1.1 Innledning

       Regjeringen legger i St.prp. nr. 2 (1996-1997) fram forslag om å omdanne Postverket og NSBs trafikkdel til selskaper organisert etter særskilte lover fra 1. desember 1996.

       NSBs biltrafikk foreslås omgjort til et aksjeselskap eid 100 % av særlovselskapet. St.prp. nr. 4 (1996-1997) omhandler budsjettendringer og konsekvenser ved overdragelsen av NSBs biltrafikks eiendeler til særlovselskapet.

       Det foreslås at NSBs kjøreveg forblir forvaltningsorgan med samme tilknytning til staten som i dag, under navnet Jernbaneverket.

       I proposisjonen er det som arbeidstitler benyttet betegnelsene særlovselskapet Postverket og særlovselskapet NSB Trafikkdelen.

       Postverkets oppgaver og rammebetingelser er avklart i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 41 (1995-1996) Om postvirksomheten i Norge, jf. Innst.S.nr.285 (1995-1996). Videre er Postgiro, som tidligere var en integrert del av Postverkets virksomhet, slått sammen med Postbanken fra 1. januar 1995.

       Postverket regner med en betydelig nedgang i skranketrafikken over postkontorene i årene framover. Hvis kostnadsnivået i postkontornettet opprettholdes, innebærer det at Postverkets resultat i løpet av de nærmeste årene vil bli vesentlig forverret. Det er derfor viktig å finne fram til nye og mer fleksible driftsformer som gjør at de overordnede mål kan nås på en mer kostnadseffektiv måte.

       For å få til nødvendig omstilling og kostnadseffektivisering har NSB utarbeidet effektiviseringsprogrammet Effekt 600. Programmet har som mål å bedre servicenivået overfor de reisende og godskundene ved forbedringer på vesentlige områder som pålitelighet, tilgjengelighet, kundeservice og informasjon. Tiltakene tar også sikte på å effektivisere vedlikeholdsarbeidet samtidig med at det oppnås en bedre driftsstabilitet. For å få til denne omstillingsprosessen på best mulig måte er det nødvendig med stor grad av handlefrihet og høyt tempo i beslutningsprosessen.

       Samarbeidskomiteen Landsorganisasjonen/Det norske Arbeiderparti nedsatte et utvalg (Kostølutvalget) som skulle drøfte de store omstillingsutfordringene som de statlige virksomhetene står overfor. Utvalget konkluderte bl.a. med å foreslå at NSBs trafikkdel og Postverket omdannes til særlovselskaper, heleid av staten, og at NSBs biltrafikk omdannes til aksjeselskap, heleid av særlovselskapet.

       Av uttalelse fra Styret for Postverket i brev av 24. mai 1996 til Samferdselsdepartementet, går det bl.a. fram at et flertall i Styret for Postverket ser aksjeselskap med staten som eier av alle aksjene, som den best egnede selskapsform for Postverket.

       Av NSBs styres vedtak i møte 15. juni 1995 går det bl.a. fram at styrets flertall mener at NSBs Trafikkdel bør omdannes til et statsaksjeselskap, og at en i det videre arbeid også må klarlegge nærmere grensesnitt og organisering med hensyn til infrastruktur og myndighetsoppgaver.

1.2 Vurdering av tilknytningsform

       I kap. 2 i proposisjonen gis det en orientering om aktuelle tilknytningsformer. Det er to hovedtilknytningsformer for den virksomhet som staten driver. Den ene er organisering som forvaltningsorgan, som har underformene ordinære forvaltningsorganer og forvaltningsbedrifter. Den andre omfatter statseide selskaper, som består av statsaksjeselskap, statsforetak og særlovselskaper. I tillegg til disse to hovedmodellene finnes stiftelser som særlig nyttes når staten engasjerer seg i oppgaver med verdi- og kulturforvaltning.

       I proposisjonen gis det en nærmere beskrivelse av de juridiske og økonomiske sider og budsjettregelverk og budsjettprosedyrer m.v. i de ulike tilknytningsformer.

       Det legges opp til at statens tilskudd til restrukturering av selskapene bevilges i årene 1996, 1997 og 1998.

       Etter Regjeringens mening er det nødvendig å gi Postverket og NSB rammevilkår slik at de kan være konkurransedyktige i de markeder disse bedriftene er forutsatt å operere i.

