4.1 Generelt

       På bakgrunn av at NATOs fellesfinansierte programmer er blitt betydelig redusert siden den kalde krigen er det oppstått en økende ubalanse mellom oppgaver og ressurser i Alliansen. Det er nå viktig å hindre at NATO svekkes i det som kan oppfattes som en kamp om ressurser innenfor Alliansen. Departementet har utarbeidet en strategi for norsk deltakelse i de fellesfinansierte ressursprogrammene siden NATOs ledelse har satt ressursspørsmål høyt på dagsorden, og Norge kan bli utfordret til å ta stilling til spørsmålene på en helt annen måte enn tidligere.

       I proposisjonen gis en oversikt over de enkelte budsjetter i NATO og hvilke beløp Norge bidrar med. Den politiske betydningen av programmenes eksistens er betydelig og er av avgjørende betydning for at Alliansen skal kunne oppfylle sine politiske og militære mål. Programmene er også et viktig symbol utad for å illustrere enkeltnasjonenes vilje til å dele både ansvar, risiko, roller, kostnader og nytteverdier og bidrar til å knytte nasjonene i Alliansen tettere sammen.

       Norge har vitale interesser i å sikre at prioriterte oppgaver i Alliansen får tilstrekkelige ressurser slik at de kan løses etter forutsetningene og har derfor stor interesse i at det er balanse mellom oppgaver og ressurser i Alliansen. Dette kan først og fremst oppnås ved å sikre nivået på budsjettene. I tillegg må ressursmessige konsekvenser av nye initiativ vurderes og avveies mot hensynet til å kunne finansiere eksisterende oppgaver. Departementet peker på at det er besluttet å utvide NATO og at det bør legges vekt på at det er balanse mellom oppgaver og ressurser slik at Alliansen kan tilby den samme sikkerhetsgaranti til nye medlemmer som til dagens. Det må forventes at de nye nasjonene yter en rimelig andel til ressursprogrammene og det bør i utgangspunktet legges til grunn at de bør yte i forhold til evne. Partnerskap for fred bør brukes slik at nasjonene gjennom denne ordningen får innsikt i hva det innebærer å være medlem av Alliansen.

4.2 NATOs ressurspakker

       Godkjenning av såkalte ressurspakker i NATO tok seg opp i 1995 og foreløpig er følgende ressurspakker med norske interesser/prosjekter godkjent:

4.2.1 Luftkommando- og kontrollsystem

       Aktuelle norske prosjekter i pakken er kommando- og kontrollsystemet som skal inn i den nye bunkeren på Sørreisa og en noe mindre oppdatering av tilsvarende system i bunkeren ved FKN på Reitan. I tillegg omfatter ressurspakken utstyret til de prefinansierte operasjonssenter på Bodø hovedflystasjon og Evenes flystasjon, samt oppdatering av kontrollsystemet på flystasjoner for forsterkningsstyrker og flystasjoner hvor norske fly til daglig opererer.

4.2.2 Maritim overvåkning

       Aktuelle norske prosjekter i pakken er restaurering av hangar G og ny brann- og redningsstasjon på Andøya som forutsettes nasjonalfinansiert.

       Hangar G forutsettes forhåndsfinansiert.

4.2.3 Logistikk og forsyningsstøtte

       Et aktuelt norsk prosjekt i ressurspakken er restaurering av hovedkai på Haakonsvern som er forutsatt kostnadsdelt med 40 % på NATO og 60 % på Norge.

       Prosjektet foreslås forhåndsfinansiert, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995).

4.2.4 Maritime overflateoperasjoner

       Et aktuelt norsk prosjekt i ressurspakken er restaurering av kjøreveier og spredningsplattformer for jagerfly på Ørlandet hovedflystasjon. Prosjektet er i St.prp. nr. 1 (1994-1995) omtalt som et nasjonalt prosjekt, men er nå omarbeidet og klart for NATO- finansiering.

4.2.5 Informasjons- og støttesystem for logistikk

       Ressurspakken lister opp behov for et datasystem for rapportering av alliert forsyningsstøtte. En terminal skal installeres i FO. NATO står for anskaffelsen, mens Norge vil besørge installasjonsutgiftene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med departementet i at en fortsettelse av de fellesfinansierte programmene på et rimelig nivå er av avgjørende betydning for at NATO skal kunne oppfylle sine politiske og militære mål.

       Flertallet slutter seg for øvrig til de synspunkter departementet gir uttrykk for om rettigheter og forpliktelser til eventuelle nye medlemmer i Alliansen.

       Flertallet har ellers merket seg at godkjenningen av såkalte ressurspakker i NATO tok seg opp i løpet av 1995 og den konsekvens det har hatt for prosjekter i Norge.

       Flertallet slutter seg til departementets forslag om forhåndsfinansiering av hangar G på Andøya og restaurering av hovedkai på Haakonsvern.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at målsettinga for norsk sikkerhetspolitikk må være at NATO, NACC, PFP og OSSE smeltes sammen i en alleuropeisk struktur. En utvidelse av NATO med stadig flere land enkeltvis kan skape en ny og farlig situasjon i Europa. NATO er en etterlevning fra den kalde krigens periode. Veien frem mot et alleuropeisk sikkerhetssamarbeid kan derfor ikke være å utvide NATO med stadig flere enkeltland, men i stedet satse på OSSE som i dag er det eneste alleuropeiske sikkerhetsorgan. Dette medlem mener en satsing på OSSE er svært viktig fordi sikkerhetspolitikk i Europa inn i det neste århundre i hovedsak bør dreie seg om å bygge bro mellom motsetninger fra den kalde krigen og inkorporere Russland i et sikkerhetspolitisk fellesskap.