Innstilling fra kommunalkomiteen vedrørende forslag fra stortingsrepresentantene Svein Ludvigsen, Valgerd Svarstad Haugland, Unn Aarrestad og Hans J Røsjorde om å be Regjeringen foreta en forenkling av strukturen for forvaltningsmyndigheter og tilsynsmyndigheter av internkontroll av helse, miljø og sikkerhet, herunder harmonisering av de ulike regelverk for internkontroll.
Dette dokument
- Innst. S. nr. 55 (1996-1997)
- Kildedok: St.prp. nr. 20 (1996-97)
- Dato: 03.12.1996
- Utgiver: kommunalkomiteen
- Sidetall: 1
Tilhører sak
Innhold
Forslagsstillerne viser til Ot.prp. nr. 48 (1989-1990) og Innst.O.nr.43 (1989-1990), hvor kommunal- og miljøvernkomiteen sluttet seg til Regjeringens lovforslag om innføring av internkontrollprinsippet i arbeidsmiljøloven, brann- og eksplosjonsvernlovgivningen, forurensningsloven og produktkontrollloven.
Videre viser forslagsstillerne til at myndighetene sammen med arbeidslivets parter har gjennomført en evaluering av internkontrollreformen som konkluderer med at det må foretas en vesentlig revidering av forskriften om internkontroll. Statskonsult har også foretatt en evaluering av regelverket for internkontroll av helse, miljø og sikkerhet med den konklusjon at det er et klart behov for harmonisering og sanering av dette regelverket, samt at etatene har ulike roller og strategier i sin tilsynsvirksomhet, hvilket kan være til hinder for samordning.
Forslagsstillerne mener at arbeidet som myndighetene har igangsatt i forlengelse av førstnevnte evaluering legger for lite vekt på å oppnå en forenkling av strukturen for forvaltningsmyndigheter og tilsynsmyndigheter, samt harmonisering av de ulike regelverk. Forslagsstillerne peker på at med en god forskrift og en tilsynsvirksomhet som støtter opp om de mindre bedriftenes situasjon, vil internkontroll kunne bli et verktøy som fremmer helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet i mindre norske bedrifter.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å foreta en forenkling av strukturen for forvaltningsmyndigheter og tilsynsmyndigheter av internkontroll av helse, miljø og sikkerhet, herunder harmonisering av de ulike regelverk for internkontroll. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, medlemmene fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, viser til at forskriften om internkontroll av helse, miljø og sikkerhet ble gjort gjeldende 1. januar 1992. Hensikten med innføring av internkontroll har vært å effektivisere tilsynsarbeidet og styrke det forebyggende arbeidet i virksomhetene. En SINTEF-undersøkelse har dokumentert at det har vært en positiv utvikling i arbeidet med innføring av internkontroll. I 1993 hadde 8 % av virksomhetene innført internkontroll mens 45 % oppga at de hadde innført internkontroll i mai/juni 1996. Undersøkelsen har også vist at virksomhetene ikke bare har innført et « papirsystem », men faktisk gjennomført mange aktiviteter i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i 1995.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at SINTEF-undersøkelsen viser at verken internkontrollforskriften eller manglende intern kompetanse har vært barrierer for dem som hittil har innført internkontroll. De virksomheter som ennå ikke har kommet i gang med arbeidet etterlyser informasjon og hjelp. Dette flertall mener det kan være behov for å vurdere tiltak for å påskynde den positive utviklingen som nå kan registreres og for å gjøre situasjonen enklere, særlig for små og mellomstore virksomheter.
Dette flertall viser til at det i kjølvannet av evalueringen av internkontrollreformen som ble foretatt i 1995 er iverksatt en bred oppfølging av internkontrollarbeidet for å forbedre de svakheter evalueringen har avdekket. Dette oppfølgingsarbeidet er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Det er etablert et bredt samarbeid mellom berørte departementer, tilsynsetater og partene i arbeidslivet for å skape en ny giv i internkontrollarbeidet. Gjennom felles anstrengelser og forening av krefter tas det sikte på å oppnå optimal utnyttelse av ressursene. Det er videre satt i gang en revisjon av internkontrollforskriften. I denne forbindelse er det også etablert et prosjekt, « Videreføring av internkontroll i virksomhetene », for å sette fart i internkontrollarbeidet i offentlige og private virksomheter. Videre er direktørene i de aktuelle tilsynsetatene (Direktoratet for arbeidstilsynet, Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Industrivernet) gitt instrukser om og vide fullmakter til å forbedre samordningen mellom etatene og oppnå mer enhetlig håndheving av regelverket.
