstreifarar har den same retten til skulegong som andre norske ungar. I kor stor mon det offentlege kan lastast for mangelfull skolegong kan vere ulikt frå sak til sak, men regelen synest å vere at det offentlege i stor mon har fråskrive seg ansvar for at omstreifarane sine born skulle få skulegong.
I desse sakene kjem den generelle fordøminga av omstreifarane sin livsform fram på ulikt vis. I nokre saker fekk ikkje borna skolegong sjølv om dei budde fast i fleire år, fordi grunnlaget for at familien fekk bu i fred i kommunen var at dei skulle vere mest mogleg usynlege. I andre saker budde ikkje familien fast fordi dei vart jaga.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet viser til at omstreifarar som ikkje har fått den opplæring de har krav på ofte har fått store psykiske problem pga. mobbing, fordømming og avvising frå samfunnet si side. Departementet meiner at dei har komi særleg dårleg ut samanlika med andre norske borgarar og tilrår rettferdsvederlag.
Fleirtalet i Billighetserstatningsnemnda følgjer Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og tilrår ei skadebot på 50.000 kroner som norm, med høve til individuelle avvik.
Fleirtalet er samd med fleirtalet i nemnda i at det er rett å samanlikna omstreifarborn med andre norske born, og finn det rimeleg at dei i regelen skal få rettferdsvederlag for mangelfull skulegong.
Når det gjeld erstatningssummen, finn fleirtalet det rimeleg at det generelle utgangspunkt vert auka til 60.000 kroner, med tilsvarande justering for dei som er tilrådd skadebot med ein høgare eller lågare sum. Fleirtalet si tilråding i sakene 3 til 28 er i samsvar med dette.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet minner om at Stortinget tidligere hovedsakelig har avslått søknader om billighetserstatning fra omstreifere som klager over at de ikke har fått lovbestemt grunnskoleutdanning. Årsaken har vært at disse søkerne og deres familier har flyttet fra den ene kommunen til den andre, og dermed selv vanskeliggjort myndighetenes mulighet til å sikre barna skolegang, slik at det ikke har vært noe grunnlag for å kreve erstatning for forsømmelse fra skolemyndighetenes side. Dette medlem er enig i denne vurderingen som Stortinget tidligere har lagt til grunn ved behandlingen av denne typen søknader. Det er vanskelig å se at myndighetene kunne ha sikret barna skolegang uten å tvangsbosette familiene eller ta barna fra foreldre. I de tilfellene det er blitt gjort er det i ettertid blitt betraktet som et overgrep. I Innst.S.nr.39 (1996-1997) skriver flertallet, alle partiene unntatt Fremskrittspartiet, eksempelvis følgende:
| « Fleirtalet meiner det ikkje kan vere tvil om at mange av dei reisande har lidd urett, og at dei vart sett på som eit problem i samfunnet. Dei har vorte fengsla uten lov og dom. Familiar har vorte plassert på arbeidsleirar for å « venjast » til å bli bufaste og gå ifrå sine eigne tradisjonar og kultur. Mange reisande måtte bu i arbeidsleirar for periodar på inntil 5 år. Reiste dei før tida, vart borna teke frå dei. Mange born vart tekne frå foreldra og sette bort til oppfostring i « norske » heimar eller på barneheimar. » |
Dette medlem er enig i at det kan betraktes som overgrep at barna ble tatt fra foreldrene, og at familiene ble forsøkt tvangsbosatt, men kan da vanskelig se logikken i samtidig å kritisere myndighetene for at barna ikke fikk lovpålagt skolegang. Den manglende skolegangen var et resultat av foreldrenes frivillige valg av livsstil. For at det skal kunne ytes billighetserstatning mener dette medlem at det må kunne påvises at det var et resultat av urimelig behandling fra norske myndigheter.
