1. Sammendrag

       I Dok.nr.8:107 (1995-1996) fremmer representanten Lars Sponheim følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i regelverket for å gjøre det mulig for lokale styresmakter å frita elektriske biler for bompengeavgift. »

       Som begrunnelse for forslaget vises til at Oslo bystyre har bedt Byrådet i Oslo fremme sak om gratis passering for elektriske biler gjennom bomringen. Vegdirektoratet har i brev av 5. februar 1996 til Oslo kommune avvist å innvilge fritak for bompengeavgift under henvisning til vegloven § 27.

       Elektriske biler kan i de store byene bidra til å redusere lokal forurensing, og representere et godt alternativ for mange på kortere persontransport. Myndighetene bør gjøre det de kan for å stimulere til øket bruk av slike biler til erstatning for biler drevet av fossile brensler, gjennom positive virkemidler.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Jan Edvin Birkeland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og lederen Magnus Stangeland, fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til innhentede uttalelser av hhv. 26. november 1996 og 6. desember 1996 fra Samferdselsdepartementet, jf. trykte vedlegg til innstillingen.

       Komiteen vil peke på at bruken av kjøretøy med tradisjonell forbrenningsmotor fører til store miljøbelastninger, både gjennom avgasser og gjennom støy.

       Komiteen mener derfor at det er behov for å stimulere til økt bruk av miljøvennlige transportmidler og viser i den sammenheng til at en av samme grunn allerede har fritatt kollektivtrafikk for bompenger. Elektriske biler vil være et miljøvennlig transportmiddel, spesielt i de største byene. Komiteen viser til at forslaget innebærer en delegering av takstfullmakt til lokalt nivå. I utgangspunktet er denne fullmakta delegert til Samferdselsdepartementet, som igjen har delegert den videre til Vegdirektoratet innenfor nærmere fastsatte rammer.

       Komiteen kan derfor ikke støtte forslaget om å delegere takstfullmakta til lokalt nivå.

       Komiteen ber derfor departementet frita elektriske biler for bompengeavgifter.

       Komiteen foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen frita elektriske biler for bompengeavgifter. »

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget ber Regjeringen frita elektriske biler for bompengeavgifter.

Vedlegg 1

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til samferdselskomiteen, datert 26. november 1996.

Dok.nr.8:107 (1995-1996) - Fritak av bompenger for el-biler

       Eg syner til Dok.nr.8:107 Forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim om regelendringer som gjør det mulig for lokale styresmakter å frita elektriske biler for bompengeavgift, oversendt i brev av 26. juni 1996 frå samferdselskomiteen.

       Hovudinnhaldet i framlegget frå representanten Sponheim er å leggje til grunn for fritak for elektrisk drivne bilar, men i framlegget ligg det òg delegering av takstfullmakt til lokale styresmakter. Eg vil i denne uttala kommentere desse to sidene ved framlegget kvar for seg.

       Innkrevjing av bompengar er heimla i veglova. Lova gjev særs vide rammer både for innkrevjing og for bruk av innkravde middel. Praktiseringa av lova har vore meir snever. Bompengar blir kravd inn for å gje tilskot til finansiering av særskilde veganlegg, eller til særskilde pakker av anlegg - mellom anna anlegg for kollektivtrafikk. I dette ligg det at utgangspunktet må vere at alle trafikantar som har nytte av at eit bomvegprosjekt blir bygd ut bør vere med på å betale for det. Dette gjeld òg for elektriske bilar - det er vanskeleg å sjå at type drivstoff er relevant for trafikanten sin nytte av vegen.

       Det blir i dag gitt generelt fritak til nokre trafikantgrupper: Syklande og gåande, utrykningskøyrety i teneste, køyrety i merka gravfølgje og køyrety som i samband med arbeid på bomvegen må passere bomstasjonen. I bompengeringane er det i tillegg gitt fritak for forflyttingshemma. Desse fritaka har andre årsaker enn miljøomsyn.

       Mellom anna av rettferdsomsyn og av di bompengesystema bør vere enkle og oversiktlege når det gjeld administrative kostnader blir det berre unntaksvis gjeve fritak for særskilde grupper. Generelt vil òg slike unnatak gje eit bortfall av bompengar som gjer at andre trafikantar må bere ein større del av kostnadene gjennom høgare takstar eller lengre innkrevjingstid.

       Etter departementet sitt syn bør ulike miljøeigenskaper ved køyrety med ulike drivstoff i stor mon vere reflektert i dei generelle avgiftene. I tillegg er elektriske bilar òg friteke for eingongsavgifta.

       Framlegget inneber ei delegering av takstfullmakt til lokalt nivå. I utgangspunktet er denne fullmakta delegert til Samferdselsdepartementet, som igjen har delegert ho vidare til Vegdirektoratet innafor nærare fastsette rammer. Samferdselsdepartementet er klageinstans for takstvedtak trefte av Vegdirektoratet.

       Bompengar nyttast til å finansiere riksveganlegg, og det er den statlege riksvegstyresmakta som har naudsynte føresetnader og kompetanse til å fastsette rabattar og takster i bompengesaker og til å vurdere moglege fritaksordningar. Lokale takstvedtak og lokalt fastsette fritaksordningar kan vere i strid med føresetnadene for prosjektet, og ha konsekvensar for innteningsevna og økonomien i bompengeselskapa.

       Den lokale påverknaden er varetatt ved at lokale styresmakter kan fremje synspunkt på framlagde takstforslag og har klageadgang på takstvedtak.

Vedlegg 2

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 6. desember 1996.

Fritak for avgift, evt. juridiske konsekvenser

       Vil evt. fritak eller forsøk med fritak for f.eks. elektriske biler for bompengeavgift, medføre at (standard) avtale mellom bompengeselskap og staten må endres, og ellers retningslinjer/forskrifter i denne forbindelse ?

       Stortinget ble orientert om standardavtalen mellom staten og bompengeselskap i St.prp. nr. 17 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.37 (1993-1994). Standardavtalen er lagt til grunn for alle nye avtaler mellom staten og bompengeselskapene som er inngått etter dette tidspunkt, og noen eldre avtaler er også reforhandlet.

       Godkjenning av takster og rabatter er omtalt i standardavtalens pkt. 7.1 (tilsvarende bestemmelse finnes også i de eldre avtalene):

       Dette punktet trenger ikke endres dersom det innføres fritak for f.eks. el-biler.

       I første omgang vil neppe omfanget av el-biler være så stort at det vil ha betydning for økonomien i selskapene. Dersom det blir en større andel kjøretøy med fritak, vil imidlertid selskapene få et merkbart inntektsbortfall i forhold til det som var forutsatt ved inngåelse av avtalen. Dette vil være grunnlag for selskapene til å kreve f.eks. økte takster for gjenværende kjøretøy eller lenger innkrevingsperiode for å få nedbetalt lån. Større inntektsbortfall kan også påvirke de rentebetingelser selskapene kan oppnå.

       Det er dermed på kort sikt ikke nødvendig å endre avtalen mellom staten og bompengeselskapene dersom det på sentralt hold vedtas at det skal gis fritak for el-biler. Det vil imidlertid være behov for en del supplerende retningslinjer, bl.a. for å unngå diskusjoner om hvilke kjøretøy som egentlig omfattes av fritaket, og for å avklare hvordan eventuelle merkostnader for bompengeselskapene i forbindelse med administrasjon av fritaksordningene skal dekkes.