2. Komiteens merknader
2.1 Generelle merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Kari Helliesen, Johan M. Nyland, Ola Røtvei og Solveig Torsvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, vil understreke at det blir en viktig oppgave å opprettholde et sterkt offentlig engasjement innen utviklingen av likeverdige posttjenester og for å sikre et godt togtilbud. Postverket og NSB må fremstå som selve garantistene og statens viktigste instrumenter for at politiske målsettinger oppfylles.
Bedriftene må være underlagt klare politiske mål av samfunnsmessig karakter for å sikre likeverdige tilbud.
Valg av tilknytningsform må derfor understøtte valg av politiske mål, oppgaver og strategier som gir god politisk styrbarhet og kontroll. Brukergruppene må sikres gode og rimelig tjenester.
Flertallet understreker at tilknytningsformen som særlovselskap må forankres i politiske mål som bl.a. trekkes opp gjennom Stortingets behandling av toårige meldinger om selskapenes virksomhet. Også gjennom behandling av jernbaneplanene om infrastruktur og statens kjøp av tjenester, vil Stortinget få mulighet til å drøfte den overordnede politikk.
Lovverket og konsesjoner vil også være viktige styringsredskaper for myndighetene for å sikre at de samfunnsmessige krav blir oppfylt. Den samfunnsmessige styringen forutsettes også å skje gjennom generalforsamlingen, og gjennom myndighetenes rolle som markedsovervåker gjennom tilsynsorganene.
Flertallet viser til at det er nødvendig at disse bedriftene gis mulighet til å konkurrere på likeverdige vilkår med andre aktører. Postverket og NSB må sikres økonomiske og organisatoriske rammevilkår som gjør dem i stand til å oppfylle de samfunnsforpliktelser disse skal fylle.
Flertallet viser til at valg av tilknytningsform må vurderes ut i fra hva som gir den beste mulighet for å realisere de samfunnspålagte oppgaver og mål de statlige virksomheter er satt til å ivareta. Valg av tilknytningsform må derfor understøtte valg av mål, oppgaver og strategier som gir god politisk styrbarhet og kontroll, og som sikrer alle brukergrupper de beste og rimeligste tjenester.
Flertallet viser til at som forvaltningsbedrifter må Postverket og NSB forholde seg til den ordinære budsjettprosessen i staten, til Stortingets behandling av deres drifts- og investeringsbudsjetter og av viktige forretnings- og organisasjonsmessige spørsmål. Dette gir mindre selvstendig ansvar for den løpende driften og tyngre beslutningsprosess enn for konkurrerende virksomheter som er organisert som selvstendig selskap.
Flertallet viser til at det i Postverket og NSB har funnet sted til dels store omstillinger og at det fortsatt er behov for omstillinger for å ha et tjenestetilbud som er konkurransedyktig på pris og kvalitet. Flertallet har ved flere anledninger understreket nødvendigheten av at de ansatte trekkes med og at det skapes trygghet i omstillingsprosessene, og ser det som svært positivt at dette har vært tilfelle så langt og at dette videreføres.
I forbindelse med de utfordringene disse statsbedriftene står overfor, er det nødvendig med stor grad av handlefrihet og raskere beslutningsprosess. Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens vurdering av organiseringen av Postverket og NSBs trafikkdel, og at disse organiseres som særlovselskap.
Flertallet ser særlovselskapsmodellen som en framtidsretta og god organisering, og som tilfredsstillende for å ivareta selskapets økonomiske frihet og behovet for overordnet politisk styring.
Flertallet ser det som svært viktig med en oversiktlig og kontrollerbar organisasjonsstruktur. Det forutsettes at oppsplitting eller utskilling av basistjenester i selskapene og vesentlige støttefunksjoner ikke skal kunne gjennomføres uten en forutgående behandling i Stortinget.
Flertallet forutsetter at i de nye særlovselskapene holdes lederlønnsutviklingen under kontroll.
Post
Flertallet understreker at også i framtida vil det være Stortinget som fastlegger den overordna strukturen i postnettet og servicenivå og som bestemmer omfanget av kjøp av ulønnsomme tjenester.