Dette medlem vil i tillegg påpeke at søkerne i flere tilfeller er blitt tilbudt voksenopplæringskurs som de ikke har tatt imot. Dette medlem viser for øvrig til argumentene i Billighetserstatningsutvalgets utredning fra november 1979, og fra den nåværende formannen i utvalget.
Dette medlem vil på denne bakgrunn slutte seg til konklusjonene fra mindretallet i Billighetserstatningsutvalget og Justisdepartementet. Samtidig vil dette medlem understreke at alle søknadene har krav på individuell behandling, og at det i enkelte tilfeller, hvor det kan påpekes spesielle forhold som myndighetene kan kritiseres for, likevel kan ytes erstatning med bakgrunn i mangelfull skolegang.
Dette medlem støtter erstatning i sakene 8, 26, 27 og 28. Dette medlem vil for øvrig stemme imot komiteens tilrådning i vedtaket I sakene 3-7 og 9-25.
Sak nr. 3
NN, født 1930, var i skolepliktig alder fra 1938 til 1945. Søker har til sammen tre års skolegang. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at tap av skolegang under krigen ikke i seg selv gir grunnlag for billighetserstatning, men fordi søker var av omstreiferslekt er hun kommet særlig uheldig ut i forhold til andre skolebarn under krigen. Departementet foreslår billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet mener at søker ikke kan anses å ha kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som fikk mangelfull skolegang under krigen, og anbefaler ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår billighetserstatning innvilget med kr 25.000.
Landsforeningen Rettferd for Taperne anfører på vegne av søker at det er uverdig å tilby henne kun kr 25.000, idet hun har lidd samme tragiske skjebne som andre omstreifere.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 30.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 4
NN, født 1935, har gått på skole i tre korte perioder, til sammen ca 18 måneder. Han kan ikke lese eller skrive og er i dag uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at søkers barndom og ungdom som omstreifer har ført til en vesentlig belastning, både på grunn av manglende undervisning og omdømme ellers. Departementet foreslår billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at det offentlige ikke kan klandres for søkers manglende skolegang og anbefaler ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at billighetserstatning innvilges med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 5
NN, født 1933, har fått noe undervisning i en to-års periode under krigen, men har ellers ingen skolegang, og kan hverken lese eller skrive. Han er i dag uføretrygdet på grunn av hjerteproblemer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bla. at søker har hatt svært små muligheter til å søke fast arbeid, både på grunn av analfabetisme og den gruppe mennesker han tilhører, og anbefaler erstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet uttaler at en ikke kan se at søkers mangelfulle skolegang kan tilskrives forsømmelse fra myndighetenes side, og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det innvilges erstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 6
NN, født 1944, har fått til sammen åtte måneders skolegang. Hun er i dag uføretrygdet og plages med psykiske problemer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at søker omtrent ikke har hatt skolegang og foreslår billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at søker ikke har hatt tilhørighet til noen kommune over lengre tid. Den manglende skolegang skyldes ikke forsømmelse fra det offentliges side, og departementet anbefaler ikke billighetserstatning. Billigheterstatningssutvalgets flertall tilrår at det innvilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 7
NN, født 1948, har gått på skole fra han var 10 1/2 til 13 1/2 år gammel. Søker er i dag uføretrygdet og sliter med psykiske problemer. Han har betydelige lese- og skrivevansker. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at søker ikke har fått den opplæring han har krav på, og foreslår en billighetserstatning på kr 50.000. Justisdepartementet uttaler at det ikke er dokumentert at søker hadde opphold i en kommune så lenge at det offentlige burde ha reagert på at han ikke møtte på skolen, og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det innvilges billighetserstatning med kr 50.000. Søker anfører at beløpet opplagt er for lavt, og at det ikke kan ha vært foretatt noen individuell behandling av søknaden.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 8
