3.1 Sammendrag

       Regjeringen vil legge vekt på utbygging og tilrettelegging av transportkorridorer som omfatter de viktigste forbindelseslinjene til utlandet.

       EUs satsing på transportinfrastruktur øker tilgjengeligheten mellom disse landene og forsterker Norges behov for effektive transporter til de viktigste eksportmarkedene.

       Effektive transportløsninger gjennom utbygging av transportkorridorer og terminaler for samordning av land-, sjø- og luftbasert transport, kan også bidra til å redusere de miljøbelastninger transportsektoren påfører samfunnet.

       Viktige deler av EUs transportpolitikk, som det transeuropeiske transportnettet, konkurranseregler, miljøkrav, regler for offentlige innkjøp, skatte- og avgiftspolitikken osv. har betydning for utformingen av norsk politikk. Gjennom EØS-avtalen har Norge innarbeidet EUs regelverk på flere viktige samferdselsområder.

       EUs holdning til bruk av avgifter i transportsammenheng er i hovedtrekk i tråd med Norges holdning om at prisen på transporttjenester skal reflektere kostnadene ved transporten, dvs. også indirekte virkninger i form av miljø- og ulykkeskostnader.

       Et trekk i det europeiske transportbildet er utviklingen av kombinerte transporter med overføring av godstransporter til sjø og indre vannveger og med sentrale havner som effektive « logistikksentra ». Det er et klart siktemål å integrere nærsjøfarten i kombinerte transporter.

       Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å prioritere enkelte viktige havner som ledd i utviklingen av sentrale transportkorridorer inn og ut av landet. Regjeringen vil legge vekt på utbygging av infrastruktur som omfatter de viktigste trafikkforbindelsene til utlandet og de tunge trafikkårene for norsk næringsliv. Regjeringen ser det også som viktig at Norge på en rasjonell måte utnytter de samarbeidsmulighetene med EUs besluttende organer som EØS-avtalen åpner for i transportpolitikken.

       Norge deltar også aktivt i samarbeidet i Barentsregionen. Gjennom handlingsprogrammet for Øst-Europa vil Regjeringen følge dette arbeidet videre.

       Regjeringen vil komme tilbake til aktuelle tiltak på Finnmarkskysten som følge av økt skipstrafikk i nordområdene i sin stortingsmelding om havner og kystforvaltning våren 1997.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at internasjonal samferdselspolitikk vil påverke norsk samferdselspolitikk, og at internasjonale val av transportløysingar legg viktige premissar for utforminga av transportløysingar i Noreg. Det kan i den samanheng visast til EUs dokument 1692/96 vedkomande retningsliner for utvikling av det transeuropeiske transportnett. Det vil vere viktig at norsk infrastruktur for transport er samordna med det internasjonale transportnettet. Ut frå konkurranseomsyn vil utbygging og utvikling av infrastrukturen i Europa forsterke Noreg sitt behov for effektive transportløysingar.

       Komiteen meiner at ulike transportmiddel saman vil kunne danne effektive transportkjedar. Det vil vere viktig å prioritere korridorar som sikrar best mogleg tilknyting til Europa og til land utafor Europa.

       Komiteen meiner i denne samanheng at viktige korridorar til Europa og andre verdsdelar er av stor betydning for å sikre næringsutvikling og velferd.

       Vidare vil komiteen understreke behovet for å prioritere enkelte hamner som eit ledd i ein slik « korridorpolitikk ».

       Eit heilheitleg transportsystem i Noreg er avhengig av at hamnene går inn som eit integrert ledd mellom sjø- og landtransport. Sjøtransporten vil òg framover ha ei viktig rolle i innanriks transport av større godsmengder over lengre avstandar. I utanrikshandelen har sjøtransportane ei dominerande rolle.

       Komiteen viser til den betydninga sjøtrafikken òg kan ha som miljøvenleg transportmiddel. Gjennom å legge til rette for effektiv bruk av hamnene, mellom anna gjennom investeringar i terminalar og tilførselsvegar, vil det vere mogleg å få meir gods effektivt over på sjøen.

       Komiteen viser til at Regjeringa har sett i gang eit arbeid for å prioritere enkelte hamner som ledd i utviklinga av sentrale transportkorridorar inn og ut av landet, og er samd i dette. For å få til ei så tenleg plassering av desse hamnene som mogleg, meiner komiteen at det vil vere nødvendig at det blir tatt omsyn til korleis transportinfrastrukturen i Europa vert utvikla.

       Komiteen vil vise til at spreidt busettingsmønster og næringsliv, og lange transportavstandar til dei internasjonale marknadene, strekar under behovet for effektive transporttilbod tilpassa dei ulike brukergrupper. Luftfarten sin sterke posisjon i Noreg er ein særs viktig del av det samla transporttilbod og ein føresetnad for eit vel fungerande samfunn og for næringslivet sine moglegheiter internasjonalt. Luftfarten har større betydning som transportmiddel enn i dei fleste andre land og vil ha det i framtida med dei mål Noreg har for spreidt busetting og sysselsetting.

       Komiteen vil vise til at organisering av godstransport ved utvida bruk av kombinerte transportar, dvs. langtransport med jernbane og/eller skip i kombinasjon med lastebiltransport, er aktuell problemstilling for så vel å avlaste vegnettet som å redusere miljøutsleppa frå lastebil. Konkrete verkemiddel i denne samanheng vil vere utbygging av infrastruktur som t.d. terminalar og ei generell effektivisering av transportane. Storleiken på vegavgiftene for lastebiltransport vil òg vere avgjerande her.