       Regjeringen har ut fra en samlet vurdering kommet til at verken aksjeselskapsformen eller statsforetaksformen på en fullt ut tilfredsstillende måte ivaretar de hensyn som gjøres gjeldende i forhold til de utfordringer virksomhetene står overfor også i forhold til de tilsatte, og vil derfor foreslå at Postverket og NSBs trafikkdel organiseres som særlovselskaper, dvs. selskaper organisert i henhold til særlover. Forslaget til særlover tar utgangspunkt i aksjelovgivningen, men avviker bl.a. når det gjelder bestemmelser som regulerer de tilsattes rettigheter. Det vises til at forslag til særlover for Postverket og NSBs trafikkdel er fremmet i en egen odelstingsproposisjon, jf. St.prp. nr. 2 (1996-1997).

       Det vil bli lagt til grunn at departementet legger fram for Stortinget en melding om virksomheten hvert annet år. På denne måten vil Stortinget få mulighet til å drøfte overordnet politikk og rammebetingelser for virksomhetene.

       Dagens ordning med å legge fram en stortingsmelding om Norsk jernbaneplan som rulleres hvert fjerde år, vil bli videreført. Det vil i tillegg bli lagt fram meldinger og proposisjoner for Stortinget om andre saker av vesentlig, politisk og prinsipiell interesse innen post- og jernbanevirksomheten.

       Det vil fortsatt være behov for statlig kjøp av både post- og jernbanetjenester for å dekke et tjenestetilbud som er bedriftsøkonomisk ulønnsomt. For Postverket er statens kjøp forutsatt å finansiere et samfunnspålagt servicenivå utover det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Fra NSB kjøper staten persontransporttjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, men som ønskes opprettholdt av overordnede samfunnsmessige hensyn. Systemet med kjøp av tjenester er uavhengig av bedriftenes tilknytningsform og vil bli videreført også i den nye organisasjonsformen for virksomhetene.

       I tillegg vil jernbaneloven og postloven være viktige styringsredskaper for staten for å sikre at de samfunnsmessige krav som stilles til jernbane- og postvirksomhet blir oppfylt. Konsesjoner i medhold av disse lovene vil være viktige styringsredskaper for å kunne påvirke selskapenes virksomhet i den grad disse er underlagt konsesjonsplikt.

1.3 Postverket

       Postverket er i dag organisert som en forvaltningsbedrift, med en omsetning på ca 10 mrd. kroner (1995).

       Postverket sysselsatte ved utgangen av 1995 i underkant av 30.000 personer, som sto for ca 26.000 årsverk. Personalkostnadene utgjorde i 1995 ca 2/3 av de samlede driftskostnadene.

       Det har vært lagt til grunn at Postverkets virksomhet skal være selvfinansierende, men at staten skal gi kompensasjon for merkostnadene ved å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå ved postbehandlingen utover det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

       Styret for Postverket har, med unntak av porto for innenlands A-post, som fastsettes av Samferdselsdepartementet, myndighet til å fastsette takster.

       En vesentlig del av Postverkets virksomhet foregår i full konkurranse, og konkurransen er økende.

       Samferdselsdepartementet legger til grunn at Postverkets virksomhet videreføres i det nye særlovselskapet. Basisvirksomheten i det nye selskapet vil fortsatt være brevposttjenester, distribusjon av aviser og blad i abonnement og ordinære postpakker, sammen med utførelse av grunntjenester for Postbanken, dvs. at Postbanken har plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester i hele Postverkets nett. Samferdselsministeren vil være særlovselskapet Postverkets generalforsamling.

       Hovedoppgaven for staten på postområdet er å sikre at det foreligger landsdekkende posttjenester (basistjenester) med en servicegrad som er minst like god som i dag, til rimelige priser, jf. St.meld. nr. 41 (1995-1996) Om postvirksomheten i Norge.

       Det er videre lagt vekt på at det må stilles opp mål for framsendingstid, kvalitet, leveringsbetingelser m.v. for de landsdekkende tjenestene. Dessuten må det kreves at tilbudet av landsdekkende tjenester kan gis på en kostnadseffektiv måte, og det legges til grunn enhetsporto, dvs. lik pris for lik tjeneste i hele landet for tjenester som kommer inn under eneretten.

       For å sikre at det foreligger slike landsdekkende posttjenester, har Samferdselsdepartementet i tråd med opplegget i St.meld. nr. 41 (1995-1996) foreslått etablert en konsesjonsordning for formidling av postsendinger, jf. Ot.prp. nr. 64 (1995-1996) Lov om formidling av landsdekkende postsendinger.

Eierskapet til Postbanken

       Postverket utøver i dag statens eierrolle i Postbanken, jf. lov av 5. juni 1992 nr. 51 om bank som eies av staten ved Postverket. Når Postverket blir omgjort til særlovselskap, vil Postverket bli en egen juridisk enhet og ikke lenger være en integrert del av staten. Det vil derfor ved omdanningen av Postverket være nødvendig med endringer i det formelle grunnlaget for statens eierskap vedrørende Postbanken.