For å sikre størst mulig grad av likeverdige posttilbud, forutsetter flertallet at det i hver kommune som hovedprinsipp opprettholdes minimum et postkontor/filial, som tilbyr grunnleggende post- og postbanktjenester. (Brev, pakker, aviser og blad i abonnement og Postbankens grunntjenester.)
NSB
Flertallet understreker viktigheten av at NSB Trafikk forblir et konsern, og at særlovselskapet NSB og Jernbaneverket blir ledet av den samme administrerende direktør og at de samme personer sitter i styret for henholdsvis særlovselskapet NSB og Jernbaneverket.
Flertallet forutsetter at det inngås langsiktige intensjonsavtaler om kjøp av tjenester med NSB.
Det høye investeringsnivået som kreves for å modernisere bedriften, medfører at selskapet må ha en solid finansiell basis. Ikke minst vil en storstilt satsing på krengetogmateriell medføre en betydelig ekstern finansiering. For å styrke selskapets evne til offensiv satsing vil flertallet foreslå å styrke egenkapitalen med 400 mill. kroner fra 2.300 mill. kroner til 2.700 mill. kroner.
Ved at NSB får forretningsmessig frihet, får muligheten til å planlegge ut fra en lengre horisont enn det bindinga til statsbudsjettet ga bedriften, samt en styrket egenkapital ser flertallet at særlovselskapsmodellen tilfredsstiller kravet om såvel selskapsfrihet som overordnet styring på sikt.
Flertallet forutsetter at NSB biltrafikk som aksjeselskap blir 100 % eid av særlovselskapet NSB.
Flertallet forutsetter at Gardermobanen A/S i hovedsak baserer seg på NSBs kompetanse og personell, men slik at driften av selskapet blir mest mulig effektiv og rasjonell.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til dette medlems merknader vedrørende Gardermobanen i Innst.S.nr.21 (1996-1997) om grunnlaget for samferdselspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og lederen Magnus Stangeland, viser til at samferdselsbedriftene er viktige redskaper for å sikre likeverdige tilbud i hele landet. Med vår geografi, befolkningsstørrelse og bosettingsmønster mener disse medlemmer det er viktig å sikre mulighet for politisk styring får å oppnå landsdekkende tjenester til lik pris. Disse medlemmer ser på Postverket og NSB som viktige distriktspolitiske og fordelingspolitiske verktøy, og går inn for at både Postverket og NSB fremdeles skal være offentlige forvaltningsbedrifter. Begrunnelsen for å opprettholde både Postverket og NSB som forvaltningsbedrifter er at denne tilknytningsform sikrer mulighet til innsyn og folkevalgt styring.
Disse medlemmer vil også peke på at de tilsattes rettigheter best ivaretas innenfor forvaltningsmodellen.
Disse medlemmer viser til at det er aksjeloven som skal legges til grunn i særlovselskapene, med visse avvik når det gjelder bestemmelser som regulerer de tilsattes rettigheter. Disse medlemmer frykter at aksjeloven med sin sterke vektlegging av bedriftsøkonomiske kriterier vil kunne ha sterke negative konsekvenser for muligheten for å sikre likeverdige tilbud i hele landet. Investering og utbygging av tjenestetilbudet vil bli styrt etter hvor det gir størst økonomisk avkastning, mens andre distrikts-, fordelings- og sysselsettingsmessige hensyn blir nedprioritert.
Disse medlemmer er uenig i en slik utvikling og mener det er viktig at både Postverket og NSB som ivaretar store distrikts-, samfunns- og velferdsmessige oppgaver har en tilknytningsform til staten som sikrer videre politisk styring med utviklingen.
Disse medlemmer gikk imot Regjeringens forslagtil nedleggelse av 1.400 postkontor.
Disse medlemmer vil for øvrig vise til merknad i Innst.S.nr.285 (1995-1996) der det stod følgende:
| « Disse medlemmer vil opprettholde hovedtrekkene i postkontornettet og mener at Postverket har ansvar sammen med kommunene å vurdere ulike løsninger for å opprettholde en god posttjeneste i kommunene. » |
Etter disse medlemmers oppfatning vil innføring av et nytt hovedprinsipp om opprettholdelse av minimum ett postkontor/filial i hver kommune være en svekkelse av posttjenestene i kommunene.
