1. Sammendrag
Finansdepartementet gjør i proposisjonen rede for arbeidet med å styrke innbetalings- og innfordringsfunksjonen for skatter og avgifter. Departementet legger opp til visse justeringer av organiseringen av dette arbeidet samtidig som en søker å få til en bedre samordning mellom de virksomhetene som har ansvar for funksjonen. For å kunne gjennomføre dette foreslår departementet en tilleggsbevilgning under kap. 1618 Skattedirektoratet på 5,8 mill. kroner for budsjettåret 1996 og det foreslås opprettet 1 stilling i Finansdepartementet og 8 stillinger i Skattedirektoratet.
Departementet gjør også rede for sitt foreløpige syn på hvordan arbeidsdelingen mellom staten og statens ytre etater på den ene siden og kommunekassererne på den andre siden bør defineres og varsler utredninger og regelverksutvikling i den forbindelse. I arbeidet med opplegget for den statlige styringen av fellesinnkrevingen tar en sikte på å finne løsninger på de svakheter som Riksrevisjonen har påpekt, jf. bl.a. Dok.nr.3:01 (1995-1996). Det vises også til Innst.S.nr.79 (1995-1996) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Kap. 3 i proposisjonen redegjør for den nåværende organisering av den statlige innbetalings- og innfordringsfunksjonen for skatter og avgifter m.v. En skjematisk framstilling er tatt inn i vedlegg 1.
Departementets vurderinger av dagens organisering. (Kap. 4 i proposisjonen.)
Finansdepartementet engasjerte i 1995 konsulentfirmaet Stradec A/S for å vurdere den statlige innbetalings- og innfordringsfunksjonen. Utredningen omfatter innfordring av skatt og folketrygdavgift, herunder arbeidsgiveravgift, inklusive innfordringsansvaret for kommune 2312 sokkel/utland, Skattefogdetatens oppgaver med merverdiavgift, investeringsavgift og arveavgift, innfordringsansvaret i Toll- og avgiftsetaten og Statens Innkrevingssentral.
Oppsummering av konsulentrapporten
Følgende alternativer er vurdert i Stradecs rapport av 30. juni 1995:
Alt. 0: Dagens organisasjonsløsning.
Alt. 1: Sammenslåing av Skatteetaten og Skattefogdetaten på sentralt nivå - dvs. integrering av etatslederansvaret for skattefogdene som en avdeling/seksjon i Skattedirektoratet, samt tilført innfordringsansvaret for kommune 2312 (sokkel/utland).
Alt. 2: Etablering av en egen innfordringsetat - dvs. oppbygging av et nytt direktorat med skattefogdene som et regionalt ledd og tilført innfordringsoppgavene til Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten, Statens Innkrevingssentral samt innfordringsansvaret for kommune 2312 (sokkel/utland).
Alt. 2 minus: Etablering av en egen innfordringsetat - dvs. oppbygging av et nytt direktorat med skattefogdene som et regionalt ledd og tilført innfordringsoppgavene til Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten, men først når et krav er misligholdt. Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet beholder altså ansvaret for de rutinemessige betalingssystemer for sine respektive skatte- og avgiftsarter. Statens Innkrevingssentral legges under det nye direktoratet.
Det understrekes i rapporten at størrelsen på de mulige gevinster, er usikre. Stradecs vurderinger kan oppsummeres som følger:
Dagens løsning og « alternativ 1 » vil i liten grad legge forholdene til rette for å få realisert de mulige gevinstene. Manglende koordinert oppfølging vil medføre at oppmerksomheten rettes mot de enkelte skatte- og avgiftstypene slik at samordning blir vanskelig. Konsulenten viser også til at det ikke er naturlig å innlemme Statens Innkrevingssentral eller eventuelle andre innkrevingsinstitusjoner under Skattedirektoratet. « Alternativ 1 » er imidlertid en enkel organisasjonsendring som bør kunne gjennomføres relativt hurtig.