       Postverkets leveranser utgjør en stor del av Postbankens kostnader. Disse leveransene innebærer omfattende avtaler og forhandlinger om priser og andre vilkår mellom Postverket og Postbanken. For å unngå kryssende interesser i denne sammenheng, vil det ikke være hensiktsmessig at Postverket eier Postbanken, men at Samferdselsdepartementet ivaretar statens eierskap. Virksomheten i Postverket og Postbanken påvirker hverandre i så stor grad at det vil være naturlig at det er Samferdselsdepartementet som utøver det statlige eierskapet overfor Postbanken, og veier de ulike interessene mot hverandre.

1.4 NSB

       Forvaltningsbedriften NSB forvalter statens jernbanenett på ca 4.000 km og driver person- og godstransport på jernbane og veg. NSBs totale trafikkinntekter i 1995 var på 3.600 mill. kroner. NSB har til sammen om lag 12.000 ansatte, hvorav om lag 9.000 i trafikkdelen. I tillegg eier forvaltningsbedriften NSB Reisebyrå AS og NSB Gardermobanen AS, og er medeier i flere aksjeselskaper.

       Det er fra og med 1990 etablert et nytt økonomisk styringssystem som innebærer at NSB i plan-, budsjett- og regnskapsmessig sammenheng, er delt i en trafikkdel og en kjøreveg (infrastrukturdel).

       Kjørevegen blir i budsjett- og regnskapsmessig sammenheng i prinsippet behandlet tilsvarende vegsektoren. Trafikkdelen betaler en kjørevegsavgift for bruken av kjørevegen når det gjelder godstransport.

       Målet for hovedtog i persontrafikken har vært at disse skal drives etter bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier og minimum gå i økonomisk balanse. For de øvrige persontrafikkgruppene - nærtrafikk, intercity, lokal- og regiontog - kjøper staten tjenester fra NSB på grunnlag av en avtale mellom Samferdselsdepartementet og NSB.

       Godstrafikken skal drives forretningsmessig uten offentlig tilskudd. Dette er et mål som NSB så langt ikke har greid å oppfylle. I statsbudsjettet for 1996 er det budsjettert med et underskudd i godstrafikken på 35 mill. kroner.

       I løpet av de senere årene har NSB fått betydelig utvidede fullmakter for å legge forholdene til rette for en mer forretningsmessig frihet innenfor rammen av forvaltningsbedriftsmodellen. NSB har imidlertid ikke hatt god nok økonomi til fullt ut å utnytte disse fullmaktene.

       Selv om NSBs trafikkdel ikke møter direkte konkurranse på sporet, er dagens situasjon preget av betydelig konkurranse med andre transportmidler. NSBs trafikkdel sliter dessuten med driftsproblemer og et høyt kostnadsnivå.

       For at NSB skal kunne hevde seg i konkurransen med andre transportmidler og i en eventuell framtidig situasjon med direkte konkurranse på sporet, er det behov for å gjennomføre en omfattende effektivisering av bedriften samtidig som servicen og standarden på jernbanetilbudet må forbedres, jf. effektiviseringsprogrammet Effekt 600.

       Samferdselsdepartementet legger opp til at dagens banedivisjon i NSB videreføres som infrastrukturforvalter. Den nye organisasjonen foreslås etablert 1. desember 1996 samtidig med etableringen av særlovselskapet som et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Samferdselsdepartementet. Departementet foreslår at organets navn blir Jernbaneverket.

       Samferdselsdepartementet legger opp til at de fullmaktene som gjelder kjørevegen og de som er felles for kjørevegen og trafikkdelen, overføres til Jernbaneverket i den utstrekning de er relevante.

       Samferdselsdepartementet legger til grunn at samtlige myndighetsoppgaver overføres fra NSB til Jernbaneverket eller Jernbanetilsynet fra 1. desember 1996.

       Samferdselsdepartementet legger til grunn at dagens samfunnsmessige styring av jernbanens infrastruktur skal gjelde uforandret for Jernbaneverket, organisert som ordinært forvaltningsorgan.

       Ved etablering av NSBs trafikkdel som særlovselskap og Jernbaneverket som ordinært forvaltningsorgan, legger Samferdselsdepartementet i utgangspunktet til grunn det budsjett- og regnskapsmessige skille som ble fastsatt ved innføringen av nytt økonomisk styringssystem fra 1990. Ved etableringen av Jernbaneverket fra 1. desember 1996 overtas de oppgaver, eiendeler og forpliktelser som pr. i dag ligger i NSBs kjøreveg, men justert for endringer i grensesnittet mellom trafikkdelen og kjørevegen. Samferdselsdepartementet legger opp til at ansvaret for togekspedisjonsfunksjonen og fellesarealene blir overført til staten v/Jernbaneverket.

