Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N. Wetterstad, viser til behandling av St.prp. nr. 44 (1993-1994) i Innst.S.nr.24 (1994-1995) hvor et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og representanten Thoresen, avviste sammenslåing av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og skattefogdetaten til én statlig felles etat. Hovedbegrunnelsen for avvisningen var at man fant gevinstpotensialet relativt marginalt og at eventuelle fordeler for næringslivet ikke var dokumentert. Flertallet så imidlertid at et samarbeid mellom etatene kunne være et viktig bidrag i å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Flertallet anførte i sine merknader følgende:

« ... Regjeringen bør vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å redusere praktiske hindringer i dette samarbeidet slik at innsatsen mot økonomisk kriminalitet kan forsterkes. Det kan være nødvendig å finne fram til nye samarbeidsformer, og å vurdere en flytting av oppgaver mellom etatene. Flertallet forutsetter at slike forslag vil bli lagt fram for Stortinget. »

       Flertallet oppfatter foreliggende proposisjon som et forslag til nye samarbeidsformer for bl.a. å effektivisere kontrollen av skatt- og avgiftspliktige og for å få inn mer av de skatter og avgifter som det offentlige har pålagt.

       Flertallet vil peke på at Regjeringens hensikt med de nye samarbeidsordningene synes å være god, men er sterkt i tvil om de foreslåtte og antydede løsninger vil gi den forventede effekt. Det er ikke tilstrekkelig dokumentert gjennom proposisjonen at omleggingene vil gi noen særlig økonomisk gevinst for det offentlige.

       Flertallet mener at koordinering og styrking av innfordringsarbeidet er et nødvendig virkemiddel i kampen mot økonomisk kriminalitet, og støtter derfor slik koordinering. Flertallet ser kampen mot økonomisk kriminalitet som svært viktig. Det er lite sannsynlig at en vil redusere den økonomiske kriminaliteten vesentlig ved å legge om innfordringsarbeidet. En er kjent med at det er trekkmisligheter og gjeldsmisligheter som representerer de sentrale straffesanksjonerte innkrevingsområder. Flertallet anser det som viktig å slå ned på økonomisk kriminalitet også gjennom f.eks. hyppigere regnskapskontroll, og mer veldokumenterte politianmeldelser. En er også kjent med ressursmangelen i Økokrim. Flertallet mener dette bør vurderes nærmere i en annen sammenheng.

       Flertallet mener at effektiv skatteinnkreving like godt kan oppnås med den oppgavedeling som etatene i dag har. Det kan skje gjennom et utvidet samarbeid mellom kommunekasserer, fylkesskattekontor og ligningskontor og med mer interkommunalt samarbeid og utveksling av erfaring mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Hvis det i dag er praktiske forhold eller lovbestemmelser som hindrer et slikt resultatorientert samarbeid, må dette endres på slik at samarbeidet kan fungere tilfredsstillende.

       Flertallet vil understreke at kvalitet og høy kompetanse i innfordringsapparatet er viktig også av hensyn til skattebetalernes rettssikkerhet.

       Flertallet registrerer at det i proposisjonen forsøkes å trekke opp en del retningslinjer for framtidig organisering og arbeidsdeling mellom staten og kommunesektoren på skatte- og avgiftssektoren og arbeidet med å styrke innbetalings- og innfordringsfunksjonen. Samtidig varsler departementet flere utredninger og videreutvikling av regelverk i denne forbindelse, uten at det varsles hvorvidt eller i hvilket omfang dette vil bli forelagt Stortinget. Flertallet er kritisk til at departementet fortsatt har mange uavklarte problemstillinger på et område som har vært til stortingsbehandling og orientering flere ganger i de siste seks årene.

       Flertallet vil videre vise til at det i proposisjonen ikke redegjøres for hvor stor del av restansene for skatteinnkrevingen som skyldes restanser i skjønnsmessig ligning for både forskudds- og etterskuddspliktige og hvor mye skyldes nedsatt skattetrekk med restskatt til følge.

       I arbeidet med opplegget for den statlige styringen av fellesinnkrevningen tar Regjerngen sikte på å finne løsninger på de svakheter som Riksrevisjonen har påpekt i Dok.nr.3:01 (1995-1996). Flertallet har merket seg at det er utarbeidet ny instruks for kommunekassererne med virkning fra februar i 1996. Flertallet regner med at den nye instruksen medfører at regelverket blir lettere å finne fram i, og at dette kan medføre at det oppnås effektiviseringsgevinster ved at det blir en mer ensartet innkrevning fra alle kommunekassererne.