Dette flertall har merket seg at det vil bli satt i gang en kampanje med brukerveiledning fra 1. januar 1997 og mener dette kan være et viktig bidrag for å gjøre internkontrollsystemet lettere tilgjengelig og dermed sikre en nyttig og bedre effekt for brukeren, særlig for de mindre bedriftene.
Dette flertall forutsetter videre at arbeidet med en mer rasjonell og samordnet myndighetsutøvelse fortsetter, slik at brukerne har færre instanser å forholde seg til. Dette flertall har også registrert at partene i arbeidslivet er sentrale i prosessen med kampanjen og utviklingen av samarbeidsprosjekt og ser dette som svært positivt.
Organisering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet
Etter hva dette flertall har erfart, er det ikke tidligere blitt utført en helhetlig analyse av hvordan staten burde organisere sin tilsynsvirksomhet. De seneste fire-fem årene er det imidlertid fattet en god del beslutninger av organisatorisk art, bl.a.:
| - | Utskilling av elektrisitetstilsynet fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen og opprettelse av tilsynet som en egen etat under Kommunal- og arbeidsdepartementet. |
| - | Overføring av Kjelkontrollen fra Arbeidstilsynet til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. |
| - | Opprettelse av et ytre apparat for Barne- og familiedepartementet som kunne dekke Produktkontrolloven ved å legge oppgavene til Produkt- og Elektrisitetstilsynet. |
| - | Oppretting av et eget Jernbanetilsyn. |
| - | Overføring av tilsynet med arbeidsmiljøet på flyttbare rigger fra UD/Sjøfartsdirektoratet til KAD/Oljedirektoratet. |
Dette flertall er oppmerksom på at for en del av de seneste organisatoriske beslutningene ligger grundige utredninger med oversikt over fordeler og ulemper ved ulike alternativer. Felles for de organisatoriske endringene er likevel at de ikke har hatt forankring i et helhetlig syn på hvordan staten burde organisere sin tilsynsvirksomhet. Dette flertall mener derfor det vil være hensiktsmessig å foreta en bred gjennomgang av organisasjonsstrukturen innenfor feltet: statens tilsyn med helse, miljø og sikkerhet. En mer gjennomtenkt enhetlig organisasjonsstruktur vil kunne bety mer effektivt og enhetlig tilsyn. Det vil kunne bli enklere å se ulike tilsynsaktiviteter i sammenheng og grunnlaget for prioriteringer av tilsynet kan bli bedre. Dette flertall antar det må være den overordnede strukturen som bør være temaet for en gjennomgang, ikke hvordan den enkelte etat er organisert internt. Dersom en større gjennomgang av etatsstrukturen skal bli vellykket, mener dette flertall at det er nødvendig å ha et bevisst forhold til hva som skal omfattes av analyse. « Helse, miljø og sikkerhet » er ikke et presist begrep. Ideen bak gjennomgangen må være å få utført en helhetlig analyse av hvordan staten bør organisere hele sin tilsynsvirksomhet på det aktuelle området. Det vil være uheldig om analysen er begrenset til bare noen av de aktuelle etatene, for eksempel etatene under Kommunal- og arbeidsdepartementet eller etatene som omfattes av internkontrollforskriften på HMS-området.
Regelverket for helse, miljø og sikkerhet
Dette flertall er oppmerksom på at regelverket som gjelder helse, miljø og sikkerhet er omfattende og at enkelte har reist spørsmål om deler av regelverket er lite hensiktsmessig og derfor bør moderniseres.