« Alternativ 2 » og « alternativ 2 minus » vil gi gode muligheter for å samordne innbetalings- og innfordringsarbeidet og legger således forholdene godt til rette for å få realisert gevinstpotensialet. « Alternativ 2 » vil imidlertid ifølge konsulenten kunne innebære en risiko for at totalprovenyen kan bli redusert som følge av brudd i verdikjeden. Det heter i denne sammenheng at et brudd i verdikjeden vil kunne bli særlig problematisk for skatterutinene der fastsettelse og regnskapsføring er så vidt integrert gjennom hele verdikjeden.
Konsulenten viser ellers til at både « alternativ 2 » og « alternativ 2 minus » vil gi gode muligheter for at Statens Innkrevingssentral og eventuelle andre innfordringsinstitusjoner kan knyttes til det nye direktoratet. Kommunekassereretaten får imidlertid to statlige etater å forholde seg til. « Alternativ 2 » er en komplisert omorganisering. Ifølge konsulenten er imidlertid « alternativ 2 minus » en relativt enkel løsning, som bør kunne gjennomføres på relativt kort tid og med liten risiko for tap i omleggingsperioden.
Basert på en samlet vurdering anbefaler konsulenten « alternativ 2 minus ». Konsulenten mener at dette vil rette størst oppmerksomhet mot innfordringsområdet samtidig som en beholder mest mulig kontroll med verdikjedene og derved sikrer at den frivillige betalingen fortsetter på samme nivå som i dag.
Høringsrunden
Det har kommet 37 høringsuttalelser til Finansdepartementet. Av disse er det 11 høringsuttalelser som støtter « alternativ 1 » og 9 høringsinstanser som støtter « alternativ 2 »/ « alternativ 2 minus ». Høringsuttalelsene kan oppsummeres slik:
| - | Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Kommunenes sentralforbund, Norges kemner- og kommunekassererforbund, Landsorganisasjonen i Norge v/Norsk Tjenestemannslag og Norsk Kommuneforbund, Akademikernes Fellesorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Statens Innkrevingssentral anbefaler «alternativ 1». |
| - | Skattefogdetaten og Skattefogdenes Landsforening anbefaler «alternativ 2»/ «alternativ 2 minus». |
| - | Statskonsult anbefaler « alternativ 2 minus ». |
Med unntak av Skattefogdetatens representanter og Statens Innkrevingssentral er det et gjennomgående trekk at høringsinstansene mener at anslagene over gevinster i konsulentrapporten er for løst fundert.
De fleste høringsuttalelsene som støtter « alternativ 1 » mener at utredningen i for liten grad ivaretar hensynet til en samlet oppgaveløsning innenfor skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen. En slik manglende vektlegging anses som meget risikabel og uheldig. Flere av disse høringsuttalelsene viser for øvrig til at hovedutfordringen innenfor skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen er å sikre riktig fastsettelse og bedre forskuddsutskriving. Det vises ellers til at problemer på innfordringsområdet i første rekke er av systemmessig karakter. En ytterligere oppsplitting gjennom oppbygging av et nytt direktorat vurderes samtidig som en dårlig løsning.
De høringsuttalelsene som støtter « alternativ 2 »/ « alternativ 2 minus » mener at situasjonsbeskrivelsen i konsulentrapporten er dekkende for problemene på det statlige innbetalings- og innfordringsområdet. Disse høringsinstansene mener at en organisasjonsløsning som tar utgangspunkt i de ulike oppgaver vil gi innfordringen økt oppmerksomhet og høyere prioritering. En slik funksjonsorientering er etter Skattefogdetatens syn både rettssikkerhets- og habilitetsmessig og økonomisk riktigere enn en verdikjedebetraktning i dette tilfellet. Skattefogdetaten mener videre at rapportens vurdering om at den frivillige betalingen kan bli redusert, ikke er riktig.
En funksjonsorientert løsning vil ifølge Skattefogdetaten ha et betydelig framtidig utviklingspotensiale ved at innfordring av andre statsinntekter enn skatter og avgifter også kan legges over i et eget direktorat.