       Oversikt fra Skattedirektoratet viser at restansene hos kommunekasseren har hatt en positiv utvikling de siste årene. Restansene når det gjelder forskuddstrekk er i prosent redusert fra 0,9 % i 1988 til 0,06 % i 1994 og for arbeidsgiveravgiften har restansene blitt redusert fra 2,1 % til 0,24 % i samme tidsrom.

       Flertallet vil ikke støtte forslag som svekker den kommunale skatteinnkrevingsfunksjonen. Det er videre uheldig å frata kommunekassererkontorene oppgaver som kan gi økte inntekter for kommunene. I den utstrekning et kommunekassererkontor får saker av en slik størrelse at de ikke har kompetanse og/eller bemanning til å behandle den på en tilfredsstillende måte, må de kunne begjære bistand fra andre instanser i skatteetaten.

       Flertallet vil understreke at den statlige styringen med den kommunale skatteoppkrevingen fortsatt skal være definert etter prinsippene om mål- og resultatstyring og at kommunekassererne fortsatt skal ha ansvaret for fellesinnkrevningen.

       Flertallet kan ikke se at det vil være hensiktsmessig å dele ansvaret for arbeidsgiverkontrollen, og mener at denne fortsatt i sin helhet bør tilligge kommunekassererkontoret. En omlegging slik Regjeringen foreslår, vil svekke kommunekassererens kontrollfunksjoner og det kan føre til dobbeltarbeid.

       Flertallet har merket seg at det i praksis ikke vil være mulig å skille fastsettings- og innfordringskontroll fordi disse ut fra gjeldende rett griper så tett inn i hverandre med hensyn til trekkplikt i.h.t. skattebetalingslovens § 5 og avgiftsplikt i.h.t. folketrygdlovens § 16-3.

       Flertallet vil peke på at proposisjonen omhandler en rekke forhold som det ikke er mulig å ta standpunkt til på bakgrunn av de opplysninger som foreligger. Flertallet har ikke kommentert alle fremtidige løsninger departementet antyder, men dette innebærer ikke en generell støtte til disse. Flertallet forutsetter at disse fremtidige løsningene legges frem for Stortinget på en egnet måte.

       Flertallet vil peke på at det kan være hensiktsmessig at skattefogdene og fylkesskattekontorene har samme etatsledelse sentralt. Flertallet vil likevel peke på at det i proposisjonen ikke dokumenteres hvilke effektiviseringsgevinster dette medfører.

       Flertallet vil likevel støtte at etatslederansvaret for skattefogdene overføres fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet. Det er i denne sammenheng viktig at skattefogdetaten opprettholdes som selvstendige enheter på regionalt nivå. Flertallet mener også at skattefogdetaten må beholde de arbeidsoppgavene de har i dag. Det er derfor ikke aktuelt å overføre fastsettelse av arveavgift og lønns- og regnskapsfunksjonene til andre etater.

       Flertallet mener en slik omorganisering må evalueres etter 4 år. En forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget med evalueringen. Omorganisering må medføre en påviselig effektivisering i forhold til dagens tilstand.

       Flertallet vil gå imot forslaget i proposisjonen om økte bevilgninger til den foreslåtte omorganisering. Den styrking som trengs i Skattedirektoratet for å overta etatslederansvaret for skattefogdkontorene, må kunne skje ved å overflytte ressurser fra Finansdepartementet som brukes til dette i dag. De øvrige omlegginger går flertallet imot. Budsjettstyrkinger for å intensivere innsatsen for å bekjempe økonomisk kriminalitet, må Regjeringen eventuelt komme tilbake med i ordinær budsjettbehandling til høsten.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, konstaterer at Finansdepartementet på bakgrunn av Stortingets behandling av St.prp. nr. 44 (1993-1994) har arbeidet videre med samordning og organiseringen av den statlige innbetalings- og innfordringsfunksjonen for skatter og avgifter m.v.

       Mindretallet har merket seg at hensikten med denne samordningen er å effektivisere kontrollen av skatte- og avgiftspliktige, å minske tapene for staten på utestående krav, herunder å bygge ned antallet restanser, samt å effektivisere skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen i kampen mot økonomisk kriminalitet og forenkle datainnsamlingen for etatene og for næringslivet.

       Mindretallet har videre merket seg at departementet har lagt mye arbeide i oppfølgingen av Innst.S.nr.24 (1994-1995) til tross for at flertallet ikke gav mange signaler om hvilke tiltak de så som alternativ til forslagene i St.prp. nr. 44 (1993-1994).

       Mindretallet viser også til at departementet har engasjert konsulentfirmaet Stradec A/S for å vurdere den statlige innbetalings- og innfordringsfunksjonen.