Disse medlemmer vil også vise til at Senterpartiet ved behandlingen av St.prp. nr. 43 (1993-1994) Om tilknytningsform for samferdselsbedriftene, gikk inn for at Televerket skulle holde fram som forvaltningsbedrift.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, vil understreke at det er et overordnet offentlig ansvar å legge til rette for gode kommunikasjonstjenester i hele landet. Enkelte typer basistjenester innenfor eksempelvis post- og telesektoren må tilbys hele landet og til like priser. Andre typer tjenester som eksempelvis vei- og jernbanetilbud, må tilpasses den enkelte landsdels behov ved at man anvender ressursene på en slik måte at innbyggerne får maksimalt igjen for de investeringer som foretas.
Disse medlemmer vil videre understreke at offentlig ansvar ikke er det samme som offentlig eierskap. Disse medlemmer mener det offentlige ansvar består i å tilstrebe at selskaper som Postverket og NSB har den organisasjonsform og den eierstruktur som til enhver tid fremstår som mest velegnet ut fra hensyn til brukerne og anvendelsen av skattebetalernes penger. Det er også et offentlig ansvar å drive en forsvarlig arbeidsgiverpolitikk der staten innehar denne rollen. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at selskapsstrukturen og den daglige drift ikke kan innrettes slik at hensynet til de ansatte går foran interessene til såvel de reisende som skattebetalerne.
Disse medlemmer viser til at omstillingsbehovet er betydelig både innen Postverket og NSB. Slike omstillingsprosesser medfører betydelige påkjenninger for de ansatte i særdeleshet. Det er viktig med et oppriktig engasjement for å dempe den usikkerhet og de problemer omstillingen innebærer. Det må likevel av respekt for andre arbeidstagergrupper i samfunnet være et bærende prinsipp for omstillinger innen offentlig sektor at det ikke etableres ordninger som er vesentlig bedre enn hva andre deler av offentlig forvaltning samt privat sektor kan tilby.
Disse medlemmer ser det som grunnleggende nødvendig at man gjennom selskapsomdannelsene i Postverket og NSB oppnår to viktige mål:
| - | En effektiv og handlekraftig styring av selskapene, og |
| - | en absolutt klarhet i hvem som har ansvaret for de beslutninger som treffes. |
Disse medlemmer mener begge disse hensyn taler klart for at både Postverket og NSB omdannes til aksjeselskaper. I denne sammenheng vises det til at styreflertallene i såvel NSB som Postverket har anbefalt en slik løsning - i NSBs tilfelle for trafikkdelens vedkommende.
Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag om å omdanne selskapene til såkalte «særlovselskaper» ikke synes å ha vektlagt brukernes og skattebetalernes interesser i særlig sterk grad. Utvalgskonklusjonen og Regjeringens forslag hviler på at de ansattes rettigheter og tilsettingsforhold skal bevares mest mulig uforandret, selv om dette medfører isolert sett uholdbare lønnsomhetsforhold og et utilstrekkelig tjenestetilbud til brukerne. Disse medlemmer kan ikke se at det « samråd » som har skjedd mellom Arbeiderpartiet og LO i det såkalte Kostølutvalget tar forsvarlig hensyn til forpliktelsen om en effektiv offentlig forvaltning av samfunnets ressurser.
Regjeringens forslag lider under flere svakheter enn avveiningen av ulike interesser. Disse medlemmer vil særlig peke på følgende:
Det fremmes forslag om 2.790 mill. kroner til omstillingstiltak som ikke på noen overbevisende måte staker ut en kurs for varig bedring av konkurransedyktighet og sunn drift. Disse medlemmer vil minne om at dette beløpet overstiger hva Regjeringen har satset i sin « ekstrapakke » for hele den norske sykehussektoren. Disse medlemmer finner ikke å kunne støtte Regjeringens opplegg uten at det foreligger en vesentlig mer målrettet, handlingskraftig og realistisk plan for omstilling.