       Når det gjelder togledelse, har departementet lagt vekt på NSBs argumentasjon om at det inntil videre er mest kostnadseffektivt og praktisk å beholde denne funksjonen i trafikkdelen og tilrår derfor at dette foreløpig legges til grunn.

       Departementet vil bl.a. på grunn av NSBs nye forslag om togledelsen foreta en totalvurdering av grensesnittet mellom særlovselskapet og Jernbaneverket i stortingsmeldingen om Norsk jernbaneplan 1998-2007, som legges fram våren 1997. En slik vurdering er også viktig ut fra en framtidig situasjon med eventuell konkurranse på sporet.

       For å legge til rette for nødvendig koordinering og samarbeid mellom særlovselskapet og Jernbaneverket, foreslår Samferdselsdepartementet i samsvar med NSBs styres anbefaling at særlovselskapet NSB og Jernbaneverket blir ledet av samme administrerende direktør og at de samme personene sitter i styret for henholdsvis særlovselskapet NSB og Jernbaneverket.

       Departementet vil vurdere nærmere fordelingen av myndighets- og forvaltningsoppgaver mellom Jernbaneverket og Jernbanetilsynet i forbindelse med den praktiske etableringen av de to organene.

Organisering og styring av NSB som særlovselskap

       Samferdselsdepartementet foreslår at oppgaver, forpliktelser og ansvar som i dag ligger til trafikkdelen, videreføres i det nye særlovselskapet, justert for forslaget til endring i grensesnittet mellom trafikkdelen og kjørevegen.

       Basisvirksomheten i det nye selskapet vil være dagens person- og godstrafikk på det norske jernbanenettet. Eiendomsforvaltning, oppgaver knyttet til klargjøring og vedlikehold av rullende materiell, herunder verksteder og driftsbanegårder, samt drift av stasjoner og togledelse som pr. i dag ligger i enheten teknikk og eiendom, utgjør støttefunksjoner.

       Særlovselskapet vil bli organisert som et konsern.

       For å opprettholde samferdselspolitiske målsettinger for jernbanen i Norge er det nødvendig med overordnet politisk styring av jernbanesektoren også i årene framover. Ved organisering av NSBs trafikkdel som særlovselskap, legges det til rette for en mer effektiv styring ved at overordnet myndighet i større grad kan konsentrere seg om de viktigere politiske og prinsipielle sidene av jernbanedriften.

       Ordningen med offentlig kjøp av persontransporttjenester vil bli videreført også i den nye organisasjonsmodellen.

       Norsk jernbaneplan for perioden 1994-97 omfatter både jernbanens trafikkdel og kjøreveg. De kommende jernbaneplaner vil bli konsentrert om overordnet jernbanepolitikk knyttet til utviklingen av jernbaneinfrastrukturen og gjennom offentlig kjøp av persontransporttjenester, og i mindre grad omfatte den økonomiske driften av trafikkdelen, organisert som særlovselskap.

       For togtilbudet som særlovselskapet driver på kommersiell basis, står selskapet fritt til å bestemme tilbud og stoppmønster for det enkelte tog. Samferdselsdepartementet legger opp til at den frihet NSB pr. i dag har til å fastsette takster, opprettholdes.

       NSB Gardermobanen AS som er et heleid datterselskap av forvaltningsbedriften NSB, har ansvaret for planlegging og utbygging av Gardermobanen. Etter etableringen av NSBs trafikkdel som særlovselskap, blir NSB Gardermobanen AS et heleid datterselskap til særlovselskapet NSB.

       Samferdselsdepartementet legger derfor til grunn at NSB Gardermobanen AS også i driftsfasen fra 4. oktober 1998 videreføres som en organisatorisk enhet, hvor det vil bli foretatt et regnskapsmessig skille mellom kjørevegdel og trafikkdel.

Utskilling av NSBs biltrafikk som eget aksjeselskap

       NSBs biltrafikk består i dag av rute-, tur- og godskjøring med støttefunksjoner innenfor verksteddrift.

       Innføring av anbud i rutetrafikken har ført til at også denne delen av biltrafikkens virksomhet befinner seg i et konkurranseutsatt marked.

       Samferdselsdepartementet legger avgjørende vekt på at NSBs biltrafikk får en organisasjonsform som er velegnet for næringsvirksomhet og hvor ledelsen har styringsmessig og økonomisk handlefrihet på linje med konkurrentene. Etter en totalvurdering er derfor departementet kommet til at NSBs biltrafikk bør omdannes til et aksjeselskap, og foreslår at styret i særlovselskapet NSB får fullmakt til å etablere bildriften som aksjeselskap eid av særlovselskapet.