Finansdepartementets vurdering av alternative organisasjonsløsninger
Finansdepartementet har i sin vurdering spesielt lagt vekt på følgende forhold: Gevinster ved ny organisasjonsløsning må være tilfredsstillende sannsynliggjort. For å kunne forsvare en større omorganisering bør en også kunne forvente og sannsynliggjøre et vesentlig bedre resultat enn en oppnår i dag. Riksrevisjonen har i antegnelsene til statsregnskapet påpekt svakheter ved statens styring av fellesinnkrevingen i kommunene, jf. bl.a. Dok.nr.3:01 (1995-1996). Et viktig hensyn ved valg av organisasjonsløsning vil derfor også være at den i noen grad kan bidra til å bedre statens styring av fellesinnkrevingen.
Finansdepartementet er enig med høringsinstanser i at de gevinster som er anført i konsulentrapporten er usikre. Innvendingene og usikkerheten gjelder størrelsen på potensielle gevinster, i hvilken grad realisering er avhengig av organisasjonsløsning og i hvilken grad et brudd i verdikjeden har betydning for de samlede innbetalinger til statskassen.
« Alternativ 1 » og « alternativ 2 » kan slik Finansdepartementet ser det, betraktes som ytterpunkter på en skala som omfatter en lang rekke ulike organisasjonsalternativer. « Alternativ 1 » er en verdikjedeorientering av statens innbetaling og innfordring, mens « alternativ 2 » er en funksjonsmessig samordning. « Alternativ 2 minus » er et mellomalternativ, dvs. et alternativ som ifølge konsulenten søker å ta hensyn til både verdikjedeperspektivet og et eventuelt behov for samordning av likeartede funksjoner på tvers av skatte- og avgiftsarter. Risiko for redusert proveny som følge av brudd i verdikjedene vil etter Finansdepartementets mening ikke ha den samme gyldighet i tilknytning til « alternativ 2 minus », fordi verdikjedene vil holdes samlet helt fram til den frivillige betalingen er fullført. Det kan likevel være en risiko for usikre informasjons- og ordrelinjer ved at enkelte instanser, i første rekke kommunekassererne og tollkassererne, vil måtte forholde seg til to direktorater. Høringsuttalelsene viser videre at motstanden fra viktige aktører også mot « alternativ 2 minus » vil være meget betydelig.
Det viktigste vil etter Finansdepartementets mening være å få bedre samordning. Etatslederfunksjonen (direktoratsfunksjonen) for skattefogdene bør ikke ligge i Finansdepartementet. Det bør også søkes å unngå uklare informasjons- og ordrelinjer.
Etter en samlet vurdering framstår derfor som den beste organisasjonsløsningen at Skattedirektoratet tildeles fullt ansvar for innbetaling og innfordring av skatter og avgifter på eget forvaltningsområde, med skattefogdkontorene som underordnede regionale ledd, og samtidig får et ansvar for samordning også over etatsgrensene.
En slik løsning medfører at kommunekassererne får én statlig etat å forholde seg til.
Innenfor en slik ramme kan samordningstiltakene kommenteres som følger:
| - | Harmonisering av regelverk |
| - | Felles eller samordnet regnskapssystem på innbetalingsområdet |
| - | EDB-basert støtte for saksbehandling av innfordring, inklusiv felles eller samordnet regnskapssystem for innfordringsområdet |
| - | Etablering av motregningsregister |
| - | Samordning av innfordringstiltak. |
Gevinster ved ovennevnte organisasjonsløsning kommer ikke av seg selv. De viktigste forutsetningene vil være:
| - | Finansdepartementet og Skattedirektoratet må prioritere innfordringsfunksjonen høyere |
| - | Skattedirektoratet må også ha fokus på andre krav enn skatt og innenlands merverdiavgift |
| - | Skattedirektoratets faglige styring av kommunekassererne må styrkes |
| - | Skattedirektoratet må være en drivende kraft i å få gjennomført angitte tiltak. |
En slik styrking av innbetalings- og innfordringsfunksjonene må også komme til uttrykk i organiseringen av Skattedirektoratet. Innbetaling og innfordring må sidestilles de øvrige områdene i etaten. Bemanningen må være tilstrekkelig til å iverksette samordning så raskt som mulig. Etter Finansdepartementets mening må det også skje en styrking av kompetansen på innfordringsområdet.