NN, født 1933, hevder at hun aldri har gått på skole, og at hun i dag hverken kan lese eller skrive. Søker ble uføretrygdet i 1980. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har vist til at ikke foreligger dokumentasjon på at søker har fått skolegang. Departementet finner hennes tilfelle særlig graverende og foreslår billighetserstatning på kr 30.000. Justisdepartementet anfører at usikkerheten med hensyn til varigheten av søkers opphold i en kommune burde komme søker til gode, og anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Billighetserstatningsutvalgets mindretall sluttet seg til Justisdepartementets tilrådning, mens flertallet anbefaler billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Sak nr. 9
NN, født 1935, gikk på skole i annen til fjerde klasse i perioden 1948 til 1951, men har ikke fått fullført grunnskoleopplæringen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at søker bare hadde fått sporadisk skolegang og anbefalte billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at søker hadde gjennomført skolegangen med relativt gode karakterer, og mener det ikke foreligger særlige forhold som gjør at søker har kommet spesielt uheldig ut sammenlignet med andre omstreiferbarn. Departementet anbefaler derfor ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 10
NN, født 1947, har fått undervisning i to perioder, tilsammen ca fire måneder. Søker har begrensede lese- og skriveferdigheter. Hun ble enke i 1982 med ansvaret for fire mindreårige barn, og lever i dag av sosial støtte. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at søker bare har fått svært kortvarig undervisning, og anbefaler billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet anfører at søkers problemer er typiske for barn av omstreifere, og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 11
NN, født 1948, har gått noen få måneder på skolen. Familien ble fastboende først da søker var 15 år. Søker er for tiden arbeidsledig. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at manglende elementære kunnskaper har gjort livet vanskelig for søker, og anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at søker må vurderes i forhold til andre barn av omstreifere og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak. nr. 12
NN, født 1947, begynte i førsteklasse i 1954. Han har fått undervisning i ca syv år, men kom aldri lenger enn til fjerde klasse. Han har begrensede lese- og skriveferdigheter. Søker lider i dag av nerveproblemer og er uføretrygdet. Tidligere er hans to eldste søsken tilstått billighetserstatning med henholdsvis kr 50.000 og kr 25.000. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at søker har fått sin grunnskoleutdanning svært forringet og anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet uttaler at manglende undervisning ikke skyldes forhold det offentlige kan bebreides for, men familiens levesett. Søker har fått vesentlig lengre skolegang enn sine to eldre søsken, og departementet anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 13
Saken gjelder tre søsken født i henholdsvis 1944, 1947 og 1951. Alle tre har kun hatt sporadisk skolegang på de laveste klassetrinnene og i voksen alder har de fått store psykiske problemer som følge av sine lese- og skrivevansker. MN, født 1944, er selger. NN, født 1947, er uføretrygdet på grunn av psykiske plager, og MM, født 1951, er 50 % uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at mangelen på elementære kunnskaper har gjort livet vanskelig for søkerne og at dette er forhold de ikke selv kan lastes for. Departementet anbefaler billighetserstatning med kr 30.000 til hver av søkerene. Justisdepartementet anfører at staten ikke kan bebreides for den mangelfulle skolegangen søkerne har fått, og anbefaler ikke erstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at hver av søkerne gis en erstatning på kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000 til kvar av søkjarane.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 14
NN, født 1931, ble ikke innskrevet på skole, hadde ikke noen undervisningstimer som barn. En av årsakene til dette var okkupasjonen av skolen under krigen. Søker er i dag uføretrygdet og hennes ektefelle har også søkt billighetserstatning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste til at søker ikke har fått noen undervisning til tross for at hun hadde fast opphold i en kommune. Departementet anbefaler billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet finner at det ikke foreligger slike særlige forhold at billighetserstatning kan anbefales. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det blir innvilget billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 15
NN, født 1929, har hatt mangelfull og sporadisk skolegang i perioden 1960 - 1965. Han kan ikke skrive. Søker sliter med nerveproblemer og er i dag 80 % ufør. En av hans søstre er tidligere blitt innvilget billighetserstatning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har lagt vekt på at søker ikke har fått oppfylt sin skolerett, og anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at det offentlige ikke kan bebreides for hans mangelfulle skolegang, og finner ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 16