       Det forutsettes at alt økonomisk samkvem mellom særlovselskapet og det nye aksjeselskapet skal baseres på ordinære, forretningsmessige prinsipper slik at NSB Biltrafikk AS kjøper og selger tjenester fra/til særlovselskapet på linje med andre virksomheter.

       Ved utskillingen vil arbeidsmiljølovens regler om ansettelse, oppsigelse, avskjed og fortrinnsrett avløse reglene i tjenestemannsloven. Det forutsettes i den forbindelse at praktiske overgangsordninger blir avklart mellom partene. Videre vil arbeidstvistloven avløse tjenestetvistloven.

       Det legges til grunn at den enkelte arbeidstakers tilsettingsforhold løper uavbrutt videre inn i NSB Biltrafikk AS da selskapet er å anse som videreføring av eksisterende virksomhet.

       Ved overgang til NSB Biltrafikk AS beholder de tilsatte den lønn de har ved tidspunktet for omdanningen.

1.5 Personalmessige forhold i særlovselskapene Postverket og NSB Trafikkdelen

       Det legges til grunn at den enkelte arbeidstakers tilsettingsforhold løper uavbrutt videre inn i særlovselskapene, fordi selskapene i så måte er å anse som en videreføring av eksisterende virksomhet.

       De tilsatte i særlovselskapene vil ikke være statstjenestemenn. For arbeidstakerne i særlovselskapene legges det imidlertid opp til personalmessige ordninger som ikke fratar de tilsatte vesentlige lov- og avtalefestede rettigheter som de i dag har som statstjenestemenn, samtidig som nødvendige tilpasninger som følge av selskapsorganiseringen ivaretas. I særlovene foreslås derfor en videreføring av tjenestemannslovens regler om oppsigelsesfrister og tilsettingsfrister. Tjenestemannslovens regler om ventelønn og fortrinnsrett til statsstilling foreslås også gjort gjeldende for særlovselskapene.

       Det legges til grunn at det statlige avtalesystemet videreføres i Postverket og NSBs trafikkdel som særlovselskaper.

1.6 Lovspørsmål

       I St.prp. nr. 2 (1996-1997) fremmes forslag til lover om henholdsvis statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap. Departementet tilrår at det fastsettes en lov for hvert av selskapene, da dette vil gjøre det enklere dersom det i framtida blir aktuelt å gjøre lovendringer som bare skal gjelde ett av selskapene. Det er lagt opp til at lovene skal være så likelydende som mulig, og at lovene skal være mest mulig uttømmende slik at de i stor utstrekning kan stå på egne ben.

       I framlegget til odelstingsproposisjon er det videre fremmet forslag til lov om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m.

1.7 Verdsetting av og forslag til åpningsbalanse for særlovselskapet NSB

       Åpningsbalanse for særlovselskapet NSB Trafikkdelen pr. 1. desember 1996 er tatt inn i pkt. 7.4 i proposisjonen.

       NSB har foretatt en verdivurdering av anvendt kapital uttrykt i nåverdi av forventet framtidig kontantstrøm. Samferdselsdepartementet har benyttet ekstern konsulenthjelp for å få en uavhengig vurdering av de beregninger som er foretatt og forutsetningene for disse. Formålet med verdivurderingen er å finne ut om en beregnet verdsetting gir et annet bilde av verdiene i selskapet enn det som går fram av den bokførte balansen, og å sikre at selskapet blir opprettet med forsvarlige verdier og en tilstrekkelig egenkapital til å gi nødvendig finansiell styrke.

       Verdivurderingen av selskapets anvendte kapital gir en verdi som er lavere enn tilsvarende bokførte verdier på omdanningstidspunktet. Departementet konkluderer med at det samlet sett er grunnlag for å benytte bokførte verdier i åpningsbalansen for særlovselskapet. Samferdselsdepartementet slutter seg til dette.

       NSBs trafikkdels egenkapital vil være negativ pr. 30. november 1996. Etter en vurdering av de utfordringer og risikoer som selskapet står foran, har NSB foreslått at det nye selskapet får en egenkapital på 2.300 mill. kroner, som tilsvarer ca 40 % av summen av egenkapital og langsiktig lån pr. 31. desember 2000.

       Samferdselsdepartementet legger til grunn at egenkapitalen fordeles med samme beløp på reservefond og innskuddskapital.

       Opplegget innebærer at selskapet vil måtte ha et statslån på 2.958 mill. kroner på etableringstidspunktet. Samferdselsdepartmentet foreslår at særlovselskapet NSB i forbindelse med omdanningen innrømmes en overgangsperiode på 5 år for å innfri det statslån som kommer fram, i den endelige åpningsbalansen.