Finansdepartementet legger opp til at etatslederansvaret for skattefogdene overføres fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet med virkning fra 1. januar 1997. Etatslederansvaret omfatter innbetaling og innfordring samt skattefogdenes oppgaver på arveavgiftsområdet og lønns- og regnskapsfunksjonene. Skattefogdene vil fortsatt utgjøre et regionalt nivå på linje med fylkesskattekontorene.
Ny organisasjonsløsning
Finansdepartementet går inn for en organisasjonsløsning etter følgende hovedlinjer:
| - | Etatslederansvaret for skattefogdene overføres fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet |
| - | Skattefogdene utgjør egne enheter på lik linje med fylkesskattekontorene på regionalt nivå i Skatteetaten |
| - | Ordningen med kommunalt ansvar for innbetalings- og innfordringsfunksjonen for skatt og arbeidsgiveravgift videreføres. |
Skattefogdenes nåværende oppgaver kan tredeles slik:
| - | Innbetalings- og innfordringsoppgaver: |
| - | Innkreving av merverdiavgift, investeringsavgift, arveavgift og en rekke mindre avgifter, gebyrer m.v. for staten |
| - | Kontroll og tilsyn med kommunekasserernes innfordring av arbeidsgiveravgift og statens og folketrygdens andel av fellesskatten |
| - | Fastsettelse av arveavgift |
| - | Lønns- og regnskapsføring for et betydelig antall statsetater, samt effektuering av statlige utbetalingsordrer fra sentralt hold. |
Etatslederansvaret for samtlige av disse oppgavene overføres til Skattedirektoratet med virkning fra 1. januar 1997. Organisasjonsmessig plassering av fastsettelsesfunksjonen for arveavgift, vil bli nærmere vurdert ut fra hva som er den mest hensiktsmessige plasseringen av denne oppgaven innenfor Skatteetaten.
For lønns- og regnskapsfunksjonene kan det på et senere tidspunkt være aktuelt å foreslå alternativ organisasjonsløsning.
Skattedirektoratet skal være etatsledelse, dvs. ha det samlede ledelsesmessige ansvaret for gjennomføringen av pålagte oppgaver. Direktoratet skal således ha ansvaret for de overordnede politiske mål- og ressursrammer, og påse at skattefogdene har både kompetanse og ressurser til å løse sine oppgaver. Etatslederfunksjonen innebærer også at direktoratet har ansvaret for å innhente og levere faglig basert beslutningsgrunnlag til Finansdepartementet.
Skattefogdkontoret vil på lik linje med fylkesskattekontorene utgjøre regionale enheter direkte underlagt Skattedirektoratet. Skattefogdkontorene ledes som nå av skattefogder.
Finansdepartementets interne organisering vil bli tilpasset ny organisasjonsløsning. En skjematisk fremstilling av forslaget til organisasjonsløsninger er tatt inn i vedlegg 2.
En del av den nye organisasjonsløsningen er at Skattedirektoratet tillegges et ansvar for å samordne tiltak på innbetalings- og innfordringsområdet slik at det også retter fokus på andre kravtyper enn skatt, folketrygdavgift, arveavgift, innenlands merverdiavgift og investeringsavgift. Det forutsettes å bli etablert en egen avdeling for innbetaling og innfordring i Skattedirektoratet. Lederen inngår i Skattedirektørens ledergruppe. Departementet foreslår å styrke kompetansen og kapasiteten på innbetalings- og innfordringsområdet i Skattedirektoratet.
Kommunekassererne vil etter opplegget få én statlig etat å forholde seg til. Skattefogdene vil således både ha ansvar for ettersyn som nå, og få ansvar for faglig oppfølging av kommunekassererne i likhet med det ansvaret Skattedirektoratet har i dag.
