Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Breimo, Fevåg, Frøiland, Gaundal, Gjul og Hegna, fra Senterpartiet, lederen Queseth Haarstad, Enoksen og Giil, fra Høyre, Finstad og Sevland, fra Sosialistisk Venstreparti, Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson og medlemmet Hillgaar, mener at det er behov for å fremme mer bærekraftige forbruksmønstre, og at industrilandene bør gå foran i dette arbeidet. Et mer bærekraftig produksjons- og forbruksmønster behøver ikke nødvendigvis redusere vekst på alle områder. Utvikling av renere teknologi, kultur, utdanning, forskning og kompetanseoppbygging kan gi både vekst, arbeidsplasser og miljøgevinster. Omleggingen av produksjon og forbruk må tilstrebes på lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt nivå. Målet må være at de samlede ressurser må forvaltes og fordeles slik at de tjener både nålevende og fremtidige generasjoners interesser. Det er viktig og høyst nødvendig å arbeide for internasjonale avtaler og løsninger i tråd med dette.

       Komiteen vil peke på konflikten mellom industriland og u-land i spørsmål knyttet til patentbeskyttelse/betaling for benyttelse av intellektuell eiendom. Det er viktig at der fremmes løsninger som fører til at teknologier som bidrar til en bærekraftig utvikling blir mere tilgjengelige.

       Komiteen mener det er behov for bedre analyse og måling av utviklingen innenfor forskjellige områder og at det er behov for informasjon for å øke bevisstheten blant folk. Komiteen mener likevel at bruk av avgifter og skatter er nødvendig for å fremme mest mulig miljøvennlig forbruk og vekst. Komiteen mener det er riktig å vri skattesystemet over til « grønne » skatter. Dette vil innebære mindre skatt på arbeid, mens avgiftene på forurensning i større grad bør reflektere miljøbelastninger. Med avgifter på miljøfarlige varer og avgiftsfritak for miljøvennlige varer virker markedet i miljøets tjeneste.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å vri skattesystemet fra « røde » til « grønne » skatter, men likevel slik at den totale skattebyrden reduseres.

       Komiteen registrerer at næringslivet etter hvert oppdager at miljøhensyn er en fordel i markedsføring av produkter og at det vil få betydning for produksjonsmønstre og forbruksmønstre.

       Komiteen viser til Agenda 21, som er en handlingsplan for arbeidet med miljø og utvikling i det neste århundre, og vil påskynde lokale Agenda 21-planer. Komiteen har tro på at slike lokale planer vil føre til at enkeltmennesker i større grad vil aktivisere seg for å oppnå bærekraftig utvikling på mange områder.

       Komiteen kan imidlertid ikke gå inn i alle de forslag som er fremmet i dette dokumentet, men vil vise til at disse forslag vil bli behandlet i Stortinget i flere sammenhenger.

       Behandling av Grønn Skattekommisjon vil gi anledning til gjennomgang av skatter og avgifter på de fleste aktuelle områder. Videre er det foreslått en gjennomgang av samferdselssektoren med sikte på miljøkrav til transportsystemene. Statlig grønn innkjøpspolitikk vil være viktig på en rekke områder. Dessuten vil tilskuddet til alternative energiformer som Stortinget har vedtatt og som nå er fremmet i Statsbudsjettet, føre til mer bærekraftig energiforbruk.

       Komiteen vil vise til det nasjonale miljøutvalg som ble nedsatt av regjeringen Syse i 1990 og som ble oppnevnt i juli samme år. Dette utvalget, som består av statsminister som leder, miljøvernminister som nestleder og med deltagelse fra NHO, KS, LO og Naturvernforbundet, bør revitaliseres.

       Komiteen viser til statsrådens brev av 19. april 1996.

       Brevet belyser både arbeidet som er gjort, målet om bærekraftig utvikling og sammenhengen mellom de ulike aspekter ved målet om en bærekraftig utvikling. Brevet orienterer også om Regjeringens videre arbeid, sett i lys av problemstillingene i Dok.nr.8:57 (1994-1995). Her vises det til at Stortinget gjennom ulike saker har vist engasjement og interesse for disse problemstillinger, bl.a. ved interpellasjon, debatter ved miljøpolitiske redegjørelser og i behandlingen av klimameldinga. I brevet blir det også opplyst at bærekraftig utvikling vil stå sentralt i Regjeringens langtidsprogram og at det skal legges fram en egen melding om temaet til Stortinget.

