Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Ola S. Apeland, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at dokumentet i brev av 10. september 1996 ble oversendt finansministeren til uttalelse. Finansministerens svar av 26. september 1996 følger som vedlegg til denne innstillingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til følgende uttalelse i finansministerens brev av 26. september 1996:

« I henhold til forskrift § 1 til kompensasjonsloven kan følgende instanser få kompensert merverdiavgift:

« 1.	Kommuner og fylkeskommuner med kommunal og fylkeskommunal virksomhet der kommunestyret, fylkestinget eller annet styre eller råd i henhold til kommuneloven eller kommunal særlovgivning er øverste myndighet.

2.	Interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger organisert etter kommuneloven eller etter kommunal særlovgivning. Det vil ikke bli ytet kompensasjon til kommunal eller fylkeskommunal virksomhet organisert som stiftelse, aksjeselskap eller lignende. »

Hvem som kan søke kompensasjon er bl.a. regulert på denne måten for å unngå avgrensningsproblemer. Kommunenes eller fylkeskommunenes engasjement i de ulike virksomheter som drives med tilskudd fra kommunen eller fylkeskommunen, men hvor kommunestyret eller fylkestinget ikke er øverste myndighet, vil variere avhengig av flere forhold. Blant annet varierer det med hensyn til antall virksomheter det ytes tilskudd til og hvor stort det offentlige tilskudd fra ulike forvaltningsnivåer er. I hvilken grad de ulike organisasjoner eventuelt driver egenregivirksomhet i konkurranse med private næringsdrivende er ikke nærmere klarlagt. Dette vil imidlertid være helt avgjørende for hvorvidt det er behov for å utvide ordningen eller ikke. Dette måtte i så fall vurderes nærmere.

En utvidelse av kompensasjonsordningen til å omfatte flere subjekter, kan føre til nye konkurransevridninger. Det er grunn til å tro at det eksisterer en rekke parallelle virksomheter, hvor noen finansieres med offentlig tilskudd, mens andre finansieres ved private midler. Det ville virke uheldig om offentlig finansiert virksomhet skulle kunne kreve merverdiavgiften kompensert gjennom kompensasjonsordningen, mens privatfinansiert virksomhet måtte belastes merverdiavgiften fullt ut uten noen form for kompensasjon.

Videre vil en utvidelse av kompensasjonsordningen måtte få konsekvenser for finansieringen av ordningen. Dersom ordningen ikke skal innebære noe provenytap for staten må en utvikling av ordningen finansieres på en eller annen måte. Dette kan f.eks. skje gjennom at de private ideelle virksomheter, som helt eller delvis finansieres med offentlige tilskudd, blir trukket i offentlige tilskudd tilsvarende kompensasjonsbeløpet. Virksomheten kommer da ut som før. En annen mulighet er å belaste kommunene ved finansieringen av en utvidelse av ordningen tilsvarende hva en har i dagens kompensasjonsordning. For en del virksomheter utbetales det tilskudd fra kommunen. Kommunene har i så fall mulighet til å redusere tilskuddet til virksomhetene tilsvarende det bidrag de yter til finansieringen av en utvidet kompensasjonsordning.

Dersom andre rettssubjekter, som f.eks. stiftelser og aksjeselskap som helt eller delvis drives med tilskudd fra kommunen eller fylkeskommunen skulle fremme krav om kompensasjon for merverdiavgift på linje med kommunene eller fylkeskommunene, vil dette måtte skje gjennom de respektive kommuner eller fylkeskommuner. Kompensasjonsordningen ville da innebære betydelig økte administrasjonsutgifter for kommunesektoren.

Jeg vil etter dette ikke anbefale å utvide kompensasjonsordningen til å omfatte flere subjekter. Det presiseres at det er kommunesektoren (mottaker av kompensasjonsbeløpet) selv som skal dekke utgiftene ved kompensasjon av merverdiavgiften. Dette gjelder både de utgifter som knytter seg til administreringen av ordningen og selve merverdiavgiftsbeløpet. En må være klar over at jo større omfang ordningen får jo mer penger vil være i « sirkulasjon » innenfor systemet, og jo større blir den administrative belastningen for kommunene. »

       Flertallet slutter seg til finansministerens vurderinger og anbefaling om ikke å utvide kompensasjonsordningen til å omfatte flere subjekter.

       Flertallet vil på denne bakgrunn avvise forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at det er urimelig at institusjoner som drives av private og ideelle organisasjoner og som fullt ut får sine driftsutgifter dekket over offentlige budsjetter skal unntas fra ordningen med merverdiavgiftskompensasjon. Disse medlemmer mener at kommunene og fylkeskommunene må kunne stå fritt til å velge slike samarbeidsløsninger uten at dette skal innebære en økonomisk mindre gunstig løsning for kommunen i forhold til egen drift.

       Disse medlemmer mener at det bør trekkes et skille mellom private og ideelle organisasjoner som får 100 % dekning av driftsutgiftene fra kommune eller fylkeskommune gjennom egen samarbeidsavtale og de øvrige institusjonene som eventuelt drives med et større eller mindre offentlig tilskudd. De førstnevnte institusjonene representerer en integrert del av den offentlige planleggingen av ulike tjenestetilbud, og kommunene og fylkeskommunene bør på fritt grunnlag kunne avgjøre hva som er den mest hensiktsmessige løsningen når det gjelder driftsform uten at dette skulle innebære forskjeller mht. økonomiske konsekvenser. Slike institusjoner bør derfor inkluderes i kompensasjonsordningen.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at det er opp til kommunestyret å fastlegge driftstilskuddet for private institusjoner som kommunene og fylkeskommunene har en samarbeidsavtale med.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å endre forskrifter til lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til også å omfatte private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale/fylkeskommunale tjenestetilbudet. Ordningen skal omfatte virksomheter der driften finansieres fullt ut med offentlige midler samt eventuell brukerbetaling på lik linje med tilsvarende offentlige virksomheter. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil i tillegg bemerke at dette er ett av flere forslag om å bruke momskompensasjon som virkemiddel for å privatisere offentlige tjenester - i dette tilfellet bl.a. barnehager og aldershjem. Rød Valgallianse mener at slike omsorgstjenester er en offentlig oppgave. Såkalt likestilling mellom privat og offentlig sektor på dette området vil i virkeligheten gi privat sektor et fortrinn som kan kutte kostnader ved dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Dermed innebærer også forslaget en trussel mot arbeidsplasser i offentlig sektor. Særlig vil kvinnearbeidsplasser bli truet ettersom andelen av kvinnelige sysselsatte i omsorgsyrker er høy. For øvrig slutter dette medlem seg til komiteens flertall om å avvise forslaget.