Vedlegg 10
Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Samferdselsdepartementet v. statsråd Kjell Opseth, datert 11. oktober 1996:
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til komiteens brev 26. september og 3. oktober, og til Deres brev 25. september og 9. oktober 1996.
Som det blir vist til i Deres brev av 25. september 1996 var spørsmålet om evt tilbaketrekking av anmeldelser flere ganger et tema under komiteens høring med samferdselsministeren. Det heter videre i nevnte brev:
| « Av referatet går det fram at eg ved nokre høve knytte denne argumentasjonen til dei råd vi har fått frå strafferettsleg ekspertise i samband med saka. Desse råda var imidlertid m.a. knytt til ei vurdering av den rettslege status til våre politimeldingar etter at statsadvokaten påla Oslo politikammer å etterforske heile sakskomplekset. Dei var ikkje, slik nokre av utsegnene i høyringa framstod som, ei vurdering av om det skulle vere formelle hindringar i vegen for ei eventuell attendetrekking av meldingane. Eg har heile tida vore merksam på at det ikkje ville vere formelle hindringar i vegen for å trekkje meldingane ». |
Deretter blir det bl a opplyst at departementet ved brev til Oslo politikammer har trukket anmeldelsen av 4H.
En finner det uklart når statsråden i sine brev anfører at Samferdselsdepartementet hele tiden har vært oppmerksom på at det ikke har vært formelle hindringer i veien for å trekke anmeldelser tilbake, og det ikke var innhentet juridiske råd fra strafferettslig ekspertise på dette området. En vil her vise til uttalelser som gikk igjen under komiteens høring med samferdselsministeren, hvor statsråden uttalte bl.a følgende:
| « Det er ikkje aktuelt å trekkje nokon anmeldelsar ... Når statsadvokaten begjærte etterforsking av alle organisasjonane, ikkje berre dei 24, men alle 72, uavhengig av anmeldelsane, avskar han eikvar moglegheit for oss å trekkje tilbake anmeldelsane » (høringsreferatet s. 119). |
Videre uttalte statsråden til et spørsmål fra Dag Jostein Fjærvoll (fortsatt side 119):
| « Når eg no fleire gonger har sagt at statsadvokaten har begjært etterforsking uavhengig av dei anmeldelsar som er inngjevne, har det som konsekvens at vi ikkje kan foreta oss noko som ville vere ein inngripen i politiets arbeid. Og det er jo ikkje slik at eg sit og seier dette utan at eg har sjekka dette med juridisk kompetanse - sjølvsagt har eg gjort det ». |
På oppfølgingsspørsmål fra representanten Fjærvoll uttalte statsråden videre (side 120):
| « Men eg må berre gjenta at når statsadvokaten ber om etterforsking av ikkje 24, men 72 organisasjonar, nullstiller han i realiteten dei anmeldelsane som ligg der, fordi han sier det skal skje uavhengig av. Og da å trekkje det tilbake vil vere eit signal som grip inn i politiets vurdering. Det er sjekka juridisk. Men som sagt, det kan hende det er ulike juridiske syn på dette også ». |
Videre uttalte statsråden etter spørsmål fra representanten Tingelstad (side 122):
| « Til dette spørsmålet om å trekkje anmeldelsane er ikkje det eit spørsmål om kva eg vil. Det er eit spørsmål om kva eg kan. Det har eg sagt nokre gonger, at det å trekkje dei no er å gripe inn i påtalemakta sitt arbeid med saka. Ei orsaking vil ha same karakter ». |
På spørsmål fra representanten Thomassen om hva det er i norsk rett eller norsk politikk som hindrer statsråder eller andre i å trekke tilbake en anmeldelse som de senere kommer til bygger på sviktende grunnlag, uttalte statsråden ifølge referatet (side 126) følgende:
| « Og svaret på korfor eg ikkje kan det, er at då grip eg inn i politiets sitt arbeid. Det er ikkje noka anna forklaring no enn det var tidlegare i dag på akkurat det punktet. Det kan vere vanskeleg å forstå. Men som sagt: Eg har søkt strafferettsleg ekspertise for å vurdere akkurat dette spørsmålet og fått det svar eg no gjev. » |
Dette synet ble i tillegg gjentatt enda flere ganger under komiteens høring, og en finner det mildt sagt underlig når det i brev av 25. september og 9. oktober nærmest gis inntrykk av at det beror på en misforståelse at det skulle være gitt uttrykk for at det var formelle hindringer i veien for at Samferdselsdepartementet trekker sine anmeldelser tilbake, og at dt var gitt juridiske råd som underbygger en slik konklusjon. Enda vanskeligere å forstå departementets resonnement om dette blir det når det i neste omgang faktisk blir gjort rede for at departementet nettopp har trukket en av anmeldelsene tilbake. En ser derfor dessverre behovet for at Samferdselsdepartementet gir en utdyping av dette spørsmålet, herunder evt bekrefter at komiteen skal se bort fr de uttalelser som statsråden gjentatte ganger ga under den åpne høringen med komiteen.
Av hensyn til den videre behandling tør en be om et raskt svar.