Nærmere om innbetalings- og innfordringsfunksjonen
Samarbeid på innfordringsområdet i regi av Skattedirektoratet vil fortrinnsvis være rettet mot skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen.
For å styrke innbetaling og innfordring i Skattedirektoratet forutsettes det at:
| - | Det etableres en egen avdeling på innbetalings-/innfordringsområdet i Skattedirektoratet, og lederen inngår i Skattedirektørens ledergruppe |
| - | Kompetansen innen innbetaling og innfordring i Skattedirektoratet økes. |
Finansdepartementet vurderer dette som viktige forutsetninger for å få gjennomført selve omorganiseringen og for å kunne realisere mulige gevinster.
Skattedirektoratet vil etter dette ha tre roller på innbetalings- og innfordringsområdet:
| - | Etatsledelses- og oppfølgingsansvar for skattefogdenes innbetalings- og innfordringsoppgaver, inklusive faglig oppfølging av kommunekasserernes virksomhet i tilknytning til fellesinnkrevingen, herunder |
| - | Utforme den faglige styringen av kommunekassererne og retningslinjer for skattefogdenes ettersyn |
| - | Behandle rapporter fra skattefogdene om resultatene av innfordringsvirksomheten, samt sette i verk eventuelle tiltak på bakgrunn av dette |
| - | Behandle enkeltsaker vedrørende kommunekasserernes innfordringsarbeid |
| - | Samordne innfordringstiltak mot samme skyldner, herunder med Toll- og avgiftsdirektoratet |
| - | Medvirke til samordning av regelverk og utvikle og vedlikeholde tjenlige EDB-baserte løsninger på innbetalings- og innfordringsområdet. |
Arveavgiften
Skattedirektoratet vil som overordnet myndighet for skattefogdkontorene, også overta de fleste oppgaver på arveavgiftsområdet som i dag ivaretas av Finansdepartementet. Dette innebærer at ordinær klagesaksbehandling over fastsettelse og lovanvendelse skal behandles i direktoratet. I tillegg vil det bli aktuelt å overføre saker om fritak for arveavgift etter arveavgiftsloven § 4 femte ledd (arv til allmennyttige institusjoner) og § 46 annet ledd (nedsettelse m.v. pga billighet).
Dagens løsning innebærer at departementet behandler et betydelig antall enkeltsaker av mer forvaltningsmessig art. Et mål med en endret organisering på dette saksfeltet vil være en langt mer effektiv klagesaksbehandling.
Departementet vil i samråd med Skattedirektoratet vurdere den regionale organisasjonsmessige plassering av fastsettelsesfunksjonen for arveavgift. Et hensyn ved vurderingen bør være sterkere å atskille fastsettelses- og kontrollfunksjonen fra innkrevingsfunksjonen på regionalt nivå. Hensynet til publikum og til behovet for lokalkunnskap tilsier at behandlingen av sakene ikke bør sentraliseres. Det er dessuten nødvendig å beholde den kompetanse som er opparbeidet hos skattefogdene på dette området. En endret organisasjonsmessig plassering bør derfor søke å ivareta og forene de ulike hensyn som gjør seg gjeldende. En løsning som etterhvert kan vurderes er å overføre oppgavene med fastsettelses- og kontrollfunksjonen for arveavgift til fylkesskattekontorene. Dette vil i tilfelle medføre personellmessige forflytninger. Endringer av organiseringen må videre følges opp med en tilpasning av gjeldende lov, forskrifts- og instruksverk. Det vil være naturlig at Skattedirektoratet vurderer dette nærmere, på grunnlag av at arveavgiften skal administreres i Skatteetaten.
Skattefogdetatens lønns- og regnskapsfunksjoner
Lønnsfunksjonen forestår i dag utbetaling av fast lønn og variable tillegg for ca 50.000 statsansatte.
