Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, viser til at folkeavstemmingen om norsk tilslutning til EU 28. november 1994 resulterte i nei-flertall. Det vises til brev av 2. desember 1994 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet til Stortinget og til Innst.S.nr.61 (1994-1995). På bakgrunn av dette resultatet bortfalt spørsmålet om norsk EU-medlemskap.

       Komiteen viser videre til at to av forslagene, nr. 12 fra Fridtjof Frank Gundersen og Carl I Hagen, og nr. 16 fra Thea Knutzen og Johan C Løken, foreslår hjemmel i Grunnloven for at Kongen kan slutte Norge til EU. Komiteen mener at disse forslagene bør falle bort som et resultat av folkeavstemmingen, og innstiller på at disse avvises.

       Komiteen viser til at de øvrige forslagene, nr. 13 fra Petter Bjørheim, Oscar D. Hillgaar og Terje Nyberget, nr. 14 fra Helen Bøsterud og nr. 15 fra Svein Alsaker, Anders Aune, Arne Skauge og Ernst Wroldsen, står i en noe annen stilling. Disse forslagene tar på generelt grunnlag opp forslag til endringer i Grunnloven § 93 vedrørende avståelse til overnasjonal myndighet av myndighet som etter Grunnloven ligger til norske statsorganer. Endringer i dette vil altså ikke bare angå spørsmål om EU-tilknytning i en eventuell framtidig situasjon, men avståelse av myndighet til overnasjonale organer overhodet.

       Komiteen viser til at forslagene reiser flere prinsipielt viktige problemstillinger, bl.a. en grunnlovshjemlet adgang til å avholde bindende folkeavstemming om myndighetsavståelse etter § 93 i Grunnloven.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, mener det bør vurderes om så vidt omfattende endringer i Grunnloven bør være gjenstand for en særskilt utredning i Stortingets regi før Stortinget eventuelt innbys til å endre Grunnloven på dette feltet. Eventuelle nye grunnlovsforslag om dette som måtte bli framsatt til behandling i neste stortingsperiode, bør i så fall også inngå i en slik eventuell utredning. På dette grunnlag vil flertallet innstille på at også forslagene nr. 13, 14 og 15 avvises.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det etter Grunnloven § 93 tilligger Stortinget å avgi suverenitet « paa Bægrenset Omraade » til internasjonale organisasjoner der Norge er medlem. Videre er det satt spesielt strenge krav til flertallet for at en slik overføring av myndighet skal kunne skje. Disse medlemmer er enig i dette.

       Disse medlemmer vil påpeke at alle de foreliggende forslag hadde som mål å gjøre det lettere å få vedtatt norsk medlemskap i Den europeiske union.

       Disse medlemmer viser til at det i debatten forut for folkeavstemningen ble hevdet at folkeavstemningen reelt sett var bindende. Når flertallet i sine merknader nå uttaler at det her dreier seg om « omfattende endringer » innebærer det at flertallet erkjenner at folkeavstemningen formelt og reelt var rådgivende.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget den 7. april 1992 avviste et grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om å innføre bindende folkeavstemning. I denne sammenheng uttalte flertallet i innstillingen fra den daværende utenriks- og konstitusjonskomiteen at det kunne oppstå situasjoner som gjør det naturlig med en folkeavstemning før vedtak fattes av Stortinget. Flertallet uttalte videre at man anså at « folkeavstemninger i slike situasjoner bare bør være rådgivende ».

       Disse medlemmer mener videre det er viktig at myndigheten til å avgi suverenitet til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av, i tilligger Stortinget og at et slikt eventuelt vedtak må fattes med 3/4 flertall. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot forslagene nr. 12, 13, 14, 15 og 16 i Dok.nr.12 (1991-1992).