2.1 A/S Sydvaranger

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Meløy, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser videre til at A/S Sydvaranger siden etableringen i 1906 har vært en sentral hjørnestensbedrift i Sør-Varanger og har spilt en avgjørende rolle for sysselsettingen i lokalsamfunnet, og ivaretatt viktige samfunnsinteresser. I mange år gikk bedriften med overskudd og delte ut utbytte til sine aksjonærer. Fra 1976 har imidlertid de økonomiske resultatene vært negative og siden 1977 har bedriften vært avhengig av betydelig statlig støtte både til drift og investeringer. Statens eierandel i selskapet er 87,45 %. Komiteen viser til at omstillingsarbeidet ved A/S-Sydvaranger har pågått siden 1991 med en nedtrapping av arbeidsstokken. I 1985 hadde bedriften om lag 1.000 ansatte mens antall ansatte i mai 1996 er ca 240 personer, etter at pelletsproduksjonen ble stanset i april 1996. Ettersom reservene i dagbruddet snart tar slutt, har selskapet siden 1991 arbeidet med å etablere en underjordsgruve for å omstille jernmalmvirksomheten til spesialprodukter basert på malm. Målet med omstillingen har vært at virksomheten skulle bli selvfinansierende og uavhengig av statsstøtte etter 1996.

       Komiteen viser til at Stortinget ved flere høve har behandlet omstillingen i A/S Sydvaranger.

       I St.prp. nr. 80 (1990-1991), som Stortinget ga sin tilslutning til 18. juni 1991, ble det trukket opp en framtidig strategi for A/S Sydvaranger som innebar redusert drift uten pelletsproduksjon, konsentrert om produksjon av nye spesialprodukter, med en nedtrapping av arbeidsstokken fra ca 670 i 1991 til ca 200 personer i april 1996.

       Selskapets bevilgningsbehov ble i proposisjonen beregnet til 412 mill. kroner for perioden 1992-95, og forutsatte at bedriften var selvfinansierende fra 1996.

       I St.prp. nr. 41 (1993-1994) ble det gjort klart at forutsetningen som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 80 (1990-1991), viste seg etter hvert å svikte.

       En ny strategi forutsatte da et bevilgningsbehov som ble anslått til 482,5 mill. kroner for perioden 1992-96, hvorav 130 mill. kroner i 1996. Ifølge de framlagte beregninger var det forventet at bedriften skulle være selvfinansierende f.o.m. 1997.

       Komiteen viser til at bedriften i den nylige framlagte STRATEGISK PLAN 1996-2000, opplyser at selskapet regner med å ha et kapitalbehov på 430 mill. kroner for perioden 1996-99. Dette representerer en betydelig oppjustering av tidligere anslag. Et samlet kapitalbehov for omstillingen vil da være 782,5 mill. kroner. Bevilgningen til førtidspensjonering (58,4 mill. kroner i 1994) og datterselskaper A/S Bleikvassli Gruber er da holdt utenfor.

       Komiteen viser videre til at selskapet A/S Sydvaranger de siste 15 årene har mottatt statlig kapitaltilførsel på i alt 4,6 mrd. kroner (1995-kroner) hvorav det alt vesentligste har vært tilskudd.

       Det driftsopplegget som er foreslått i den fremlagte strategiplanen vil kunne gi omlag 160 ansatte, dersom den videre omstillingen lykkes.

       Komiteen har merket seg at den strategiske planen innebærer et kapitalbehov på ca 2,7 mill. pr. arbeidsplass den nærmeste 4-års perioden og at ifølge selskapet er styrt avvikling det eneste alternativ til den fremlagte planen. Komiteen har videre merket seg at etter vanlige bedriftsøkonomiske kriterier er den fremlagte planen et sterkt tapsbringende opplegg, og at det er usikkert om gjennomføringen vil resultere i at selskapet blir selvfinansierende og uavhengig av statlig støtte fra og med år 2000.

       Komiteen viser til at hovedårsaken til bedriftens svake økonomiske resultater, er de vanskelige forholdene på det internasjonale jernmalm- og stålmarkedet, med overproduksjon av jernmalm og derav pressede priser. Videre er selskapets driftskostnader relativt høye på grunn av fattig, hard og finkornet malm. De fleste konkurrentene har rikere og mere lettdrevne malmforekomster og vesentlig større volum og lavere driftskostnader. Selv om malmforekomstene i Sør-Varanger er renere, oppveier dette på langt nær ulempene.