Selskapenes styrer får utilstrekkelig innflytelse over selskapet i den forstand at tilsettelsesvilkår, oppsigelsesvilkår og tarrifforhold unndras et normalt styreansvar. Dermed vil lønnsutgiftene, 53,3 % av utgiftene i NSBs Trafikkdel, og 67,5 % av Postverkets utgifter, være fastlagt uavhengig av styrets vurdering. Dette vil skje til tross for at styret utad fremtrer som et formelt overordnet og uavhengig organ. Disse medlemmer mener at en omdannelse til særlovselskaper slik Regjeringen har foreslått bare vil være egnet til å tilsløre at den reelle innflytelse over størsteparten av selskapenes utgifter er direkte underlagt departementet eller på en særlig bestemt måte er gjort avhengig av de tilsattes egen tilslutning gjennom særskilt fastsatte reglementer eller særskilt opprettede råd. Disse medlemmer mener en slik løsning vil være enda dårligere enn den eksisterende modellen med forvaltningsselskaper. Selv om forvaltningsmodellen har klare mangler, og ikke er i nærheten av å være så effektiv som Høyres forslag om omdannelse til aksjeselskaper, så har den fordelen at det politiske ansvaret hviler på den ansvarlige statsråd. Disse medlemmer mener større uklarhet om ansvarsforholdene innenfor selskapene vil kunne bidra til en mindre kundeorientert virksomhet.
Disse medlemmer viser til sine merknader i B.innst.S.nr.14 (1995-1996) hva angår jernbanetilsyn. Disse medlemmer mener det er uheldig at tilsynsfunksjonen er organisatorisk plassert i de bedrifter de skal føre tilsyn med. Disse medlemmer er derfor uenig med departementets forslag om at tilsynet legges til jernbaneverket underlagt samme departement som er ansvarlig for jernbanevirksomheten. Disse medlemmer mener jernbanetilsynet må skilles fra NSB og Samferdelsesdepartementet.
Postverket
Disse medlemmer viser til sine foranstående merknader og peker på at det ikke er forsvarlig å bevilge 1.500 mill. kroner til en selskapsomdannelse uten at det foreligger en klar omstillingsplan for selskapet og uten at det tilligger styret å treffe løpende avgjørelser på selskapets vegne på hele det forretningsmessige området. Disse medlemmer konstaterer at disse forutsetningene ikke er oppfylt i Regjeringens fremlegg.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen omdanne Postverket til aksjeselskap og framlegge dette for Stortinget. »
NSB
Disse medlemmer viser til sine foranstående merknader og peker på at det ikke er forsvarlig å bevilge 870 mill. kroner til en selskapsomdannelse uten at det foreligger en klar omstillingsplan for selskapet og uten at det tilligger styret å treffe løpende avgjørelser på selskapets vegne på hele det forretningsmessige området. Disse medlemmer konstaterer at disse forutsetningene ikke er oppfylt i Regjeringens fremlegg.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen omdanne NSBs trafikkdel til aksjeselskap og framlegge dette for Stortinget. »
Disse medlemmer er enig i at linjedelen og trafikkdelen av NSB organiseres som særskilte enheter. Disse medlemmer vil imidlertid gå mot at disse enhetene får den samme daglige ledelse og det samme styret. Disse medlemmer vil understreke at en slik konstruksjon vil danne grunnlaget for et vell av inhabilitetsproblemer i fremtiden. Dette problemet vil bli særlig påfallende dersom det dukker opp konkurrenter innen jernbanedrift i Norge. Det er i tillegg vanskelig å se hvordan selskapenes daglige ledelse skal kunne unngå kritikk hva angår påstander om eksempelvis kryssubsidiering. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at trafikkdelen bør organiseres som selvstendige aksjeselskap og at linjedelen forblir et forvaltningsselskap underlagt Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med et konkret forslag på dette punkt.
Disse medlemmer har merket seg at særlovselskapet gis anledning til å foreslå at NSBs biltrafikk omdannes til et eget aksjeselskap. Disse medlemmer har merket seg at begrunnelsen for dette bl.a. er styringsmessig og økonomisk handlefrihet. Disse medlemmer deler denne oppfatning, men er forundret over at departementet ikke har nådd samme innsikt når det gjelder NSB som sådan.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen omdanne NSBs Biltrafikk til eget statsaksjeselskap. »
Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremme følgende forslag:
« Stortinget gir NSBs styre fullmakt til å selge aksjer i NSBs Biltrafikk til best mulig pris. »
Ansatte
Disse medlemmer vil vise til sine innledende merknader, og vil i denne sammenheng bare peke på at det ikke er rimelig at ansatte i Postverket og NSB Trafikkdelen skal nyte godt av vesentlig bedre sosiale ordninger og gis bedre rettigheter for øvrig enn hva ansatte i privat sektor opplever. Etter disse medlemmers syn bør en selskapsomdannelse innebære at arbeidstagerne får rettigheter etter arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven.