       Mindretallet viser til at som en følge av denne utredningen foreslår departementet at Skattedirektoratet tildeles fullt ansvar for innbetaling og innfordring av skatter og avgifter på eget forvaltningsområde, med skattefogdkontorene som underordnede regionale ledd, og samtidig får et ansvar for samordning også over etatsgrensene.

       Mindretallet viser til at dette medfører at etatslederansvaret for skattefogdene overføres fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet, og at Skattefogdene utgjør enheter på lik linje med fylkesskattekontorene på regionalt nivå i Skatteetaten.

       Mindretallet er enig i dette, og viser til at en slik løsning innebærer økt kompetanse og kapasitet og at omorganiseringen kan gjennomføres ganske hurtig.

       Mindretallet viser til at skattefogdenes innbetalings- og innfordringsoppgaver fortsetter som de er nå, mens den organisasjonsmessige plasseringen av fastsettelsefunksjonen for arveavgift og lønns- og regnskapsfunksjonene vil bli nærmere vurdert senere.

Kommunale fellesinnkrevinger

       Mindretallet (medlemmene fra Arbeiderpartiet) viser til at det i St.prp. nr. 41 (1995-1996) fremgår at det er departements syn at den kommunale fellesinnkrevingen i hovedsak bør bestå.

       Samtidig viser undersøkelser Riksrevisjonen har foretatt ved 26 større kommunekassererkontorer bl.a. at organiseringen og prioritering av innkrevingsarbeidet ikke er tilfredsstillende ivaretatt for alle de kommuner som var omfattet av undersøkelsen.

       Mindretallet viser i den forbindelse til Dok.nr.3:01 (1995-1996) hvor Riksrevisjonen i sin kommentar til Statsregnskapet for 1992 sier følgende:

« Riksrevisjonen har understreket at det, i tillegg til ajourføring av instrukser og regelverk, er viktig at ansvarsforholdet mellom de ulike statlige instansene (Finansdepartementet, Skattedirektoratet og skattefogdetaten) blir klargjort når det gjelder den faglige styringen av fellesinnkrevingen, dette for å oppnå en styrking av den samlede, statlige styring på området. Det er dessuten forutsatt at tiltak blir iverksatt for å bedre forholdene. »

       Til slutt sier Riksrevisjonene i sine kommentarer til fellesinnkrevingen:

« Riksrevisjonen har merket seg at arbeidet med utarbeidelse av nye instrukser for kommunekasserere og kommunerevisorer samt ny anmeldelsesinstruks pågår, men er ikke avsluttet. Ansvarsforholdet mellom de ulike statlige instanser er heller ikke tilstrekkelig klargjort når det gjelder den faglige styringen av fellesinnkrevingen. Departementet arbeider med tiltak for å styrke statens styring av fellesinnkrevingen. »

       Mindretallet viser til at av siktemålene med ny organisering av den statlige delen av inndrivingsapparatet har vært å legge forholdene til rette for et bedre styringssystem. Det vil også være lettere å utvikle klare kvalitetskrav overfor de kommunale skatteoppkreverne og følge opp disse.

       Mindretallet viser til at den foreslåtte organisasjonsløsningen forutsetter at skattefogdene i stor grad får ansvaret for faglig oppfølging av de kommunale skatteoppkreverne i likhet med det ansvaret Skattedirektoratet har i dag.

       Mindretallet er enig i at en slik løsning innebærer en forenkling ved at etatslederfunksjonen for både skatte- og merverdiavgiftsområdet samles på et sentralt statlig nivå og ved at de kommunale skatteoppkreverne direkte kan forholde seg til en instans når det gjelder faglig oppfølging og tilsyn.

Kompetansefordelingen i enkeltsaker i fellesinnkrevingen

       Mindretallet (medlemmene fra Arbeiderpartiet) viser til at det i St.prp. nr. 41 (1995-1996) fremgår at det er departements syn at den kommunale fellesinnkrevingen i hovedsak bør bestå.

       Mindretallet støtter departementet i at det er behov for å drøfte nærmere kompetanseforholdene mellom Skattedirektoratet, skattefogdene og de kommunale skatteoppkreverne i enkeltsaker i fellesinnkrevingen.

       Mindretallet vil peke på at det i skattebetalingsloven § 48 nr. 4 annet og tredje punktum ligger hjemmel for departementet til å overføre den kommunale skatteoppkreverens myndighet i enkeltsaker for retten til skattefogden eller Skattedirektoratet. Mindretallet viser til at det i første rekke tas sikte på et utvalg tunge eller spesielle innfordringssaker med vesentlig mislighold. Denne hjemmelen har imidlertid ennå ikke vært benyttet.

