Om A/S Sydvaranger

       A/S Sydvaranger har siden etableringen i 1906 vært en sentral hjørnestensbedrift i Sør-Varanger og har spilt en avgjørende rolle for sysselsettingen i lokalsamfunnet. I 1985 hadde bedriften om lag 1.000 ansatte. Antall ansatte utgjør ca 240 personer pr. mai 1996. Det er i 1994 og 1995 foretatt utskilling av servicefunksjoner til selvstendige aksjeselskaper med nye eiere. Utskillelsen omfatter ca 70 årsverk.

       A/S Sydvarangers hovedvirksomhet er utvinning og foredling av jernmalm i Sør-Varanger kommune. Bedriftens hovedprodukt har i mange år vært pellets, som benyttes ved fremstilling av stål og ferrosilisium. I tillegg produseres superslig samt enkelte nye spesialprodukter basert på superslig. Pelletsproduksjonen ble stanset i april 1996.

       Selskapet har drevet med til dels store årlige underskudd siden 1976 og vært avhengig av betydelig årlig statsstøtte til drift og investeringer. De siste 15 årene har selskapet mottatt statlig kapitaltilførsel på i alt 4,6 mrd. 1995-kroner, hvorav det alt vesentlige i form av tilskudd. Hovedårsaken til bedriftens svake økonomiske resultater har vært de vanskelige forholdene på det internasjonale jernmalm- og stålmarkedet, med overproduksjon av tradisjonell jernmalm og derav følgende pressede priser. Videre har selskapets driftskostnader vært relativt høye på grunn av fattig, hard og finkornet malm, og periodevis omfattende gråbergbryting i dagbruddene. Dessuten har omstillingen til spesialprodukter gått langsommere og vært mer ressurskrevende enn forutsatt.

       De fleste av konkurrentene har betydelige lavere samlede driftskostnader enn A/S Sydvaranger. Hovedårsaken til dette er at de har rikere, mer lettdrevne malmforekomster og vesentlig større volumer.

       Siden 1991 har selskapet arbeidet aktivt med å omstille jernmalmvirksomheten til spesialprodukter basert på malm fra underjordsdrift. Målet med omstillingen har vært at virksomheten skulle bli selvfinansierende og uavhengig av statsstøtte etter 1996. Så langt har omstillingsprosessen tatt lengre tid og vært dyrere enn forventet.

       Selskapet la i februar 1996 frem en strategisk plan for perioden 1996-2000. I planen er det lagt til grunn at omstillingen av jernmalmvirksomheten videreføres. Ifølge selskapet innebærer planen et ytterligere kapitalbehov på 430 mill. kroner frem til år 2000. Dette forutsettes finansiert ved nye statlige bevilgninger på nærmere 180 mill. kroner, samt salg av aktiva og opptak av lån. Ifølge A/S Sydvarangers egne beregninger vil selskapet være selvfinansierende fra og med år 2000. Det foreslåtte driftsopplegget vil kunne gi om lag 160 arbeidsplasser dersom omstillingen lykkes. Den strategiske planen innebærer dermed et kapitalbehov på ca 2,7 mill. kroner pr. arbeidsplass i den nærmeste 4-års perioden. Ifølge selskapet er en styrt avvikling det eneste realistiske alternativ til den strategiske planen.

       Etter anmodning fra departementet har selskapet fremlagt en redegjørelse for en styrt avvikling av jernmalmvirksomheten. Ifølge denne vil en avvikling i løpet av 1996 være det beste alternativet ut fra en rent bedriftsøkonomisk synsvinkel. De samlede kostnadene i forbindelse med en avvikling er anslått til 230 mill. kroner frem til år 2000. Kapitalbehovet vil ifølge selskapet kunne dekkes ved å ta opp lån og gjennom realisering av aktiva.

       I tillegg vil det eventuelt kunne inntreffe erstatningsansvar overfor noen av bedriftens kunder som følge av opphør av avtalefestede leveranser.

       Etter vanlige bedriftsøkonomiske kriterier er den fremlagte strategiplanen et sterkt tapsbringende opplegg. En overveiende del av den kapital som forutsettes investert vil ikke kunne bli betjent og må derfor tilføres i form av rentefri finansiering. Det er også usikkert om gjennomføringen av planen vil resultere i at selskapet blir selvfinansierende og uavhengig av statsstøtte fra og med år 2000. Regjeringen vil ikke tilrå at det brukes ytterligere 430 mill. kroner til å gjennomføre selskapets forslag om å opprettholde 160 arbeidsplasser. Regjeringen går inn for at A/S Sydvaranger avvikler sin malmbaserte virksomhet i løpet av 1996. Selskapet forutsettes selv å ha ansvaret for gjennomføringen av avviklingen, herunder sikring av anlegg, realisering av aktiva og dekning av utestående forpliktelser. Departementet legger til grunn at statens engasjement i A/S Sydvaranger opphører innen utgangen av 1998 og uten at det gis ytterligere statlige bevilgninger.