NN, født 1951, har til sammen hatt ca fire års skolegang. Lese- og skrivekunnskapene hans er svært dårlige, og han er i dag 80 % uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at søker har opplevd samfunnets fordømmelse og avvisning av omstreifere, og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet uttaler at man ikke kan se at det offentlige kan bebreides for søkers mangelfulle skolegang, og anbefaler ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges erstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 17
NN, født 1946, har ikke noen dokumentert skolegang som barn. Som 15-åring ba hun om få begynne på skolehjem og fikk undervisning fire timer i uken fra høsten 1961 til våren 1963. Senere fikk søker plass på framhaldsskole og noe ekstra undervisning, men hun tok ingen eksamen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at manglende skoleferdigheter gjorde det vanskelig for søker da hun som 15-åring ba om å få undervisning. Departementet foreslår billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet uttaler at søker ikke har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre i denne gruppen, og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 18
NN, født 1953, har periodevis fått undervisning fra hun var 9 til 12 år gammel. Søker har ikke lært seg grunnleggende ferdigheter i skriving eller regning, men har selv lært seg enkel lesning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at søker har slitt med store handikap ved ikke å kunne lese og skrive, og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 50.000. Justisdepartementet anbefaler ikke billighetserstatning, mens Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges erstatning med kr 50.000.
Søker anfører at det beløpet som er tilrådd er for lavt og krever kr 750.000 for tapt skolegang og kr 250.000 for tort og svie.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 19
NN, født 1936, begynte på skole i november 1946 og gikk der fram til juli 1947, og fra november 1947 til mai 1948. Søker kan ikke lese eller skrive og har ikke fast arbeid. Han er i dag uføretrygdet og lever under kummerlige forhold sammen med sine to brødre. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at søker har fått svært mangelfull grunnskoleopplæring og at han har ikke hatt et tilbud tilpasset sine begrensede ressurser. Departementet anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at søker ikke har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre omstreiferbarn og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 20
NN, født 1931, gikk på skole fra september 1943 til februar 1944. I tidsrommet 1944-46 gikk han 12 måneder på skole. Søker kan ikke lese eller skrive navnet sitt uten hjelp og er 100 % uføretrygdet. Han lever i dag sammen med sine to brødre under kummerlige forhold. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at søker er kommet spesielt dårlig ut sammenlignet med andre norske borgere og anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet uttaler at søker pga. sin begrensede intellektuelle kapasitet har vært spesielt sårbar overfor det mangelfulle undervisningstilbudet. Det var imidlertid begrensede muligheter for det offentlige til å oppdage og gjøre noe med søkerens problem pga. den korte skolegangen. Departementet anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 21
NN, født 1938, har gått ca ti måneder på skole i tidsrommet 1946-1948. Han kan ikke lese eller skrive. Søkeren lever sammen med sine to brødre under kummerlige forhold. Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at søkers manglende skolegang hadde virket spesielt uheldig fordi søkeren hadde begrensede intellektuelle ressurser. Departementet anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at man hadde begrensede muligheter til å gjøre noe med søkerens problemer den korte tid han var på skolen, og anbefaler ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 22
NN, født 1945, begynte i første klasse som 12-åring og har til sammen gått 12 måneder på skolen. Hun var utsatt for mye mobbing på skolen, men har senere lært seg en viss leseferdighet og kan nå lese enkle setninger, men ikke skrive. Søker har aldri hatt lønnet arbeid og er i dag 60 % uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at søker har kommet spesielt dårlig ut sammenlignet med andre norske borgere og foreslår en billighetserstatning på kr 50.000. Justisdepartementet anfører at søkers problemer er typiske for barn av omstreifere og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 23