Regnskapsfunksjonen utfører regnskapstjenester og betalingsformidlingstjenester for mange små og mellomstore statlige virksomheter/driftsenheter som benytter skattefogden som regnskapsfører.
I forbindelse med innføring av nytt økonomireglement for staten vil det i større grad bli fokusert på den enkelte virksomhetsleders ansvar for økonomiforvaltningen i egen virksomhet. Det understrekes i nytt økonomireglement at ledelsen har et selvstendig ansvar for regnskapsføringen. Finansdepartementet finner det hensiktsmessig at skattefogdene i framtiden kan tilby regnskapstjenester på regionalt nivå. En vil dermed kunne utnytte mulige stordriftsfordeler som ligger i det å beholde et fagmiljø av en viss størrelse som kan gi lønns- og regnskapstjenester til regionalt nivå. Stordriftsfordelene er knyttet til lavere investerings- og driftskostnader.
Finansdepartementet ønsker derfor å tilby en ordning med regnskapssentraler. Kravene i nytt økonomireglement samt de muligheter som nye økonomisystemer gir, gjør det nødvendig å ruste opp skattefogdenes lønns- og regnskapsfunksjoner. Det er derfor igangsatt et omstillingsarbeid i Skattefogdetaten som søker å tilpasse etatens lønns- og regnskapsfunksjoner til den nye situasjonen. De sentrale tiltakene er omorganisering av lønns- og regnskapsfunksjonen, innføring av moderne økonomi- og lønnssystemer, innføring av nye rutiner og utvikling av nytt tjenestetilbud samt kompetanseheving av etatens ansatte innenfor lønn og regnskap.
Det pågår nå et prøveprosjekt for å lage nye opplegg for hvordan skattefogdenes regnskapssentralrolle skal ivaretas i praksis ut fra forutsetningene i det nye økonomireglementet. Foreløpig er tre fylkesskattekontorer med på dette opplegget.
Det legges opp til at etatsledelsen for skattefogdenes lønns- og regnskapsfunksjoner overføres til Skattedirektoratet sammen med bl.a. innbetalings- og innfordringsområdet. Bakgrunnen for dette er å unngå mulige effektivitetstap i det omstillingsarbeidet som nå er igangsatt innenfor økonomitjenestefunksjonen. Det vil imidlertid være aktuelt å vurdere en eventuell annen organisering og tilknytning for denne funksjonen på et senere tidspunkt.
Den kommunale fellesinnkrevingen
Departementet legger til grunn at det kommunale ansvaret for fellesinnkrevingen videreføres. En viktig forutsetning for departementet er imidlertid at statens faglige styring av fellesinnkrevingen og statens tilsyn styrkes. Departementet vil bl.a. vurdere hvorvidt den kommunale skatteoppkreverfunksjonen bør sikres gjennom lovregulering. Departementet ser videre et behov for å utrede nærmere adgang for statlig innkrevingsmyndighet til å overta innfordringen i en mindre del av sakene innenfor fellesinnkrevingen. Mulighetene for en overføring av saker fra statlig organ til kommunalt organ bør også vurderes i denne sammenheng.
Departementet tar sikte på å utrede adgang for statlig fastsettings- og kontrollmyndighet til å sikre midler i hastesaker og saker hvor det er fare for flukt. Med en slik ordning vil det være mindre aktuelt å overføre ansvaret for innkreving for kommune 2312 sokkel/utland til staten. Behovet for en organisatorisk endring av skatteoppkreverfunksjonen for Sentralskattekontoret for storbedrifter forutsettes å bli vurdert nærmere. Det legges videre opp til å utrede nærmere en praktisk arbeidsfordeling av ansvaret for arbeidsgiverkontrollen mellom kommunale og statlige skattemyndigheter slik at ligningsmyndighetene i hovedsak tar seg av fastsettingsdelen av denne kontrollen.