       På denne bakgrunn tilrår Regjeringen ikke at det brukes ytterligere 430 mill. kroner til å gjennomføre selskapets nye opplegg.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen går inn for at A/S Sydvaranger avvikler sin malmbaserte virksomhet i løpet av 1996. Departementet legger til grunn at statens engasjement i A/S Sydvaranger opphører innen utgangen av 1998 og uten at det gis ytterligere statlige bevilgninger. Flertallet sier seg enig i departementets konklusjon.

       Det er fra bedriftens og noen arbeidstakerorganisasjoners side framsatt ønske om en forlengelse av driften fram til februar/mai 1997 - for å ta ut de sist tilredede malmreserver. Målsettingen er å opprettholde høyest mulig sysselsetting så lenge som mulig, og å redusere mulighetene for erstatningssøksmål fra kunder.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, har ingen innvendinger mot at selskapet gis anledning til å ta ut tilredede malmreserver ved å videreføre produksjonen inn i 1997 (februar/mai). Dette flertallet forutsetter at dette ikke krever økte bevilgninger eller nødvendiggjør en særskilt reduksjon av selskapets verdier.

       I opplegget for et omstillings- og utviklingsprogram for Sør-Varanger er det lagt opp til A/S Sydvarangers anlegg skal kunne benyttes til å etablere ny næringsvirksomhet. I denne sammenheng er det også gitt uttrykk for at videreføring av virksomhet i tilknytning til dagens aktiviteter bør kunne vurderes. I tilfelle det er private interessenter som ser mulighet for å utnytte malmressursene, ser dette flertallet positivt på dette, og venter at det i avviklingsperioden på lik linje med annet arbeid for å etablere nye arbeidsplasser blir arbeidet aktivt med sikte på å søke etter nye interessenter også til en evt. videreføring av malmbasert virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets tidligere behandling av den fremtidige virksomhet i A/S Sydvaranger.

       Arbeidet med dette ble tatt opp fra 1982-83 ved at det ble satt igang utredningsarbeider som skulle gi grunnlag for grundigere vurderinger av bedriftens fremtid. Det forelå ikke tilstrekkelige utredninger, bl.a. på grunn av manglende grunnlagsmateriale fra bedriften, til at det kunne trekkes konklusjoner ved behandlingen av statsbudsjettet høsten 1985.

       Regjeringen Willoch la i desember 1985 frem forslag til fremtidig driftsopplegg ved A/S Sydvaranger og omfattende omstillings- og utviklingstiltak i Sør-Varanger kommune (St.prp. nr. 114 (1989-1990)). Regjeringens forslag til driftsopplegg var basert på det opplegg som bedriftens styre og bedriftsforsamling i hovedsak var enige om.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at proposisjonen med støtte fra mellompartiene ble trukket etter regjeringsskiftet. (Kf. St.meld. nr. 27 (1990-1991)/Innst.S.nr.54 (1990-1991).) På slutten av vårsesjonen ble det fra regjeringen Harlem Brundtland fremmet en ny proposisjon om A/S Sydvaranger. Den nye proposisjonen foreslo oppstarting av underjordsdrift så raskt som mulig, noe Syse-regjeringen hadde avvist. Fra Høyre ble det i denne forbindelse lagt vekt på at oppstarting av underjordsdrift ikke var tilrådelig bl.a. fordi utvikling og avsetning av spesialprodukter ikke var tilstrekkelig utredet. Høyre viste i denne forbindelse til styrets uttalelse som la vekt på at underjordsdrift forutsatte vellykket salg av 1-2 nye spesialprodukter, samt at ferritproduksjonen måtte bli klarlagt før produksjonsstart. Av denne grunn gikk Høyre inn for full stans i pelletsproduksjonen fra juli 1995. Med mellompartienes hjelp samlet Regjeringen flertall for et vedtak om oppstarting av underjordsdrift.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at saken må utsettes til høsten 1996 av flere grunner:

       Behovet for ekstra midler til A/S Sydvaranger kom som en stor overraskelse på de ansatte, kommunens politikere og Sør-Varanger-samfunnet for øvrig. Stortinget var også uvitende om situasjonen ved budsjettbehandlinga for 1996. I februar-mars i år la ledelsen ved bedriften fram Strategiplan 1996-2000 som innebærer et kapitalbehov på 430 mill. kroner for perioden.

       Stortingsproposisjonen som ble lagt fram 10. mai 1996 konkluderte bl.a. med at A/S Sydvaranger avvikler sin malmbaserte virksomhet i løpet av 1996. Departementet legger til grunn at statens engasjement ved A/S Sydvaranger opphører innen utgangen av 1998 uten at det gis ytterlige statlige bevilgninger.