NN, født 1930, har kun hatt en måneds skolegang. Fra 1987 har han vært uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at hans manglende skolegang har gjort det vanskelig med omskolering og foreslår en billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet anfører at det offentlige ikke kan bebreides for søkerens mangelfulle grunnutdanning og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 24
NN og MN er ektefeller. NN, født 1923, har kun hatt ett år og tre måneders skolegang i 13-14 års alderen. MN, født 1929, begynte på skolen i åtte-ni års alderen og gikk første klasse i ca seks måneder. I ti-års alderen gikk han på skole i 30 dager. Han har aldri lært å lese eller skrive. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at søkerne ikke har fått oppfylt sin rett til skolegang og at samfunnets fordømmelse har gjort livet vanskelig for dem. Departementet foreslår billighetserstatning med kr 30.000 til hver. Justisdepartementet anfører at det ikke foreligger opplysninger som gir grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000 til hver av søkerne.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000 til kvar av søkjarane.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 25
NN, født 1933, hevder at hun kun har hatt et halvt års skolegang. Hun har kun hatt tilfeldige jobber, og er i dag uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at søker ikke har fått grunnskoleundervisning som barn, og har hatt ansvaret for 7 barn under særlig vanskelige forhold. Departementet anbefaler billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet uttaler at søkers mangelfulle skolegang ikke skiller seg vesentlig fra andre omstreiferbarns situasjon, og anbefaler ikke erstatning. Billighetserstatningsutvalget tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 60.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 70.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 26
NN, født 1946, har hatt grunnskoleopplæring i fire år på ulike skoler. Hun ble ansett for å ha lærevansker og ble mye mobbet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at søkeren har hatt dårlig hørsel, og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 50.000. Justisdepartementet mener at søker pga. sin svekkede hørsel i særlig grad ble rammet av manglende skolegang og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Billighetserstatningsutvalgets mindretall sluttet seg til Justisdepartementets innstilling, mens flertallet tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 80.000.
Komiteen tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 90.000.
Sak nr. 27
NN, født 1927, ble foreldreløs som 12-åring, men fikk ikke oppnevnt verge. Søker har gått på ulike skoler i til sammen fire og et halvt år. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det ikke bare var omstreiferlivet som skapte problemer for søker, men også at hun ble foreldreløs i ung alder. Det anses som en grov forsømmelse fra samfunnets side at verge ikke ble oppnevnt, og departementet foreslår en billighetserstatning på kr 75.000. Helsetilsynet anbefaler ikke billighetserstatning på grunnlag av forholdet i helsevesenet, og Barne- og familiedepartementet uttaler at det ikke foreligger forhold fra barnevernsmyndighetenes side som gir grunnlag for billighetserstatning. Justisdepartementet anfører at selv om det offentlige neppe kan bebreides for at verge ikke ble oppnevnt, må søker anses å ha kommet helt spesielt uheldig ut. Departementet anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 50.000. Billighetserstatningsutvalgets mindretall slutter seg til denne innstillingen, mens flertallet anbefaler billighetserstatning bevilget med kr 90.000.
Komiteen tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 100.000.
Sak nr. 28
NN, født 1936, har søkt billighetserstatning pga. mangelfull skolegang og manglende oppfølging etter at hun ble rammet av poliomyelitt i 1947. Hun begynte i skolen som 11-åring og har hatt uregelmessig skolegang og mye mobbing. Hun er i dag uføretrygdet. Helsetilsynet uttaler bl.a. at barn av omstreifere ikke ble fanget opp av hjelpeapparatet og fant at søker hadde kommet uheldig ut. Tilsynet anbefaler billighetserstatning med kr 50.000. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalere at søkers skolegang var ekstra vanskelig da hun måtte ha hjelp til å komme til og fra skolen. Den manglende undervisning sammenholdt med hennes handikap har vært en tung belastning og departementet foreslår billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet slutter seg til Helsetilsynets vurdering og anbefaler billighetserstatning med kr 50.000. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 100.000.
Komiteen tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 110.000.