Dette flertall er også klar over at myndighetene har igang et kontinuerlig arbeid for å videreutvikle regelverket. Dette er det gjort nærmere rede for i St.prp. nr. 1 (1996-1997). For å eksemplifisere moderniseringsarbeidet kan bl.a. nevnes:
| - | Oljedirektoratet har gjennomført et omfattende utviklingsarbeid som blant annet resulterte i at 14 funksjonelt utformede forskrifter ble vedtatt. Da dette nye teknologiregelverket trådte i kraft i 1992 ble det ansett som tidsmessig og vesentlig forbedret fra tidligere. Likevel viser den raske utviklingen når det gjelder teknologi på de nye feltene til havs at det er nødvendig å revidere regelverket i løpet av de nærmeste årene. |
| - | Produkt- og Elektrisitetstilsynet har i dag et omfattende og detaljert regelverk. Det er nå satt igang en prosess som betyr en kraftig omlegging av både form og innhold, slik at regelverket vil fremstå som klart mer brukervennlig om noen år. |
| - | Arbeidstilsynet har de siste årene brukt store ressurser på å tilpasse sitt regelverk kravene som ligger i EØS-avtalen. Dels av hensyn til å sikre rask fremdrift og dels fordi etaten har konsentrert seg om å tilpasse seg EUs regler, har det i denne omgang bare vært mulig å komme et stykke på vei med å gjøre regelverket enklere og mer oversiktlig. For årene fremover er det en prioritert oppgave for Arbeidstilsynet å forenkle og ajourføre forskriftsverket i arbeidsmiljøloven. |
| - | Det er oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå og forenkle brann- og eksplosjonslovgivningen som i dag består av tre lover. Hensikten vil være å utarbeide en moderne lov til avløsning av de tre eksisterende, til dels foreldede lovene. |
Dette flertall legger til grunn at dette moderniseringsarbeidet fortsetter og intensiveres. Dette flertall mener at Regjeringen i tillegg må gjøre en bredere gjennomgang av regelverket som omfattes av internkontrollforskriften. Det må sikres at lov- og forskriftsverket har en hensiktsmessig struktur, at det er tilpasset internkontrolltankegangen, og at det er enkelt og lett å forholde seg til for virksomhetene; ikke minst de små og mellomstore bedriftene. Dette flertall legger vekt på at det i denne sammenheng skal foretas en teknisk gjennomgang av regelverket, uten at det materielle innhold og de balanser som er ivaretatt mellom ulike hensyn nødvendigvis endres.
Videre arbeid med internkontroll på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet
Dette flertall ber Regjeringen om at det foretas en overordnet og bred vurdering av organiseringen av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet for å finne fram til et mest mulig kostnadseffektivt og hensiktsmessig tilsyn på området, både for myndigheten og virksomhetene. En kostnad-nyttevurdering av eventuelle større endringer må foretas. Dette flertall ber også om at arbeidet med modernisering og forenkling av regelverket på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet fortsetter og intensiveres for å oppnå et funksjonelt regelverk som er lett tilgjengelig for brukerne. Regelverksutviklingen og organisasjonsutviklingen må samordnes og støtte opp om hverandre.
Dette flertall ber om å bli nærmere orientert om det utredningsarbeid Regjeringen utfører og de tiltak som treffes for å imøtekomme dette flertalls ønske om forbedringer når det gjelder organisering av tilsyn og regelverk på området.
Dette flertall vil på denne bakgrunn foreslå at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, viser til at kravet om internkontroll av helse, miljø og sikkerhet berører alle norske virksomheter med ansatte. Disse medlemmer viser videre til at 4 1/2 år etter at forskriften trådte i kraft, har likevel mer enn halvparten ikke innført internkontroll. Evalueringen av internkontrollreformen foretatt i 1995, viste mange svakheter. Flere tiltak er satt i verk for å lette situasjonen for virksomhetene, blant annet er forslaget til revidert internkontrollforskrift for helse, miljø og sikkerhet ute til høring og skal tre i kraft 1. januar 1997. I denne forbindelse er det satt i gang et prosjekt som skal skape ny giv i offentlige og private virksomheters internkontrollarbeid: « Videreføring av internkontroll i virksomhetene » i regi av Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Disse medlemmer mener det arbeidet som er igangsatt er positivt, men ikke tilstrekkelig i forhold til problemets omfang. I denne sammenheng vises det til at det arbeidet som er satt i gang i regi av Kommunal- og arbeidsdepartementet foregår innenfor dagens rammer. Disse medlemmer mener derfor det er en fare for at de strukturelle svakhetene som er årsaken til problemene forblir uløste. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med mer omfattende endringer, blant annet gjennom en ny lovstruktur og ved å åpne for omfordeling av ansvar mellom departementer og direktorater.