       Fra ulike hold er det kommet krav om mer tid til å gå gjennom bedriftsledelsens tallmateriale og til å vurdere de tiltak Regjeringen fremmer i proposisjonen. Informasjon om situasjonen til de ansatte og til lokalsamfunnet har vært svært mangelfull. På denne bakgrunn er det viktig at alle relevante opplysninger kommer fram og at ikke minst de ansatte gis anledning til innsyn i de disposisjoner og den planlegging ledelsen har stått for. Dersom omstillingsarbeidet skal gi gode resultater, er informasjon til ansatte og lokalsamfunn svært viktig.

       Nordlandsforskning kommer med en evalueringsrapport om omstillingsarbeidet i Sør-Varanger i juni/juli. Selv om denne rapporten omhandler omstillingsarbeidet i Sør-Varanger, kan omstillingsprosessen ikke ses isolert fra det som skjer ved A/S Sydvaranger. Subsidiært støtter dette medlem flertallets merknader.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Behandling av St.prp. nr. 62 (1995-1996) A/S Sydvaranger og omstillingen i Sør-Varanger behandles høsten 1996. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at virksomheten ved A/S Sydvaranger drives med betydelige tap og er en sterk belastning for samfunnet.

       Dette medlem vil peke på at den næringspolitikk som er ført de senere år ikke har gitt gode resultater. Staten v/Nærings- og energidepartementet har i årene 1977-96 overført mellom 4 og 5 mrd. 1995-kroner til selskapet blant annet i form av ansvarlige lån, rente- og avdragsfrihet for ansvarlige lån, aksjekapital, tilskudd og ettergivelse av ansvarlige lån.

       Dette medlem vil minne om at Fremskrittspartiet er motstandere av at staten skal delta som eier i spekulativ, industriell virksomhet og har på dette grunnlag hele tiden gått imot overføringer til bedriften. Dette medlem mener det beste alternativet i den vanskelige situasjonen for selskapet er en rask avvikling på et bedriftsøkonomisk grunnlag og senest innen utgangen av 1996. Dette medlem vil hevde at dette vil gi minst mulig tap for selskapets aksjonærer og viser for øvrig til A/S Sydvarangers vurdering av konsekvensene av avvikling knyttet til malmutvinning.

2.2 Avvikling

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at selskapet selv forutsettes å ha ansvaret for gjennomføringen av avviklingen, herunder sikring av anlegg, realisering av aktiva og dekning av utestående forpliktelser, og at dette skjer gjennom en relativt rask avviklingsperiode. Flertallet har merket seg at de samlede kostnader med en avvikling er anslått til ca 230 mill. kroner frem til år 2000, og at kapitalbehovet ifølge selskapet vil kunne dekkes ved lån og realisering av aktiva. Det er lagt til grunn at statens engasjement i A/S Sydvaranger opphører innen utgangen av 1998, og uten at det gis ytterligere statlige bevilgninger. Under avviklingen kreves en nær samordning mellom næringsutvikling- og eiendomsselskapet og A/S Sydvaranger, og flertallet ber departementet vurdere en løsning med gjensidig representasjon i de fora som skal lede disse arbeidene, f.eks. ved at departementet oppnevner en representant som sitter i begge selskapenes styre.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener departementet må engasjere seg aktivt i avviklingsprosessen i arbeidet for å avhende statens eierandeler på en økonomisk hensiktmessig måte. Det kan eksempelvis gjennomføres ved direkte salg av eiendommer, utstyr, maskiner, lagerbeholdning m.v. etter auksjonsprinsippet eller ved å gi bort virksomheten vederlagsfritt til interessenter som har tro på at selskapets aktiva kan utvikles videre og samtidig er villig til å satse egne penger på dette.

       Dette medlem vil hevde at nødvendig stenging, sikring og riving av anlegg, samt eventuelt ansvar for forurensning, må søkes løst uten at det forutsettes nye bevilgninger fra staten.

2.3 Omstillingen i Sør-Varanger

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at det framtidige driftsopplegg for A/S Sydvaranger som ble trukket opp i St.prp. nr. 80 (1990-1991), innebar et redusert driftsopplegg og en nedtrapping av arbeidsstokken fra 675 personer i 1981 til knapt 200 i 1996.

       I tråd med forslagene i St.prp. nr. 80 (1990-1991) vedtok Stortinget og stille til rådighet en ekstraordinær omstillingsramme på 400 mill. kroner for å bidra til ny næringsvirksomhet.

       Det ble også etablert et særskilt virkemiddelapparat for å møte utfordringene knyttet til omstillingen i Sør-Varanger.

