Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/26/EF (BCCI-direktivet)

       Ved EØS-komiteens beslutning nr. 2/96 av 26. januar 1996 ble regler som svarer til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/26 om endring av direktiv 77/780/EØF og 89/646/EØF om kredittinstitusjoner, direktiv 73/239/EØF og 92/49/EØF om skadeforsikring, direktiv 79/267/EØF og 92/96/EØF om livsforsikring, direktiv 93/22/EØF om investeringsforetak og direktiv 85/611/EØF om foretak for kollektiv investering i verdipapirer (heretter benevnt rammedirektiver) med henblikk på å styrke tilsynet, tatt inn i EØS-avtalen. Reglene vil inngå i EØS-avtalens vedlegg IX om finansielle tjenester. Beslutningen i EØS-komiteen ble fattet med forbehold om Stortingets godkjennelse, fordi gjennomføringen i norsk rett krever lovendring.

       Rådsdirektiv 95/26/EF (heretter kalt BCCI-direktivet) tar sikte på å styrke tilsynet på det finansielle området ved å utvide tilsynsmyndighetenes fullmakter og bedre deres muligheter til å hindre økonomiske misligheter og andre uregelmessigheter innenfor den finansielle tjenestesektor. På bakgrunn av bl.a. sammenbruddet av Bank of Credit and Commerce International (BCCI), ble det stilt spørsmål ved om rammedirektivenes krav til tilsynsordninger, som er basert på gjensidig anerkjennelse, er tilstrekkelige. Det karakteristiske ved BCCI-konsernet var en uoversiktlig konsernstruktur som vanskeliggjorde tilsynet med det samlede finanskonsern.

       BCCI-direktivet inneholder krav om styrking av tilsynet med finansielle tjenesteytere i EØS. Kravene retter seg mot banker og andre kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Nasjonal lovgivning skal etter direktivet inneholde bestemmelser om

-	krav til oversiktlige eier- og samarbeidsforhold m.v.

-	krav til at både forretningskontoret og hovedkontoret skal ligge i institusjonens hjemland

-	at taushetsplikt ikke skal være til hinder for at en nærmere angitt krets kan eller skal ha tilgang til enkelte opplysninger fra tilsynsmyndighetene

-	særskilt rapporteringsplikt til tilsynsmyndighetene for valgt revisor i institusjonene.

       Direktivteksten i norsk oversettelse følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

       Stortinget inviteres gjennom proposisjonen til å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 2/96.

       Det er i kap. 2 i proposisjonen redegjort nærmere for direktivet.

       Kredittilsynets forslag til regelverksendring som følge av BCCI-direktivet ble sendt ut på høring 13. desember 1995.

       Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger mot at BCCI-direktivet gjøres til del av EØS-avtalen.

EØS-komiteens beslutning

       EØS-komiteens beslutning nr. 2/96 innebærer at regler som svarer til reglene i BCCI- direktivet innlemmes i EØS-avtalen (vedlegg IX). Beslutningen skal etter sin ordlyd tre i kraft 1. februar 1996, forutsatt at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser i henhold til avtalen artikkel 103 nr. 1. Norge har ikke gitt slik meddelelse. Etter artikkel 103 nr. 1 skal EFTA-statene innen seks måneder fra tidspunktet for beslutningen (som var 26. januar 1996) bekrefte at de forfatningsmessige krav er oppfylt, dvs. for Norges del at Stortingets godkjennelse er innhentet. Frist for gjennomføring av direktivet i lovgivningen til EUs medlemsstater er 18. juli 1996. Fristen for gjennomføring av de tilsvarende EØS-reglene er den samme.

Forholdet til norsk rett og vurdering i forhold til EØS-avtalen

       Hovedformålet med direktivet er å bidra til å styrke tilsynet med finansielle tjenesteytere i finansmarkedet. I norsk rett reguleres de forhold som direktivet omhandler i finanslovgivningen, nærmere bestemt i lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet), lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker, lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker, lov av 12. desember 1981 nr. 52 om verdipapirfond, lov av 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel, lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet samt lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner. Her skal kort gis en vurdering av de viktigste regelverksendringer som anses nødvendige eller hensiktsmessige ved gjennomføringen av BCCI-direktivet.

       Det stilles ikke i norsk lovgivning et direkte krav om at en finansinstitusjon skal ha både forretningskontor og hovedkontor i samme stat. Det må antas at et slikt krav vil kunne stilles som vilkår for at tillatelse skal gis. Imidlertid vil det, utfra hensynet til klarhet og forutberegnelighet, være hensiktsmessig å ta inn en uttrykkelig bestemmelse om dette i lovgivningen.

       Det legges til grunn at direktivets krav når det gjelder utvidelse av omfanget av unntaket fra rammedirektivenes taushetspliktsbestemmelser og utvidelse av kretsen av tilsynsorganer som kan motta opplysninger som er konfidensielle, mest hensiktsmessig bør gjennomføres ved endring i kredittilsynsloven.

       Det må som følge av direktivet innføres en ny bestemmelse i kredittilsynsloven som pålegger valgt revisor i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsforetak for verdipapirfond en plikt til straks å rapportere til Kredittilsynet om visse forhold som kan påvirke institusjonens finansielle situasjon eller dens administrative eller regnskapsmessige organisering.

       De avveininger som må gjøres i forbindelse med gjennomføringen av direktivet fremmes av Finansdepartementet i en egen lovproposisjon om endring av finanslovgivningen som følge av BCCI-direktivet.

Administrative og økonomiske konsekvenser

       Direktivet antas ikke å medføre administrative eller budsjettmessige konsekvenser av betydning.

Konklusjon

       Formålet med EØS-avtalen er å sikre et enhetlig økonomisk samarbeidsområde grunnlagt på felles regler og like konkurransevilkår. Direktivet inngår som en del av EUs felles regler og like konkurransevilkår. Hovedformålet med direktivet er å bidra til å styrke tilsynet med finansielle tjenesteytere i finansmarkedet nasjonalt og innen EØS-området. Norsk lovgivning er i all hovedsak i overensstemmelse med direktivets krav. Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil imidlertid kreve enkelte lovendringer og de avveininger som må gjøres i forbindelse med dette, forelegges Stortinget i en egen lovproposisjon fra Finansdepartementet.

       Regjeringen finner at BCCI-direktivet ivaretar norske interesser på en tilfredsstillende måte og tilrår på dette grunnlag at Norge godkjenner EØS-komiteens beslutning om å innlemme det i EØS-avtalen.

Uttalelse fra utenrikskomiteen

       Komiteens utkast til innstilling ble oversendt utenrikskomiteen til uttalelse tirsdag 26. november 1996. Utenrikskomiteen har i brev av 27. november 1996 sluttet seg til utkastet til innstilling.