Bedriftenes møte med kravet om internkontroll
Disse medlemmer viser til at internkontroll omfattes av 8 lover, 260 forskrifter, 106 veiledninger og 335 publikasjoner spredt på 10 kontorer. Det er ikke utviklet bransjespesifikke oversikter der bedriftene kan se hvilke bestemmelser som gjelder for dem. Det foretas ofte endringer i regelverket.
Disse medlemmer viser videre til at regelverket er byråkratiserende og kostnadsdrivende. Bedriftene bruker uforholdsmessig mye tid på å få tak i lover og forskrifter, til å sette seg inn i hvilke krav som gjelder og på oppdatering av endringer. Bedriftene opplever ofte at de må henvende seg flere steder og at enkeltforskrifter ofte ikke er å få tak i.
Disse medlemmer viser til at det er arbeidsgivers plikt å holde seg orientert om, og å følge gjeldende lover og forskrifter. Alle kjenner imidlertid ikke alle deler av det gjeldende regelverk. Regelverket som er til for å beskytte, kan derfor i stedet skape avmakt. Hver enkelt forskrift kan synes å ha sin berettigelse, men summen blir uhåndterlig, og systemet får derfor ikke den trygghetsfremmende effekt det var forventet å ha.
Disse medlemmer viser videre til at jo flere lover og regler som produseres, jo lettere er det å resignere og overse mange av dem, og dra kortsiktige økonomiske fordeler av det. Disse medlemmer viser til at useriøse bedrifter i en slik sammenheng vil ha en kostnadsmessig konkurransefordel fordi de ikke har utgifter til pålagt bedriftshelsetjeneste, bruk av f.eks. godkjente stillaser, yrkesskadeforsikring, opplæring i bruk av verneutstyr eller til levering av spesialavfall. Disse medlemmer mener det er uheldig at bedrifter som går inn for å ha en seriøs holdning til arbeidsmiljø og overholdelse av forskrifter på denne måten blir utkonkurrert.
Disse medlemmer viser til at både statlige og private innkjøpere benytter seg av leverandører, entreprenører og tjenesteytere som unnlater å forholde seg til norsk lov, ved at det utelukkende fokuseres på prisen på anbudet man får inn.
Disse medlemmer viser til at myndighetene ikke har kapasitet til å kontrollere alle virksomheter. Arbeidstilsynet har om lag 240.000 virksomheter innenfor sitt kontrollområde, og kan med dagens arbeidsmåte, nå hver bedrift hvert 10. år. Den ulike oppfølgingen av internkontroll i de enkelte bedrifter kombinert med den lave kontrollkapasiteten kan skaper et stort rom for konkurransevridning innenfor ulike bransjer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at myndighetene ved implementering av enkelte EU-direktiver har skjerpet kravene utover det direktivene har gjort nødvendig. Dette gjelder blant annet « Forskrift om tungt og ensidig gjentakelsespreget arbeid » (direktivet sier ikke noe om ensidig arbeid), « Bruk av tekniske innretninger » (opplæringskravene er skjerpet utover direktivets krav), « Arbeid ved dataskjerm » (spesifisering av funksjonskrav som ikke står i direktivet) og « Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø » (virkeområdet er utvidet til å gjelde alle arbeidstakere i fertil alder, direktivet tar kun med kvinner).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de problemer bedriftene har i sitt møte med internkontroll, og mener at forenkling av regelverket og selve internkontrollforskriften er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig steg på veien til en forbedring av forholdene. Disse medlemmer er av den oppfatning av det må være en balanse mellom myndighetenes ambisjoner når det gjelder lovgivning og de samme myndigheters kapasitet på tilsynssiden. Manglende balanse betyr enten ressurssløsing eller konkurransevridning. Disse medlemmer legger til grunn at internkontrollforskriften i seg selv gir generelle krav om at man må arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet. Dette skulle i seg selv redusere behovet for detaljerte forskrifter på alle områder.