Konklusjon
Disse medlemmer viser til sine merknader foran der det fremgår at Høyre ikke vil støtte opprettelsen av særlovselskapene Postverket og NSB.
Disse medlemmer konstaterer at det under avgivelsen av denne innstillingen er inngått et omfattende forlik mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti.
Disse medlemmer konstaterer at dette forliket i realiteten er et forlik hvor særinteresser blant en liten gruppe norske arbeidstagere og særinteresser i et begrenset geografisk område samler flertall i Stortinget. Disse medlemmer vil peke på at saken i utgangspunktet handler om å finne en fremtidsrettet organisasjonsform for Postverket og NSB. Disse medlemmer konstaterer at hensynet til disse virksomhetene, hensynet til brukerne og hensynet til norske skattebetalere i sin alminnelighet, til syvende og sist har hatt liten eller ingen interesse for flertallskonstellasjonen.
Disse medlemmer konstaterer at forliket innebærer at styrene i de nye særlovselskapene ikke bare er uten innflytelse hva angår de løpende tariffavtaler som inngås, men at den reelle innflytelse er svært begrenset mht. ansettelses- og oppsigelsesforhold. Forliket innebærer i tillegg at såvel Postverket som NSB kan instrueres direkte også når det gjelder øvrige driftsrutiner. Disse påleggene skjer til tross for at selskapene selv har gitt uttrykk for at dette er en driftsrutine som det ikke er riktig å prioritere. Disse medlemmer konstaterer etter denne overstyringen og detaljinstruksjonen fra stortingsflertallets side at hele begrunnelsen for særlovselskapene er underminert. Tilbake står da bare motivet om ekstraordinært gunstige arbeidsvilkår for de ansatte.
Forlikets innhold er følgende:
| - | NSBs åpningsbalanse økes med 400 mill. kroner til totalt 2.700 mill. kroner. |
| - | Det skal iverksettes et eget program for asfaltering av veiene i fire utpekte fylker. Total kostnadsramme 463 mill. kroner hvorav 170 mill. kroner til Møre og Romsdal. |
| - | Nattoget på Raumabanen skal opprettholdes til tross for alvorlig ulønnsomhet. |
| - | Postverket instrueres om at kommunestruktur i enkelte sammenhenger skal telle mer enn en løpende behovsvurdering. |
Disse medlemmer mener at det inngåtte forlik bryter med vanlige normer for god forvaltning av samfunnets ressurser. Disse medlemmer mener også at flertallsmerknadene ved opprettelsen av de nye særlovselskapene i Postverket og NSB sementerer en varig ulønnsom og urasjonell drift, sterkt i strid med forbrukernes og skattebetalernes interesser. Endelig konstaterer disse medlemmer at forliket innebærer en sterk økning av de offentlige utgiftene over statsbudsjettet, noe som skaper nettopp den fare for inflasjon som Arbeiderpartiet har betegnet som særlig uheldig.
2.2 Postbanken
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget etter forslag fra finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fattet følgende vedtak under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1996:
| « Stortinget legger til grunn at Postbankens disponible kapital ikke benyttes til ekspansjon gjennom oppkjøp av andre finansinstitusjoner. |
| Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av Postbankens forretningsstrategi bl.a. knyttet til bedriftsmarkedet og annen ekspansjon sett i forhold til Stortingets forutsetninger for Postbanken. » |
Flertallet viser til at Regjeringen nå foreslår at Postbanken gis adgang til å søke konsesjon for kjøp av lavrisiko-porteføljer eller virksomheter, i strid med Stortingets vedtak. Flertallet kan ikke se at departementet har anført argumenter som tilsier at Stortinget bør endre sine vedtak.