       For å gjennomføre avviklingen av den malmbaserte virksomheten og å vedlikeholde og forvalte gjenværende anlegg er bemanningsbehovet anslått til 14 personer. I tillegg har selskapet forutsatt at 5 personer skal arbeide med prosjektutvikling. Bemanningen blir med dette 19 personer. I tillegg er det lagt til grunn at ytterligere 10 personer skal være engasjert i opprydding og vedlikehold frem til utgangen av 1997.

       Det forutsettes at det vesentlige av sanering og sikring gjennomføres som entrepriser av eksterne firmaer. Tatt i betraktning at selskapet har anslått saneringskostnadene til 160 mill. kroner, vil det være rimelig å anta at de eksterne entreprisene vil representere en ikke uvesentlig beskjeftigelsesfaktor i de nærmeste årene.

       Det er fortsatt knyttet usikkerhet til de fremtidige bemanningsnivåene i de utskilte bedriftene etter avvikling av pelletsproduksjonen ved A/S Sydvaranger våren 1996.

       Avviklingen av den malmbaserte virksomheten vil resultere i at arbeidsløsheten i Sør-Varanger blir høyere enn dagens nivå.

       Det foreslås et omfattende sett av tiltak for å stimulere til omstilling i Sør-Varanger og utvikling av ny næringsvirksomhet. Tiltakene har følgende hovedelementer:

       Ressursene i kaier, industriområder og bygninger vil bli utviklet og benyttet til næringsvirksomhet. Det etableres en egen virksomhet for å utvikle eiendommene og ny næringsvirksomhet. Det er viktig at man raskt setter i gang arbeidet med å finne ny virksomhet. Også videreføring av virksomhet knyttet til dagens aktiviteter bør kunne vurderes. Det er videre avsatt 48 mill. kroner i særskilt omstillingstilskudd. Det ordinære virkemiddelapparatet vil bli benyttet til lokalt omstillings- og næringsutviklingsarbeid.

       Det etableres et statlig investeringsfond for Nordvest-Russland på 180 mill. kroner. Midler fra fondet kan nyttes som egenkapitalinnskudd i prosjekter hvor norske bedrifter engasjerer seg i Nordvest-Russland. 30 mill. kroner av dette avsettes til tilretteleggelse av slike prosjekter. Sør-Varanger blir et brohode for denne økte satsingen på næringssamarbeid med Nordvest-Russland.

       Det statlige virkemiddelapparatet settes bedre i stand til å kunne møte de utfordringer og nytte de muligheter som ligger i økt engasjement i Sør-Varanger og andre steder. Rammen for risikolån i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) økes derfor med 100 mill. kroner.

       Arbeidsmarkedstiltakene vil bli løpende vurdert opp mot utviklingen av arbeidsmarkedet og økt i takt med de behov som oppstår.

       Staten vil fortsatt aktivt vurdere Sør-Varanger og Kirkenes-området som lokaliseringssted for statlig virksomhet.

Omstilling i Sør-Varanger

       Hele rammen for statlig støtte til omstillingen i Sør-Varanger er på 400 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 80 (1990-1991).

       Av tilsagnsrammen på 400 mill. kroner er det hittil gitt tilsagn om støtte på i alt 381,5 mill. kroner til ulike prosjekter og tiltak for å bidra til nye arbeidsplasser i Sør-Varanger.

       Den særskilt statlige innsatsen knyttet til omstillingen i Sør-Varanger er av tidsbegrenset karakter, og er forutsetningsvis planlagt avsluttet ved utgangen av 1996.

       Resultatet av omstillingen i Sør-Varanger synes så langt å være rimelig tilfredsstillende når samfunnsperspektivet legges til grunn. Til tross for at bemanningen ved A/S Sydvaranger hittil er redusert betydelig, har arbeidsmarkedssituasjonen bedret seg vesentlig i omstillingsperioden. Arbeidsløsheten i Sør-Varanger er sammen med Vadsø lavest i Finnmark, og har siden 1993 vært noe mindre enn for hele landet.

       Det er hittil etablert i alt ca 120 nye statlige arbeidsplasser, hvorav Trygdeetatens innkrevingssentral alene bidrar med 105 arbeidsplasser. De øvrige nye arbeidsplassene er knyttet til Østhandelssenteret, Barentsregionsekretariatet og Miljøsenteret på Svanhovd.

       Sør-Varanger er sentralt plassert i forhold til utviklingen av næringssamarbeid med Kolahalvøya og det øvrige Nordvest-Russland. Handel og bedriftssamarbeid med det tilgrensende Russland er blitt viktig for næringsutviklingen i Kirkenes-området. Antall Sør-Varanger-bedrifter som har etablert forretningsforbindelser mot Nordvest-Russland i form av eksport og/eller import av varer og tjenester, har økt fra 2 i 1988 til 114 i 1995. Det utgjør om lag 25 % av registrerte foretak i Sør-Varanger.

       Økt næringssamarbeid med Nordvest-Russland vil ha stor betydning for næringsutviklingen i regionen som helhet. I Regjeringens handlingsprogram for Øst-Europa er samarbeidet i denne regionen et prioritert område og det er så langt gitt ca 148 mill. kroner i støtte til prosjektet her. Regjeringen har opprettet et eget sekretariat i Kirkenes for det regionale samarbeidet. I tillegg har Regjeringen bidratt til etableringen av Østhandelssenteret i Kirkenes.