Gjennomføring av ny organisasjonsmodell
Departementet går inn for at framdriftsplanen skal være som følger:
| - | Fra 1. januar 1997 skal Skattedirektoratet ha overtatt etatslederansvaret for skattefogdene. Det skal samtidig være opprettet en ny avdeling i Skattedirektoratet med ansvar for å følge opp innbetalings- og innfordringsområdet faglig. |
| - | Skattefogdene vil utgjøre et regionalt nivå for innbetaling og innfordring og lønns- og regnskapsfunksjonen. Skattefogdene vil både ha ansvar for ettersyn og faglig oppfølging av kommunekassererne. |
| - | Lederstillinger på sentralt nivå skal være besatt fra årsskiftet. Alt personell skal samtidig være innplassert i nye stillinger og vite hva som er deres oppgaver i den nye organisasjonen. |
Gjennomføringen kan todeles; omorganisering og samordning. I 1996 vil en i første rekke måtte konsentrere seg om selve omorganiseringen. Det forutsettes imidlertid at prosjektene for å utvikle nytt system for merverdiavgiftsforvaltningen og utvikle nytt skatteregnskap i Skattedirektoratet og å videreutvikle Toll- og avgiftsetatens regnskaps- og registersystemer samordnes.
Utredningen har så langt i første rekke vært konsentrert om hovedtrekk og prinsipielle valg av organisasjonsmodell for innbetaling og innfordring. Den endelige utformingen av konkrete løsninger vil måtte skje under den praktisk rettede gjennomføringen. Lønns- og regnskapsfunksjonen kan det senere være aktuelt å skille ut fra Skatteetaten. Plasseringen av fastsettelsesfunksjonen for arveavgift vil også bli nærmere vurdert.
I 1996 vil det bli etablert en prosjektgruppe som utreder og konkretiserer løsninger for direktoratsnivået og forholdet til regionalt og lokalt nivå. Det må samtidig tilsettes ledelse for den nye avdelingen i Skattedirektoratet.
Det må tilføres kapasitet og kompetanse for å utrede og iverksette konkrete løsninger både for omorganisering av direktoratet og på ulike samordningsfelter. I tillegg til deltakelse fra dagens etater vil dette behovet også kunne dekkes ved ekstern konsulentbistand.
På personalområdet vil det være nødvendig å utvikle retningslinjer og prinsipper for personalpolitikken, fortrinnsvis i den permanente organisasjonen, samt igangsette ledelsesutvikling for å utvikle godt fungerende ledergrupper.
Budsjettmessige konsekvenser i 1996
Omorganiseringen forutsetter tilleggsressurser for å utrede og iverksette detaljerte løsninger innenfor de rammer som trekkes opp i proposisjonen. En relativt rask overgang forsterker ressursbehovet.
Merbehovet i forbindelse med omtalte tiltak utgjør 5,8 mill. kroner i 1996. I tillegg til lønnsutgifter gjelder dette bl.a. utgifter knyttet til lokalleie, arbeidsplassutstyr, edb-installasjoner, kunngjøringer og informasjon.
Til styrking av innbetalings- og innfordringsområdet foreslås opprettet 1 stilling som ekspedisjonssjef under kap. 1600 Finansdepartementet. Det foreslås samtidig opprettet 8 stillinger under kap. 1618 Skattedirektoratet. Nye stillinger i Skattedirektoratet gjelder 1 stilling som avdelingsdirektør som leder av ny avdeling på innbetalings- og innfordringsområdet, 3 rådgiverstillinger for å styrke innbetalings- og innfordringsområdet, 3 stillinger, herunder 1 lederstilling, til Skattedirektoratets arbeid på arveavgiftsområdet og 1 lederstilling med ansvar for skattefogdenes lønns- og regnskapsfunksjoner.
På denne bakgrunn foreslås det at vedtatt bevilgning på statsbudsjettet for 1996 under kap. 1618 Skattedirektoratet forhøyes med 5,8 mill. kroner. Bevilgningen forutsettes dekket innenfor vedtatt budsjett for 1996 på Finansdepartementets område. Den konkrete gjennomføringen av en slik inndekning vil en komme tilbake til i omgrupperingsproposisjonen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996.