Disse medlemmer viser til forslaget fremsatt av forslagsstillerne og mener at dette forslaget må medføre at:
| - | Forskriftene innen helse-, miljø- og sikkerhetsområdet bør gjennomgås for å luke ut «sovende» forskrifter og forskrifter som ikke regulerer vesentlige forhold. |
| - | Brukervennligheten til den enkelte forskrift økes gjennom endret form, redigering og språkbruk. Alle forskrifter, uavhengig av etat og departement må få felles utforming. Retningslinjene for forskriftsutforming må tilpasses intensjonene bak internkontrollreformen. |
| - | Regelverksinstruksen om lovendring én gang i året som trådte i kraft 1. januar 1995 må følges. Kap. 7: Ikrafttredelse av lover og forskrifter, samt kunngjøring av forskrifter, pkt. 5.1: «Lover og forskrifter av betydning for privat og offentlig forretningsvirksomhet skal normalt tre i kraft fra årsskiftet. Unntak må begrunnes særskilt». Dagens bestemmelser om konsekvensanalyser og informasjonsplikt ved iverksettelse av bestemmelser må følges opp. |
| - | Bedre informasjon til bedriftene må utvikles. Lovverket er et informasjonssystem. Det må være mulig for bedriftseiere og -ledere å orientere seg om sine rettigheter og plikter. Bransjespesifikke oversikter over gjeldende regelverk må utarbeides. Virksomhetene må kunne få alt relevant regelverk fra ett sted. Det bør lages en felles katalog for forskrifter innen hele internkontrollområdet med én bestillingsseddel, ens nummerering osv. |
| - | Statlige og kommunale myndigheter må sørge for at helse-, miljø- og sikkerhetskrav overholdes i egne virksomheter og hos leverandører. Bedrifter som gjentatte ganger har brutt lover og forskrifter må prioriteres ved tilsyn. |
Bedriftenes møte med dem som utøver tilsyn av internkontroll
Disse medlemmer viser til at fem tilsyn i dag har ansvar for å kontrollere internkontroll. Systemet ble innført for å bedre helse-, miljø- og sikkerhetsresultatene og for å effektivisere tilsynsaktiviteten. Organisasjonsmessig har man ikke tatt konsekvensen av beslutningen om innføring av et internkontrollsystem; på tross av et felles sett med retningslinjer for praksis for de fem sentrale tilsynsetatene, skal alle etatene revidere det samme systemet, ut fra hvert sitt ståsted.
Disse medlemmer understreker at det for bedriftene hadde vært betydelig mer praktisk om ett tilsyn hadde ansvar for å revidere selve internkontrollen, dvs. å kontrollere at bedriftene har etablert et systematisk arbeid innenfor helse-, miljø- og sikkerhetsområdet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til tall fra Kommunal- og arbeidsdepartementets evaluering av internkontrollreformen som viser at ved samordnede systemrevisjoner der flere tilsyn reviderer på samme tid, bruker 2-4 inspektører fra 2 dager til en uke ute i bedriftene. Det vil si at myndighetene bruker fra 80 til 160 timeverk pr. bedrift pr. tilsyn til forberedelse, gjennomføring og rapportering. I tillegg deltar bedriftene i gjennomsnitt med 137 arbeidstimer pr. systemrevisjon. Disse medlemmer mener det er vanskelig å få en nøyaktig oversikt over hva tilsyn koster, og om det er samsvar mellom resultater og kostnader. Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at samfunnets ressursbruk når det gjelder skadeforebygging har et betydelig effektiviseringspotensial.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke nødvendigheten av at tilsynsmyndigheten ikke bare kontrollerer hvordan internkontrollsystemet fungerer i den enkelte bedrift, men også gir veiledning i forbindelse med innføring og videreutvikling av internkontrollsystemet.