Flertallet viser til svar fra samferdselsministeren i brev til komiteen av 5. november 1996 på spørsmål om Postbankens behov kan ivaretas ved sammenslåing av Statens egne bankvirksomheter eller porteføljer:
| « Det er ikke grunn til å se Postbankens forretningsstrategi i sammenheng med statens øvrige virksomheter, herunder Husbankens utlån. » |
Flertallet konstaterer at departementet ikke har foretatt noen tilfredsstillende vurdering av Postbankens forretningsstrategi som forutsatt i Stortingets vedtak. Flertallet vil i den forbindelse bemerke at departementet ikke har vurdert muligheten for å ivareta Postbankens økonomiske interesser som skissert i proposisjonen innenfor rammen av statens egne porteføljer og bankvirksomheter.
Flertallet vil på denne bakgrunn gå imot punkt II nr. 8 i proposisjonen. Flertallet vil samtidig be departementet foreta en bred vurdering av Postbankens balansestruktur, forretningsstrategi og rolle for Postverket innenfor rammene av statens samlede bank- og utlånsvirksomhet.
Flertallet fremmer følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen foreta en bred vurdering av Postbankens forretningsstrategi i forhold til Stortingets forutsetninger bl.a. innenfor rammene av statens egen samlede bankvirksomhet og av eventuelle følger for Postverket. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Postbanken er i full konkurranse med andre banker på alle områder, og har i tillegg særlige oppgaver og forpliktelser i Postnettet og betalingsformidlingen. Banken står foran tunge investeringer og har en risikofylt balansestruktur. Kapitaldekningen er på linje med gjennomsnittet for sparebankene, men vil synke med ytterligere økte utlån. Banken har derfor behov for tilgang til ansvarlig lånekapital for å opprettholde en god kapitaldekning over tid.
Disse medlemmer peker på at skal Postbanken kunne oppfylle Stortingets forutsetninger og fortsatt være en sterk samarbeidspartner for Postverket, må banken få samme rammevilkår som andre banker når det gjelder adgang til å ta opp ansvarlig lånekapital og muligheten til å få en mindre risikofylt balanse. Dette er i tråd med tidligere forutsetninger fra Stortingets side, jf. Innst.O.nr.58 (1991-1992) Om Norges Postbank:
| « Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av at den nye Norges Postbank får en selvstendig stilling som mulig slik at den kan fremstå med et tjenestetilbud og med rammevilkår som andre forretnings- og sparebanker. Banken skal ved sin ordinære virksomhet være likestilt med forretnings- og sparebankene. Flertallet støtter at dette også gjelder adgangen til å ha datterselskaper, og at Kongen skal kunne bestemme hvor langt det passer å bruke kap. 2a i finansinstitusjonsloven, for å sikre at bankens eventuelle erverv av andre finansinstitusjoner blir konsesjonspliktig. » |
Disse medlemmer viser for øvrig til de rammebetingelser som er trukket opp av Stortinget og viser i denne sammenheng til St.prp. nr. 2 (1996-1997) kap. 9.2.
Disse medlemmer foreslår:
« Postbanken gis adgang til å søke konsesjon for kjøp av lavrisiko-porteføljer eller virksomheter. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i B.innst.S.nr.IV (1995-1996):
| « Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse er motstandere av en eventuell forretningsstrategi for Postbanken som inkluderer oppkjøp av andre finansinstitusjoner eller omfattende næringsporteføljer. Disse medlemmer finner at det er usikkerhet knyttet til hvilken profil Postbanken skal ha. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.212 (1993-1994) om fusjonen mellom Postgiro og Norges Postbank der komiteen vektla både at Postbankens hovedgrunnlag fremdeles skulle være personkunder og Postbankens tilknytning til postnettet. Disse medlemmer er opptatt av den tette tilknytning banken har og bør ha til de ordinære posttjenester, og frykter at en overdrevet fokusering på næringslivskunder og porteføljevekst kan true den tradisjonelle forankring i privatkundemarkedet og bankens rolle i infrastrukturen i by og bygd. » |
Dette medlem vil understreke at tilstedeværelsen av Postbankens tjenester i hele postnettet er av avgjørende betydning for å kunne opprettholde et godt postnett med høy servicegrad og god tilgjengelighet, og at dette igjen er nært knyttet til at personkundemarkedet er og må være Postbankens hovedprofil.