       I henhold til gjeldende praksis ved omdanning av statlig virksomhet til selskap, legges det ikke opp til at staten skal garantere for selskapets lån.

       Samferdselsdepartementet foreslår at det bevilges tilskudd til særlovselskapet NSB til dekning av restruktureringskostnadene. De totale restruktureringskostnadene er av NSB beregnet til om lag 870 mill. kroner (nåverdi). Dette gjelder følgende tiltak:

-	Personalsenteret.

-	Førtidspensjonering.

-	Teknisk opplæring.

-	Ekstraordinært vedlikehold.

       Hovedtyngden av tiltakene gjelder tiltak innenfor NSBs personalsenter og førtidspensjonsordningen. Førtidspensjonsordningen innebærer omstillingskostnader for særlovselskapet til og med 2004, mens øvrige tiltak sluttføres i 1999.

       Tilskudd til restruktureringskostnader forutsettes bevilget i perioden 1996-98.

       Det er viktig at det stilles krav til selskapets avkastning. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til den langsiktige utbyttepolitikken, senest i den første stortingsmeldingen som særlovselskapets virksomhet.

       Budsjettmessige konsekvenser går fram av tabell 7.2 i proposisjonen.

       Finansieringen av selskapet fra statens side, dvs. ved lån og egenkapital, må bevilges over statsbudsjettet. I tillegg kommer bevilgningen til restrukturering på 290 mill. kroner i 1996.

1.8 Verdsetting av og forslag til åpningsbalanse for særlovselskapet Postverket

       Åpningsbalansen for særlovselskapet Postverket pr. 1. desember 1996 går fram av tabell 8.4 i proposisjonen.

       Postverket har foretatt en verdivurdering av anvendt kapital uttrykt i nåverdi av mest sannsynlig framtidig kontantstrøm. Samferdselsdepartementet har benyttet ekstern konsulenthjelp for å få en uavhengig vurdering av de beregninger som er foretatt og forutsetningene for disse. Formålet med verdivurderingen er å finne ut om en verdsetting gir et annet bilde av verdiene i selskapet enn det som går fram av den bokførte balansen, og å sikre at selskapet blir opprettet med forsvarlige verdier og en formålstjenlig egenkapital som vil gi en ønsket finansiell styrke.

       Departementets konsulent mener at det er overveiende sannsynlig at forventet verdi av anvendt kapital er høyere enn bokført verdi. Usikkerheten knyttet til en eventuell merverdi er stor, og derfor bør bokført verdi benyttes i åpningsbalansen for særlovselskapet. Samferdselsdepartementet er enig i dette.

       Postverkets egenkapital er anslått til 782 mill. kroner pr. 30. november 1996. Etter en vurdering av de utfordringer og risikoer som selskapet står foran, har Postverket foreslått at det nye selskapet får en egenkapital på 2.200 mill. kroner, som tilsvarer om lag 40 % av de driftsavhengige eiendelene.

       Samferdselsdepartementet foreslår at særlovselskapet får en egenkapital på 1.720 mill. kroner, som tilsvarer om lag 32 % av de driftsavhengige eiendelene. Dessuten foreslås at staten yter et ansvarlig lån på 400 mill. kroner. Summen av egenkapitalen og ansvarlig lån vil utgjøre om lag 40 % av de driftsavhengige eiendelene.

       Opplegget innebærer at selskapet vil måtte ha et statslån på 2.284 mill. kroner på etableringstidspunktet. Samferdselsdepartementet foreslår at Postverket i forbindelse med omdanningen får en overgangsperiode på 2 år for å innfri det statslån som kommer fram i den endelige åpningsbalansen.

       Samferdselsdepartementet legger til grunn en fordeling mellom innskuddskapital og reservefond på 75/25.

       De aktuelle omstillingstiltakene i Postverket, som er utarbeidet av Postverket i samarbeid med de tilsattes organisasjoner, er kostnadsberegnet til 1.500 mill. kroner, og gjelder følgende tiltak:

-	Førtidspensjonering.

-	Fratredelsesordninger.

-	Kostnader økt mobilitet.

-	Leiekostnader fristilte bygg.

       Postverket har forutsatt at staten må dekke disse kostnadene. Det er avtalt personaltiltak i størrelsesorden 1,1 mrd. kroner. I tillegg til personaltiltakene vil restruktureringen også føre til letekostnader på rundt 400 mill. kroner for fristilte bygg i de to første årene.

       Samferdselsdepartementet er enig i omfanget av de tiltak som settes i verk. Samferdselsdepartmentet mener at omstillingsprosessen og nødvendig restrukturering må skje i særlovselskapets regi, men at det er riktig og nødvendig for å unngå oppsigelser at staten skyter inn midler for å dekke forpliktelsen.