       Nærings- og energidepartementet, Distriktenes Utbyggingsfond (nå SND), Finnmark fylke, Sør-Varanger kommune og Sør-Varanger Invest AS fikk betydelige oppgaver i forbindelse med omstillingsarbeidet. Også Arbeidsmarkedsetaten ble tillagt en viktig rolle knyttet til nedbemanningen ved A/S Sydvaranger.

       Flertallet har merket seg at av omstillingsrammen på 400 mill. kroner er det hittil gitt tilsagn om støtte på i alt 381,5 mill. kroner til ulike prosjekter og tiltak for å bidra til nye arbeidsplasser i Sør-Varanger, og at en stor andel av midlene er bevilget til bedriftsrettede prosjekter.

       Flertallet har også merket seg at resultatet av omstillingen i Sør-Varanger så langt synes å være rimelig tilfredsstillende. Til tross for at bemanningen ved A/S Sydvaranger hittil er redusert betydelig, har arbeidsmarkedssituasjonen bedret seg i omstillingsperioden. Flertallet har særlig merket seg at aktiviteten i forhold til Nordvest-Russland har en positiv utvikling, og at antallet Sør-Varanger-bedrifter som har etablert forretningsforbindelser mot Nordvest-Russland i form av eksport og/eller import av varer og tjenester har økt fra 2 i 1988 til 114 i 1995.

       Videre har flertallet merket seg at det hittil er etablert i alt ca 120 nye statlige arbeidsplasser. Utskillingen av servicebedrifter fra A/S Sydvaranger representerer til sammen ca 70 arbeidsplasser, og at det er knyttet usikkerhet til det framtidige bemanningsnivået i de utskilte bedriftene etter avviklingen av pelletsproduksjonen våren 1996. Et viktig element i den tidligere strategien var at de utskilte bedriftene skulle få muligheter for oppdrag ved A/S Sydvaranger frem til avviklingen av pelletsproduksjonen, samtidig som disse orienterte seg mot andre markedsmuligheter.

       Flertallet viser til at det omfattende omstillingsarbeidet i Sør-Varanger kommune, med nedbemanninga i A/S Sydvaranger, har vært ei stor utfordring som en hittil synes å ha lykkes rimelig godt med. Flertallet vil imidlertid peke på at åpenhet, godt samarbeid mellom de folkevalgte organer på lokalplanet, staten, selskapet og ikke minst de ansatte, er en klar forutsetning for å få til en videre omstilling av Sør-Varanger-samfunnet til et fortsatt livskraftig samfunn.

       Det største potensialet for næringsutvikling har Sør-Varanger-regionen som « brohode » mot Nord-vest-Russland. Både Norge og Nordvest-Russland har omfattende virksomhet innenfor fiskeri, mineralutvinning, smelteverksindustri, skogbruk med foredlingsindustri og olje og gassvirksomhet.

       Flertallet ser det som viktig at det blir lagt vekt på å utnytte de naturgitte forhold som Kirkenes-samfunnet har. Flertallet ser det derfor som særlig viktig å bedre infrastrukturen i området. En snarlig utbedring av hamna, vegnettet herunder vegsambandet over til Nordvest-Russland og flyplassen, mener flertallet er en forutsetning for å bygge opp Kirkenes-området og Sør-Varanger som et « brohode » mot nordvest.

       Flertallet vil også understreke nødvendigheten av å videreføre arbeidet med å klarlegge mulighetene for bygging av jernbane mellom Kirkenes og Nikkel.

       I proposisjonen framgår det at det lokale engasjementet i omstillingsarbeidet skal forsterkes. Det er viktig, men den nye situasjonen krever etter flertallets mening et fortsatt sterkt statlig engasjement i omstillingsarbeidet.

       Flertallet vil peke på at avviklingen av den malmbaserte virksomheten vil resultere i at arbeidsløsheten i Sør-Varanger blir høyere enn dagens nivå. Det foreslås et sett av tiltak for å stimulere til omstilling og utvikling av ny næringsvirksomhet.

       Flertallet har merket seg at ressursene i kaier, industriområder og bygninger vil bli utviklet og benyttet til næringsvirksomhet, og at det etableres en egen virksomhet for å utvikle eiendommene og ny næringsvirksomhet. I tillegg til at virksomheten kan fremmes gjennom eksisterende offentlige virkemidler, vil det være til disposisjon et særskilt omstillingstilskudd på 48 mill. kroner.

       Flertallet er enig i dette, men vil understreke at disse midler kommer i tillegg til midlene i det ordinære virkemiddelapparatet og at tiltak rettet mot Sør-Varanger i omstillingsperioden så langt som mulig også må prioriteres innenfor de ordinære virkemidler.