       Komiteen ser det derfor som naturlig at vi kommer tilbake til de konkrete forslagene i Dok.nr.8:57 (1994-1995) når Regjeringens langtidsprogram og stortingsmeldingen om bærekraftig utviling kommer til behandling i Stortinget i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Dok.nr.8:57 (1994-1995) ble lagt fram for Stortinget 20. mars 1995. Disse medlemmer synes det er kritikkverdig at Miljøverndepartementet har brukt så lang tid på å uttale seg om forslagene at den totale behandlingstiden vil være over ett og et halvt år.

       Disse medlemmer vil peke på at det i løpet av tiden som er gått etter at Dok.nr.8:57 (1994-1995) ble lagt fram, er lagt fram forslag, fattet vedtak og ført debatter som på enkelte punkter påvirker realitetene i dokumentet. Stortinget har blant annet diskutert Regjeringens klimamelding der det ble tatt opp flere forslag med samme målsettinger. Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringen har varslet egne stortingsmeldinger om bærekraftig utvikling og om oppfølgning av grønn skattekommisjon.

       Disse medlemmer vil samtidig peke på at de problemstillingene som tas opp i Dok.nr.8:57 (1994-1995) blir stadig mer aktuelle. I de siste nasjonalbudsjettene har det vært lagt opp til en større vekst i privat forbruk enn i offentlig forbruk. Oljeutvinningen er nå på et rekordhøyt nivå og er omtrent dobbelt så stor som for åtte år siden. Det haster derfor med å legge til rette for en miljøpolitisk omlegging der forbruket av ikke-fornybare ressurser går ned, bruk av miljøskadelige stoffer fases ut og utslippene av klimagasser reduseres.

       Disse medlemmer mener at det haster med å sette i gang et arbeid med å konkretisere og iverksette flere av de forslagene som er lagt fram i Dok.nr.8:57 (1994-1995), og forutsetter derfor at Regjeringen følger opp en del av de forslagene som er lagt fram i Dok.nr.8:57 (1994-1995), i stortingsmeldingene om bærekraftig utvikling og grønn skatt.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå:

       « 1. Stortinget ber Regjeringen i de varslede stortingsmeldingene om bærekraftig utvikling og om grønne skatter legge fram en plan for reduksjon av unødvendig transport. Blant tiltakene som må vurderes er innføring av veiprising, graderte bompengeavgifter, flere gågater og bilfrie soner og økt CO₂-avgift på bensin.

       2. Stortinget ber Regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om bærekraftig utvikling legge fram en plan for redusert avfallsproduksjon i Norge. Blant tiltakene som må vurderes er innføring av flere gjenbruks- og gjenvinningsordninger, opprettelse av byttesentraler, tilrettelegge for industriutvikling knyttet til bruk av avfall, tiltak mot unødvendig emballasje og krav til produsentene om at alle deler i større husholdningsartikler skal kunne gjenbrukes eller resirkuleres.

       3. Stortinget ber Regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om bærekraftig utvikling legge fram en plan for redusert energiforbruk i Norge. Tiltak som må vurderes er opprettelsen av et eget fond for ENØK og fornybar energi, redusert oljeutvinningstempo og gjeninnføring av statlig støtte til ENØK-prosjekter i kommunal og privat regi.

       4. Stortinget ber Regjeringen i de varslede stortingsmeldingene om bærekraftig utvikling og om grønne skatter legge fram forslag til tiltak som kan redusere kjøpepresset og reklamemengden. Tiltak som må vurderes er avgift på reklame og reklameforbud i offentlige rom som skoler, sykehus og sykehjem. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår i tillegg:

       « Stortinget ber Regjeringen bidra til at deling av arbeid blir prioritert framfor økt kjøpekraft for alle i forbindelse med tariffoppgjørene og sørge for at staten som arbeidsgiver går foran på dette området. »