       Det forutsettes at restruktureringstilskuddet blir bevilget i perioden 1996-98.

       Det er viktig at det stilles krav til selskapets avkastning. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til den langsiktige utbyttepolitikken, senest i første stortingsmelding om særlovselskapet Postverkets virksomhet, som det tas sikte på å legge fram høsten 1998.

       Budsjettmessige konsekvenser går fram av tabell 8.2 i proposisjonen.

       Finansieringen av selskapet fra statens side, dvs. langsiktige lån, ansvarlig lån og egenkapitalen, må bevilges over statsbudsjettets utgiftsside. I tillegg bevilges det tilskudd på 500 mill. kroner i 1996 i forbindelse med restruktureringen av selskapet.

       Postverket vil på omdanningstidspunktet ha lån i Postbanken på om lag 1,9 mrd. kroner. Dette vil bli innfridd fordi Postverket ønsker å stå fritt for å kunne se hele det totale finansieringsbehovet samlet, med hensyn til finansieringsordninger, valg av långivere osv. Det legges opp til at Postverket får en overgangsperiode på inntil 2 år for å innfri statslånet.

1.9 Vurdering av Postbankens forretningsstrategi

       Regjeringen la i Revidert nasjonalbudsjett 1996 fram forslag om at Postbanken gis anledning til å ta opp ansvarlig lånekapital. Stortinget vedtok i forbindelse med sin behandling av saken, jf. B.innst.S.nr.IV (1995-1996), følgende forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

« Stortinget legger til grunn at Postbankens disponible kapital ikke benyttes til ekspansjon gjennom oppkjøp av andre finansinstitusjoner. Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av Postbankens forretningsstrategi, bl.a. knyttet til bedriftsmarkedet og annen ekspansjon sett i forhold til Stortingets forutsetninger for Postbanken. »

       Når det gjelder Postbankens stilling i finansmarkedet ved utgangen av 1995 kan det vises til kap. 9.3 i proposisjonen.

       Postbankens strategier går nærmer fram av kap. 9.4 i proposisjonen.

Samferdselsdepartementets vurderinger

       Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det godt samsvar mellom de strategier som er lagt for Postbankens utvikling med sikte på å bevare landsdekkende tjenester og kundegruppetilknytning, og de forutsetninger Stortinget har lagt til grunn.

       Selv om Postbanken i tråd med myndighetenes forutsetninger arbeider med å utvikle et bredere tilbud til bedriftsmarkedet, og bygger opp nødvendig kompetanse og organisasjon for å drive dette på en forsvarlig måte, skal personmarkedet også i tiden framover være Postbankens langt viktigste område. Det legges i denne forbindelse vekt på at bankens utlånspolitikk ivaretar de distriktspolitiske hensyn som ligger til grunn for virksomheten.

       Postbanken har foreløpig bare i begrenset grad markedsført seg mot næringslivet. De strategier som er lagt på dette området er knyttet til at Postbanken fortsatt skal være et godt alternativ for betalingsformidling for bedrifter og offentlig sektor.

       Oppbyggingen på næringslivsområdet synes å ha vært gjennomført med lav risikoprofil og i henhold til de overordnede retningslinjer som er trukket opp når det gjelder gradvis å utvikle et bedre tilbud for små og mellomstore bedrifter over hele landet, og når det gjelder å opprettholde et konkurransedyktig betalingsformidlingsalternativ totalt sett.

       I forhold til de andre store bankene skal Postbanken ha en sterkere fokusering mot personmarkedet og en bredere forankring i alle deler av landet.

       Det er særlig på to områder at Postbanken har utfordringer som er annerledes eller større enn de andre bankene:

-	Bankens kostnader utgjør en høyere andel av inntakene enn for de andre store bankene. Dette skyldes i sterk grad at en stor del av bankens ressurser er bundet i produksjon av betalingsformidlingsprodukter, et område hvor det er spesielt krevende å oppnå tilfredsstillende avkastning.

-	Bankens aktivaside er sammensatt slik at banken er spesielt utsatt ved endringer i rentenivået. Dette må ses i sammenheng med bankens lave utlånsandel.

       Innenfor betalingsformidlingsområdet er Postbanken med sin spesielle rolle spesielt berørt av de store endringene som finner sted. Endringene setter store krav til kostnadsreduksjoner, direkte prising og utvikling av nye tjenester.

       De muligheter for effektivisering av banktjenestene som ny teknologi gir, og som forsterkes av avtalen om banksamordning og av statens omlegging av sin betalingsformidling, bidrar til en langt hardere konkurranse innen finansnæringen. Det er store muligheter for at dette kan medvirke til betydelige endringer i næringens struktur. I denne situasjonen, og for å muliggjøre et effektivt bankalternativ med postkontornettet som viktig basis, er det etter departementets vurdering sentralt at det ikke legges for sterke begrensninger på Postbankens forretningsmessige rammebetingelser i forhold til konkurrerende banker.