Disse medlemmer viser til at en oppsplittet lovstruktur, med tilhørende oppsplitting i mange tilsynsorganer, medfører at tilsynsorganene til dels overlapper hverandre i arbeidet overfor virksomhetene. Tilsynsetatene har imidlertid ikke hjemmel til å foreta tilsyn på vegne av hverandre, selv der de har overlappende kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslaget fremsatt av forslagsstillerne og mener at dette forslaget må medføre at:
| - | Direktoratet for arbeidstilsynet tillegges ansvaret for tilsyn og oppfølging av virksomhetenes praktisering av internkontroll. Modellen som er valgt for Oljedirektoratet bør her tjene som et eksempel til etterfølgelse. |
| - | Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), Industrivernet (IV) og Produkt- og elektrisitetstilsynet bør slås sammen til ett tilsyn. |
| - | Tilsynsmyndighetene må utarbeide virksomhetsrettet informasjonsmateriell som klargjør arbeidsrutiner og prosedyrer. |
Internkontrollforskrifter på andre områder enn helse, miljø og sikkerhet
Disse medlemmer viser til at det finnes egne internkontroll forskrifter innenfor andre områder enn helse, miljø og sikkerhet. Det har vært forsøkt å samordne de ulike forskriftene, men resultatet er ikke tilfredsstillende.
Disse medlemmer viser til forslaget fremsatt av forslagsstillerne og mener at dette forslaget må medføre at:
| - | Internkontrollforskriftene innenfor de ulike områder harmoniseres ved at det lages en overordnet generell internkontrollforskrift som fastlegger begreper og metoder. |
| - | De ulike internkontrollbestemmelsene integreres og samles i ett dokumentasjonssystem. |
Organisering av internkontroll påvirker bedriftene
Disse medlemmer viser til at etatene ikke har hatt noe fast organisert samarbeid om lokalt tilsyn. Bedriftene opplever derfor at tilsynene er ulike avhengig at tilsynsetat, person og region. I tillegg har Statens Næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratet og Statens Helsetilsyn sine egne opplegg for internkontroll. Samordning av disse strukturene er etter disse medlemmers syn en større utfordring enn lederne av de respektive direktoratene har mulighet eller myndighet til å løse. Statskonsult konkluderte i sin evaluering med at dagens organisering og arbeidsdeling ikke virker tilfredsstillende. Statskonsult mente videre at det var behov for klarere og mer konsistente styringssignaler fra overordnet myndighet for å kunne videreføre samordningen.
Disse medlemmer viser til forslaget fremsatt av forslagsstillerne og mener at dette forslaget må medføre at:
| - | Kommunal- og arbeidsdepartementet gis ved kongelig resolusjon myndighet til å vedta og gjennomføre forbedringer av internkontroll av helse, miljø og sikkerhet og til å samordne de ulike internkontrollforskriftene. |
Videre arbeid med internkontroll på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å underlegge helse-, miljø- og sikkerhetsområdet en samlet analyse for å effektivisere myndighetenes virkemidler. Disse medlemmer mener derfor det bør vurderes å nedsette et utvalg under Næringslovutvalget, alternativt et regjeringsoppnevnt utvalg, for å utrede forskjellige muligheter for forenkling/sammenslåing av lovene som gir utgangspunkt for en ny organisering og arbeidsfordeling av myndigheten både på departements- og direktoratsnivå. Utvalget må være sammensatt av personer med praktisk, faglig og juridisk kompetanse innen helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Disse medlemmer vil vise at de meget små bedriftene er i sterk overvekt i dagens norske næringsliv. Ifølge tall fra Småbedriftsutvalget var det i 1995 128.000 bedrifter i privat sektor med mindre enn 5 ansatte, noe som utgjør 80 % av samlet antall bedrifter. Disse medlemmer vil understreke den fordel man har i slike bedrifter i form av god oversikt og innsikt, samt kort avstand og god kontakt mellom ledelsen og de ansatte. Sammenlignet med de store bedriftene har man bedre muligheter for egenkontroll, men dårligere mulighet for - og mindre behov for - å sette seg inn i kompliserte regler som må være allmenngyldige. Disse medlemmer mener det må være mulig å tilpasse regelverket for internkontrollen slik at de aller minste bedriftenes særtrekk blir tatt hensyn til uten at ambisjonene når det gjelder å fremme helse, sikkerhet, arbeidsmiljø og vern mot forurensninger blir redusert. Disse medlemmer mener en forenklet oppfølging og dokumentasjon vedrørende internkontrollen på dette området vil være en fordel også for de offentlige tilsynsmyndigheter. Disse medlemmer viser til at bedrifter med mindre enn 10 ansatte er fritatt for plikten til å velge verneombud, men at også disse bedrifter har plikt til å sette seg inn i og orientere alle ansatte om regelverket vedrørende helse- og sikkerhetstiltak.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre ønsker et forenkling spesielt for de aller minste bedriftene, og vil derfor fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide egne internkontrollforskrifter som beskriver en forenklet oppfølging for de mindre bedrifter, f.eks. for alle bedrifter med mindre enn 5 ansatte. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er opptatt av at alt regelverk for næringslivet skal være så enkelt og begrenset i omfang som mulig. Disse medlemmer viser til at næringslivet i dag påføres ekstra belastninger i form av et unødig komplisert og omfattende regelverk på grunn av EØS-avtalen. På lengre sikt vil dette redusere vår konkurranseevne i forhold til andre land, og sette arbeidsplasser i fare. EØS-avtalen medfører samtidig en økt belastning for statlige kontrollinstanser som skal forestå implementeringen av EU-regler i et meget stort omfang. Mens behovet for nye og forenklede regler ut fra egne behov er meget stort, vil utviklingen likevel bli tvunget i retning av det motsatte så lenge Norge er bundet av EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at spesielt for småbedrifter er dagens regelverk uforholdsmessig arbeidskrevende å følge, og viser til de konkrete forslag i denne innstilling for å bedre på denne situasjonen. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for en forenklet oppfølging av internkontrollforskriftene, spesielt for småbedriftene, gjennom de konkrete forslag som er fremsatt i denne innstilling. Forenklingen må gjelde både for bedriftenes møte med internkontroll, bedriftenes møte med dem som utøver tilsynet av internkontroll, internkontrollforskrifter på andre områder enn helse, miljø og sikkerhet, organisering av internkontroll og videre arbeid med internkontroll på helse-, miljø-, og sikkerhetsområdet jf. innstillingen. »
Forslag fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen sørge for en forenklet oppfølging av internkontrollforskriftene, spesielt for småbedriftene, gjennom de konkrete forslag som er fremsatt i denne innstilling. Forenklingen må gjelde både for bedriftenes møte med internkontroll, bedriftenes møte med dem som utøver tilsynet av internkontroll, internkontrollforskrifter på andre områder enn helse, miljø og sikkerhet, organisering av internkontroll og videre arbeid med internkontroll på helse-, miljø-, og sikkerhetsområdet jf. innstillingen.
Forslag fra Senterpartiet og Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen utarbeide egne internkontrollforskrifter som beskriver en forenklet oppfølging for de mindre bedrifter, f.eks. for alle bedrifter med mindre enn 5 ansatte.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
Dok.nr.8:84 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Svein Ludvigsen, Valgerd Svarstad Haugland, Unn Aarrestad og Hans J Røsjorde om å be Regjeringen foreta en forenkling av strukturen for forvaltningsmyndigheter og tilsynsmyndigheter av internkontroll av helse, miljø og sikkerhet, herunder harmonisering av de ulike regelverk for internkontroll - vedlegges protokollen.
| Oslo, i kommunalkomiteen, den 29. november 1996. |
| Roger Gudmundseth, | Tore A Liltved, | Ola T Lånke, |
| leder. | ordfører. | sekretær. |