       Departementet foreslår at det etableres et næringsutviklings- og eiendomsselskap med deltakelse fra SND, SIVA, kommunen og private. Flertallet sier seg enig i at dette selskapet opprettes raskt slik at arbeidet med å få etablert ny virksomhet kommer igang snarest. Flertallet vil også understreke viktigheten av å sikre at arbeidet med å bidra til ny næringsvirksomhet og tilrettelegging av eiendommene for ny virksomhet blir gjennomført på en profesjonell måte.

       For å forsterke næringssamarbeidet med Nord-vest-Russland foreslår departementet i proposisjonen at det etableres et investeringsfond på 180 mill. kroner. Flertallet slutter seg til dette og ser det som viktig at dette fondet benyttes slik at det får direkte betydning for Sør-Varanger gjennom prosjekter med utspring i kommunen og med ringvirkninger for området.

       Flertallet ber departementet i forbindelse med dette fondet å vurdere et samspill med andre finansinstitusjoner som Barents Invest, Sør-Varanger Invest og Nord-Norsk Vekst som i dag har kompetanse knyttet til næringsutvikling mot Nord-vest-Russland, for dermed å få størst mulig effekt ut av midlene.

       Flertallet har merket seg at departementet øker rammen for risikolån i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond med 100 mill. kroner, og sier seg enig i dette.

       Flertallet forutsetter at denne økningen styres mot en forsterket innsats i Sør-Varanger.

       Situasjonen i Sør-Varanger i tiden framover vil også kreve en aktiv innsats fra arbeidsmarkedsetaten.

       Flertallet har merket seg at arbeidsmarkedstiltakene vil bli økt og at det vil bli satt inn nødvendige tiltak. Flertallet legger vekt på at det i omstillingsarbeidet fortsatt blir organisert nødvendige tilbud for de som vanskelig kan konkurrere på det åpne arbeidsmarkedet pga. alder, ensidig, yrkeserfaring og helseproblemer. Flertallet ser det som viktig at tiltak som har vært ivaretatt av rehabiliteringssenteret blir videreført, og at arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten er naturlige samarbeidspartnere.

       I proposisjonen redegjør departementet for at det i en periode vil bli brukt betydelige ressurser på sanering, sikring, opprydding m.v. Flertallet mener at denne oppryddingen og sikringen så langt som mulig bør utføres av lokale bedrifter, og at entreprisene på dette arbeidet bør deles opp på en slik måte at lokale bedrifter kan bli delaktig. Flertallet vil videre peke på at saneringsarbeidet ikke må undergrave mulighetene for ny virksomhet/næringsutvikling.

       Flertallet slutter seg til departementets syn om at Sør-Varanger og Kirkenes-området aktivt vil bli vurdert som lokaliseringssted for statlige arbeidsplasser eller lokaliseringer som statlige myndigheter kan påvirke.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringa som hovudaksjonær i A/S Sydvaranger påsjå at selskapet viser samarbeidsvilje med kommunale myndigheiter når det gjeld omdisponering av grunnverdiane selskapet rår over. Spesielt må kraftressursane som Sydvaranger kraft rår over, også i framtida koma lokalsamfunnet til gode.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at de distriktspolitiske støtteordninger i Sør-Varanger har fungert lite tilfredsstillende fordi de har gitt liten effekt i form av bedriftsetableringer og lønnsom virksomhet.

       Dette medlem vil minne om at det er bevilget betydelige beløp til omstilling og utvikling i Sør-Varanger kommune i 80- og 90-årene. Det er bygget opp et omfattende offentlig styrings- og støtteapparat, som skulle gitt en fremtidsrettet næringsutvikling, men de positive resultatene er stort sett uteblitt.

       Dette medlem mener dagens selektive omstillingsmidler er lite hensiktsmessige og at ordningene, inkludert det foreliggende utviklingsbyråkratiet, derfor må bygges ned. Dette medlem viser til forskningsrapporter som konkluderer med at høye tilskudd har gitt liten effekt i form av vekst og lønnsomhet. Omfanget er blitt for dominerende og virker styrende for næringslivet.

       Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet ønsker en næringsnøytral støtte i distriktene i stedet for å satse betydelige ressurser på enkelte næringer, bedrifter og lokalsamfunn. Benyttes generelle virkemidler, kan alle bedrifter, bransjer og næringer stilles likt og gis en positiv og god distriktspolitikk på en rimeligere måte. Dette medlem vil derfor gå imot forslagene til et omfattende omstillings- og utviklingsprogram for Sør-Varanger.