       Dersom Postbanken etter samordningen skal fortsette å ha en spesiell rolle, er det etter departementets oppfatning nødvendig at banken kan gi et effektivt og utvidet tilbud av betalingstjenester og nærliggende banktjenester både til bedrifter og det offentlige. Etter departementets vurdering vil det kreve god finansiell styrke for banken å gjennomføre utviklingsoppgavene, og kostnadene ved omstillingene.

       For å kunne møte denne utfordringen på betalingsformidlingsområdet, er det nødvendig at Postbanken har en tilstrekkelig ansvarlig kapital og en stabil balansestruktur ellers.

       På grunn av lav utlånsandel har Postbanken en betydelig portefølje av verdipapirer, vel 34 mrd. kroner pr. 30. juni 1996. Banken har en stor resultatmessig risiko knyttet til verdifall ved stigende rentenivå.

       Departementet ser det som en hovedutfordring for banken å endre balansesammensetningen for å få en sunnere økonomisk struktur. En fortsatt utvikling i retning av høyere utlånsandel i lavrisikosegmentet - også eventuelt ved å overta utlånsvirksomhet fra andre - synes etter departementets vurdering å være en riktig og helt nødvendig strategi. Det vil sette krav til høyere ansvarlig kapital enn det dagens aktivasammensetning gjør.

       En forholdsvis moderat vekst i kredittmarkedet gjør det etter departementets vurdering lite sannsynlig at Postbanken på kort sikt kan oppnå en ønsket vridning av sin balansestruktur gjennom utlånsvekst alene. Departementet viser til Postbankens overtagelse av UNI Storebrands portefølje av næringslivslån i 1995. Departementet ser overtagelsen som et viktig skritt i retning av å oppnå en ønsket endring i bankens balansesammensetning.

       Postbanken har hittil ikke kunnet ta opp ansvarlig lånekapital. Den ansvarlige kapitalen i banken er i sin helhet kjernekapital (egenkapital). De øvrige finansinstitusjonene har anledning til å oppta såkalt tilleggskapital i form av ansvarlig lån og utnytter denne adgangen i betydelig grad.

       Departementet konstaterer at det har vært bred enighet om at Postbanken må kunne konkurrere på like vilkår med øvrige forretnings- og sparebanker for å oppfylle de forutsetninger som Stortinget og Regjeringen har stilt for bankens virksomhet.

       Konkurransemessig likestilling med forretnings- og sparebankene bør etter departementets vurderinger også omfatte muligheten til å oppnå en forretningsmessig sammensetning av den ansvarlige kapitalen. En viktig del av dette vil være adgangen til å oppta ansvarlig lån. Samferdselsdepartmentet viser til Regjeringens framlegg om dette i Revidert nasjonalbudsjett for 1996. I en egen odelstingsproposisjon er det derfor fremmet forslag om at postbankloven bringes i samsvar med det lovverk som gjelder for forretnings- og sparebankene.

       Departementet ser det som viktig at Postbanken bl.a. for å kunne redusere eksponeringen mot renterisiko så langt som mulig, må ha adgang til å disponere de samme virkemidler som konkurrerende virksomheter. For at Postbanken skal kunne redusere den renterisiko m.v. som ligger i dagens balansestruktur så raskt som ønskelig, vil det kunne være riktig å inngå ulike typer samarbeid og allianser som bl.a. kan innebære kjøp av andre selskaper. Alternativet til en slik framgangsmåte ville være å søke å endre balansestrukturen ved rask utlånsvekst. Erfaringene tilsier at en slik strategi medfører betydelig risiko for å overta dårlige utlån med høy kredittrisiko til lav margin og vil kunne være i strid med forutsetningene om lav risikoprofil. Bl.a. på denne bakgrunn er det naturlig at Postbanken har den samme handlefrihet for å søke om konsesjon som bankens norske og utenlandske konkurrenter har.

       Adgangen til å overta andre finansinstitusjoner ble drøfter i Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) om Lov om Norges Postbank. Regjeringen la i Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) til grunn at bestemmelsene i banklovgivningen og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansinstitusjonsloven) vil bli gjort gjeldende på de aller fleste områdene, og at banken med sin ordinære virksomhet vil være likestilt med forretnings- og sparebankene.

       I den grad det tjener til å etablere en sunnere balansestruktur eller å sikre en bredest mulig virksomhet gjennom postnettet, må Postbanken etter departementets vurdering innenfor en fortsatt lavrisikoprofil også kunne foreta oppkjøp av porteføljer eller virksomheter.