       Mindretallet viser til at departementet har vurdert en adgang til begrenset overføring av innkrevingssaker til statlige innkrevingsmyndigheter i en mindre del av sakene på fellesinnkrevingens område, og har varslet at de senere i år vil fremme lovforslag om dette. Mindretallet støtter dette.

       Mindretallet vil i den sammenheng understreke at departementet vil i arbeidet med lovforslaget vurdere at det også kan åpnes for at de kommunale skatteoppkreverne kan utføre forent innfordring og at den nærmere praktisering av overtakelseskompetanse bør forankres i instruks fra Skattedirektoratet. Det understrekes videre at representanter for skattefogdene og de kommunale skatteoppkrevere vil bli trukket inn i forskriftsarbeidet.

Innkrevingsfunksjon for Sentralskattekontoret for storbedrifter

       Mindretallet (medlemmene fra Arbeiderpartiet) viser til at det i St.prp. nr. 41 (1995-1996) fremgår at det er departements syn at den kommunale fellesinnkrevingen i hovedsak bør bestå.

       Mindretallet støtter departementets ønsker om å vurdere behovet for en organisatorisk endring av skatteoppkreverfunksjonen for Sentralskattekontoret for storbedrifter.

Fordelingen av ansvaret for arbeidsgiverkontrollen

       Mindretallet (medlemmene fra Arbeiderpartiet) viser til at det i St.prp. nr. 41 (1995-1996) fremgår at det er departements syn at den kommunale fellesinnkrevingen i hovedsak bør bestå.

       Mindretallet har merket seg at Riksrevisjonen har påpekt svakheter ved gjennomføringen og organiseringen av arbeidsgiverkontrollen. Det vises i den forbindelse til Dok.nr.3:01 (1995-1996) i forbindelse med Statsregnskapet for 1989, der det bl.a. står:

« Riksrevisjonen har etterlyst tiltak for å bedre arbeidsgiverkontrollens omfang og kvalitet, samt behovet for klare ansvars- og styringsforhold. Departementet har i flere år vurdert et økt statlig engasjement i arbeidsgiverkontrollen, eventuelt at staten overtar kontrollen. »

       Mindretallet viser videre til Innst.S.nr.79 (1995-1996) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor den bl.a. sier:

« Komiteen registrerer at de fleste sakene som fortsatt står « til observasjon » i Dok.nr.3:01 (1995-1996) finnes under Finansdepartementet, Landbruksdepartementet og Samferdselsdepartementet. Flere av disse sakene er flere år gamle, og det er etter komiteens oppfatning viktig at det nå settes trykk på for å bringe dem til akseptable løsninger snarest mulig. »

       Videre sier den til slutt i dette kapitlet:

« Komiteen vil i de følgende kapitler kommentere enkelte av sakene vedrørende de ulike departementer som er omhandlet i Dok.nr.3:01 (1995-1996). Når det gjelder de øvrige sakene i Dok.nr.3:01, slutter komiteen seg uten ytterligere bemerkninger til Riksrevisjonenes vurderinger og konklusjoner. »

       Mindretallet har merket seg at departementet har sett det som bekymringsfullt at arbeidsgiverkontrollen har fått langt lavere omfang og kvalitet enn forutsatt, og at en har vært opptatt av at en bedring burde søkes gjennomført ved tiltak som sikrer en mest mulig effektiv utnyttelse av eksisterende kontrollressurser.

       Mindretallet viser til at departementet vil be Skattedirektoratet i samarbeide med sentrale aktører på kommunesiden foreta en nøyere gjenomgang av elementene i den samlede arbeidsgiverkontroll med sikte på å definere en alminnelig todeling og derav følgende fordeling på kommunalt og statlig ansvar.

Vurdering av adgang for statlig fastsettings- eller kontrollmyndighet til å sikre midler i hastesaker og fluktfaresaker

       Komiteen viser til at departementet legger stor vekt på at fastsettelse og innfordring etter kontrollmessig avdekking av unndragelser m.v. skal kunne skje hurtigst mulig.

       Komiteen viser i den forbindelse til at departementet i samarbeide med Skattedirektoratet vil utrede nærmere en særskilt adgang for fastsettings- eller kontrollmyndighetene til midlertidig sikring av midler og verdier i tilfeller hvor særlig hurtighet er påkrevet, f.eks. fordi det foreligger fluktfare for å unngå skatteforpliktelsen eller at skattedebitor er i ferd med å overføre midlene utenfor skattekreditorens rekkevidde. Komiteen støtter igangsettelsen av en slik utredning.

       Komiteen legger til grunn at departementet på egnet måte vil legge fram resultatet av utredningsarbeidet slik at Stortinget kan ta endelig stilling til opplegget.